Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal melde meg på Saueaverasjonskurs nå i mai, og retest i august. Dette er første gangen jeg er med på dette. Hva kan jeg forvente meg ? Hva skjer om hunden ikke jager sauen den dagen, får vi bevis på at han er saueren da? Eller må han få strøm ?

Noen som har vært på sånt kurs med sine hunder? Har de blitt saueren?

Skrevet

De får ikke strøm uansett nei, men man må dit to ganger med en ukes mellomrom å teste :) Ymse har renhetsbevis og ikke fått strøm. Han jager ikke

Skrevet

Jeg har vært på kurs med min. Han jaget første gang, og fikk strøm. Andre gang var to uker senere med andre sauer på annet sted. Da var han ikke interessert i sauene, og tydelig redd dem. Men han er fremdeles ikke saurein her hjemme! Han vil veldig gjerne jage sauene på beite ved huset vårt. Jeg kunne fått bevis på at han er rein, men venter til vi får testet ham igjen med villsau

Guest lijenta
Skrevet

Ta kurset først og retesten fjorten dager etterpå.

Ring og avtal med instruktøren tidlig for det blir brukt dummy rundt halsen ca en uke før og en uke etter at testingen er ferdig.

Når du kommer til plassen lar du gjerne hunden være i bilen går fram og snakker med instruktøren eller skriveren betaler. Venter på tur tar fram hunden rett før det blir min tur. N

N¨år det er min tur så væter jeg halsen på hunden godt. (Så venn hunden til at du står overn og styrer) Jeg setter på strømhalsbandet som instruktøren sjekker at er stramt nok. Kobler på langlina. Går inn i innheininga med leiebandet kobler av leiebandet og ser på reaksjonen til hunden.

Det kan hende dem velger å gi et støt men da må hunden vise en hvis interesse enten av lek eller jakt. Har da en gang fått oppleve at jeg måtte løpe andre vegen så fort jeg kunne for å forstærke frykten for sauen.

Nå er jeg på min tredje vorsteh og alle har fått et støt en gang. Retestene så husket de det godt resten av sitt liv og slapp å teste noe mer. Når hunden er ung vilel jeg testet to eller tre år på rappen etter det fulgt regelverket

Skrevet

Litt på siden av tema vil jeg komme med en generell anbefaling til dem som skal strømme hunden på sau. Det er ofte de samme sauene som brukes gang på gang i disse aversjonskursene. Dette er jo naturlig nok, i og med at instruktøren gjerne bruker egne sauer eller har avtale med en bonde på stedet hvor han arrangerer kursene sine. Det er dog en enorm ulempe i dette, og det er at sauene er godt vandt med hund. Det er en mye enklere sak å få en hund "ren" på sauer som står og ser på den, enn sauer som flykter i vill panikk. Er jaktlysten sterk i hunden, så overvinner nok denne frykten for sauen. Og har den først begynt å løpe uten at den får noe støt, ja så sitter nok adferden desto bedre.

Selv har jeg en saueren hund, godkjent i fjor sommer på stillestående sauer. Jeg kommer til å strømme ham på nytt i sommer, for interessen har blitt altfor stor utover høsten og vinteren. Kommer da til å sørge for at dette skjer på sauer som ikke er vandt med hund. Det er ingen trivelig sak å strømme hund på sau, men det er en liten pris å betale istedet for å risikere sauejag, med både skadde/døde sauer og avlivet hund som følge.

Skrevet

Litt på siden av tema vil jeg komme med en generell anbefaling til dem som skal strømme hunden på sau. Det er ofte de samme sauene som brukes gang på gang i disse aversjonskursene. Dette er jo naturlig nok, i og med at instruktøren gjerne bruker egne sauer eller har avtale med en bonde på stedet hvor han arrangerer kursene sine. Det er dog en enorm ulempe i dette, og det er at sauene er godt vandt med hund. Det er en mye enklere sak å få en hund "ren" på sauer som står og ser på den, enn sauer som flykter i vill panikk. Er jaktlysten sterk i hunden, så overvinner nok denne frykten for sauen. Og har den først begynt å løpe uten at den får noe støt, ja så sitter nok adferden desto bedre.

Selv har jeg en saueren hund, godkjent i fjor sommer på stillestående sauer. Jeg kommer til å strømme ham på nytt i sommer, for interessen har blitt altfor stor utover høsten og vinteren. Kommer da til å sørge for at dette skjer på sauer som ikke er vandt med hund. Det er ingen trivelig sak å strømme hund på sau, men det er en liten pris å betale istedet for å risikere sauejag, med både skadde/døde sauer og avlivet hund som følge.

Helt riktig dette. Å bare strømme på sauer som står og glor på et jorde, gir falsk trygghet. En dyktig dressør tar med seg hund og eier rundt i skauen, og oppsøker sauer som går fritt og flykter unna. Og på ulike plasser :)

  • Like 1
Skrevet

Det burde være en selvfølge at sauene løper unna, slik at jaktinstinktet kan vekkes. Re-testet min vorsteh etter 7-8 år, fortsatt redd sau. Husk imidlertid at godkjent hund etter kurs aldri er en garanti for at den ikke jager sau på tross av strømming. Selv om risikoen er redusert. Jamfør kommentar over, med hund som jager hjemme og ikke på aversjonskurs - flere har dette problemet.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det stor forskjell på saueraser og adferd, akkurat som med hunder. De sauene som er mer av urtyper, har vaktsomheten i seg uansett hvor mye hunder de har møtt. Akkurat som noen søyer flyr i hunder om de blir truet. Når på året det er avgjør også fluktadferd og ikke minst hva slags type terreng de går i. Det er lett å si at man skal gå i skogen, men for det første er det snart ingen som har dyr på skogen lengre og for det andre er de færreste interessert i å gå rundt i timesvis for å finne sau så de kan strømme hunden.

Våre sauer brukes på 4. Året i sauerenhet, det er ingen sau som står på en liten flekk og glor, uansett hvor mange ganger de har sett hunder. De blir gjetet på av hunder også, dette gjør ikke at de blir " mer hundevante ".

Skrevet

Slenger inn noen spm jeg også om det er greit. Er det typisk nå på våren at det er strømming eller er det til høsten igjen også? Hvilken alder er det ok å ta med hunden på aversjonskurs? Når er det evt mest gunstig å gjøre det første gangen?

Også tenker jeg at det er greit å slenge inn at et sauerenhetsbevis ikke nødvendigvis betyr at hunden er (eller ihvertfall forblir) saueren. Jo mer man er rundt sau jo større er jo sjansen for at hunden lærer at sauen ikke er skummel likevell, det kommer jo ingen støt. Og rase/individ selvsagt. Noen husker støtet en stund, men glemmer kanskje etterhvert om jaktlysten er stor. De fleste her inne er sikkert klar over det, men jeg føler det er mange som tror at med et sauerenhetsbevis kan man slippe hund inne på beiteområder eller hvor som helst, for det går jo helt fint når hunden er saueren...

Edit: Og er det noen som har opplevd noen form for negativ endring i hunden etter strømming?

Edit2: Og hvordan er det de bruker strømmen? Er det full guffe med en gang eller starter de litt sånn i nedre del av skalaen?

Guest lijenta
Skrevet

Jeg strømmer mine tidlig under anbefalt alder men generelt så vil dem ha hundene over året.

Og ja jeg stoler fortsatt ikke på dem derfor så retester jeg hvert år til dem er tre så går jeg over til annet hvert. Husker ikke hvrdan regelverket var der, har altid vært godt innefor det

Skrevet

Har ikke fått strømmet hund selv, men kan kommentere de to editene.

Edit: Og er det noen som har opplevd noen form for negativ endring i hunden etter strømming?

Edit2: Og hvordan er det de bruker strømmen? Er det full guffe med en gang eller starter de litt sånn i nedre del av skalaen?

En venninne av meg var uheldig med sin irske setter når de gikk aversjonskurs - han ville ikke løpe ut på store gressplener etter kurset, men var like glad i sau...

I følge en annen venninne som strømmet i fjor så begynte de på nedre enden av skalaen med hennes hunder - den ene måtte de guffe på litt mer med, mens den andre ikke behøvde mer enn minste styrke en gang

  • Like 1
Skrevet

Slenger inn noen spm jeg også om det er greit. Er det typisk nå på våren at det er strømming eller er det til høsten igjen også? Hvilken alder er det ok å ta med hunden på aversjonskurs? Når er det evt mest gunstig å gjøre det første gangen?

Også tenker jeg at det er greit å slenge inn at et sauerenhetsbevis ikke nødvendigvis betyr at hunden er (eller ihvertfall forblir) saueren. Jo mer man er rundt sau jo større er jo sjansen for at hunden lærer at sauen ikke er skummel likevell, det kommer jo ingen støt. Og rase/individ selvsagt. Noen husker støtet en stund, men glemmer kanskje etterhvert om jaktlysten er stor. De fleste her inne er sikkert klar over det, men jeg føler det er mange som tror at med et sauerenhetsbevis kan man slippe hund inne på beiteområder eller hvor som helst, for det går jo helt fint når hunden er saueren...

Edit: Og er det noen som har opplevd noen form for negativ endring i hunden etter strømming?

Edit2: Og hvordan er det de bruker strømmen? Er det full guffe med en gang eller starter de litt sånn i nedre del av skalaen?

Her hvor jeg skal hadde de bare nå på våren, og anbefalte at hunden var over 9mnd gammel.

Usikker hvordan de gjør det med sauene, men har fått beskjed at vi skal to forskjellige steder, først ett sted på 1.strømningen og så ett annet på retesten.

Her hvor jeg bor er det så mange sauer, og de beiter hele året. Så føler det er en trygghet om hunden skal klare å stikke av, at han iallefall er saueren.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg alltid har lurt litt på er om ikke hunder som viser lite interesse for å jage med eier til stede plutselig kan begynne å jage når de er på egenhånd?

Skrevet

Fun "fact"

Vorstehn min er aldri strømmet men redd sau/jager ikke.

Dvergpincheren er strømmet 3! Ganger, ikke sauerein for 5 øre :lol:

:lol: Nei det er jo ingen garanti på at de blir saueren. Krysser alt jeg har for at min blir det. Han har heldigvis ikke vist store interessen for å løpe etter. Han står eller i stand og kiker. Men så har jo han aldri hatt muligheten for å løpe etter... :lol: blir spennende

Skrevet

Labradoren jeg hadde før var på kurs hos Bg Jæger- og fiskeforening. Retesten ble tatt 14 dager etter vi var første gang etter anbefaling fra instruktør. De var også nøye på at retesten ble tatt på et annet sted sånn at ikke hunden skulle knytte evnt strømning til sted.

Instruktøren var veldig grundig og gjennomgikk nøye alt som skulle gjøres/ikke gjøres i forkant, og forklarte veldig fint for en grønnskolling som meg.

Labbisen ble ikke strømmet da hun ikke viste noe interesse for sauen. :)

Edit: jeg er veldig fornøyd med opplegget og hvordan ting ble gjennomgått/forklart. Går gjerne dit ved en senere anledning dersom behovet skulle melde seg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...