Gå til innhold
Hundesonen.no

Saueaversjonskurs


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Jeg skal melde meg på Saueaverasjonskurs nå i mai, og retest i august. Dette er første gangen jeg er med på dette. Hva kan jeg forvente meg ? Hva skjer om hunden ikke jager sauen den dagen, får vi bevis på at han er saueren da? Eller må han få strøm ?

Noen som har vært på sånt kurs med sine hunder? Har de blitt saueren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på kurs med min. Han jaget første gang, og fikk strøm. Andre gang var to uker senere med andre sauer på annet sted. Da var han ikke interessert i sauene, og tydelig redd dem. Men han er fremdeles ikke saurein her hjemme! Han vil veldig gjerne jage sauene på beite ved huset vårt. Jeg kunne fått bevis på at han er rein, men venter til vi får testet ham igjen med villsau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ta kurset først og retesten fjorten dager etterpå.

Ring og avtal med instruktøren tidlig for det blir brukt dummy rundt halsen ca en uke før og en uke etter at testingen er ferdig.

Når du kommer til plassen lar du gjerne hunden være i bilen går fram og snakker med instruktøren eller skriveren betaler. Venter på tur tar fram hunden rett før det blir min tur. N

N¨år det er min tur så væter jeg halsen på hunden godt. (Så venn hunden til at du står overn og styrer) Jeg setter på strømhalsbandet som instruktøren sjekker at er stramt nok. Kobler på langlina. Går inn i innheininga med leiebandet kobler av leiebandet og ser på reaksjonen til hunden.

Det kan hende dem velger å gi et støt men da må hunden vise en hvis interesse enten av lek eller jakt. Har da en gang fått oppleve at jeg måtte løpe andre vegen så fort jeg kunne for å forstærke frykten for sauen.

Nå er jeg på min tredje vorsteh og alle har fått et støt en gang. Retestene så husket de det godt resten av sitt liv og slapp å teste noe mer. Når hunden er ung vilel jeg testet to eller tre år på rappen etter det fulgt regelverket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden av tema vil jeg komme med en generell anbefaling til dem som skal strømme hunden på sau. Det er ofte de samme sauene som brukes gang på gang i disse aversjonskursene. Dette er jo naturlig nok, i og med at instruktøren gjerne bruker egne sauer eller har avtale med en bonde på stedet hvor han arrangerer kursene sine. Det er dog en enorm ulempe i dette, og det er at sauene er godt vandt med hund. Det er en mye enklere sak å få en hund "ren" på sauer som står og ser på den, enn sauer som flykter i vill panikk. Er jaktlysten sterk i hunden, så overvinner nok denne frykten for sauen. Og har den først begynt å løpe uten at den får noe støt, ja så sitter nok adferden desto bedre.

Selv har jeg en saueren hund, godkjent i fjor sommer på stillestående sauer. Jeg kommer til å strømme ham på nytt i sommer, for interessen har blitt altfor stor utover høsten og vinteren. Kommer da til å sørge for at dette skjer på sauer som ikke er vandt med hund. Det er ingen trivelig sak å strømme hund på sau, men det er en liten pris å betale istedet for å risikere sauejag, med både skadde/døde sauer og avlivet hund som følge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden av tema vil jeg komme med en generell anbefaling til dem som skal strømme hunden på sau. Det er ofte de samme sauene som brukes gang på gang i disse aversjonskursene. Dette er jo naturlig nok, i og med at instruktøren gjerne bruker egne sauer eller har avtale med en bonde på stedet hvor han arrangerer kursene sine. Det er dog en enorm ulempe i dette, og det er at sauene er godt vandt med hund. Det er en mye enklere sak å få en hund "ren" på sauer som står og ser på den, enn sauer som flykter i vill panikk. Er jaktlysten sterk i hunden, så overvinner nok denne frykten for sauen. Og har den først begynt å løpe uten at den får noe støt, ja så sitter nok adferden desto bedre.

Selv har jeg en saueren hund, godkjent i fjor sommer på stillestående sauer. Jeg kommer til å strømme ham på nytt i sommer, for interessen har blitt altfor stor utover høsten og vinteren. Kommer da til å sørge for at dette skjer på sauer som ikke er vandt med hund. Det er ingen trivelig sak å strømme hund på sau, men det er en liten pris å betale istedet for å risikere sauejag, med både skadde/døde sauer og avlivet hund som følge.

Helt riktig dette. Å bare strømme på sauer som står og glor på et jorde, gir falsk trygghet. En dyktig dressør tar med seg hund og eier rundt i skauen, og oppsøker sauer som går fritt og flykter unna. Og på ulike plasser :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde være en selvfølge at sauene løper unna, slik at jaktinstinktet kan vekkes. Re-testet min vorsteh etter 7-8 år, fortsatt redd sau. Husk imidlertid at godkjent hund etter kurs aldri er en garanti for at den ikke jager sau på tross av strømming. Selv om risikoen er redusert. Jamfør kommentar over, med hund som jager hjemme og ikke på aversjonskurs - flere har dette problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er det stor forskjell på saueraser og adferd, akkurat som med hunder. De sauene som er mer av urtyper, har vaktsomheten i seg uansett hvor mye hunder de har møtt. Akkurat som noen søyer flyr i hunder om de blir truet. Når på året det er avgjør også fluktadferd og ikke minst hva slags type terreng de går i. Det er lett å si at man skal gå i skogen, men for det første er det snart ingen som har dyr på skogen lengre og for det andre er de færreste interessert i å gå rundt i timesvis for å finne sau så de kan strømme hunden.

Våre sauer brukes på 4. Året i sauerenhet, det er ingen sau som står på en liten flekk og glor, uansett hvor mange ganger de har sett hunder. De blir gjetet på av hunder også, dette gjør ikke at de blir " mer hundevante ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger inn noen spm jeg også om det er greit. Er det typisk nå på våren at det er strømming eller er det til høsten igjen også? Hvilken alder er det ok å ta med hunden på aversjonskurs? Når er det evt mest gunstig å gjøre det første gangen?

Også tenker jeg at det er greit å slenge inn at et sauerenhetsbevis ikke nødvendigvis betyr at hunden er (eller ihvertfall forblir) saueren. Jo mer man er rundt sau jo større er jo sjansen for at hunden lærer at sauen ikke er skummel likevell, det kommer jo ingen støt. Og rase/individ selvsagt. Noen husker støtet en stund, men glemmer kanskje etterhvert om jaktlysten er stor. De fleste her inne er sikkert klar over det, men jeg føler det er mange som tror at med et sauerenhetsbevis kan man slippe hund inne på beiteområder eller hvor som helst, for det går jo helt fint når hunden er saueren...

Edit: Og er det noen som har opplevd noen form for negativ endring i hunden etter strømming?

Edit2: Og hvordan er det de bruker strømmen? Er det full guffe med en gang eller starter de litt sånn i nedre del av skalaen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg strømmer mine tidlig under anbefalt alder men generelt så vil dem ha hundene over året.

Og ja jeg stoler fortsatt ikke på dem derfor så retester jeg hvert år til dem er tre så går jeg over til annet hvert. Husker ikke hvrdan regelverket var der, har altid vært godt innefor det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått strømmet hund selv, men kan kommentere de to editene.

Edit: Og er det noen som har opplevd noen form for negativ endring i hunden etter strømming?

Edit2: Og hvordan er det de bruker strømmen? Er det full guffe med en gang eller starter de litt sånn i nedre del av skalaen?

En venninne av meg var uheldig med sin irske setter når de gikk aversjonskurs - han ville ikke løpe ut på store gressplener etter kurset, men var like glad i sau...

I følge en annen venninne som strømmet i fjor så begynte de på nedre enden av skalaen med hennes hunder - den ene måtte de guffe på litt mer med, mens den andre ikke behøvde mer enn minste styrke en gang

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger inn noen spm jeg også om det er greit. Er det typisk nå på våren at det er strømming eller er det til høsten igjen også? Hvilken alder er det ok å ta med hunden på aversjonskurs? Når er det evt mest gunstig å gjøre det første gangen?

Også tenker jeg at det er greit å slenge inn at et sauerenhetsbevis ikke nødvendigvis betyr at hunden er (eller ihvertfall forblir) saueren. Jo mer man er rundt sau jo større er jo sjansen for at hunden lærer at sauen ikke er skummel likevell, det kommer jo ingen støt. Og rase/individ selvsagt. Noen husker støtet en stund, men glemmer kanskje etterhvert om jaktlysten er stor. De fleste her inne er sikkert klar over det, men jeg føler det er mange som tror at med et sauerenhetsbevis kan man slippe hund inne på beiteområder eller hvor som helst, for det går jo helt fint når hunden er saueren...

Edit: Og er det noen som har opplevd noen form for negativ endring i hunden etter strømming?

Edit2: Og hvordan er det de bruker strømmen? Er det full guffe med en gang eller starter de litt sånn i nedre del av skalaen?

Her hvor jeg skal hadde de bare nå på våren, og anbefalte at hunden var over 9mnd gammel.

Usikker hvordan de gjør det med sauene, men har fått beskjed at vi skal to forskjellige steder, først ett sted på 1.strømningen og så ett annet på retesten.

Her hvor jeg bor er det så mange sauer, og de beiter hele året. Så føler det er en trygghet om hunden skal klare å stikke av, at han iallefall er saueren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fun "fact"

Vorstehn min er aldri strømmet men redd sau/jager ikke.

Dvergpincheren er strømmet 3! Ganger, ikke sauerein for 5 øre :lol:

:lol: Nei det er jo ingen garanti på at de blir saueren. Krysser alt jeg har for at min blir det. Han har heldigvis ikke vist store interessen for å løpe etter. Han står eller i stand og kiker. Men så har jo han aldri hatt muligheten for å løpe etter... :lol: blir spennende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren jeg hadde før var på kurs hos Bg Jæger- og fiskeforening. Retesten ble tatt 14 dager etter vi var første gang etter anbefaling fra instruktør. De var også nøye på at retesten ble tatt på et annet sted sånn at ikke hunden skulle knytte evnt strømning til sted.

Instruktøren var veldig grundig og gjennomgikk nøye alt som skulle gjøres/ikke gjøres i forkant, og forklarte veldig fint for en grønnskolling som meg.

Labbisen ble ikke strømmet da hun ikke viste noe interesse for sauen. :)

Edit: jeg er veldig fornøyd med opplegget og hvordan ting ble gjennomgått/forklart. Går gjerne dit ved en senere anledning dersom behovet skulle melde seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...