Gå til innhold
Hundesonen.no

Labb hundefòr


Aragorn05

Recommended Posts

Min hund dreit noe helt sinnsykt da han gikk på Labb. (Vi fikk en shvææær sekk gratis, det var eneste grunnen til at vi prøvde labb.)

Han røytet noe helt horribelt.

Huff, ALDRI mer Labb her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et sted at Labb hundefôr inneholder for mye toksin så over lengre tid sliter det sterkt på nyrene. Labb funker helt fint på friske, voksne hunder, men med en gang de blir syke/gamle så trenger de det lille ekstra som ikke er i labb fôret.

Det er også ofte sånn at billige fôrtyper inneholder mindre høyverdige proteiner og mye ufordøyelig fyllstoff. Det gir hunden større forbruk av fôr og mer og bløtere avføring. Så det er en viss sammenheng mellom kvalitet og pris.

Jeg har dokumentasjon på hvor mye Toksin (gift) det er i Labb hundefor etter å ha fått det analysert på vetrinærinstituttet i Oslo.

Det er satt en midlertidig grense på hvor mye Toksin det kan være i et for til enmagede dyr, og der er grensen satt tilfeldig til 500 ug.

I for-prøven som ble sendt til analyse var det 203 ug.

Felleskjøpet øst-vest mener at det har holdt seg under grensen som er satt, men vil ikke betale erstatning til alle dem med store veterinærutgifter eller til de som har måtte avlive hundene sine-eller de som har hunder som har dødd av nyresvikt.

-Det har aldri vert forsket på denne giften i hundefor. Den ble først oppdaget i Canada i 1999. Hvis felleskjøpet kan dokumentere at giften ikke er farlig for hunder, så får de legge frem bevis hvor hunder er foret med et for på 203 ug og opptil 500 ug fra en til seks måneder-

Giften bryter ned immunforsvaret til alle hunder slik at de får infeksjoner og kraftige allergier som er vanskelig å oppdage for veterinær dersom de ikke kjenner til denne giften eller foret de får det i fra.

Giften stammer fra muggsopp i korn, og jeg anbefaler alle til å bruke et for der det ikke er kornblanding for å unngå denne giften.

_Typiske tegn på forgiftning av Labb hundefor er tørste, diare, slim i nese,munn og hals, allergi, kløe, sår i skinnet, betennelse i øyne og øre, urinveisinfeksjon, hovne lymfekjertler.

Vi har fortiden inne en prøve hos veterinærinstituttet der en ung hund døde av nyresvikt etter seks måneders bruk av Labb hundefor.´

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labb Valpefor er bra etter vår erfaring, men ikke voksenforet, elendig på Buster vertfall..... :D Tørr å matt pels med mye røyting... Sluttet ganske fort med voksenforet da det ikke ble noe bedre.... Tok tid, men nå er pelsen myk og blank..... :D

Så Labb....? Neitakk desverre......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare erfaring med valpefôret. Fikk anbefalt av oppdretter og Vesla reagerte veldig på det. Hun hadde diaré nesten hele tiden. Så skiftet vi til Royal Canin og hun ble helt bra igjen og vi er kjempefornøyd :D

Anbefaler ikke Labb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en sekk med labb. Men jeg har ikke noe erfaring med de bivirkningene som nevnes her.De snuste på maten og gikk. Det ville de hvertfall ikke ha :) Sleit litt med å finne for til de, for de ble løse i magen av mange av merkene. Men nå får de royal canine mini og elsker det. Magen er bra og pelsen er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Border Collie gikk på labb når jeg kjøpte han..Ekstrem kløe og tørr matt pels..Bytta for til Oliver`s lamb og etter en måned var kløen helt forsvunnet..

Nå skjønner jeg jo hvorfor,trodde det skyltest alt for mye kornprodukter..Så er det gift i tillegg..Fysj...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- for å gjøre forvirringen total, forbrukerrådet konkluderer i en lab. undersøkelse bestilt fra et Dansk laboratorium at ; labb er ett av fôrene som er best, det kom på andre plass. Det fremgår også av artikkelen at funnene hos det Danske laboratoriet bekrefter de funn som ble gjort i en analyse av 12 hundefôrtyper som forskere ved Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukshøgskole har foretatt. Uavhengig av den Danske raporten.

En annen ting som kan være verdt å merke seg er at det kan ta opptil 3 mnd å bytte fôrtype. Å prøve et fôr i en uke for så å konkludere med at det ikke er bra er ikke tilstrekkelig.

Å bytte fôr bruker man gjerne flere uker på, og det kan altså ta opp mot 3 mnd før tarmfloraen har stabilisert seg.

Prøver en link til forbrukerrapporten ; http://forbrukerportalen.no/portal/Artikle...4/1076938381.64

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - slike tester er jo "skremmende" nok. Men for all del - er helt enig med det som står i teksten: "De fleste hunder klarer seg derfor fint med de billige fôrtypene. Såfremt hunden er frisk, får den dekket sine behov med billige fôr."

Men de av oss som faktisk KREVER noe av hundene - enten i jobb-sammenheng (jakt/brukshund), ekstra næring (avl) eller rent eksteriørt (hud, pels) - så er dette kanskje ikke det optimale hundefôret likevel?

JA - for en labrador-blanding (f.eks.) i 3 års alder, som er sunn og frisk, så spiller det kanskje ingen større rolle med verken protein/fettprosenter, omega 3 eller 6, fettsyrer, smak, etc.. Her der det KUN snakk om å vedlikeholde en allerede oppegående og fungerende hund. DENNE hunden hadde kanskje også fungert like godt på middagsrester, potetskrell og kokte grønnsaker fra middagsbordet til eieren.

Men hvis man vil vite hva som fungerer på hunder med mere spesielle krav, så må man nok tenke litt lenger enn slike tester, dessverre!

Det MEST fornuftige man kan gjøre er faktisk å høre på oppdretterne innenfor SIN EGEN rase - og ikke nødvendigvis sin egen oppdretter - men de oppdretterne som har fler hunder, sunne hunder, og hunder som blir gamle.

VI mennesker overlever også lenge på MacDonalds og Grandiosa-mat, og hadde nok holdt oss ennå friskere om de hadde tilsatt noen mulitivitaminer i sine retter!

MEN, er det bare "å overleve" som er målet - eller er det å gi hunden så bra mat man kan?

Som en kjent oppdretter i min rase alltid sa " la dem få holde på - det bare forbedrer kvaliteten på VÅRE hunder!"

Så ja jøss - la gjerne alle mine konkurrenter bruke et fôr som ikke støttter opp under verken sunnhet, pels eller kondisjonen... Synd for hundene deres - men flott for meg og mine.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- vet ikke helt om jeg skjønte dette svaret Susanne L, men jeg har altså drevet med redningshund i 5 år lydighet og har drevet aktivt med hund i over 20 år, og har for tiden en bruks Schäfer og en Pointer, så om du spør om jeg forlanger noe av mine hunder så er svaret ja. At hunder kan reagere på forskjellig fôr er ingen nyhet, men å kategorisk si at et fôr er dårlig bør, om det skal ha noen troverdighet, underbygges med dokumentasjon. Jeg har iallefall vanskelig for å tro at de forskningsinstansene som ble nevnt i artikkelen ville finne noe annet enn sannheten. Synet på fôr er absolutt delt, og det finnes ingen fôr alle vil ha.

Siden du nevnte McDonald mat, i testen sies det ganske klart at INGEN av fôrene hadde næringsbrister, dvs. Eukanuba kom på nest siste plass så da kan man enten shoppe vitenskap eller bare godta at ingen av fôrene hadde næringsbrister.

Forøvrig kan det sies at jeg er avhengig av et godt fôr da mine hunder utsettes for store påkjenninger under trening. Tørrfôr er vel og bra, men det beste er våtfôr. Tørrfôr er varmebehandlet og inneholder mye karbo, og de fleste har vel fulgt debatten med Fedon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig liker ikke LABB noe særlig.. Av flere forskjellige grunner..

Men, hunder er forskjellige, en kan fungere bra på LABB og ikke Oliver's, en Oliver's og ikke LABB..

Noen fungerer kanskje best på Royal Canin mens andre igjen ikke gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...