Gå til innhold
Hundesonen.no

Båtdrukning i middelhavet - Splittet fra Akkurat nå


Anemone
 Share

Recommended Posts

Hva f*en! Nå drukner mennesker i Middelhavet igjen. Dette er så grusomt at jeg ikke skjønner det helt - hvordan kan slike tragedier utspille seg flere ganger i uken? :angry:

Fordi vi heller vil at de drukner i Middelhavet enn at de flytter inn i nabolaget vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vi heller vil at de drukner i Middelhavet enn at de flytter inn i nabolaget vårt. 

Vel, ja:(

Når Triton erstattet Mare Nostrum ble jo fokus flyttet mot vokting av Europas grenser, og langt færre blir vel plukket opp av sjøen. Men dette advarte jo humanitære organisasjoner om før det ble satt i gang. Men hvorfor høre på dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vi heller vil at de drukner i Middelhavet enn at de flytter inn i nabolaget vårt.

Synes nå det er litt enkelt å skylde på at "vi" (nordmenn? skandinavere?) ikke vil ha de inn i nabolaget vårt.

Hvorfor havner menneskene på de båtene? Fordi det finnes menneskesmuglere som tjener penger på det. Disse menneskesmuglerene som tar penger for å putte folk på isoporbaljer blir ikke stoppet av noen. Hverken myndighetene i Libya, EU eller Norge (som står utenfor EU). Eller Island, om nå de teller for noe, usikker på hvor grensa for "obligasjon til å ha skyld i saken" går. Geografisk eller jordlig.

Her kunne man f.eks ha gått inn strengere og STOPPET folk fra å bli satt i livsfare med farlig transport. Men får man lov til det av Libya? Er jo spörsmålet. Man kan jo ikke bare gå inn i hvilket som helst land med militær/politi-styrker. Især ikke i krigsherjede land.

Man kunne jo også gjort en bedre jobb med støtte til disse menneskene som forsøker å flykte i landene deres. Passe på at nødhjelp ikke går til korrupsjon, våpen og krig. Men man må også spørre seg, er alle i nød? Flere av de som har stått på nyhetene har snakket særdeles godt engelsk, og hatt så gode kunnskaper om europa at de har spesifisert de ville studere juss på Oxford universitet in the UK, og ser fysisk i bra form ut. Da har du ikke bare fått nok mat, men du har fått en bra utdannelse ifht hva mange andre i Afrika ender opp med. Hvis man kanskje da kan prøve å hjelpe landene med å subsidiere noe slags "vi lager jobber i landet ditt"-opplegg, hadde kanskje det stimulert lysten til å bli? Noe må jo forårsake at de vil til Europa. Alle kan ikke komme til Europa bare fordi det virker så sykt mye bedre her. Det sier seg selv at hele jorda vil gå under om 7 milliarder mennesker skal samles om ett lite land (Norge, for eksempel). Vi kan ikke ta i mot alle som bare vil hit. Man må jo faktisk prioritere mennesker. For min del er det da viktigst å ta i mot mennesker i desperat behov for hjelp, som står i fare for å sulte i hjel, bli drept pga religiøs forfølgelse (f.eks massemordene av kristne troende av islamister) eller på andre måter står i direkte fare for å dø. Velfødde mennesker i fysisk god form med flerspråklig utdannelse er ikke de som har størst behov for å komme seg vekk fra Afrika/Midtøsten.

Trasig når folk dør, men "løsningen" er ikke å hente alle til nabolaget vårt. Det er hverken bærekraftig eller meningsfylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes nå det er litt enkelt å skylde på at "vi" (nordmenn? skandinavere?) ikke vil ha de inn i nabolaget vårt.

Hvorfor havner menneskene på de båtene? Fordi det finnes menneskesmuglere som tjener penger på det. Disse menneskesmuglerene som tar penger for å putte folk på isoporbaljer blir ikke stoppet av noen. Hverken myndighetene i Libya, EU eller Norge (som står utenfor EU). Eller Island, om nå de teller for noe, usikker på hvor grensa for "obligasjon til å ha skyld i saken" går. Geografisk eller jordlig.

Her kunne man f.eks ha gått inn strengere og STOPPET folk fra å bli satt i livsfare med farlig transport. Men får man lov til det av Libya? Er jo spörsmålet. Man kan jo ikke bare gå inn i hvilket som helst land med militær/politi-styrker. Især ikke i krigsherjede land.

Man kunne jo også gjort en bedre jobb med støtte til disse menneskene som forsøker å flykte i landene deres. Passe på at nødhjelp ikke går til korrupsjon, våpen og krig. Men man må også spørre seg, er alle i nød? Flere av de som har stått på nyhetene har snakket særdeles godt engelsk, og hatt så gode kunnskaper om europa at de har spesifisert de ville studere juss på Oxford universitet in the UK, og ser fysisk i bra form ut. Da har du ikke bare fått nok mat, men du har fått en bra utdannelse ifht hva mange andre i Afrika ender opp med. Hvis man kanskje da kan prøve å hjelpe landene med å subsidiere noe slags "vi lager jobber i landet ditt"-opplegg. Det sier seg selv at hele jorda vil gå under om 7 milliarder mennesker skal samles om ett lite land (Norge, for eksempel). Vi kan ikke ta i mot alle som bare vil hit. Man må jo faktisk prioritere en del, for min del er det da viktigst å ta i mot mennesker i desperat behov for hjelp, som står i fare for å sulte i hjel, bli drept pga religiøs forfølgelse (f.eks massemordene av kristne troende av islamister) eller andre forhold.

Trasig når folk dør, men "løsningen" er ikke å hente alle til nabolaget vårt. Det er hverken bærekraftig eller meningsfylt.

Vi vil ikke ha de inn i Europa, og vi vil ikke gi de bistand nok. Samme hvor mye du snur og vender på det. Og med "vi" så mener jeg alle oss som er så heldige at vi er født i rike land, som ikke lever i frykt for bomber, forfølgelse, sult og krig.

Argumentet om god utdannelse og "ser fysisk i bra for ut" faller på sin egen urimelighet. Folk ville ikke tatt risikoen med å flykte om de hadde det så fett, ikke med den risikoen det er, både med tanke på flukten i seg selv, men også med tanke på sjansen for hjemsendelse. Alle i-land blir mer og mer flyktning- og innvandringsfiendtlig, så det å bare dra fra alt sitter nok lenger inn enn det flyktning- og innvandrerskeptikere skal ha det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

V

Argumentet om god utdannelse og "ser fysisk i bra for ut" faller på sin egen urimelighet. Folk ville ikke tatt risikoen med å flykte om de hadde det så fett, ikke med den risikoen det er, både med tanke på flukten i seg selv, men også med tanke på sjansen for hjemsendelse. Alle i-land blir mer og mer flyktning- og innvandringsfiendtlig, så det å bare dra fra alt sitter nok lenger inn enn det flyktning- og innvandrerskeptikere skal ha det til.

Det er jo flere nivåer til å "ikke ha det så fett" her i livet. Folk tar livet av seg i den vestlige verden pga depresjoner, at de føler det ikke er noe håp for de, eller annet deromkring. Med utbredelsen av internett tror jeg mange i utviklingsland får et desperat behov for å komme seg vekk fra det de lever i, rent psykisk. Som en slags depresjon. Men for de i utviklingsland finnes det en drømmeverden som "vestlige deprimerte" ikke kan flykte til. Fra Afrika kan de flykte fra den depressive livstilstanden. Til Europa. Amerika. Gresset er grønnere på den andre siden av middelhavet. Litt som the american dream. Bare jeg kommer meg DIT, så blir alt bedre. Jeg får meg jobb, penger, får leve i DET samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flere nivåer til å "ikke ha det så fett" her i livet. Folk tar livet av seg i den vestlige verden pga depresjoner, at de føler det ikke er noe håp for de, eller annet deromkring. Med utbredelsen av internett tror jeg mange i utviklingsland får et desperat behov for å komme seg vekk fra det de lever i, rent psykisk. Som en slags depresjon. Men for de i utviklingsland finnes det en drømmeverden som "vestlige deprimerte" ikke kan flykte til. Fra Afrika kan de flykte fra den depressive livstilstanden. Til Europa. Amerika. Gresset er grønnere på den andre siden av middelhavet. Litt som the american dream. Bare jeg kommer meg DIT, så blir alt bedre. Jeg får meg jobb, penger, får leve i DET samfunnet.

Snakk om å nedsnakke de problemene folk fra uland flykter fra. De er bare litt deppa, liksom. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk om å nedsnakke de problemene folk fra uland flykter fra. De er bare litt deppa, liksom. :icon_confused:

det er din tolkning av det, synd du ikke ser problemløsningen i det. forøvrig er det interessant at du mener følelse av despersasjon, hjelpesløshet og/eller fortvilelse "bare er litt". For meg er ikke de følelsene "bare" en bagatell eller noe jeg ser ned på. Deg om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jobbet med flyktninger. Og jeg har hørt historiene deres - de som har flyktet, de som har blitt fraktet av menneskesmuglere, de som har løyet om identiteten sin til myndighetene - alle de vi mener ikke er trengende nok, ærlige nok eller verdige nok til å få bli her. Det er hjerteskjærende historier ... Og det er fullt forståelige grunner bak alle historiene. Jeg hadde nok gjort akkurat det samme. Det er ikke så mange som forlater barna sine, de syke foreldrene sine, alt de kjenner som er trygt (selv om det jo ikke er trygt), uten at de er rimelig desperate. Selvfølgelig finnes de andre også, lykkejegere eller hva man skal kalle de, men jeg har ikke møtt noen av de jeg. Jeg har møtt mange dypt traumatiserte mennesker med tonnevis av dårlig samvittighet, angst, mareritt og post-traumatisk stress. Den ene heldige som kom seg ut av Syria - mens han vet at broren har valget mellom å slå seg sammen med IS eller bli drept. Den afghanske alenemoren som har med seg litt flere barn enn de som er hennes egne, bare for å kanskje kunne redde niesen og nevøen sin også. Unge menn som blir sendt via en menneskesmugler som hele familien, onkler, tanter, besteforeldre og foreldre betaler, som gjemmer seg under pansre på biler og i livsfarlige båter, for en bedre fremtid. Sånn at den som er ung og sterk og kan snakke engelsk best kan komme til Norge - for så å bruke resten av livet på å betale det han skylder ... Eller, for å drukne i middelhavet.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er din tolkning av det, synd du ikke ser problemløsningen i det. forøvrig er det interessant at du mener følelse av despersasjon, hjelpesløshet og/eller fortvilelse "bare er litt". For meg er ikke de følelsene "bare" en bagatell eller noe jeg ser ned på. Deg om det.

Du fremstiller det som om at vi har folk som flykter fordi de har surfa på internett og blitt misunnelig på oss ilands-folka. Tror du virkelig at det er grunnen til at de rømmer fra alt de har kjent, at de tar risikoen på å dø før de kommer så langt som til et flyktningemottak? Og skulle de være så heldige at de kommer så langt som til et flyktningemottak, så risikerer de å bli sittende i mange år før de blir tvangssendt hjem - i følge deg fordi de har vært på internett og blitt misunnelig på det grønne gresset vi har på denne siden av Middelhavet? Det er å bagatellisere alvorlige problemer som finnes i uland, Kangerlussuaq (jepp, jeg henvender meg med navn her og). Å snu det til at jeg bagatelliserer psykiske problemer vi har i iland, er så urimelig at jeg ikke gidder å svare på det engang. Det er ikke fordi at vi har så grønt gress her at folk flykter fra Syria, det er fordi at der har de ingenting, og her har vi alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fremstiller det som om at vi har folk som flykter fordi de har surfa på internett og blitt misunnelig på oss ilands-folka. Tror du virkelig at det er grunnen til at de rømmer fra alt de har kjent, at de tar risikoen på å dø før de kommer så langt som til et flyktningemottak? Og skulle de være så heldige at de kommer så langt som til et flyktningemottak, så risikerer de å bli sittende i mange år før de blir tvangssendt hjem - i følge deg fordi de har vært på internett og blitt misunnelig på det grønne gresset vi har på denne siden av Middelhavet? Det er å bagatellisere alvorlige problemer som finnes i uland, Kangerlussuaq (jepp, jeg henvender meg med navn her og). Å snu det til at jeg bagatelliserer psykiske problemer vi har i iland, er så urimelig at jeg ikke gidder å svare på det engang. Det er ikke fordi at vi har så grønt gress her at folk flykter fra Syria, det er fordi at der har de ingenting, og her har vi alt.

lol, nei - det er det DU framstiller mine konkrete ord som. En helt alternativ, og fantasifull tolkning av konkrete uttalelser. Men det er greit, jeg har ikke ytterligere behov for å "kverulere" på dine vridninger av mine ord :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jobbet med flyktninger. Og jeg har hørt historiene deres - de som har flyktet, de som har blitt fraktet av menneskesmuglere, de som har løyet om identiteten sin til myndighetene - alle de vi mener ikke er trengende nok, ærlige nok eller verdige nok til å få bli her. Det er hjerteskjærende historier ... Og det er fullt forståelige grunner bak alle historiene. Jeg hadde nok gjort akkurat det samme. Det er ikke så mange som forlater barna sine, de syke foreldrene sine, alt de kjenner som er trygt (selv om det jo ikke er trygt), uten at de er rimelig desperate. Selvfølgelig finnes de andre også, lykkejegere eller hva man skal kalle de, men jeg har ikke møtt noen av de jeg. Jeg har møtt mange dypt traumatiserte mennesker med tonnevis av dårlig samvittighet, angst, mareritt og post-traumatisk stress. Den ene heldige som kom seg ut av Syria - mens han vet at broren har valget mellom å slå seg sammen med IS eller bli drept. Den afghanske alenemoren som har med seg litt flere barn enn de som er hennes egne, bare for å kanskje kunne redde niesen og nevøen sin også. Unge menn som blir sendt via en menneskesmugler som hele familien, onkler, tanter, besteforeldre og foreldre betaler, som gjemmer seg under pansre på biler og i livsfarlige båter, for en bedre fremtid. Sånn at den som er ung og sterk og kan snakke engelsk best kan komme til Norge - for så å bruke resten av livet på å betale det han skylder ... Eller, for å drukne i middelhavet.

Jeg liker ikke tragediene, men synes budskapet er viktig. De har det ikke lett de som kommer. Og de har levd et liv som de fleste av oss ikke kan sette oss litt inn i engang.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jobbet med flyktninger. Og jeg har hørt historiene deres - de som har flyktet, de som har blitt fraktet av menneskesmuglere, de som har løyet om identiteten sin til myndighetene - alle de vi mener ikke er trengende nok, ærlige nok eller verdige nok til å få bli her. Det er hjerteskjærende historier ... Og det er fullt forståelige grunner bak alle historiene. Jeg hadde nok gjort akkurat det samme. Det er ikke så mange som forlater barna sine, de syke foreldrene sine, alt de kjenner som er trygt (selv om det jo ikke er trygt), uten at de er rimelig desperate. Selvfølgelig finnes de andre også, lykkejegere eller hva man skal kalle de, men jeg har ikke møtt noen av de jeg. Jeg har møtt mange dypt traumatiserte mennesker med tonnevis av dårlig samvittighet, angst, mareritt og post-traumatisk stress. Den ene heldige som kom seg ut av Syria - mens han vet at broren har valget mellom å slå seg sammen med IS eller bli drept. Den afghanske alenemoren som har med seg litt flere barn enn de som er hennes egne, bare for å kanskje kunne redde niesen og nevøen sin også. Unge menn som blir sendt via en menneskesmugler som hele familien, onkler, tanter, besteforeldre og foreldre betaler, som gjemmer seg under pansre på biler og i livsfarlige båter, for en bedre fremtid. Sånn at den som er ung og sterk og kan snakke engelsk best kan komme til Norge - for så å bruke resten av livet på å betale det han skylder ... Eller, for å drukne i middelhavet.

Men det sa jeg jo. De som står i fare, de som er på flukt fra noe reellt, det er de vi gjerne må hjelpe. Det står svart på hvitt. Men selv om du har møtt en, betyr jo ikke at det er samme story for alle. Da er det viktig man klarer å hjelpe på ordentlig måte, og ikke lar menneskesmuglere ødelegge liv for å tjene peng på elendighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det sa jeg jo. De som står i fare, de som er på flukt fra noe reellt, det er de vi gjerne må hjelpe. Det står svart på hvitt. Men selv om du har møtt en, betyr jo ikke at det er samme story for alle. Da er det viktig man klarer å hjelpe på ordentlig måte, og ikke lar menneskesmuglere ødelegge liv for å tjene peng på elendighet.

Ja, nettopp - det er hele poenget mitt. Det jeg prøver å nyansere er det bildet vi ofte har av de trengende og verdige flyktningene og de uverdige. De som nettopp bruker menneskesmuglere, og ikke blir flydd inn på 1. klasse av UDI og IMDi. De som lyver om identiteten sin. Det er de jeg har jobbet med (og det er mer enn en ;)). Poenget mitt er altså at det er ganske vanskelig for oss å vurdere hvem som fortjener å bli hjulpet, og at jeg enda ikke har møtt en eneste flyktning som ikke flykter med god grunn. Forøvrig er det jo såpass strengt i Norge at de uansett ikke ville fått opphold. Men jeg ER enig i at vi samtidig som vi hjelper, må gjøre noe med menneskesmuglerne, de korrupte grensevaktene og tilstandene i hjemlandet. Det er bare det at mens vi jobber med de tingene så drukner folk i hundretall hver uke ... Vi har ikke så god tid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp - det er hele poenget mitt. Det jeg prøver å nyansere er det bildet vi ofte har av de trengende og verdige flyktningene og de uverdige. De som nettopp bruker menneskesmuglere, og ikke blir flydd inn på 1. klasse av UDI og IMDi. De som lyver om identiteten sin. Det er de jeg har jobbet med (og det er mer enn en ;)). Poenget mitt er altså at det er ganske vanskelig for oss å vurdere hvem som fortjener å bli hjulpet, og at jeg enda ikke har møtt en eneste flyktning som ikke flykter med god grunn. Forøvrig er det jo såpass strengt i Norge at de uansett ikke ville fått opphold. Men jeg ER enig i at vi samtidig som vi hjelper, må gjøre noe med menneskesmuglerne, de korrupte grensevaktene og tilstandene i hjemlandet. Det er bare det at mens vi jobber med de tingene så drukner folk i hundretall hver uke ... Vi har ikke så god tid.

Jau, poenget mitt er iallefall at alle løsninger ikke bare ligger på at vi skal helikoptertransportere alle båtene direkte fra midtøsten og slenge de ut på karl johans gate og tro at det løser dårlig samvittighet og all verdens elendighet. Ikke bare fører det til store problemer (som vi ser i Sverige med manglende integrasjon og ghettoer hvor det både skjer gjengdrap og folk doper seg i hjel) - men fordi man aldri fjerner et problem uten å bearbeide det der. Har man ikke mennesker å sette på ei fjøl over til europa, så kommer nisjen til å fylles av noe annet. Kanskje de som er ute etter penger begynner å selge barn eller noe tilsvarende ******. Vi må få bukt med de som utnytter elendighet for penger :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau, poenget mitt er iallefall at alle løsninger ikke bare ligger på at vi skal helikoptertransportere alle båtene direkte fra midtøsten og slenge de ut på karl johans gate og tro at det løser dårlig samvittighet og all verdens elendighet. Ikke bare fører det til store problemer (som vi ser i Sverige med manglende integrasjon og ghettoer hvor det både skjer gjengdrap og folk doper seg i hjel) - men fordi man aldri fjerner et problem uten å bearbeide det der. Har man ikke mennesker å sette på ei fjøl over til europa, så kommer nisjen til å fylles av noe annet. Kanskje de som er ute etter penger begynner å selge barn eller noe tilsvarende ******. Vi må få bukt med de som utnytter elendighet for penger :(

Klart det, men vi må ha to tanker i hodet på en gang. Vi må sende båter sånn at folk ikke drukner og skyller i land på Tenerife, samtidig som vi må jobbe med andre løsninger. Herregud, vi er en skipsfartsnasjon, vi har masse kompetente folk og vi har penger nok - men folk drukner mens vi prater! Vi KAN ikke sitte og se på det faktisk, vi har ikke lov.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et komplekst problem, for ja, vi har det bra her på berget og ja, derfor ønsker mange å komme seg hit (ikke Norge spesifikt, men Europa). Samtidig så kan man ikke åpne for at alle skal komme hit heller, for da blir det til slutt ikke så gjevt for noen i det lange løp. Det er bedre å hjelpe dem der de kommer fra, men da på en slik måte at de kan bygge opp et skikkelig liv der. Det er vanskelig når det er krig og veldig store klasseskiller. Litt som med høna og egget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau, poenget mitt er iallefall at alle løsninger ikke bare ligger på at vi skal helikoptertransportere alle båtene direkte fra midtøsten og slenge de ut på karl johans gate og tro at det løser dårlig samvittighet og all verdens elendighet. Ikke bare fører det til store problemer (som vi ser i Sverige med manglende integrasjon og ghettoer hvor det både skjer gjengdrap og folk doper seg i hjel) - men fordi man aldri fjerner et problem uten å bearbeide det der. Har man ikke mennesker å sette på ei fjøl over til europa, så kommer nisjen til å fylles av noe annet. Kanskje de som er ute etter penger begynner å selge barn eller noe tilsvarende ******. Vi må få bukt med de som utnytter elendighet for penger :(

Men altså, det er vel ingen som har lansert det som løsningen? Slik jeg forsto 2ne's opprinnelige post er problemet at "vi" er mest opptatte av å holde dem unna oss. Det kan for eksempel uttrykkes ved at "vi" (EU/kystvakten i Middelhavet) er mer opptatt av å patruljere nær Italia/Hellas for å hindre dem å komme inn i EU enn å patruljere farvannet nær Afrikas kyst (som de må gjøre hvis de skal rekke å redde båtflyktninger).

Når Italia drev patruljene brukte de 3 ganger så mye penger på det som EU gjør etter at de har overtatt...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lol, nei - det er det DU framstiller mine konkrete ord som. En helt alternativ, og fantasifull tolkning av konkrete uttalelser. Men det er greit, jeg har ikke ytterligere behov for å "kverulere" på dine vridninger av mine ord :P

Jada, det er som vanlig jeg som er problemet. Du skreiv:

Det er jo flere nivåer til å "ikke ha det så fett" her i livet. Folk tar livet av seg i den vestlige verden pga depresjoner, at de føler det ikke er noe håp for de, eller annet deromkring. Med utbredelsen av internett tror jeg mange i utviklingsland får et desperat behov for å komme seg vekk fra det de lever i, rent psykisk. Som en slags depresjon. Men for de i utviklingsland finnes det en drømmeverden som "vestlige deprimerte" ikke kan flykte til. Fra Afrika kan de flykte fra den depressive livstilstanden. Til Europa. Amerika. Gresset er grønnere på den andre siden av middelhavet. Litt som the american dream. Bare jeg kommer meg DIT, så blir alt bedre. Jeg får meg jobb, penger, får leve i DET samfunnet.

Når man blir så desperat at man tar risikoen det er å flykte med disse båtene, når de veit at ganske mange dør i overfarten til Europa, og at det å komme seg til Europa ikke nødvendigvis gir de noe annet enn en retur-reise, så tror jeg det ligger bittelitt mer bak avgjørelsen om å flytte enn at de er deprimert fordi de sammenligner livet i uland med livet i iland. Det er neppe bare behovet for grønnere gress som gjør at folk tar sånne sjanser.

Og jeg har snakket om disse desperate båtflyktningene hele tiden, så slipper vi å misforstå noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Du fremstiller det som om at vi har folk som flykter fordi de har surfa på internett og blitt misunnelig på oss ilands-folka. Tror du virkelig at det er grunnen til at de rømmer fra alt de har kjent, at de tar risikoen på å dø før de kommer så langt som til et flyktningemottak? Og skulle de være så heldige at de kommer så langt som til et flyktningemottak, så risikerer de å bli sittende i mange år før de blir tvangssendt hjem - i følge deg fordi de har vært på internett og blitt misunnelig på det grønne gresset vi har på denne siden av Middelhavet? Det er å bagatellisere alvorlige problemer som finnes i uland, Kangerlussuaq (jepp, jeg henvender meg med navn her og). Å snu det til at jeg bagatelliserer psykiske problemer vi har i iland, er så urimelig at jeg ikke gidder å svare på det engang. Det er ikke fordi at vi har så grønt gress her at folk flykter fra Syria, det er fordi at der har de ingenting, og her har vi alt.

Hate to say I told you so.

http://www.rights.no/2015/05/gambia-produserer-flest-batflyktninger/

Ferielandet Gambia er landet hvor flest flyktninger til Italia kommer fra.

Altså har jeg korrekt i min antakelse om at dette IKKE er mennesker som er flyktninger (Syrere kommer langt ned på listen). Vet du hvorfor? Fordi dette er et kynisk PENGESPILL. Syrere med desperat behov for å flykte fra et land i krig har ikke råd til å betale de rasshølene som sender folk ut på en isoporbalje over middelhavet. Antallet syrere går faktisk ned. Folk med litt penger, fra et land som har høy arbeidsledighet, har derimot råd til å la seg lure av kyniske rassbailla som lover gull og grønne skoger i Europa.

Hundrevis av mennesker dør fordi de blir lurt, lurt som nordmenn som tror på Nigerianske e-post-smuglere - lurt som gamlemor i Sør-Amerika som ble lurt til å smugle narkotika for kjærligheten. Mennesker som ikke har det helt bra, og som vil ha noe de drømmer om. Det er sinnsykt tragisk når folk lures sånn, jeg har ofte lyst å røske tak i folk (særlig eldre) og rope "LA DOKKER NU FØRR F IKKE LURE". Det samme bør ønsket være her, la ikke folk drukne for at de blir lurt. The african dream - håpet om å komme vekk fra fattigdom, arbeidsledighet og frustrerende hverdag - ender i middelhavet. Skal vi hjelpe de bør vi hjelpe de med å få jobber og få det bedre der de bor. Grunnlaget er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig hvor naive nordmenn er når det kommer til båt-"flyktningene".

Eneste effektive tiltak er å tenke mer langsiktig, og bidra til mer tilgjengelig informasjon og bedre utdanning for alle i de fattige landene. I aller første runde så må folket opplyses om hvordan disse "reisebyråene" opptrer. Det er flere eksempler på at båter har blitt skutt på av "charterselskapet" selv, for deretter å sende ut mayday-signal til italienske skip. (Bakmennene burde settes i gapestokk!) Slike informasjonskampanjer i de aktuelle områdene koster sannsynligvis mindre, og redder ihvertfall flere liv enn å sende en norsk båt eller to ut på Middelhavet for å plukke folk opp fra båtene som senkes. I tillegg må det opplyses om at selv om de så skulle svømme over til Europa, så vil de ikke få asyl her, men blir returnert uten videre spørsmål. Fattigdom eller misnøye er ikke asylgrunnlag.

I neste runde må folket opplyses om hvordan landene deres blir styrt. Den franske revolusjon kom ikke av at folk manglet innsikt. Den eneste riktige måten et land kan reise seg på, er om folket gjør det selv, og utdanning er da det eneste som hjelper, og er det eneste vi burde bidra til. All annen "nødhjelp" fra oss er som å pisse i buksa for å holde andre varme i en snøstorm.

...

Gjennom 15 år har jeg gitt alle julegaver til veldedighet. De siste sju årene kun til UNICEF, øremerket skole og utdanning. Palestinerne har vist sin takknemlighet over dette ved å lagre våpen og skjule Hamas-terrorister i FN-skolene på Gaza, og slik lokket Israel til å bombe dem. (Nordmenn er utrolig naive i den saken også, men det er en annen diskusjon.) IAfghanistan har Taliban tatt dem. Det er bittert. I år skal jeg gi halvparten av FN-pengene til den gruppen som jobber med å utdanne fattige kvinner om familieplanlegging og holder dem med prevensjon (husker ikke hva gruppen heter, men den finnes om man googler litt), for nå har jeg fått nok av verdens elendighet! [/utblåsning]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...