Gå til innhold
Hundesonen.no

Pensjoneres, hva tid?


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Nå blir min HG tispe på 34 kg 6 år i år. Hun begynte med agility for ca 2 år siden. Ikke hard trening.

Hva tid er det vanlig å pensjonere en stor hund fra agility? Hun har aldri hatt problemer med beina eller ryggen, men vil jo heller ikke at hun skal få det på sine eldre dager ;) Kan hun holde på i et par år til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er hun frisk og rask så burde hun fint holde i mange år til tenker jeg :) Uten at jeg er noe veterinær eller har noe som helst kunnskap når det kommer til sånt. Men er hun frisk burde hun kunne holde på til hun ikke er det mere tenker jeg, eller til hun ikke gidder mere :) 6 år er ingen alder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

Ser dere skriver dette med å sjekke musulaturen, det må vi nok gjøre etterhvert ja :)

I mitt hode er hun rundt 8-9 år når hun ikke får trene mer agility.

Holder henne slank, hun løper mye i ulendt terreng. Likevel, hun er en stor og tung tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

Nå vil ikke min hund få et kjedelig liv om den pensjoneres fra agility, da dette bare er en liten del av det vi holder på med ;) Så da foretrekker jeg at hun får være smertefri og leve litt lenger :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

Samme tenker jeg :) Man merker det selv når hunden ikke "trenger" å gå mer. Det kan også variere veldig etter rase, ikke nødvendigvis bare på størrelse. Sannsynligheten for at Elvis pensjoneres om noen år er større enn hvis jeg hadde hatt en ivrig rase som elsket å jobbe. Elvis jobber når han vil og jo eldre han blir, jo vanskeligere er det å motivere han...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 6 år, 28kg, og synes agility er shitkult! Hun er langt fra ferdig i konkurranseringen, hun skal gå holde på så lenge hun synes det er like gøy- og at kroppen hennes ikke sier nei. :) Men en fin unnskyldning til ny hund er at det tar 2 år og trene opp en ny agilityhund til konkurranse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min hund i stor fyller 8 år om et par uker, og han er også langt fra ferdig i konkurranseringen. Så lenge helsa er på plass og han holder seg skadefri blir vi å fortsette så lenge vi kan. Han syns agility er utrolig kult, og da vil jeg ikke pensjonere han bare fordi han når et visst tall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forebygging er kjempeviktig. Jeg er skikkelig irritert på meg selv nå for at jeg ikke har vært flinkere til å vedlikeholde hunden med f.eks. massasje. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å slutte med agility da, og ikke minst hadde det spart hunden for å gå med plager over tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg måtte pensjonere min da hun var 6 år med forkalkninger og kraftige låsninger fra nakke ned til hoftene. Hun har bestandig synes at trening er gøy og vi har gjort mye forskjellig fra redning, lydighet og agility på slutten. Jeg hadde heller ikke gitt henne noe massasje Desverre. Jeg nektet å innse det selv hvor skadet hun var. Selv om hun gjemte seg under stue bordet og nektet å komme frem når vi skulle dra, hun måtte få hjelp til å komme seg opp i bilen og til slutt fikk jeg trenings nekt av instrøktørene før jeg hadde sjekket henne grundig. For hun har bestandig hatt stor fart i agilitybanen og agility var gøy. Vi kom aldri tilbake igjen fikk dårlige odds første gang når vi var hos kiropraktor men hun svarte godt på behandlingen og lever nå lykkelig med turer og hun har løpt på ski ca.14 mil nå i vinter og det har gått kjempe fint. Jeg går også litt spor med henne for å aktivisere henne litt mentalt og bruker hinder som vi ser ute. Hun er nå en noenlunde frisk hund på 10 år. Jeg har også fått en hund til på 2 år hun blir ikke brukt i agility p.g.a redd for belastning men i lydighet og bruks. Jeg skulle selvfølgelig tatt hinte når eldste mann begynte å gjemme seg når vi skulle dra på trening men man vil så gjerne. Jeg fikk en hund til p.g.a jeg savnet trenings miljøet også og har ikke angret en dag på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...