Gå til innhold
Hundesonen.no

Pensjoneres, hva tid?


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Nå blir min HG tispe på 34 kg 6 år i år. Hun begynte med agility for ca 2 år siden. Ikke hard trening.

Hva tid er det vanlig å pensjonere en stor hund fra agility? Hun har aldri hatt problemer med beina eller ryggen, men vil jo heller ikke at hun skal få det på sine eldre dager ;) Kan hun holde på i et par år til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er hun frisk og rask så burde hun fint holde i mange år til tenker jeg :) Uten at jeg er noe veterinær eller har noe som helst kunnskap når det kommer til sånt. Men er hun frisk burde hun kunne holde på til hun ikke er det mere tenker jeg, eller til hun ikke gidder mere :) 6 år er ingen alder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

Ser dere skriver dette med å sjekke musulaturen, det må vi nok gjøre etterhvert ja :)

I mitt hode er hun rundt 8-9 år når hun ikke får trene mer agility.

Holder henne slank, hun løper mye i ulendt terreng. Likevel, hun er en stor og tung tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

Nå vil ikke min hund få et kjedelig liv om den pensjoneres fra agility, da dette bare er en liten del av det vi holder på med ;) Så da foretrekker jeg at hun får være smertefri og leve litt lenger :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

Samme tenker jeg :) Man merker det selv når hunden ikke "trenger" å gå mer. Det kan også variere veldig etter rase, ikke nødvendigvis bare på størrelse. Sannsynligheten for at Elvis pensjoneres om noen år er større enn hvis jeg hadde hatt en ivrig rase som elsket å jobbe. Elvis jobber når han vil og jo eldre han blir, jo vanskeligere er det å motivere han...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 6 år, 28kg, og synes agility er shitkult! Hun er langt fra ferdig i konkurranseringen, hun skal gå holde på så lenge hun synes det er like gøy- og at kroppen hennes ikke sier nei. :) Men en fin unnskyldning til ny hund er at det tar 2 år og trene opp en ny agilityhund til konkurranse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min hund i stor fyller 8 år om et par uker, og han er også langt fra ferdig i konkurranseringen. Så lenge helsa er på plass og han holder seg skadefri blir vi å fortsette så lenge vi kan. Han syns agility er utrolig kult, og da vil jeg ikke pensjonere han bare fordi han når et visst tall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forebygging er kjempeviktig. Jeg er skikkelig irritert på meg selv nå for at jeg ikke har vært flinkere til å vedlikeholde hunden med f.eks. massasje. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å slutte med agility da, og ikke minst hadde det spart hunden for å gå med plager over tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg måtte pensjonere min da hun var 6 år med forkalkninger og kraftige låsninger fra nakke ned til hoftene. Hun har bestandig synes at trening er gøy og vi har gjort mye forskjellig fra redning, lydighet og agility på slutten. Jeg hadde heller ikke gitt henne noe massasje Desverre. Jeg nektet å innse det selv hvor skadet hun var. Selv om hun gjemte seg under stue bordet og nektet å komme frem når vi skulle dra, hun måtte få hjelp til å komme seg opp i bilen og til slutt fikk jeg trenings nekt av instrøktørene før jeg hadde sjekket henne grundig. For hun har bestandig hatt stor fart i agilitybanen og agility var gøy. Vi kom aldri tilbake igjen fikk dårlige odds første gang når vi var hos kiropraktor men hun svarte godt på behandlingen og lever nå lykkelig med turer og hun har løpt på ski ca.14 mil nå i vinter og det har gått kjempe fint. Jeg går også litt spor med henne for å aktivisere henne litt mentalt og bruker hinder som vi ser ute. Hun er nå en noenlunde frisk hund på 10 år. Jeg har også fått en hund til på 2 år hun blir ikke brukt i agility p.g.a redd for belastning men i lydighet og bruks. Jeg skulle selvfølgelig tatt hinte når eldste mann begynte å gjemme seg når vi skulle dra på trening men man vil så gjerne. Jeg fikk en hund til p.g.a jeg savnet trenings miljøet også og har ikke angret en dag på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...