Kan man ha dårlig kjemi med en hund? - splittet fra "Vurderer å ompl.."

[Aslan]

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

Men det kan jo forekomme med eksempelvis familiemedlemmer? Man er glad i, men er ikke nødvendigvis et menneske man hadde valgt å bruke så mye tid med om man hadde vært familie? Sånn tenker nå ihverttfall jeg rundt det.

[Mirai]

Glad i fordi jeg følte omsorg, hun var søt og pen, hun var hunden min. Men kjemi hadde vi ikke etter min definisjon .

Edit: Ville ikke strukket meg til å si at jeg elsket henne.

[SiriEveline]

?

 

Det jeg mente er at for meg høres det helt vilt ut å si at "jeg er så glad i den hunden, jeg elsker den hunden" og i samme åndedraget si at "jeg mangler kjemi(en) med den hunden."

Jeg prøvde bare å forklare hvordan det kan være på andre siden. Blir litt som søstern min, jeg elsker henne, men jeg er utrolig glad for at jeg "omplasserte" meg selv, les: flyttet ut. Vi har ingen god kjemi, og jeg hadde nok ikke valgt henne som venninne. Men det gjør jo ikke at jeg ikke elsker henne noe mindre.

For min kan det liksom ikke sammenlignes med en fremmed person man mangler kjemi med

[Gjest]

Men det kan jo forekomme med eksempelvis familiemedlemmer? Man er glad i, men er ikke nødvendigvis et menneske man hadde valgt å bruke så mye tid med om man hadde vært familie? Sånn tenker nå ihverttfall jeg rundt det.

Nei men da er det jo faktisk slik at det er KONKRETE ting man ikke liker med personer. Og med hunder. Man klikker ikke av årsaker som forskjellig livssyn og slikt, ergo har man forventninger til en hund som ikke matcher en selv. Hunden vil nord og du er en sør-person. Du vil at hunden og skal være sør. Noen vil kunne tilpasse seg en hund som ikke matcher - andre mennesker klarer ikke det. Det er vel en individuell sak det, som alt annet.

Endret 19. April 2015 av Gjest
Usaklig innlegg

[Gjest]

Enig med Aslan. Fordi det er fornuftig og saklig.

Endret 19. April 2015 av Gjest
Redigert bort quote

[Enits]

Vært inne å endret noen innlegg - vær grei å forhold dere til saken.

Moderator Enits

[Aya]

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

Men det skjer jo hele tiden? "Jeg er så glad i moren min, men vi har aldri snakket samme språk" "Jeg har aldri forstått meg på søsteren min, vi er på forskjellige planeter, men jeg elsker henne uansett".

[Huldra]

Haha, gir meg liksom ikke helt med den her jeg..

Det JEG ikke forstår, er at folk har en trang til å legge moralske føringer for andre. Hva som er rett og hva som er galt. Basert på egne oppfatninger og ikke feks utfra hvordan HUNDEN faktisk har det. For hunden har det like greit med ny håndplukket eier som med den som ikke følte at der var et grunnlag for å fortsatt beholde den.

Kanskje bedre faktisk! Fordi den er ønsket på en helt annen måte.

Helt enig madam min. Det er helt ok å like en hund bedre enn en annen, heck, selv foreldre har favorittbarn de har bedre kjemi med enn andre. Men man omplasserer ikke det mindre kule barnet allikevel.

Kanskje de burde det... For barnets skyld, om ikke annet.

Jeg har tenkt på dette med kjemi siden temaet kom opp, men ikke nødvendigvis fra min egen side. Men hunden min har noen mennesker hun digger, helt uten grunn, mål eller mening (som jeg kan forstå), og hun har noen folk hun bare ikke bryr seg nevneverdig om/konsekvent holder seg litt unna.

Om ett av menneskene hun digger hadde digget henne like mye tilbake og spurt meg om å få henne, vet jeg faktisk ikke om jeg kunne sagt nei med god samvittighet, fordi kjemien er så god.

Og om jeg var en av folkene hun virker til å mislike/ikke oppsøke hadde det vært så kjipt å forholde seg til, at jeg aldri kunne taklet å ha henne i hus over en lengre periode. Dette hadde blitt for sårt etter en stund.

En større flokk/familie kan nok veie opp for at den forbindelsen ikke er der, men om man bare er et menneske og en hund merker man slikt ganske godt.

Interessant! I denne diskusjonen har jeg tenkt at det var jeg som ikke hadde kjemi med hunden, men faktum var at ingen av oss hadde kjemi med den andre. Hun tok lite kontakt med meg, men derimot var det flere andre utvalgte hun elsket. Selvsagt blir sånt litt sårt, og man begynner å lure.. Eksempelvis elsket hun alt av barn, og jeg har ingen barn. Kanskje var det da riktig å omplassere henne til noen med barn? Det ble i alle fall et viktig kriterie for meg. Og nå i ettertid har jeg hørt at hunden og barnet er blitt uskillelige, de er sammen alltid. Går og legger seg sammen med barna om kvelden, under sengene deres, bryr seg ikke om å være med de voksne. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet for at jeg hindret henne fra å være med barn.. Og jeg så jo hvor godt hun trivdes i deres nærvær.

Fordi jeg mener at om jeg har tatt til meg en hund så er det mitt ansvar å gjøre så den har det bra hos meg, med litt egeninnsats så klarer jeg som regel det jeg har sett meg fore Jeg er tilpasningsdyktig.

Og jeg er ikke? Det er jo det du insinuerer. Hadde du visst hva jeg har tilpasset meg de siste ti årene, tror jeg ikke du hadde kommet med den der. Det har ingenting med saken å gjøre, og det er bare nedlatende.

Jeg har ikke noe problem med å forstå mange grunner til omplassering , men det at man ikke klarer å gi hunden et ordentlig godt liv fordi man ikke har bra kjemi ? Den sliter jeg litt med å forstå. Om det er for hundens beste å bli omplassert så er det fordi den ikke har det greit der den er ?

Fordi den kan få det enda bedre et annet sted, hos noen som ønsker å ha den der av hele sitt hjerte, ikke bare halve.

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

Jeg var aldri så glad i, og elsket aldri, den hunden jeg omplasserte. Hun var en fantastisk hund, bedre enn noen annen jeg har hatt, men vi funket overhodet ikke sammen, og det er det som er grunnen.

[Debbie]

Spennende lesing. Jeg vil bare si noe som en klok person sa til meg en gang:

Du trenger ikke elske eller like dine foreldre, kun fordi de er dine foreldre. Du har lov til å føle det du føler.

[Gjest]

Spennende lesing. Jeg vil bare si noe som en klok person sa til meg en gang:

Du trenger ikke elske eller like dine foreldre, kun fordi de er dine foreldre. Du har lov til å føle det du føler.

Og personen var klok fordi? Tenk hvis samfunnet fungerte slik da. At man aldri trenger vise respekt for det man har fått. At man skal være helt uavhengig fra de normer, regler og blodsbånd som finnes. Å hedre sine foreldre for å ha brukt tid av sitt liv på å skape en til et menneske som kan gå ut i samfunnet å ta egne valg er for meg krystallklart. Tenk å kaste bort det, til fordel for noe så dumt som "du har lov til å føle whatever, har dere litt dårlig kjemi så kast de bare bort, du trenger ikke elske de". Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, framfor noe "klokt".

Igjen munner dette ut for meg, med at det er en ansvarsfraskrivning. En "jeg skal få lov til å gjøre hva jeg vil, være fri til å gjøre odde valg og juhu se hvor spesiell og free spirited jeg er". Men det er slik det smaker hos meg

[Debbie]

Det står ingen sted skrevet at en ikke skal vise respekt, høflighet el.

Det står bare at: DETER LOV TIL Å FØLE DET EN FØLER, og at det ikke er galt å være glad, elske el noe som en liksom skal fordi samfunnet anser det som rett.

[Huldra]

Og personen var klok fordi? Tenk hvis samfunnet fungerte slik da. At man aldri trenger vise respekt for det man har fått. At man skal være helt uavhengig fra de normer, regler og blodsbånd som finnes. Å hedre sine foreldre for å ha brukt tid av sitt liv på å skape en til et menneske som kan gå ut i samfunnet å ta egne valg er for meg krystallklart. Tenk å kaste bort det, til fordel for noe så dumt som "du har lov til å føle whatever, har dere litt dårlig kjemi så kast de bare bort, du trenger ikke elske de". Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, framfor noe "klokt".

Igjen munner dette ut for meg, med at det er en ansvarsfraskrivning. En "jeg skal få lov til å gjøre hva jeg vil, være fri til å gjøre odde valg og juhu se hvor spesiell og free spirited jeg er". Men det er slik det smaker hos meg

Du må forsøke å tenke litt bredere enn du gjør nå. Det kan være årsaker til at man ikke liker/elsker foreldrene sine, som er så drøye at man skulle ønske man ikke visste. Dèt er ikke i mitt hode dårlig kjemi. MEN, jeg skjønner tanken bak det; for man er ikke nødt å følge samfunnets normer når det gjelder forskjellige ting; i dette tilfelle å like foreldre, i vårt tilfelle å beholde alle hunder man skaffer seg uavhengig av hvordan man funker sammen. Det er heldigvis lov i vårt samfunn å tillegge følelser mer vekt, og man har lov å kjenne etter hva man faktisk føler og handle deretter. Det er faktisk meget sunt psykologisk sett det, og klokt, mulig du ikke har så mye innsikt i slikt?

[Lunatic]

Og personen var klok fordi? Tenk hvis samfunnet fungerte slik da. At man aldri trenger vise respekt for det man har fått. At man skal være helt uavhengig fra de normer, regler og blodsbånd som finnes. Å hedre sine foreldre for å ha brukt tid av sitt liv på å skape en til et menneske som kan gå ut i samfunnet å ta egne valg er for meg krystallklart. Tenk å kaste bort det, til fordel for noe så dumt som "du har lov til å føle whatever, har dere litt dårlig kjemi så kast de bare bort, du trenger ikke elske de". Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, framfor noe "klokt".

Igjen munner dette ut for meg, med at det er en ansvarsfraskrivning. En "jeg skal få lov til å gjøre hva jeg vil, være fri til å gjøre odde valg og juhu se hvor spesiell og free spirited jeg er". Men det er slik det smaker hos meg

Unnskyld meg, men hvem sa noe om at man ikke skal vise respekt? Man kan da mislike andre mennesker (foreldre feks) og samtidig vise respekt. Eller...?

[Gjest]

Unnskyld meg, men hvem sa noe om at man ikke skal vise respekt? Man kan da mislike andre mennesker (foreldre feks) og samtidig vise respekt. Eller...?

For meg er det å mislike noen å være disrespektfull, fordi man ikke klarer å se lengre enn sine egene egoistiske interesser framfor å tenke at man kan være større enn som så.

Og nå snakker jeg SELVFØLGELIG ikke om tilfeller hvor foreldre har misbrukt barna sine, utsatt de for grov vold eller utnyttelse.

[Guest Klematis]

Det kan man helt klart. Og jeg skjønner at man ikke alltid kan sette fingeren på hva,og hvorfor man mangler kjemi. For meg er hunden over alle hunder merkelig nok han som ikke kan brukes til noe,han med minst oppdragelse,og dårligst oppførsel. Hvorfor? Det vet jeg ikke,han er bare helt spesiell for meg. Katten i heimen er en slik jeg ikke helt forstår hvorfor jeg mangler kjemi med. Har hatt andre katter jeg har hatt super kjemi med. Han her er en super katt,jeg greier bare ikke å føle noe for han. Han er snill,grei og alt det der,men det stopper der. Skulle gjerne gjort det,men etter fem år i samme hus innser jeg jo at det ikke kommer til å skje.

[Eska]

For meg er det å mislike noen å være disrespektfull, fordi man ikke klarer å se lengre enn sine egene egoistiske interesser framfor å tenke at man kan være større enn som så.

Og nå snakker jeg SELVFØLGELIG ikke om tilfeller hvor foreldre har misbrukt barna sine, utsatt de for grov vold eller utnyttelse.

Nå spør jeg fordi jeg lurer, men er det virkelig respektfullt å være "større enn som så"? For meg virker det mer nedlatende. Det er fullt mulig å være høflig og grei selv om man ikke liker et annet menneske. Respekt skal man forøvrig fortjene.

---

Jeg tror på kjemi mellom mennesker, og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes med dyr. Om det er personlighet eller noe mer abstrakt bryr meg egentlig ikke. Treffer jeg noen jeg ikke er på bølgelengde med er det vanligvis veldig åpenbart og jeg har ikke rukket å bli noe videre kjent med den andre personen. Joda, det er likhetstrekk mellom dem, men det er en total pakke på en måte. De samme trekkene som er irriterende på noen er helt ok på andre.

[Gjest]

Nå spør jeg fordi jeg lurer, men er det virkelig respektfullt å være "større enn som så"? For meg virker det mer nedlatende. Det er fullt mulig å være høflig og grei selv om man ikke liker et annet menneske. Respekt skal man forøvrig fortjene.

Da tror jeg vi lever på to forskjellige planeter. Når man har gitt et barn en bra oppvekst, brukt penger og energi på å gi barnet leker, klær, mat, fått barnet på skolen, gitt barnet beste mulige utgangspunkt i en stor og forunderlig verden - så har man fortjent respekt uansett hvor "teit" eller "dum" barnet synes forelderen sin er. Uansett hvor overbeskyttende eller irriterende foreldrene er. Det er for meg klinkende krystallklart.

Det skal da også komme helt naturlig, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du mener det er nedlatende? Å være nedlatende er å rulle med øya, være nonchalant og drite fullstendig i alt arbeidet ens foreldre har gjort for en opp i gjennom årene. Å være nedlatende er å ikke elske sine foreldre på tross av alt de har gjort for en.

Å være respektfull er å bite i seg småligheter som at foreldrene irriterer deg, har en annen politisk agenda enn deg, har væremåter eller fakter som stikker som små nåler i øyeeplene, eller at foreldrene dine virker å bare fokusere på seg selv og gi minimalt med interesse for ditt liv. At man da tenker "jaja, jeg er iallefall takknemlig for at jeg fikk bli den jeg er og jeg besøker mamma allikevel, jeg smiler, jeg elsker foreldrene mine allikevel".

Det er mine foreldres fortjeneste alene at jeg har kommet så langt som jeg har i livet, og jeg vil alltid elske dem for det. Uansett hvordan de måtte mangle kjemi med meg eller på andre måter gjøre miljøet oss i mellom dårlig per dags dato.

[Eska]

Da tror jeg vi lever på to forskjellige planeter. Når man har gitt et barn en bra oppvekst, brukt penger og energi på å gi barnet leker, klær, mat, fått barnet på skolen, gitt barnet beste mulige utgangspunkt i en stor og forunderlig verden - så har man fortjent respekt uansett hvor "teit" eller "dum" barnet synes forelderen sin er. Uansett hvor overbeskyttende eller irriterende foreldrene er. Det er for meg klinkende krystallklart.

Det skal da også komme helt naturlig, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du mener det er nedlatende? Å være nedlatende er å rulle med øya, være nonchalant og drite fullstendig i alt arbeidet ens foreldre har gjort for en opp i gjennom årene. Å være nedlatende er å ikke elske sine foreldre på tross av alt de har gjort for en.

Å være respektfull er å bite i seg småligheter som at foreldrene irriterer deg, har en annen politisk agenda enn deg, har væremåter eller fakter som stikker som små nåler i øyeeplene, eller at foreldrene dine virker å bare fokusere på seg selv og gi minimalt med interesse for ditt liv. At man da tenker "jaja, jeg er iallefall takknemlig for at jeg fikk bli den jeg er og jeg besøker mamma allikevel, jeg smiler, jeg elsker foreldrene mine allikevel".

Det er mine foreldres fortjeneste alene at jeg har kommet så langt som jeg har i livet, og jeg vil alltid elske dem for det. Uansett hvordan de måtte mangle kjemi med meg eller på andre måter gjøre miljøet oss i mellom dårlig per dags dato.

Ja, man må gjøre seg fortjent til respekt, og man kan være respektfull selv om den andre parten er ekstrem irriterende/plagsom/dum/teit/whatever. Men man trenger ikke elske noen, eller like noen, for å gjøre de tingene.

[Gjest]

Ja, man må gjøre seg fortjent til respekt, og man kan være respektfull selv om den andre parten er ekstrem irriterende/plagsom/dum/teit/whatever. Men man trenger ikke elske noen, eller like noen, for å gjøre de tingene.

Jeg snakker om å elske noen for det de har gjort. Nå endrer du premissene for en kommentar jeg skrev til noe Debbie kom med på forrige side.

[Eska]

Jeg snakker om å elske noen for det de har gjort. Nå endrer du premissene for en kommentar jeg skrev til noe Debbie kom med på forrige side.

Jeg kommenterte ikke på mer enn akkurat det utsnittet jeg trakk ut, og jeg spurte fordi jeg oppriktig ikke skjønner hvordan det å oppføre seg "større enn som så" er å være respektfull. That's it.

[Gjest]

Jeg kommenterte ikke på mer enn akkurat det utsnittet jeg trakk ut, og jeg spurte fordi jeg oppriktig ikke skjønner hvordan det å oppføre seg "større enn som så" er å være respektfull. That's it.

Ble ikke det forklart i svaret hvor jeg quotet deg på nettopp det da? Ser ikke konteksten mellom det og den siste greia jeg quotet deg på.

[charlotte]

@Lunatic, har du tatt noen avgjørelse i forhold til hunden din eller er du i tenkeboksen? Bare lurer av ren nysgjerrighet

[Lunatic]

Så man kan altså ikke mislike noen, men samtidig respektere dem? Deg om det.

Respekt går på å akseptere andre personer uansett om man er uenige om politikk, og man respekterer andre mennesker ved å behandle dem verdig til tross for ulikheter. Man misliker ikke mennesker fordi man vil mislike dem; man misliker dem fordi de gjør/sier ting man ikke liker. Da er det bare å manne seg opp, respektere at man er ulike, behandle dem på en ok måte, og rett og slett bare ha mindre kontakt med vedkomne.

Selv om jeg er glad i foreldrene mine så hadde jeg aldri i livet taklet å bo der. Jeg klarer så vidt å være der i noen timer på middag. Det er en grunn til at jeg flyttet ut relativt tidlig, og til andre siden av byen. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som foreldre

[Eska]

Ble ikke det forklart i svaret hvor jeg quotet deg på nettopp det da? Ser ikke konteksten mellom det og den siste greia jeg quotet deg på.

Fordi du i det svaret skrev mye om å ha respekt for noen og elske dem for alt de har gjort for deg. Jeg trenger ikke elske noen, eller like noen for å kunne oppføre meg på en ok måte. Når det gjelder begrepet "oppføre seg større enn" har vi forskjellig forståelse av det (og det var derfor jeg spurte, for i min verden er det synonymt med å være nedlatende, som ikke ga noen mening for meg fordi du i neste øyeblikk snakker om respekt. Og når noen tydeligvis legger noe annet i et begrep enn det jeg gjør, da spør jeg så kan forstår hva vedkommende mener).

[Raksha]

Jeg er veldig glad i min familie,min mor, stefar og bror, men bo med dem hadde bare ikke gått. Vi krasjer fullstendig. Spesielt min mor og jeg. Hadde hun vært et kjæledyr ( eller jeg da) så hadde det definitivt blitt omplassering hun er et flott menneske, spør hvem som helst. Men oss to blir katastrofe.