Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips ønskes! Basic trening av 2årig lapsk vallhund


evenyx
 Share

Recommended Posts

Kjæresten min har en 2 år gammel lapsk vallhund, ukastrert hanne, som han aldri har vært på kurs med.
Da vi blir samboere til høsten, ønsker jeg å få litt skikk på hunden hans, da jeg blir flau av å være utendørs sammen med de.
Han er selvsagt enig i at hunden har en del uvaner og ønsker også å få hjelp med dette, men jeg tror interessen min er størst.

Hunden er veldig snill og rolig hjemme, og kan sitt,ligg, gi labb. Han kan ikke "gå på plass", da han ikke har hatt noen fast plass i huset.
Hunden venter ved døren før vi skal inn dersom kjæresten gir beskjed om det. Han kan også vente pent på å få lov til å spise når maten blir satt fram. (Mat 2 ganger daglig)
Kjæresten har innkalling på hunden, så fremst den ikke oppdager noe å jage...(Hare og rådyr har vært det mest vanlige, da han bor i storby med kun begrensede skog/parkområder)
Finner hunden noe å jage er den BORTE fram til vi får tak i den. (Noe som gjør at jeg personlig aldri slipper hunden).

På tur trekker han voldsomt. I sele, men ekstra mye i halsbånd.
Dette er slitsomt og ikke minst flaut. I tillegg reagerer han mye på andre hunder. Hannhunder er ikke akseptabelt, mens tisper skal han bare trekke ekstremt mot.
En tur for hunden vil stort sett alltid innebære at han får gå på langt bånd, for å snuse som han selv vil. (Kort bånd selvsagt ved trafikk, andre mennesker eller andre hunder o.l.)

Siste "store" problemet er bjeffingen. Han bjeffer ekstremt mye (og HØYT!) når han skal leke. Å kaste pinne eller ball blir også flaut, da hunden bjeffer og bjeffer. Han bjeffer også for oppmerksomhet dersom han ikke gidder å komme tilbake med pinnen/ballen, eller dersom vi leker for mye at han "ikke får tak i den".
Jeg vet at bjeffing er normal adferd hos hunder, men jeg har aldri vært borti hunder som bjeffer så mye under lek før. Dette er altså konstant...
Noe som gjør at vi har fått kommentarer fra folk som går forbi, eller har fått folk i nabolagene til parkene som kommenterer at de er lei av at vi er der med hunden.
I tillegg bjeffer han høyt dersom f.eks en av oss har vært ute av syne en stund når vi er ute på tur.
F.eks hvis en av oss går inn på butikken, så vil han bjeffe ekstremt når vi kommer tilbake.

Tips er hjertelig velkommen!




Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først pg fremst: ikke slipp hunden om du er usikker på innkallingen. Den kan gjøre stor skade på viltet om den får jage dyr... ha gjerne på en langline heller, da får den løpe litt fritt, men samtidig har man kontroll. Men vær litt ovs nå i disse tider uansett, mye rådyrkalver osv for tiden som ligger rundtom.

Gå fint i bånd må læres inn. Da ville jeg stoppet opp hver gang båndet blir stramt. Vent til hunden slakker båndet, så får den gå igjen. Her blir da straffen at den ikke får komme fremover når den trekker. Og med en gang den slakker båndet får den belønningen som blir å komme seg fremover. Vil nok ta lang tid i starten, men det er verdt det til slutt!

Utagerer han mot andre hunder? Da ville jeg isåfall trent med god avstand til andre hunder i begynnelsen. Så stor avstand at hunden ikke reagerer særlig, men likevl ser den andre hunden. Belønn hunden når den ser på den andre hunden uten å reagere. Etter hvert som man ser fremgang så går man nærmere. Søk på kindereggmetoden så finner du nok en grei beskrivelse. Og ikke la hunden hilse på andre hunder på tur. La den isåfall heller ha noen faste lekevenner.

Bjeffing er jeg litt usikker på. Høres kanskje ut som den blir litt stresset? Ville nok prøvd å avslutte leken med en gang den bjeffer. Evt slutte med pinnelek/kaste ball, de får ofte ikke så mye ut av det.

Bjeffing når en av dere "forsvinner" på tur tror jeg jeg ville løst ved å holde hunden opptatt. La hunden jobbe. F.eks ved å måtte holde kontakt, trene bliøvelser osv.

Får hunden noe hjernetrim? Jeg tenker at en slik hund gjerne bør få bruke hode sitt litt, i tillegg til å få slite seg ut fysisk. Får han kun vanlige gåturer i bånd, eller blir han brukt litt mer også? Tenker f.eks på kløv, sykling, trekk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder bjeffer mye når de blir oppgiret, feks under lek osv. Det kan sikkert trenes på, men en hund som har dette veldig naturlig anlagt og har erfaring med å holde på sånn, men bedring kan dere sikkert få. Avbryt han hver gang det kommer lyd og aldri belønne med å kaste ball/pinne etc når han bråker.

Det med å gå pent i bånd, passere fint osv kan ta lang tid på en voksen hund som har lang tid bak seg med å gjøre det motsatte, men det finnes ting man kan bruke mens man trener som gjør det hele overkommelig. En grime gjør som regel turen mer behagelig med en gang. Lite trekking (hos de fleste) og mye mer kontroll når hunden ønsker å komme seg bort til noe. Mer kontroll gjør det selvsagt også enklere og trene på det man har lyst til og å holde turen strukturert. Nå skriver du lite om hvordan hverdagen til hunden er, men jeg får litt følelsen av at det kanskje er litt mye stress, lite struktur og kanskje litt lite konstruktivt arbeid for hunden? Isåfall tipper jeg at dere vil ha god nytte av å trene på å senke stressnivå på generell basis, få litt mer struktur på turene, ikke bare la hunden vimse rundt over alt og gi hunden noen konstruktive oppgaver som sykkel, kløv, kjettingtrekk e.l. for å få ut energi på en god måte. Kontakt trening kommer nok godt til nytte når dere skal begynne å ta tak i passeringsproblemene m.m. så å begynne å legge et godt grunnlag der har dere nok mye igjen for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Slutt å skjems over hunden. Den er et resultat av sine gener og omgivelser. Hvis du vil ha endret noe, så må du trene på det. Det er viktig med en god relasjon til hunden og det får du ikke hvis du har mange negative følelser for hunden. Det er en rase som lager mye lyd. Aksepter det og tren på det i situasjoner som er trenbare. Få hjelp av noen som kan hund, enten i en klubb, hjemmebesøk av en trener eller meld dere på kurs. Ikke tren etter tv, nett og YouTube. Hunder er individer akkurat som eiere og trening må legges opp for å passe ekvipasjen. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror et grunnkurs kan være en god idé her, eventuelt å få hjelp i en klubb. Hunden må lære alt dette fra bunnen av, å gå pent, passere andre hunder, osv. Hunden har nok også godt av litt mental aktivisering som godbitsøk, lydighetstrening osv., det vil også bedre samarbeidet mellom dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Gråtass sier, ikke skjemmes over hunden. Ikke bare kan det ødelegge relasjonen, men når man står i en situasjon hvor hunden gjør noe uønsket så blir det aldri bedre når man blir flau/stresset el. Da gjør man bare feil i treningen og/eller utstråler stress, frustrasjon e.l. selv som ihvertfall ikke hjelper hunden å bli rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! :) Jeg tar til meg alt dere har sagt!
Skal slutte å være flau og heller begynne å trene på det dere sier. Foreløpig har jeg kun noen dager pr måned vi tilbringer sammen, men blir trening fra høsten av ja! :D Håper på å få med både kjæreste og hund på kurs.

Først pg fremst: ikke slipp hunden om du er usikker på innkallingen. Den kan gjøre stor skade på viltet om den får jage dyr... ha gjerne på en langline heller, da får den løpe litt fritt, men samtidig har man kontroll. Men vær litt ovs nå i disse tider uansett, mye rådyrkalver osv for tiden som ligger rundtom.

Gå fint i bånd må læres inn. Da ville jeg stoppet opp hver gang båndet blir stramt. Vent til hunden slakker båndet, så får den gå igjen. Her blir da straffen at den ikke får komme fremover når den trekker. Og med en gang den slakker båndet får den belønningen som blir å komme seg fremover. Vil nok ta lang tid i starten, men det er verdt det til slutt!

Utagerer han mot andre hunder? Da ville jeg isåfall trent med god avstand til andre hunder i begynnelsen. Så stor avstand at hunden ikke reagerer særlig, men likevl ser den andre hunden. Belønn hunden når den ser på den andre hunden uten å reagere. Etter hvert som man ser fremgang så går man nærmere. Søk på kindereggmetoden så finner du nok en grei beskrivelse. Og ikke la hunden hilse på andre hunder på tur. La den isåfall heller ha noen faste lekevenner.

Får hunden noe hjernetrim? Jeg tenker at en slik hund gjerne bør få bruke hode sitt litt, i tillegg til å få slite seg ut fysisk. Får han kun vanlige gåturer i bånd, eller blir han brukt litt mer også? Tenker f.eks på kløv, sykling, trekk osv.

Nei, jeg slipper aldri hunden løs, og har forsøkt å snakke med kjæresten om at han heller ikke burde gjøre det. Da han bor i svensk storby, så har de tydeligvis andre regler, eller at han ikke bryr seg om det...
Jeg er fullstendig klar over faren det gjør mot andre dyr, og er ikke glad for at hunden plutselig stikker. Heldigvis har den aldri fått tak i noe. Her kan jeg ikke gjøre annet enn å legge meg langflat, men hva kjæresten gjør når jeg nekter han å slippe hunden, er utenfor min kontroll.

Han utagerer mot andre hannhunder. Som regel går vi forbi med ekstremt kort bånd, og at han bare forsøker å trekke mot den andre hunden og bjeffe. Går over straks vi har passert. Stor forskjell på å gå forbi hanner og tisper.
Han får ikke hilse på andre hunder med mindre det er noen han har hilst på før. Han bruker å få hilse på tisper iblant, kommer an på hvordan vi ser han oppfører seg og om eier til andre hunden ønsker det.

Hittil har hunden kun blitt brukt til gåturer, lek og iblant trekk på sykkel. Han har vært bare en familiehund og kosehund. Jeg håper å i framtiden få brukt hunden mer så snart jeg også får tilbragt mer tid med ham.

Det med å gå pent i bånd, passere fint osv kan ta lang tid på en voksen hund som har lang tid bak seg med å gjøre det motsatte, men det finnes ting man kan bruke mens man trener som gjør det hele overkommelig. En grime gjør som regel turen mer behagelig med en gang. Lite trekking (hos de fleste) og mye mer kontroll når hunden ønsker å komme seg bort til noe. Mer kontroll gjør det selvsagt også enklere og trene på det man har lyst til og å holde turen strukturert. Nå skriver du lite om hvordan hverdagen til hunden er, men jeg får litt følelsen av at det kanskje er litt mye stress, lite struktur og kanskje litt lite konstruktivt arbeid for hunden? Isåfall tipper jeg at dere vil ha god nytte av å trene på å senke stressnivå på generell basis, få litt mer struktur på turene, ikke bare la hunden vimse rundt over alt og gi hunden noen konstruktive oppgaver som sykkel, kløv, kjettingtrekk e.l. for å få ut energi på en god måte. Kontakt trening kommer nok godt til nytte når dere skal begynne å ta tak i passeringsproblemene m.m. så å begynne å legge et godt grunnlag der har dere nok mye igjen for.

Takk for tips om grime! Skal se om jeg får med kjæresten på den, noe jeg er skeptisk til.

Hverdagen til hunden går ut på minst 4 gåturer daglig, hvor den ene skal være på minst 1 time. Men han får jo bare sose rundt...
Jeg tror ikke hverdagen er stressende, men kanskje ekstremt lite konstruktivt arbeid ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips om grime! Skal se om jeg får med kjæresten på den, noe jeg er skeptisk til.

Hverdagen til hunden går ut på minst 4 gåturer daglig, hvor den ene skal være på minst 1 time. Men han får jo bare sose rundt...

Jeg tror ikke hverdagen er stressende, men kanskje ekstremt lite konstruktivt arbeid ja...

Hverdagen trenger ikke være stressende i seg selv, men visse aktiviteter, eller mangel på aktiviteter eller rett og slett mangel på struktur kan være stressende på noen hunder, eller for å si det på en annen måte, det gir dem mulighet til å stresse seg opp selv, om de har det latent i seg. Jeg har feks en sånn en som blir helt dum om hun får vase rundt i fleksi/langline e.l. uten noen form for struktur. Helt håpløst. Hun får gå å snuse i vanlig bånd også, men der er det mindre rom for vims, og det er en viss struktur over det da hun ikke får trekke avgårde, ikke løpe rundt meg, og ikke stå igjen å sjekke opp spennende flekker osv. Noen ganger går vi også med sele og magebelte, men da er hun litt i jobbemodus så det blir også noe helt annet enn å vase rundt uten mål og mening. Ball/pinnekasting er det mange som ikke takler, det er ofte en aktivitet som kan skape mye stress.

At ikke typen din vil bruke grime evt er jo ingen problem, det er jo helt opp til han, men grime kan jo være et fint hjelpemiddel for deg om du vil trene med han eller om du bare vil ha en litt mer behagelig tur uten å bli trekt rundt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også anbefale halti antidra sele. En sånn sele som har ring foran på brystet. Da vil hunden bli snudd mot deg, uten ubehag, og man kan gjerne få lettere kontakt. Ikke noe varig løsning, men kjempefint for å få bedre kontroll :) Sånn om ikke grime er aktuelt for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også anbefale halti antidra sele. En sånn sele som har ring foran på brystet. Da vil hunden bli snudd mot deg, uten ubehag, og man kan gjerne få lettere kontakt. Ikke noe varig løsning, men kjempefint for å få bedre kontroll :) Sånn om ikke grime er aktuelt for dere.

Veldig fint alternativ så lenge hunden ikke går å trekker i sela mye/hele tiden, de som ikke bryr seg om den og blir gående å trekke uansett bør den ikke brukes på da de blir skeive, får feilbelastning og potensielt skader. Det gjelder forsåvidt også grime, men de fleste hunder jeg har sett synes grima er ekkel å trekke i siden den er festet i ansiktet og lar det dermed være, mens den sela er jo ikke ubehagelig på samme måte når hunden trekker så der har jeg sett mange som trekker uansett. Lettere å kontrollere blir de jo uansett, men ikke bra for hunden. Synes de selene virker å være best alternativ for hunder som ikke trenger å slutte å trekke i båndet (for de som stort sett går pent i bånd), men hvor man trenger litt ekstra kontroll noen ganger, feks om hunden utagerer i passeringer, blir ivrig i noen tilfeller, ønsker å jage nabokatten å man sliter med å holde igjen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjør i passering, for min kan finne på å utagere på hunder vi passerer, er at jeg tar han helt inntil meg, holder gjerne i halsbåndet sånn at han er klint inntil leggen min. Går forbi uten å slakke farten (men øker avstanden mellom oss når vi passerer hverandre) så mye jeg kan. Han har rett og slett nok med å holde fokus på at vi går forover. Når han får hilse på noen så sier jeg "hver så god" til han. Over tid vil han lære seg å ignorere andre hunder med mindre jeg gir han lov å hilse på dem.

Men det med så god avstand at hunden ikke reagerer stort, men kan se den andre hunden og så jobbe seg nærmere er nok den beste metoden. Og som Gråtass sier, få hjelp, enten av en klubb eller folk som kan komme hjem for å hjelpe dere i gang. Det gjorde jeg til slutt og ting ble mye bedre etterpå.

Om du ikke liker at han trekker så mye og ikke har tid til å stå å glo mens du lærer hunden å ikke trekke, så skaff ett magebelte og ha båndet i sela. Sele = lov til å trekke mens halsbånd = gå pent uten å dra i båndet. Gjerne ha på sela selv om du skal trene på å ikke trekke i båndet, om du mister motivasjon osv. Kan du avslutte den treningen før du kjenner at du begynner å bli irritert, ta båndet over i sela igjen å gå. Det er virkelig en tålmodighetsprøve å av lære enkelte hunder å dra i båndet. Uansett anbefaler jeg magebelte for når du ikke orker å trene på å gå pent og hunden skal få trekke så mye den vil og bare sose rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange fine tips om å gå pent i bånd, og jeg er enig med dem :) å stoppe når hunden trekker og å gå videre når den ikke gjør det er lurt! Det vi gjorde i tillegg var å belønne vofs for å snu seg og ta kontakt med oss. Altså han trakk, vi stoppet og ventet ham ut. Han snudde seg og så på oss ("skal vi gååå, eller...?"), vi sa bra og han fikk godbit. Godbiten fikk han inntil oss, det vil si at han måtte rusle tilbake og hente den hos oss. Dessuten hadde vi en periode hvor vi belønte at han tok kontakt med oss i løpet av turen, selv om han ikke trakk. Dvs bra og godbit hver eneste gang han kastet et blikk bak på oss. Vi har fortsatt ikke sluttet helt med det, men han får ikke godbit hver eneste gang han ser på meg nå lenger. Bare innimellom noen ganger på turen. Men jeg har fått en hund som holder kontakt i løpet av turen i tillegg til at han snuser rundt og gjør sin greie, og han bruker å gå fot som tiggeratferd. Og det er jo kjempegreit, for da kan man legge på kommando på det.

Poenget mitt er vel at det er mange veier til Rom, men jeg synes det er godt med en hund som tar kontakt med meg på tur og som er bevisst på hvor jeg er. Man kan trene opp førerorienteringen.

Ellers ville jeg sluttet å kaste ball og pinner, og i hvertfall ikke bruke det som trim. For mange hunder er det mer stress enn godt. Du kan bruke det som belønning for å ha gjort noe bra, men ikke som trim i seg selv. Da ville jeg heller kombinert det med hjernetrim. Det kan være å lære triks, søke etter godbiter eller leker ++

Og så er jeg enig i at dere ikke må skjemmes over hunden. Alle har noe de må jobbe med, av ulik grad. Ingen hunder er perfekte, og av de som er ganske nær "perfekt" ligger det timevis med arbeid bak ;) vi må huske å ikke forvente for mye av hunden, for alt må læres, og å fungere godt i menneskesamfunnet er kjempekrevende!

Anbefaler også å gå et kurs i hverdagslydighet :) ville lagt vekt på få deltakere når du velger kurs, det er viktig at instruktøren har god tid til hver hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk folkens. Sykt takknemlig at dere setter av litt tid til å gi meg gode råd! :) Og ikke minst at dere er vennlige.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål når det gjelder belønning. Når slutter man med dette? Jeg skjønner det er fint å trappe ned og heller kanskje rose muntlig, men når bør dette skje? Jeg forstår at det er når hunden mestrer det vi har trent på, men overgangen mellom belønning fast og nedtrapping virker litt vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Å plutselig slutte å belønne er en god måte å fjerne en adferd på. På noen hverdagsøvelser bør man belønne av og til. Flere her inne belønner alltid på innkalling, for eksempel. Det skal alltid lønne seg. Jeg belønner det som oftest.

Men sånn generelt sett så mener jeg at når en hund forstår og kan en kommando i de fleste settinger, så trenger den ikke belønning for å gjennomføre den. Jeg belønner stort sett ikke at hunden setter seg, enten det er på bussen, torget, stua eller gårdsplassen. Vanskelige situasjoner belønner jeg ofte, f.eks. kontakt når en annen hund går forbi (min er usikker).

Har stort sett godbiter tilgjengelig på tur, selv om det ikke er alltid jeg bruker dem. Og hunden er 9 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden "kan" altså gjennomfører det du ber den om de aller fleste gangene, kan du begynne med variabel belønning. Dvs at du belønner de fleste gangene, men ikke alle. Pass på at det ikke blir et mønster, som i hver femte gang belønner du ikke f.eks. Det lærer de fort. Men vær forsiktig. Går du for fort fram kan hunden miste motivasjonen.

Spesielt krevende ting bør alltid belønnes, syns jeg da. Jeg belønner alltid innkalling, for det er så viktig å opprettholde motivasjonen på det. Men det varierer hva jeg belønner med og hvordan jeg belønner. Passeringer belønner jeg ikke alltid lenger for det er han såpass flink til nå at han ofte ikke bryr seg i det hele tatt. Men passering av hunder som utagerer, unger som bråker eller andre ekstra utfordrende/spennende ting belønner jeg.

Jeg slutter vel aldri helt å belønne noe tror jeg. Da risikerer jeg at atferden (som jeg jo ønsker) forsvinner helt. Jeg belønner f.eks fortsatt frivillig kontakt, frivillig "sladring" på spennende ting, og at han kommer frivillig inn til meg når han er løs, men ikke hver gang. Jeg ønsker jo å opprettholde disse "gode vanene", for å si det sånn, og da må han ha en grunn til å fortsette med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muntlig ros kan også være en belønning, kanskje kosemose hunden litt. Tulleleke osv.

Belønning er jo ikke nødvendigvis en skinkebit, belønning er noe hunden din setter pris på.

Rent teoretisk kaller vi det vel positiv forsterkning og definisjonen er vel noe sånt som "noe som gjør at sjansen for at en atferd utføres øker".

Jeg har en hund som er utrolig glad i ros og tulling med meg, så det hender ofte at jeg bruker det som belønning. Både i hverdagen og på trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min er også glad i ros og tulling. Det syns at han liker å høre at han er flink, så jeg bruker også bare god ord, en rufs på halsen eller litt tulling fordi han var flink. Av og til har jeg til og med leke å dra med i lomma tenk :) Det finnes ikke noe som er bedre enn dralek ifølge Keiron :)

Så om hunden liker å leke så bruk det også, det er også en form for belønning. Syns at pipeballen med tau i er fin størrelse, lett å ha i lomma osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var belønning som i form av godbit, og ikke at man slutter med ros og kos. (Jeg skrev noe om det, men kanskje det ikke kom ordentlig fram i mitt forrige innlegg).
Jeg forstår det er viktig å fortsette å rose hunden for ønsket oppførsel, var bare dette med godbiter som er litt vanskelig. Som alltid, mange gode svar.
Gleder meg virkelig til å ta tak i treningen nå, føler meg mer selvsikker etter rådene dere gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med belønning kommer jo veldig an på hva det er snakk om og ikke minst hvilken hund det er. Er det noe man vil at skal være sikkert og sitte hver gang, og kanskje også en rask reaksjon så må man nesten belønne så å si hver gang, og man må belønne med noe hunden faktisk vil jobbe for. For veldig mange så er det feks ikke nok med kos får å få en kjapp og sikker innkalling når de heller kan løpe bort å leke med en annen hund eller snuse på de spennende luktene som finnes. Mens på båndtrening så trenger du jo ikke å bruke vanlig belønning (ros, leke, mat) i det hele tatt, der er straffen at man stopper og hunden ikke får gå, og belønning for rett oppførsel er at man begynner å bevege seg igjen. Også er det jo store individuelle forskjeller på hunder, hva de liker, hva de ikke liker og ikke minst hvor mye motivasjon de selv har for å jobbe for oss og hvor mye vi må jobbe for å få de som vi vil. Noen kan man bare sette krav til når de har lært seg hva noe betyr og bare være litt streng om de ikke vil(og selvsagt gi ros når de gjør rett), mens andre bryr seg katta om hva noen mener så lenge de ikke vil selv, og der må man jo da være smart og "lure" dem litt og antagelig ha skikkelig kul belønning hele tiden for å opprettholde adferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tispe selv som er blanding av lapphund/vallhund. De er bare sånn rett å slett! Kjente igjen min egen på noen punkter. Bjeffinga er under forventning, varsling at noen kommer, når hun ser andre hunder(ikke for at hun ikke vil ta de, bare varsle), når hun vil ha oppmerksomhet og når hun blir utålmodig...

Hun er veldig lettlært, men kort tålmodighet. Så hvis du jobber med å lære inn noe, ikke gjenta det for mange ganger! gi han noe å jobbe med, enkel spor, nye triks, lær på plass og kom skikkelig! Da får du en lykkelig hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tispe selv som er blanding av lapphund/vallhund. De er bare sånn rett å slett! Kjente igjen min egen på noen punkter. Bjeffinga er under forventning, varsling at noen kommer, når hun ser andre hunder(ikke for at hun ikke vil ta de, bare varsle), når hun vil ha oppmerksomhet og når hun blir utålmodig...

Hun er veldig lettlært, men kort tålmodighet. Så hvis du jobber med å lære inn noe, ikke gjenta det for mange ganger! gi han noe å jobbe med, enkel spor, nye triks, lær på plass og kom skikkelig! Da får du en lykkelig hund!

Hei! Jeg har selv lapsk og de er ikke bare sånn! ;-) Det er nok veldig individuelt som hos andre raser + hvordan evt utfordringer har blitt "tatt tak i" fra valpestadiet. Min varsler ikke, hun bjeffer kun når hun løper med andre hunder og passerer andre helt uten bråk, så dette er selvfølgelig fullt mulig også med lapsk :-)

I forhold til TS sin problemstilling er jeg veldig enig i de som har gitt råd over. Ikke lek med pinner og ball hvis dette får hunden til å stresse seg opp å bare lage bråk. Heller ikke slipp hunden hvis innkallingen ikke er på plass, men TREN masse med langline og super belønning:-) I forhold til trekking i bånd har vi alltid brukt metoden der vi stopper når hunden trekker og går igjen når hunden setter seg/tar kontakt. Vi har derimot alltid begynt med dette fra valpestadiet og det tar tid, så kan se for meg at det tar enda lengre tid med en voksen. I forhold til bjeffing når en av dere kommer tilbake ville jeg kjørt full ignorering. Snu ryggen til og ikke gi noen oppmerksomhet før han er stille. Med en gang han er stille kan man snu seg å gå nærmere, men ignorer igjen hvis han begynner å bjeffe igjen. Dette ville jeg ha gjort helt til jeg hadde kommet frem til hunden, det kan ta tid i starten, men er som regel effektivt.

Det er viktig å huske på at en lapsk er lagd for å brukes, den elsker å ha oppgaver og å bli brukt til noe. Den liker også lange turer i skogen eller på fjellet. Jeg merker spesielt på vår at hun blir rastløs hvis hun får ensformig trening over en periode, spesielt hvis det kun er turer på fortau og langs vei (men dette skjer heldigvis sjeldent). De er også veldig lettlært og kun fantasien setter begrensninger på hva den kan læres! :-) Masse lykke til, også vil jeg legge til at det fins en gruppe for lapsk på facebook hvor det er veldig mange medlemmer fra Sverige, kanskje du kan melde deg inn der å få tips/hjelp og noen kontakter? :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...