Gå til innhold
Hundesonen.no

MH som avlsverktøy


RDJ
 Share

Recommended Posts

Jeg har lett en hel del etter tråder om dette, men finner ikke noe som passer helt.

Jeg har studert en hel del MH-resultater i det siste, og synes dette er veldig interessant. Dog lurer jeg litt på hvordan disse tolkes i praksis, og ikke minst hvor mye vekt som legges på resultatet.

Dersom jeg drar paralleller til jakthunder, så er det jo jaktprøver som er avlsverktøyet på disse rasene. Dog stilles vanligvis ikke hunden bare på èn jaktprøve i løpet av livet, men flere. Min egen rase har et litt annerledes system i sitt hjemland, hvor en hund stilles i en anleggsprøve på våren, og deretter en prøve for en "rimelig ferdig opplært jakthund" samme høst. Vårprøven tester da ikke lydighet o.l. i særlig grad, men kun de jaktlige anleggene som ansees viktige i for rasen. Men selv om disse prøvene ideelt sett kun skal tas en gang, er det mulig forsøke en gang til dersom man føler at hunden ikke fikk vist sitt potensiale på første forsøk.

En jaktprøve er kun èn dag i hundens liv, og den kan ha prestert både bedre og dårligere enn den normalt pleier. Når det kommer til mentabeskrivelser/tester, kan det vel tenkes at hunder kan ha hatt gode og dårlige dager på slike prøver også? Dette er jo nesten som anleggsprøver å regne, i og med at forberedelsene som gjøres kun er å sosialisere og miljøtrene hunden på generelt grunnlag. Dere som bruker MH aktivt når dere enten utvelger avlsdyr eller ser etter valp til eget bruk, hvor mye vekt legger dere på resultatene?

Dersom moren til et kull du er interessert i har vist brister i sin MH, men kullet forøvrig har scoret rimelig greit, veier da dette opp for den ene hundens dårlige prestasjon? Antar man da at resultatet kan komme av type "dårlig dag" eller er miljøbetinget? Dersom du selv eier en potensiell avlstispe og dette skjer, hvordan forsøker du så å veie opp for et slikt resultat?

Jeg lurer også litt på bedømming av "nysgjerrighet/nyfikenhet". Hvordan hunden oppfører seg når den nærmer seg kjeledress, lydkilde og spøkelser kan vel ikke bare komme av hvor nysgjerrig den er? Ut fra videoer ser man jo at hunden rett og slett ikke tør å nærme seg i mange tilfeller. Og den nonchaleringen enkelte gjør med "oi, nå luktet det jammen godt i motsatt retning her" er vel også et resultat av at hunden ikke våger?

Jeg er litt interessert i hvordan dette praktiseres, for denne MH'en følger jo hunden resten av dens liv etterpå, og man har jo egentlig ingen måte å rette den opp på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvordan en hund skal briste på en MH om den er skrudd normalt sammen. Det er ikke noe krevende opplegg. Om det kun er en MH som skal til for at hunden brister, så er det i mine øyne ikke noen avlshund uansett.

MH er bare en beskrivning, så beskriveren krysser altså av i den ruten som passer. Om hunden ikke gikk bort til kjeledressen på grunn av redsel eller at den fant noe annet mer interessant står det ikke noe om. Gjenværende redsel blir uansett avdekket ved neste moment, når man passerer kjeledressen.

Det er klart, beskrivelsen kan gi et feil inntrykk av hunden. Jeg vet om folk som har trent flere ganger på enkelte av momentene i beskrivelsen (noe som er veldig synd at blir gjort). Tror likevel ikke dette er spesielt utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er mulig jeg ordla meg dårlig her. Jeg tenker at både raseklubber og den enkelte eier/oppdretter har en oppfatning om hvordan en hund skal prestere på MH'en. Med å vise brister mente jeg ganske enkelt å prestere dårligere/annerledes enn forventet. I mitt hode er et eksempel på dette en brukshund type schæfer/malle e.l. som "flykter lengre enn båndets lengde" i momentet spøkelsene.

Dette med å gå bort til kjeledressen har du naturligvis rett i med tanke på hva man kan lese av protokollen. Dog har endel oppdrettere tilgjengelig filmer av sine hunders MH, og her kan man jo lese hundens reaksjoner selv. På slike videoer kan man, etter mitt syn, se hunder som rett og slett ikke våger å gå frem til kjeledressen før eier har gått bort selv. Dette vil vel dog gå på nysgjerrighet og ikke redsel dersom man leser resultatet i ettertid? Jeg ville i alle fall tolket det som mangel på mot dersom hunden blir stående på avstand og bjeffe på kjeledressen, eller f.eks holder dressen med blikket mens den går i halvsirkler frem og tilbake foran den. Dog trenger de ikke vise noen berørthet etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med MH som avlsverktøy er å teste hele kullet for å se hvor jevnt/ujevnt det er. Ikke for å velge ut avlshund om du forstår meg. Da bruker man fortrinnsvis bruksprøver, gjeterprøver ol for å velge rett hund å avle på.
Når man så har valgt seg en avlspartner vil man kikke på søsken til denne og sjekke både helse og MH profil da det er endel ting som er arvelig, slik som sosiale brister og skuddredsel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lett en hel del etter tråder om dette, men finner ikke noe som passer helt.

Jeg har studert en hel del MH-resultater i det siste, og synes dette er veldig interessant. Dog lurer jeg litt på hvordan disse tolkes i praksis, og ikke minst hvor mye vekt som legges på resultatet.

Dersom jeg drar paralleller til jakthunder, så er det jo jaktprøver som er avlsverktøyet på disse rasene. Dog stilles vanligvis ikke hunden bare på èn jaktprøve i løpet av livet, men flere. Min egen rase har et litt annerledes system i sitt hjemland, hvor en hund stilles i en anleggsprøve på våren, og deretter en prøve for en "rimelig ferdig opplært jakthund" samme høst. Vårprøven tester da ikke lydighet o.l. i særlig grad, men kun de jaktlige anleggene som ansees viktige i for rasen. Men selv om disse prøvene ideelt sett kun skal tas en gang, er det mulig forsøke en gang til dersom man føler at hunden ikke fikk vist sitt potensiale på første forsøk.

En jaktprøve er kun èn dag i hundens liv, og den kan ha prestert både bedre og dårligere enn den normalt pleier. Når det kommer til mentabeskrivelser/tester, kan det vel tenkes at hunder kan ha hatt gode og dårlige dager på slike prøver også? Dette er jo nesten som anleggsprøver å regne, i og med at forberedelsene som gjøres kun er å sosialisere og miljøtrene hunden på generelt grunnlag. Dere som bruker MH aktivt når dere enten utvelger avlsdyr eller ser etter valp til eget bruk, hvor mye vekt legger dere på resultatene?

Man kan gå MH en gang til om man mener at første MH ikke viser hundens riktige vesen, men det må gå 6 uker mellom første og andre MH, om jeg ikke husker helt feil. Det er dog gjort forsøk på dette i Sverige, og resultatene på første og andre MH er såpass like at gode og dårlige dager ikke har noe større utslag.

Når det er sagt, så pleier jeg å se hvor gammel hunden er når den gikk MH når jeg ser på en hunds skjema, fordi enkelte ting bør bli bedre etterhvert som de blir voksne og mer modne. Dette med mot f.eks, er gjerne noe man ser mer av hos en 4 år gammel erfaren hund, enn en 12 mnd gammel unghund. Det er jo tosidig, jeg forventer mer av en voksen hund enn jeg gjør av en unghund, og "tolererer" mer fjas fra en unghund enn en voksen hund.

Nå er ingen av mine hunder valgt pga foreldres MH, det er dessverre ikke vanlig å bruke MH som avlsverktøy på puddel, så der er det mest enkeltresultater. Det begynner å bli noen belgeroppdrettere som bruker MH som avlsverktøy, men helt vanlig er det ikke allikevel, og foreldrene til min terv hadde bare gått k-test (samt en ikke bestått FA på faren). Min terv er den eneste i sitt kull som har gått MH.

Moren til den innkjøpte puddelen har gått MH, og hun har gått en grei MH, uten noen store redsler eller brister, men med god avreagering, lek og hun er sosial. Den innkjøpte puddelen har gått MH,hun har også 3 søsken som har gått MH (altså har 4 av 6 valper i kullet gått MH), og de ligger ganske likt med moren sin, med små variasjoner her og der (kan se skjema her, om ønskelig). De har halvsøsken som skal gå MH i år, så det blir spennende å sammenligne deres resultater, særlig fordi jeg vurderer å bruke pappaen til halvsøsknene på datteren til den innkjøpte (som forøvrig også har gått MH). Mine valper etter den innkjøpte skal gå MH til våren igjen, og da begynner det å bli morsomt, for da begynner det å bli et ganske tydelig bilde på hva som går igjen på disse linjene :ahappy: Nå går svarene litt over i hverandre, men jeg skal prøve å svare på "alt" :)

Dersom moren til et kull du er interessert i har vist brister i sin MH, men kullet forøvrig har scoret rimelig greit, veier da dette opp for den ene hundens dårlige prestasjon? Antar man da at resultatet kan komme av type "dårlig dag" eller er miljøbetinget? Dersom du selv eier en potensiell avlstispe og dette skjer, hvordan forsøker du så å veie opp for et slikt resultat?

Statistikk teller mer enn enkelt-resultater, også når det kommer til MH. Spørsmålet er jo hvor mye materiale man har til statistikken :) Hvis det er et kull på 8, og 3 har gått MH, ville jeg vel ikke stolt helt på at de 2 som gikk bedre enn den potensielle moren var mer representative enn moren. Om 7 av de 8 har gått MH derimot, og moren er avvikeren, så ville ikke hennes avvikende resultater hatt så mye å si.

Dersom det var min tispe, så har jeg nesten vært i den situasjonen selv, den gangen jeg vurderte å avle på min svært lydberørte terv. Jeg syns jo at hunder bør være skuddfaste, men så har hun jo noen positive sider som gjorde at jeg til tross for det, vurderte å ha et kull på henne. Problemet var jo da å finne en hannhund fra "gjennomtesta linjer", så jeg visste at hans linjer var tilnærmet 100 % sikker på lydberørthet. Jeg leita i 4 år uten å finne noe jeg syns veide opp for ulempen ved hennes rimelig store lydbrister, så hun gikk aldri i avl. Heldigvis får vi vel si, for nå er hun allergisk i tillegg :)

På puddel så er det som nevnt nesten umulig å bruke MH som avlsverktøy, det er kanskje en håndfull mellompudler som har gått MH i Norge. Vi er vel to oppdrettere som ønsker å bruke MH som avlsverktøy og selger til valpekjøpere som sier de vil gå MH med sine valper (det er jo allikevel ingen garanti, dessverre), mitt kull blir ett år i august, den andre oppdretteren har hatt 3 kull til nå, der det tredje kullet blir ett år nå snart. Resten er mer sporadisk av hva for slags linjer, kull eller oppdrettere de kommer fra.

Nå syns jeg ikke at puddelen som har gått MH har noen store brister :P Hun syns ikke noe om å bli skremt, så hun fikk en fluktreaksjon på både kjeledressen og spøkelsene, og hun har ikke all verdens av mot, så hun går ikke ut til avstandsfigurant for å leke, og hun trenger førerstøtte for å sjekke ut kjeledress og spøkelser. Men hun har en super avreagering, hun er sosial, hun har god lek og hun er skuddfast. Men hun er en god puddel (jeg hadde nok vært mindre imponert om hun var en belger, men så er ikke pudler avlet for å "modig forsvare sin herre om nødvendig" slik belgeren i følge rasestandarden er), så med henne så føler jeg at jeg har litt "slingringsmonn" når jeg velger hannhund. Hun er ei solid dame, liksom :)

Det som blir spennende, er å se hvordan hennes avkom går. Av det jeg har sett av de til nå, så er det mulig at jeg må ta litt hensyn til stress, men det anser jeg som et luksusproblem, for å være helt ærlig. Hvis det er det verste, at de ligger litt høyt i stress, så er jeg ganske fornøyd :ahappy:

Jeg lurer også litt på bedømming av "nysgjerrighet/nyfikenhet". Hvordan hunden oppfører seg når den nærmer seg kjeledress, lydkilde og spøkelser kan vel ikke bare komme av hvor nysgjerrig den er? Ut fra videoer ser man jo at hunden rett og slett ikke tør å nærme seg i mange tilfeller. Og den nonchaleringen enkelte gjør med "oi, nå luktet det jammen godt i motsatt retning her" er vel også et resultat av at hunden ikke våger?

Nei, det er ikke bare nysgjerrighet, men mot bedømmes ikke i større grad på MH. Som jeg skreiv over om Leah, som ikke tør gå helt ut til avstandsfiguranten, som trenger førerstøtte for å gå helt bort til kjeledress og spøkelser, så er ikke det mest fordi hun ikke er nysgjerrig, men fordi hun ikke har høyt nok mot.

Dette med nonchaleringen er morsomt at du nevner, for mange tror at hunden ikke bryr seg når den plutselig finner en superspennende flekk på bakken eller får et akutt behov for å gå på do, men det er jo som du sier, ofte det at hunden ikke tør eller vil forholde seg til momentet.

Jeg er litt interessert i hvordan dette praktiseres, for denne MH'en følger jo hunden resten av dens liv etterpå, og man har jo egentlig ingen måte å rette den opp på.

Jeg veit ikke helt hvorfor man skulle ønske å rette den opp etterpå, for å være helt ærlig. Det er en beskrivelse av hvordan hunden har oppført seg i en bestemt løype, hverken mer eller mindre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige, som jeg tror ligger litt foran oss norbaggar ift hund og avl, så bruker de feks MH til å beregne mental index MI, og utfra MI gjøre valg ift avl.
Oversatt derfra:
En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Slik ser en MI-spindel ut, eks for collie: Den røde streken er gjennomsnittsverdien for referansegruppen. Det grønne området er verdiene for en tenkt kombinasjon, ev for et bestemt individ.
10983287_10152685199286761_4554107978676
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker MH til en viss grad når jeg skal kartlegge linjer ifht å kjøpe meg valp (finne rett kombinasjon) og hadde nok gjort det samme om jeg skulle avle. Men jeg bruker ikke en mh på en enkelt hund, nødvendigvis, som en avgjørende faktor i valget. Skulle jeg avlet så regner jeg med at jeg selv kjenner hunden godt og dermed hadde nok min egen erfaring med hunden veid mye tyngre enn det MH resultatet, på godt og vondt, men det er ikke nødvendigvis dumt å ha det MH resultatet i bakhodet, da en MH kan vise ting på både godt å vondt, som ikke kommer frem i hverdagen.

Ellers er det for meg avgjørende hva hundene evt "feiler" på, hvilken rase det er og evt arvbarhet i det hele, fordi selv om min hund klarer seg bra med det som er feil så kan det bli både verre og bedre hos evt avkom, om det er noe arvelig, så det må isåfall taes hensyn til. At hunder kan ha en dårlig dag er forsåvidt greit nok, men på en MH så er det jo ikke så mye vanskelig eller komplisert som sjekkes. Og en åpen og tilgjengelig hund blir neppe usosial og utilgjengelig fordi den har en dårlig dag, eller livredd for skrammelet om den har gode nærver osv, så jeg ser ikke helt for meg at en dårlig dag er så veldig avgjørende på en MH. Det som kan være greit og huske på derimot er at hunder kan forandre seg på noen punkter, min hund feks ble en helt annen etter hun ble voksen og fikk litt mer alvor og pondus, det kommer ikke frem på MH som vi gikk før dette skjedde. Men hun er ikke mindre sosial, mindre nervefast eller slikt, det er det samme som før.

Personlig bruker jeg MH til å sjekke linjer, som sagt, og da går jeg jo på helheten, tidligere kull, foreldre, deres søsken, deres foreldre og søsken igjen osv og ser etter mønstre der, stort sett er det skudd, trusseladferd/aggresjon og tilgjengelighet jeg ser på på MH på min rase. Det er en rase som varierer veldig, selv i samme kull er det gjerne store forskjeller, alt fra gode, trygge og sosiale hunder til nervøse, usosiale og dårlige hunder. Det er ikke til å unngå, men jeg setter da vekt på de linjene som gir over gjennomsnittlig god score på disse punktene. Dette er selvsagt ikke alt min avgjørelse taes på, jeg bruker også mye tid på å kartlegge andre egenskaper, finne ut hvordan hundene er i hverdagen og på trening, osv osv. Til syvende og sist så er det eneste som gjelder å finne de hundene man liker og ønsker seg og velge rett valp i kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er ikke MH et avlsverktøy fordi det er så få som bruker det.

Jeg valgte allikevel kull omtrent utelukkende pga MH, siden det at han går MH med hundene fortalte meg at oppdretter bryr seg om mentalitet.

Det betyr ikke at de andre gir blaffen selvfølgelig, men for meg som gikk over til en ny rase var det en trygghet.

Lille Mopp går sannsynligvis aldri i avl pga tannmangel ( hadde jeg ønsket å drive oppdrett hadde jeg faktisk avlet på henne okke som hvis hun fortsetter å utvikle seg til en såpass stødig hund som det ser ut til at hun blir, men jeg vil egentlig ikke drive oppdrett, så da slapp jeg det ) , men jeg kommer allikevel til å prøve å få gått mh med henne for moro skyld.

Det har neppe stor betydning for rasen her til lands, og ikke for oppdrettet da jeg tviler på at store deler av kullet vil gå mh, det blir rett og slett for min egen del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine svar her! Tror nok gjerne at jeg har tillagt beskrivelsene litt for mye vekt når det kommer til den enkelte hund. Men det er jo uansett veldig interessante saker dette! La for eksempel merke til en svensk parring av en bruksrase hvor tispene i 3 ledd bakover hadde flyktet lenger enn båndets lengde under spøkelsesmomentet. Kanskje en liten og uviktig (?) detalj, men for min del hadde dette vært et varsellys.

Dette med å "rette opp" en dårlig MH var kanskje litt tåpelig sagt, men skal forsøke å forklare. For nok en gang å sammenligne med jakthundverden: En god hundefører vil alltid få frem bedre hunder enn en dårlig hundefører, alt annet holdt konstant. Men likevel tror jeg ikke det finnes mange som mener at en dårlig hund kan bli bra bare føreren er god nok. Arbeidsformen til en jakthund, f.eks en drivende hund, er såpass genetisk betinget at man aldri kan utvikle og trene frem noe som ikke finnes i hunden fra før. Det er ikke slik at bare treningsmengden er stor nok, så klarer man utvikle et stort og selvstendig søk, bra drevsett, god losføring osv. Med mindre dette finnes i hunden allerede, blir det aldri noen god jakthund av den. Dette vises igjen på jaktprøvene hunden evt. går. Jeg ville ikke kjøpt valp fra en parring hvor foreldrene hadde elendige prøveresultater.

Ser man til brukshundverden (ta i betraktning at her er jeg ikke så kjent, så ikke bli fornærmet om jeg kommer med noen grove generaliseringer her), er fortsatt mye genetisk betinget. Det sier seg jo selv, ellers kunne man nådd langt med en hvilken som helst hund. Men allikevel, så spiller hundetrenerens evner en mye større rolle her. Med terping og tålmodighet kan man i mye større grad få frem gode prestasjoner med en middelmådig hund, enn man kan det på jaktprøver. Dermed vil det, for meg, ikke være noen stor faktor at en parring er mellom to hunder som konkurrerer i lydighet, NBF, innehar IPO3 titler eller lignende. Som utenforstående vet jeg ikke hvordan disse titlene er oppnådd. Dermed vil MH og andre mentaltester spille en større rolle for min del, da jeg antar at dette viser mer av hva som virkelig bor i hunden.

Dermed vil jeg rett og slett dra en liten sammenligning mellom jaktprøver (gjerne gjeterhundprøver også?) og mentaltester, da jeg tror at disse viser et mer ærlig bilde av hva som bor i hunden enn det en brukstittel gjør. På samme måte som jeg ikke hadde blitt overbevist av en oppdretter som sier at hundene jakter bra på tross av elendige prøveresultater, hadde jeg heller ikke vært trygg på en oppdretter av høyt premierte brukshunder som viste store brister på f.eks redsler og tilgjengelighet i linjene bak.

Mulig at jeg tenker helt på trynet, men dette har i alle fall blitt min innfallsvinkel når jeg sitter med disse MH-resultatene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du er veldig opptatt av den flukten i båndets lengde. Om jeg var deg ville jeg heller sett på når den går fram og avreagering :)

Men selvsagt ser du etter en patrulje/ipo hund så er flukten relevant. Men til andre bruksområder ville jeg heller fokusert mye mer på nysgjerrighet og avreagering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja det kan visst se slik ut :) Sånn til mitt forsvar så tok jeg opp nysgjerrighet allerede fra første post :) Nysgjerrighet og gjenstående redsel er jeg helt enig med deg at er viktigere enn umiddelbar fluktreaksjon. Men samtidig skal jeg nok innrømme at jeg foretrekker hunder som ikke er så veldig skvetten av seg, så dersom man kan finne linjer som viser gode takter på alle disse momentene er det jo desto bedre.

Årsaken til at jeg nevnte dette med spøkelsene igjen i forrige innlegg var rett og slett bare fordi jeg syntes det var litt morsomt at man kunne finne akkurat samme reaksjon på dette momentet i 3 ledd bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På svenske avelsdata finner man en beskrivelse av hva som blir beskrevet under de forskjellige momentene, og om nysgjerrighet sies følgende:

Nyfikenhet/Orädsla

Beskriver hunden reaktion vid överraskande eller okända händelser, och kan ses som ett mått på hundens allmänna ”miljörädsla”; från undvikande och flyktbenägen med litet utforskande (lågt värde), till en undersökande och orädd attityd (högt värde)"

Det handler altså ikke bare om nysgjerrighet, men også om hvor "modig" hunden er. :) På protokollen står det jo kun nysgjerrighet på disse delmomentene, og det gir jo et litt misvisende bilde av hva de beskriver egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...