Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening på tom mage?


nettemoren
 Share

Recommended Posts

Har tidligere fortalt om lille DSG damen som har gitt oss en del utfordringer.

Har funnet at hun er lite inntressert i å høre nevneverdig på meg, men noe mer på hugget om hun ikke har fått mat på noen timer.

Forer alltid 2ggr daglig, men om morgenen er hun ikke noe inntressert i mat, så den får ofte bar stå fremme når hun er alene.

Det første dyret gjør når vi kommer hjem er å tisse, og å stupe i matfatet.

Så nå får hun mat om morgenen, men jeg tar den vekk før jeg går, og vips er det mye mer fokus på meg, og godbitene som tilbys for "gode handlinger".

Men 2 timer tur, og litt hodebry gir veeeldig sulten liten hund da, og jeg får jo noe dårlig samvittighet. Regner egentlig med at hun skjønner at hun må spise når maten blir servert etter hvert, men inntil da...

Slem, eller dårlig hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvert imot fornuftig hundeeier. Bedre at hunden får oppleve å bli sulten å ha lyst på mat, samt fungere bedre på trening enn at hun sulter seg fordi hun ikke vil ha. På sikt har gjerne slikt også en positiv effekt på å bli kvitt problemet i sin helhet. Antagelig vil hun etter en stund forstå at hun må spise når hun har mulighet, om hun faktisk blir sulten. Det er heller ikke nødvendigvis det at hunden har det fælt under veis fordi den er sulten og har lyst på mat når den kommer hjem.

Edit: Når maten står fremme så har de hele tiden et valg og de kan bare gå å småspise litt innimellom og da vil de aldri få veldig lyst på mat og det hele blir bare litt dumt. Blir de sulten og ikke har tilbudet på mat hele tiden så setter de mer pris på maten når de får den og det hele blir litt mer positivt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke slem hundeeier nei.

Om vi skal trene "seriøst" gir jeg frøkna her hjemme en halv porsjon av middagen sin, for hun bikker over i nær manisk intensitet om hun blir for sulten og kan tjene godbiter på diverse adferder.

Og om hun takker nei til mat om morgenen konsekvent, så har hun ikke lyst/behov for den. Å la mat stå fremme når ingen spiser den er i mine øyne en uting man helst bør unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kuttet ut mat før kurs en periode, etter råd fra en instruktør. Senere spurte en annen instruktør meg "hvor godt jobber du på tom mage"? Siden det har hundene fått halv porsjon før kurs og trening.

Kan du ikke evt. gi hunden mat etter tur og hodebry? Litt vanskelig å forstå helt hvordan du gjør det, men så lenge hun får så mye mat hun trenger i løpet av en dag så ville jeg ikke bekymret meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda hun får mat når vi kommer inn etter dagens "trim".

Nå får hun mat om morgenen, og så blir skålen fjernet før vi går på jobb.

Ser jo den at jeg ikke hadde vært sprudlende om jeg skulle gått på fjellet om ettermiddagen uten mat innabords, men nå får hun jo litt snacks underveis om hun er "grei jente".

Uvant med ny hund som ikke er inntressert, når man i alle år har hatt en som gjør "hva som helst" for noen ekstra forkuler :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litegranne bekymret for dette med magedreining og, hun hopper og spretter veldig.

Bare gi en liten neve da. Om du vil gi noe. :) Du tenker jo tydeligvis på det, og selv om det ikke er farlig eller noe galt å gå på tom mage så er det lettere og bedre med litt næring i kroppen. Er ikke så mye som skal til for å få opp blodsukkeret litt uten å risikere magedreining. Eller om man vil gi mere så er det jo ikke verre enn å enten vente litt før man går ut eller bare holde hunden i bånd den første tiden så den ikke får gjort så mye sprell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Litegranne bekymret for dette med magedreining og, hun hopper og spretter veldig.

What??

Det er vel ikke en rase som er kjent for å ha sånne problemer?

Jeg har tre hunder, tre hunder med langt over gjennomsnittet med energi - og jeg tror du ville fått et ganske annet syn på definisjonen på hopp og sprett om du hadde sett gjengen. Jeg forer en gang for dagen, skal jeg trene så får de maten ETTER trening, det skjer ikke at jeg gir bikkja mat før den blir trent - jeg spiser ikke masse mat og går ut å gjør noe fornuftlig jeg heller, og godbiter øker både fokus og blodsukker hos bikkja - vinn vinn.

Magedreining får den neppe av å skippe to måltider pr. dag - og siden i den i utgangspunktet ikke spiser noe særlig av frokosten så tipper jeg bikkja er på samme nivå. Gi heller et griseøre eller margbein før du går på jobb/skole - da har den litt å holde på med i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt motsatt erfaring, men individer er også ulike. Hvis hundene ikke har hatt litt mat i magen før trening (dvs enten frokost tidligere på dagen eller halv middag hvis vi trener sent) er den så desp at den ikke holder fokus, blir raskt frustrert og nærmest spiser fingrene mine når godbiten "endelig" kommer fordi den er så sulten. Med litt mat i magen har de vært mer sanset og fokusert. Men det har vært snakk om valp /unghund og matvrak, så det gjelder nok ikke alle.

Personlig synes jeg det er vanskelig å gjøre en god jobb på tom mage selv, uansett hvor mye kake jeg får lovnad om ved god oppførsel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt dette med flere måltider til voksene hunder :) Med mindre de har skyhøy forbrenning og/eller skal arbeide svært hardt over lengre tid (jakte/trekke fulle dager over flere dager i strekk) De aller fleste bikkjer i normal aktivitet blir feite nok med et måltid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...