Gå til innhold
Hundesonen.no

– Bare et tidsspørsmål før dødelig sykdom kommer


Rhavina
 Share

Recommended Posts

Det var et tilfelle på rev i 2011. De startet i 2011/2012 et prosjekt for å kartlegge dvergbendelormen, men dette er nå avsluttet (mars 2015).

Låg förekomst av rävens dvärgbandmask

Jeg spurte journalisten om han hadde sjekket om det faktisk hadde vært tilfelle av parasitten i Uddevalla nå, eneste han hadde var hva veterinær Hermod Nilsen hadde uttalt, men han skulle kontakte Svenske Veterinærmyndigheter i morgen ang dette. For jeg syntes det var rart at det ikke stod noe om dette i svensk media, spesielt da i Bohusläns aviser.

Ikke for det, det er like aktuelt nå som da, men, greit å vite om det er tilfelle av det i Sverige nå som de har oppdaget eller om Nilsen trekker frem gammelt nytt.

Jeg tror nok de er klar over at smittede rever kan passere grensa. Men, det er større sjanse for at noen blir smittet av hunder enn av revene. Og jeg forstår i grunnen ikke hvorfor det alltids må trekkes frem. Alle er vel klar over at rever kan trekke med seg smitten, men skal vi droppe å gi ormkur til hundene våre av den grunn, siden vi allikevel kan bli smittet av en rev ...?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Med tanke på at ene smitteprosessen kan være når en hund slikker det i ansiktet og den evt har ett egg liggende i munnviken e.l. så tror jeg smittefaren direkte til oss er mye større enn via rev og bær/sopp som ikke kokes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper langt flere hunder enn rever krysser grensen årlig, og en vesentlig større andel av de ferdes mye rundt folk og andre dyr.

For ikke å snakke om smittepress blant hunder kontra ville dyr, tror det er ganske mye høyere.

Alt kan man jo ikke kontrollere, men det betyr jo ikke at man ikke skal forsøke å begrense/utsette det uungåelige så lenge som mulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er riktig, det oppdages ikke før det har dannet seg cyster. Det kan behandles, men feilbehandles ofte som kreft da symptomene vist er ganske like også røntgen o.l. viser det som ja... cyster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...