Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bare sagt jeg synes det er sykt og jeg ikke skjønner det. Ingen trenger bestemme noe som helst for min skyld. Og ja, jeg synes det er ekstra "sykt" når det bare er pga utseende. Folk som omplasserer bikkja fordi den har et feilstilt øre, eller tannfeil ol, har de bare hunder for å avle? Er det viktigere enn å hen hund man er glad i? Eller slutter man å være glad i hunden fordi den har en feil "man ikke kan leve med"? Nei, jeg skjønner det ikke :)

I dette tilfellet: Ja.

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er up

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement ove

Skrevet

For oppdrettere som driver i stor skala, type "heltidsjobb", og som trenger å ha de beste hundene for å opprettholde sitt gode oppdrett; go for it. Er ikke noe annerledes konkurranse det, enn å omplassere hund som ikke passer til elite-LP, hundekjøring på høyt nivå, VM i IPO, gjeting på gården osv osv. De har hund for at den hunden skal gjøre en jobb, og for oppdretteres del er det å være en bra hund eksteriørmessig og mentalt, som kan vinne mye på utstillinger for å "spre sitt gode rykte" og få masse valper. Ish :P

Så det ligger jo i spørsmålet "hvorfor har du hund". Siden @MegaMarie sitt svar var et av de siste og jeg ikke gidder å bla tilbake; hun har hund for å kose seg og trene for gøy, derfor er det å ikke kunne konkurrere ikke omplasseringsgrunn. Det er helt fullstendig fair. Så har du de som har hund for å vinne noe, for å drive med konkurranse (og nei, det er ikke en motsetning til å være glad i hunden og sette pris på å ha den i hverdagen også), de omplasserer/selger det som ikke funker. Jeg reagerer ikke på noe sånt så lenge man ser hunden for å faktisk være en hund, at den får kjærlighet osv også, og at den ikke bare blir en konkurransemaskin. Dersom en konkurranserytter selger hesten sin fordi den ikke har kapasitet til å hoppe hindre høyere enn 1.20, og rytteren har ambisjoner om VM, reagerer ingen, mens er det snakk om ambisjoner som hunden ikke oppfyller blir det ramaskrik. Akkurat den forskjellen har jeg aldri klart å skjønne.

Skrevet

Så lenge man legger tid i at hunden skal havne i et godt og riktig hjem, ser jeg ikke helt problemet. En oppdretter er stort sett avhengig av å ha hunder som skal skape litt reklame og gjøre kommende kull attraktive i et ganske hardt marked. Fyller man da opp sin kvote med halvgode showhunder istedenfor hunder som vinner, ender man vel med et oppdrett ingen har hørt om og dermed ikke kjøper fra.

I tillegg blir jo dette med utstilling som en hobby - på ganske lik linje med andre sporter der man jobber sammen med dyr. Har man en hund som er helt ubrukelig til det man vil (det være seg spor, redningshund, agility, lydighet, bla bla), må man liksom enten ha en til, eller bytte ut det man har. Etter et langt liv i hesteverden, med store ambisjoner og høye mål, forstår jeg veldig godt at det er veldig viktig med en match for å nå opp.

For min del, er det hele avhengig av om man legger sjel og tid i å finne riktig hjem til hunden når den ikke passer inn hjemme, og dermed sikrer den et godt videre liv.

  • Like 2
Skrevet

Nå kjenner ikke jeg saken, men kan snakke av egen erfaring.

Vi importerte endel hanner, da markedet for hannhunder i Norge er skralt, og har vært det noen år. Etter å ha importert 3-4 hanner som ikke kunne gå i avl av ulike grunner, eller kom tilbake fra fôrvert på grunn av diverse årsaker, så fant vi ut at det beste var å beholde valpen hjemme til den var 1-2 år. På den måten fikk vi evaluert hunden, gemytt, psyke, helse - vi fikk stilt den litt - og hunden var vandt til å omgås oss. De som ikke gikk med videre ble omplassert/solgt - men det var langt ifra noe lett. Noen av hundene savner jeg enda, selv om det kanskje er 2-3 år siden de flyttet. Vi BLIR glad i hundene - selv om vi omplasserer dem, men vi har ikke mulighet til å sitte med absolutt alt selv. Og erfaringen min tilsier at det er lettere å omplassere en hund du vet hvordan fungerer, enn å feks importere en valp å sette direkte ut på fôr. Da har du bedre forutsettning for å finne ett godt hjem til hunden. Jeg har per dags dato to hunder hjemme som ikke kan avles på, den ene er pensjonert, og skal ikke flytte herfra den andre bor her helt enkelt fordi hun ikke er omplasserings dyktig, og fungerer såpass bra hos meg at jeg kan si hun fungerer i hverdagen.

Det finnes mange grunner til at oppdrettere gjør ting som de gjør, det enkleste er å spørre hvorfor, tørr man ikke det, så syns jeg man skal hoppe ned fra gjerdet å slutte å snuse i ting man egentlig ikke har noe med.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...