Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppretter setter bort tispe på for, for å få utstillingsstjerne


Elita2005
 Share

Recommended Posts

Jeg har bare sagt jeg synes det er sykt og jeg ikke skjønner det. Ingen trenger bestemme noe som helst for min skyld. Og ja, jeg synes det er ekstra "sykt" når det bare er pga utseende. Folk som omplasserer bikkja fordi den har et feilstilt øre, eller tannfeil ol, har de bare hunder for å avle? Er det viktigere enn å hen hund man er glad i? Eller slutter man å være glad i hunden fordi den har en feil "man ikke kan leve med"? Nei, jeg skjønner det ikke :)

I dette tilfellet: Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er up

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement ove

For oppdrettere som driver i stor skala, type "heltidsjobb", og som trenger å ha de beste hundene for å opprettholde sitt gode oppdrett; go for it. Er ikke noe annerledes konkurranse det, enn å omplassere hund som ikke passer til elite-LP, hundekjøring på høyt nivå, VM i IPO, gjeting på gården osv osv. De har hund for at den hunden skal gjøre en jobb, og for oppdretteres del er det å være en bra hund eksteriørmessig og mentalt, som kan vinne mye på utstillinger for å "spre sitt gode rykte" og få masse valper. Ish :P

Så det ligger jo i spørsmålet "hvorfor har du hund". Siden @MegaMarie sitt svar var et av de siste og jeg ikke gidder å bla tilbake; hun har hund for å kose seg og trene for gøy, derfor er det å ikke kunne konkurrere ikke omplasseringsgrunn. Det er helt fullstendig fair. Så har du de som har hund for å vinne noe, for å drive med konkurranse (og nei, det er ikke en motsetning til å være glad i hunden og sette pris på å ha den i hverdagen også), de omplasserer/selger det som ikke funker. Jeg reagerer ikke på noe sånt så lenge man ser hunden for å faktisk være en hund, at den får kjærlighet osv også, og at den ikke bare blir en konkurransemaskin. Dersom en konkurranserytter selger hesten sin fordi den ikke har kapasitet til å hoppe hindre høyere enn 1.20, og rytteren har ambisjoner om VM, reagerer ingen, mens er det snakk om ambisjoner som hunden ikke oppfyller blir det ramaskrik. Akkurat den forskjellen har jeg aldri klart å skjønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man legger tid i at hunden skal havne i et godt og riktig hjem, ser jeg ikke helt problemet. En oppdretter er stort sett avhengig av å ha hunder som skal skape litt reklame og gjøre kommende kull attraktive i et ganske hardt marked. Fyller man da opp sin kvote med halvgode showhunder istedenfor hunder som vinner, ender man vel med et oppdrett ingen har hørt om og dermed ikke kjøper fra.

I tillegg blir jo dette med utstilling som en hobby - på ganske lik linje med andre sporter der man jobber sammen med dyr. Har man en hund som er helt ubrukelig til det man vil (det være seg spor, redningshund, agility, lydighet, bla bla), må man liksom enten ha en til, eller bytte ut det man har. Etter et langt liv i hesteverden, med store ambisjoner og høye mål, forstår jeg veldig godt at det er veldig viktig med en match for å nå opp.

For min del, er det hele avhengig av om man legger sjel og tid i å finne riktig hjem til hunden når den ikke passer inn hjemme, og dermed sikrer den et godt videre liv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg saken, men kan snakke av egen erfaring.

Vi importerte endel hanner, da markedet for hannhunder i Norge er skralt, og har vært det noen år. Etter å ha importert 3-4 hanner som ikke kunne gå i avl av ulike grunner, eller kom tilbake fra fôrvert på grunn av diverse årsaker, så fant vi ut at det beste var å beholde valpen hjemme til den var 1-2 år. På den måten fikk vi evaluert hunden, gemytt, psyke, helse - vi fikk stilt den litt - og hunden var vandt til å omgås oss. De som ikke gikk med videre ble omplassert/solgt - men det var langt ifra noe lett. Noen av hundene savner jeg enda, selv om det kanskje er 2-3 år siden de flyttet. Vi BLIR glad i hundene - selv om vi omplasserer dem, men vi har ikke mulighet til å sitte med absolutt alt selv. Og erfaringen min tilsier at det er lettere å omplassere en hund du vet hvordan fungerer, enn å feks importere en valp å sette direkte ut på fôr. Da har du bedre forutsettning for å finne ett godt hjem til hunden. Jeg har per dags dato to hunder hjemme som ikke kan avles på, den ene er pensjonert, og skal ikke flytte herfra den andre bor her helt enkelt fordi hun ikke er omplasserings dyktig, og fungerer såpass bra hos meg at jeg kan si hun fungerer i hverdagen.

Det finnes mange grunner til at oppdrettere gjør ting som de gjør, det enkleste er å spørre hvorfor, tørr man ikke det, så syns jeg man skal hoppe ned fra gjerdet å slutte å snuse i ting man egentlig ikke har noe med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...