Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppretter setter bort tispe på for, for å få utstillingsstjerne


Elita2005
 Share

Recommended Posts

Mitt spørsmål var vel egentlig hva andre synes om denne typen oppdretter. Men de aller fleste mistolker meg litt, med at jeg feks ikke skjønner hvorfor oppdretter setter hunder bort på for. Det er virkelig ikke i min interesse å bli uvenner med oppdretteren. 

Men akkurat nå er jeg litt forbauset over hva andre synes er greit :|  Jeg hadde ikke syntes det hadde vært så greit om jeg hadde drevet et oppdrett og "satt bort" hunder jeg har hatt i 6 mnd - 2 år pga. den bare blir en excellent og noen ganger cert hund. Men jeg vil vinne alt - så derfor bytter jeg den ut i noe jeg håper blir bedre. For 95 % potensielt utstillingshund - nei, det er ikke bra nok. Så banalt kan det sies..

 

Men jeg skjønner tydeligvis ikke hva du mener.

Bør oppdretter beholde alle hundene hjemme da? Siden han/hun ikke burde sette de ut på foravtaler? Hva regner du som riktige grunner for å sette hunder ut på for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er up

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement ove

Jeg mener at så lenge oppdretter er nøye nok til å skaffe hundene et godt hjem når hun setter dme ut, i stedetfor første og beste, så får det være bra nok. Jeg hadde nok syntes det var vanskelig å skilles ad med en hund jeg har hatt hos meg så lenge, men så er jeg heller ikke oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke klart det, det er en grunn til at jeg har 3 "ubrukelige" hunder liksom :P Men jeg blir ekstremt knyttet til hundene mine, det finnes kanskje grader av det og? Jeg skjønner oppdrettere som gjør det, men jeg hadde ikke klart det selv. Jeg er også sånn at jeg kunne ikke tenkt meg å kjøpt en valp for så å sette den ut på for heller, men en egenoppdrettet kunne jeg nok ha gjort det. Men nå er jeg litt rar i tankegangen da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Klarer ikke se problemet egentlig. Men så kommer jeg fra ett tjenestehundmiljø der man forventer at hunden også skal kunne fungere. Om det så er i flokk, til den bruken den er tiltenkt eller i det miljøet man har rundt seg spiller for meg ingen trille.

Så lenge omplassering blir gjort ordentlig og hundene blir fulgt opp og har det bra så har jeg enda ikke opplevd at en hund finner det "hjerteskjærende" å omplasseres eller at de har noe "savn".

Man trenger egentlig ikke gå lengre enn til hestemiljøet så er dette 100% akseptert. Og jeg tror ikke hestefolk er noe mindre glad i hestene sine enn vi er i hundene våre. Tiltross for salg/för :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det slik at TS mener vel at man skal beholde hundene sine uansett, selv om de ikke er optimale i forhold til den hobbyen man har. Noe annet blir bruk og kastmentalitet, selv om det betyr at man må legge hobbyen på hylla i noen år. Det står en selvfølgelig fritt til å mene det :) Men for meg så er det andre kriterier som er viktige, og selv om ikke jeg driver og setter ut hunder på for på den måten så skjønner jeg om andre velger det uten at jeg automatisk ser på det som et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene lider nok ikke, men jeg er enig med de som mener at det sier mest om forholdet oppdretter har til egne hunder, og at det er litt bruk og kast. Sånn sett ville jeg nok heller vært hund hos fôrvert enn hos oppdretter. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå er det flere som mener at oppdretter ikke gjør noe galt, men TS er åpenbart av en annen mening. Hvorfor hun mener det kommer ikke frem, utover at det blir sagt at vi ikke skjønner. Jeg ønsker da å få en forklaring på hva TS mener om saken, hvorfor dette er galt, utover at "oppdretter har et annet forhold til hundene sine", for det må vi nesten regne med at noen folk har.. Det jeg kan si meg enig i, er at det ved første øyekast kan virke dumt at oppdretter har et distansert forhold til hundene sine, men i mitt forrige innlegg forklarte jeg fordelen med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er greit å bruke forvert, og det hadde vært greit om vedkommende hadde satt bort også hunder som gjorde det bra (?), men er ikke greit fordi hun velger å beholde de beste selv? Jeg skjønner ikke helt den praktiske forskjellen her..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS' sitt poeng er kanskje at avlen og resultatene er viktigere enn individene? Hverken skadelig eller ulovlig, bare synd? Selv om man er oppdretter er det jo ikke slik at man må produsere et visst antall kull for å opprettholde "tittelen". Det er også få raser som har problemer med for liten tilvekst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man må legge godvilja til, men jeg tror jeg skjønner hva Elita2005 mener jeg? Det er ikke det at oppdrettere ikke skal ha forverter, problemet her er at oppdretter setter ut hunder hun har hatt i sitt eie og i sin omsorg i 6-24 mnd, for så å sette de ut på foravtale når det viser seg at de ikke er den store utstillingsstjerna. Problemet er altså ikke at det benyttes forverter, men at det er en noe kynisk holdning til hva man beholder og ikke.

Lurer på hvis jeg drar et reelt eksempel, om dere soniser syns det er like lett å svelge? For, grensa mi på antall hunder hjemme går på 3 stk, og den kvota er fylt alt. Jeg planlegger jo å ha kull på både Leah og Ali om et år eller to (antageligvis i 2016 på Leah, og muligens 2017 for Ali). Jeg deleier Nora med Noras oppdretter, og denne har ytret ønske om å ha Nora hos seg. Ikke pga avl eller noe, Nora blir 7 år snart hun, så hun er pensjonert fra både avl og konkurranser (pga sykdom), men fordi hun er en voksen, veloppdragen og snill hund som liker barn (oppdretter har 2 av dem).

Egentlig hadde jeg tenkt å spørre Noras oppdretter om deleie på et Ali-barn (et Leah-barn skal sannsynligvis bo hos min far), men om hun heller vil ha Nora, så åpner jo det en "plass". Siden jeg brått er oppdretter (og helt sikkert har forandret mitt forhold til hundene mine på bare et lite år), så er det vel sannsynligvis helt forståelig for sonisene at jeg vurderer å la Nora flytte til deleier/oppdretter, siden man tross alt ikke kan beholde alt hjemme (og Nora stakkars er jo ubrukelig for meg)? For jeg syns å huske at det var hjerterått av meg å selge en hund jeg ikke gikk overens med og som var ubrukelig til mitt bruk den gangen jeg kjøpte Nora i stedet, nemlig, så jeg syns det er litt interessant hva man tydeligvis forstår så fort noen er oppdretter..

Avgjørelsen om hvorvidt Nora blir her eller hos deleier/oppdretter, kommer forøvrig ikke til å påvirkes noe større av hva sonen mener om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Takk..

Jeg synes overhodet ikke det er rart at det er uforståelig for mange all den tid det faktisk er fullt mulig for oppdretter å stille hunder som er ute hos forvert. Og når det gjentar seg 4 ganger på 4 år, så synes jeg faktisk det vitner litt om at oppdretter kanskje ikke knytter seg like mye til hundene som folk flest.

Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig oppdretter eller at hundene lider, men jeg synes det vitner om at utstilling faktisk er det viktigste i hundeholdet.

Og det vil jeg aldri fullt ut forstå.

Men som sagt : her er hundene et medlem av familien. Høyt elsket sådann..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynisk for meg er kalkulerende og beregnende - type "hva kan jeg få ut av dette her". Jeg vil vel kanskje si at det er mer kynisk å sette ut en valp på for, stille den ut to ganger, og så ha mange kull (det er tross alt kutyme i enkelte raser at man har mer enn de normale to kullene i en forvertskontrakt), enn det er å beholde en hund hjemme et år pluss minus, innse at dette ikke er den stjerna jeg ønsket meg men en fin hund og så satt ut denne på for med normal kontrakt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk..

Jeg synes overhodet ikke det er rart at det er uforståelig for mange all den tid det faktisk er fullt mulig for oppdretter å stille hunder som er ute hos forvert. Og når det gjentar seg 4 ganger på 4 år, så synes jeg faktisk det vitner litt om at oppdretter kanskje ikke knytter seg like mye til hundene som folk flest.

Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig oppdretter eller at hundene lider, men jeg synes det vitner om at utstilling faktisk er det viktigste i hundeholdet.

Og det vil jeg aldri fullt ut forstå.

Men som sagt : her er hundene et medlem av familien. Høyt elsket sådann..

Vel, nå blir det litt unyansert igjen da. At jeg vurderer å la Nora bo hos deleier, betyr hverken at utstilling er viktigst for meg (da hadde jeg sannsynligvis stilt Nora for å få det siste certet, om det var viktig), eller at Nora ikke er et høyt elsket familiemedlem, Nora har vært et dypt elsket familiemedlem siden hun kikket inn i sjela mi bare 4 uker gammel. Det er ikke fordi det er lettest heller, jeg "veksler" ett stk veloppdragen, lydig, lettstelt voksen hund mot en uoppdragen, ulydig, ikke husrein valp som trenger masse pelsstell. Det er jo strengt tatt tåpelig av meg..

Kynisk for meg er kalkulerende og beregnende - type "hva kan jeg få ut av dette her". Jeg vil vel kanskje si at det er mer kynisk å sette ut en valp på for, stille den ut to ganger, og så ha mange kull (det er tross alt kutyme i enkelte raser at man har mer enn de normale to kullene i en forvertskontrakt), enn det er å beholde en hund hjemme et år pluss minus, innse at dette ikke er den stjerna jeg ønsket meg men en fin hund og så satt ut denne på for med normal kontrakt.

Det er kalkulerende og beregnende? Man beholder en lovende valp i håp om at det blir en stjerne, og når det viser seg at det ikke er en stjerne, så er det ut med den og inn med en annen lovende stjerne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg rimelig forbanna - IKKE PÅ NOEN AV DERE. Men jeg hadde akkurat svart på ALLE postene, fyyyy /(R%E%&E$... Så skulle jeg akkurat til å poste, og kom borti en knapp - så siden oppdaterte seg :frantics::fish: ÆÆÆÆ...

Jaja.. Det jeg kom frem til er at @2ne har skjønt problemstillingen, TUSEN TAKK. Bortsett fra at dette er en oppdretter som har alle mulighetene til å avle (pga. maaaaaange forhunder ute), og det er bare pga. utstillingskarrieren til oppdretter at disse hundene blir byttet ut. Og flere av disse hundene (de 4) hadde fått både ck og cert for rett dommer innenfor rasen. Men de hadde ikke vunnet alt, så derfor ble de satt bort. Hva synes folk om dette?

Ellers så orker jeg dessverre ikke å skrive alt jeg hadde brukt 40 min på å skrive (wow, må snart dra på agilitytrening og skaffe meg et liv). Men jeg konkluderer med at ikke alle har lest hva jeg har skrevet og/eller tror jeg åpenbart har en stor trestamme igjennom hodet - men for sikkerhetsskyld så legger jeg til at jeg har ingen trestamme i hodet. Forhunder er en god løsning (selvom det har og sine positive og negative sider), og nei, hadde denne oppdretteren bare fått en kjempesuperbra hund (utstilling), så hadde vi aldri hatt denne diskusjonen - for da hadde hun ikke trengt å byttte ut flere bra hunder (utstilling) pga. de ikke var kjempesuperbra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå blir det litt unyansert igjen da. At jeg vurderer å la Nora bo hos deleier, betyr hverken at utstilling er viktigst for meg (da hadde jeg sannsynligvis stilt Nora for å få det siste certet, om det var viktig), eller at Nora ikke er et høyt elsket familiemedlem, Nora har vært et dypt elsket familiemedlem siden hun kikket inn i sjela mi bare 4 uker gammel. Det er ikke fordi det er lettest heller, jeg "veksler" ett stk veloppdragen, lydig, lettstelt voksen hund mot en uoppdragen, ulydig, ikke husrein valp som trenger masse pelsstell. Det er jo strengt tatt tåpelig av meg..

Jeg pratet overhodet ikke om deg?

Du har vel ikke satt bort 4 hunder på 4 år fordi de ikke gjorde det skarpt nok på utstilling?

Jeg quotet deg fordi du skreiv at du kan forstå at vi vanlige dødelige synes det er rart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Om du er kynisk eller ikke skal jeg ikke legge meg borti, men det blir jo ikke samme eksempel som her, for denne oppdretter setter jo vekk hunder som er mer enn bra nok for avl, og de settes vekk på avlskontrakter, altså hadde ikke oppdretter tapt plass til avlshunder om hun hadde beholdt dem hjemme, altså er det ikke snakk om å sette vekk en pensjonert avlshund for å få plass til en annen.

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Tja, er det ok å omplassere en brukshund fordi den ikke duger? Tjenestehund? Konkurransehund?

Jeg ville ikke gjort det, og synes fortsatt det er kynisk, men om det er det oppdretter bryr seg om så har hundene det like bra et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Kan ikke du svare på hvorfor det er mindre greit enn å sette bort en bra hund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

Nei nei nei :icon_confused: Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei :icon_confused: Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Jeg trenger ikke å svelge noen ting, jeg sier bare at vi har bare en side av historien og det er sant, samme hva du sier, men det hadde forsåvidt ingenting med diskusjonen å gjøre.

Jeg tror ikke du leser hva jeg skriver, jeg forstår godt hva du skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor det er forskjell på å sette vekk gode og dårlige hunder? Å sette vekk en hund er da i praksis (for hund og eiers del) det samme, uavhengig av hundens potensiale. Hvorfor er det verre å sette bort de som ikke gjør det bra enn de som gjør det bra? Hva er forskjellen? Denne oppdretteren har jo flere hunder ute på for som du sier. Hvorfor er det bare et problem fordi oppdretter velger å ikke beholde de som ikke er best?

Edit: Men det du egentlig sier her nå da er at du hadde syntes det hadde vært like ille om oppdretter hadde satt bort 4 hunder av andre grunner også, så problemet er at oppdretter setter vekk 1 år gamle hunder på for fordi hun ikke vil ha de hjemme(samme hva grunnen er) og skulle da heller satt ut valper på for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...