Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener at så lenge oppdretter er nøye nok til å skaffe hundene et godt hjem når hun setter dme ut, i stedetfor første og beste, så får det være bra nok. Jeg hadde nok syntes det var vanskelig å skilles ad med en hund jeg har hatt hos meg så lenge, men så er jeg heller ikke oppdretter.

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er up

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement ove

Skrevet

Jeg hadde ikke klart det, det er en grunn til at jeg har 3 "ubrukelige" hunder liksom :P Men jeg blir ekstremt knyttet til hundene mine, det finnes kanskje grader av det og? Jeg skjønner oppdrettere som gjør det, men jeg hadde ikke klart det selv. Jeg er også sånn at jeg kunne ikke tenkt meg å kjøpt en valp for så å sette den ut på for heller, men en egenoppdrettet kunne jeg nok ha gjort det. Men nå er jeg litt rar i tankegangen da :P

Guest Jonna
Skrevet

Klarer ikke se problemet egentlig. Men så kommer jeg fra ett tjenestehundmiljø der man forventer at hunden også skal kunne fungere. Om det så er i flokk, til den bruken den er tiltenkt eller i det miljøet man har rundt seg spiller for meg ingen trille.

Så lenge omplassering blir gjort ordentlig og hundene blir fulgt opp og har det bra så har jeg enda ikke opplevd at en hund finner det "hjerteskjærende" å omplasseres eller at de har noe "savn".

Man trenger egentlig ikke gå lengre enn til hestemiljøet så er dette 100% akseptert. Og jeg tror ikke hestefolk er noe mindre glad i hestene sine enn vi er i hundene våre. Tiltross for salg/för :)

Skrevet

Jeg forstår det slik at TS mener vel at man skal beholde hundene sine uansett, selv om de ikke er optimale i forhold til den hobbyen man har. Noe annet blir bruk og kastmentalitet, selv om det betyr at man må legge hobbyen på hylla i noen år. Det står en selvfølgelig fritt til å mene det :) Men for meg så er det andre kriterier som er viktige, og selv om ikke jeg driver og setter ut hunder på for på den måten så skjønner jeg om andre velger det uten at jeg automatisk ser på det som et problem.

Skrevet

Hundene lider nok ikke, men jeg er enig med de som mener at det sier mest om forholdet oppdretter har til egne hunder, og at det er litt bruk og kast. Sånn sett ville jeg nok heller vært hund hos fôrvert enn hos oppdretter. :P

  • Like 1
Skrevet

Ok, nå er det flere som mener at oppdretter ikke gjør noe galt, men TS er åpenbart av en annen mening. Hvorfor hun mener det kommer ikke frem, utover at det blir sagt at vi ikke skjønner. Jeg ønsker da å få en forklaring på hva TS mener om saken, hvorfor dette er galt, utover at "oppdretter har et annet forhold til hundene sine", for det må vi nesten regne med at noen folk har.. Det jeg kan si meg enig i, er at det ved første øyekast kan virke dumt at oppdretter har et distansert forhold til hundene sine, men i mitt forrige innlegg forklarte jeg fordelen med dette.

Skrevet

Så det er greit å bruke forvert, og det hadde vært greit om vedkommende hadde satt bort også hunder som gjorde det bra (?), men er ikke greit fordi hun velger å beholde de beste selv? Jeg skjønner ikke helt den praktiske forskjellen her..

  • Like 1
Skrevet

TS' sitt poeng er kanskje at avlen og resultatene er viktigere enn individene? Hverken skadelig eller ulovlig, bare synd? Selv om man er oppdretter er det jo ikke slik at man må produsere et visst antall kull for å opprettholde "tittelen". Det er også få raser som har problemer med for liten tilvekst.

  • Like 1
Skrevet

Mulig man må legge godvilja til, men jeg tror jeg skjønner hva Elita2005 mener jeg? Det er ikke det at oppdrettere ikke skal ha forverter, problemet her er at oppdretter setter ut hunder hun har hatt i sitt eie og i sin omsorg i 6-24 mnd, for så å sette de ut på foravtale når det viser seg at de ikke er den store utstillingsstjerna. Problemet er altså ikke at det benyttes forverter, men at det er en noe kynisk holdning til hva man beholder og ikke.

Lurer på hvis jeg drar et reelt eksempel, om dere soniser syns det er like lett å svelge? For, grensa mi på antall hunder hjemme går på 3 stk, og den kvota er fylt alt. Jeg planlegger jo å ha kull på både Leah og Ali om et år eller to (antageligvis i 2016 på Leah, og muligens 2017 for Ali). Jeg deleier Nora med Noras oppdretter, og denne har ytret ønske om å ha Nora hos seg. Ikke pga avl eller noe, Nora blir 7 år snart hun, så hun er pensjonert fra både avl og konkurranser (pga sykdom), men fordi hun er en voksen, veloppdragen og snill hund som liker barn (oppdretter har 2 av dem).

Egentlig hadde jeg tenkt å spørre Noras oppdretter om deleie på et Ali-barn (et Leah-barn skal sannsynligvis bo hos min far), men om hun heller vil ha Nora, så åpner jo det en "plass". Siden jeg brått er oppdretter (og helt sikkert har forandret mitt forhold til hundene mine på bare et lite år), så er det vel sannsynligvis helt forståelig for sonisene at jeg vurderer å la Nora flytte til deleier/oppdretter, siden man tross alt ikke kan beholde alt hjemme (og Nora stakkars er jo ubrukelig for meg)? For jeg syns å huske at det var hjerterått av meg å selge en hund jeg ikke gikk overens med og som var ubrukelig til mitt bruk den gangen jeg kjøpte Nora i stedet, nemlig, så jeg syns det er litt interessant hva man tydeligvis forstår så fort noen er oppdretter..

Avgjørelsen om hvorvidt Nora blir her eller hos deleier/oppdretter, kommer forøvrig ikke til å påvirkes noe større av hva sonen mener om det.

Skrevet

Jeg ser ikke problemet 2ne, men så har jo jeg gjort noe lignende selv. Dersom TS sitt problem er at det er kynisk, så har vi vel vært gjennom det flere ganger før?

Skrevet

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Skrevet

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Takk..

Jeg synes overhodet ikke det er rart at det er uforståelig for mange all den tid det faktisk er fullt mulig for oppdretter å stille hunder som er ute hos forvert. Og når det gjentar seg 4 ganger på 4 år, så synes jeg faktisk det vitner litt om at oppdretter kanskje ikke knytter seg like mye til hundene som folk flest.

Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig oppdretter eller at hundene lider, men jeg synes det vitner om at utstilling faktisk er det viktigste i hundeholdet.

Og det vil jeg aldri fullt ut forstå.

Men som sagt : her er hundene et medlem av familien. Høyt elsket sådann..

  • Like 2
Skrevet

Kynisk for meg er kalkulerende og beregnende - type "hva kan jeg få ut av dette her". Jeg vil vel kanskje si at det er mer kynisk å sette ut en valp på for, stille den ut to ganger, og så ha mange kull (det er tross alt kutyme i enkelte raser at man har mer enn de normale to kullene i en forvertskontrakt), enn det er å beholde en hund hjemme et år pluss minus, innse at dette ikke er den stjerna jeg ønsket meg men en fin hund og så satt ut denne på for med normal kontrakt.

  • Like 3
Skrevet

Takk..

Jeg synes overhodet ikke det er rart at det er uforståelig for mange all den tid det faktisk er fullt mulig for oppdretter å stille hunder som er ute hos forvert. Og når det gjentar seg 4 ganger på 4 år, så synes jeg faktisk det vitner litt om at oppdretter kanskje ikke knytter seg like mye til hundene som folk flest.

Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig oppdretter eller at hundene lider, men jeg synes det vitner om at utstilling faktisk er det viktigste i hundeholdet.

Og det vil jeg aldri fullt ut forstå.

Men som sagt : her er hundene et medlem av familien. Høyt elsket sådann..

Vel, nå blir det litt unyansert igjen da. At jeg vurderer å la Nora bo hos deleier, betyr hverken at utstilling er viktigst for meg (da hadde jeg sannsynligvis stilt Nora for å få det siste certet, om det var viktig), eller at Nora ikke er et høyt elsket familiemedlem, Nora har vært et dypt elsket familiemedlem siden hun kikket inn i sjela mi bare 4 uker gammel. Det er ikke fordi det er lettest heller, jeg "veksler" ett stk veloppdragen, lydig, lettstelt voksen hund mot en uoppdragen, ulydig, ikke husrein valp som trenger masse pelsstell. Det er jo strengt tatt tåpelig av meg..

Kynisk for meg er kalkulerende og beregnende - type "hva kan jeg få ut av dette her". Jeg vil vel kanskje si at det er mer kynisk å sette ut en valp på for, stille den ut to ganger, og så ha mange kull (det er tross alt kutyme i enkelte raser at man har mer enn de normale to kullene i en forvertskontrakt), enn det er å beholde en hund hjemme et år pluss minus, innse at dette ikke er den stjerna jeg ønsket meg men en fin hund og så satt ut denne på for med normal kontrakt.

Det er kalkulerende og beregnende? Man beholder en lovende valp i håp om at det blir en stjerne, og når det viser seg at det ikke er en stjerne, så er det ut med den og inn med en annen lovende stjerne..

Skrevet

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Skrevet

Nå er jeg rimelig forbanna - IKKE PÅ NOEN AV DERE. Men jeg hadde akkurat svart på ALLE postene, fyyyy /(R%E%&E$... Så skulle jeg akkurat til å poste, og kom borti en knapp - så siden oppdaterte seg :frantics::fish: ÆÆÆÆ...

Jaja.. Det jeg kom frem til er at @2ne har skjønt problemstillingen, TUSEN TAKK. Bortsett fra at dette er en oppdretter som har alle mulighetene til å avle (pga. maaaaaange forhunder ute), og det er bare pga. utstillingskarrieren til oppdretter at disse hundene blir byttet ut. Og flere av disse hundene (de 4) hadde fått både ck og cert for rett dommer innenfor rasen. Men de hadde ikke vunnet alt, så derfor ble de satt bort. Hva synes folk om dette?

Ellers så orker jeg dessverre ikke å skrive alt jeg hadde brukt 40 min på å skrive (wow, må snart dra på agilitytrening og skaffe meg et liv). Men jeg konkluderer med at ikke alle har lest hva jeg har skrevet og/eller tror jeg åpenbart har en stor trestamme igjennom hodet - men for sikkerhetsskyld så legger jeg til at jeg har ingen trestamme i hodet. Forhunder er en god løsning (selvom det har og sine positive og negative sider), og nei, hadde denne oppdretteren bare fått en kjempesuperbra hund (utstilling), så hadde vi aldri hatt denne diskusjonen - for da hadde hun ikke trengt å byttte ut flere bra hunder (utstilling) pga. de ikke var kjempesuperbra.

Skrevet

Vel, nå blir det litt unyansert igjen da. At jeg vurderer å la Nora bo hos deleier, betyr hverken at utstilling er viktigst for meg (da hadde jeg sannsynligvis stilt Nora for å få det siste certet, om det var viktig), eller at Nora ikke er et høyt elsket familiemedlem, Nora har vært et dypt elsket familiemedlem siden hun kikket inn i sjela mi bare 4 uker gammel. Det er ikke fordi det er lettest heller, jeg "veksler" ett stk veloppdragen, lydig, lettstelt voksen hund mot en uoppdragen, ulydig, ikke husrein valp som trenger masse pelsstell. Det er jo strengt tatt tåpelig av meg..

Jeg pratet overhodet ikke om deg?

Du har vel ikke satt bort 4 hunder på 4 år fordi de ikke gjorde det skarpt nok på utstilling?

Jeg quotet deg fordi du skreiv at du kan forstå at vi vanlige dødelige synes det er rart...

Skrevet

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Om du er kynisk eller ikke skal jeg ikke legge meg borti, men det blir jo ikke samme eksempel som her, for denne oppdretter setter jo vekk hunder som er mer enn bra nok for avl, og de settes vekk på avlskontrakter, altså hadde ikke oppdretter tapt plass til avlshunder om hun hadde beholdt dem hjemme, altså er det ikke snakk om å sette vekk en pensjonert avlshund for å få plass til en annen.

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Skrevet

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Tja, er det ok å omplassere en brukshund fordi den ikke duger? Tjenestehund? Konkurransehund?

Jeg ville ikke gjort det, og synes fortsatt det er kynisk, men om det er det oppdretter bryr seg om så har hundene det like bra et annet sted.

Skrevet

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Kan ikke du svare på hvorfor det er mindre greit enn å sette bort en bra hund?

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

Nei nei nei :icon_confused: Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Skrevet

Nei nei nei :icon_confused: Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Jeg trenger ikke å svelge noen ting, jeg sier bare at vi har bare en side av historien og det er sant, samme hva du sier, men det hadde forsåvidt ingenting med diskusjonen å gjøre.

Jeg tror ikke du leser hva jeg skriver, jeg forstår godt hva du skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor det er forskjell på å sette vekk gode og dårlige hunder? Å sette vekk en hund er da i praksis (for hund og eiers del) det samme, uavhengig av hundens potensiale. Hvorfor er det verre å sette bort de som ikke gjør det bra enn de som gjør det bra? Hva er forskjellen? Denne oppdretteren har jo flere hunder ute på for som du sier. Hvorfor er det bare et problem fordi oppdretter velger å ikke beholde de som ikke er best?

Edit: Men det du egentlig sier her nå da er at du hadde syntes det hadde vært like ille om oppdretter hadde satt bort 4 hunder av andre grunner også, så problemet er at oppdretter setter vekk 1 år gamle hunder på for fordi hun ikke vil ha de hjemme(samme hva grunnen er) og skulle da heller satt ut valper på for?

Skrevet

Tja, er det ok å omplassere en brukshund fordi den ikke duger? Tjenestehund? Konkurransehund?

Jeg ville ikke gjort det, og synes fortsatt det er kynisk, men om det er det oppdretter bryr seg om så har hundene det like bra et annet sted.

Stor forskjell på tjenestehund og brukshund? Det jeg legger i ordet tjenestehund er narkohund/politihund/militærhund?/o.l. de må fungere til en jobb, og om hundeføreren ikke har anledning til å ha flere hunder hjemme (enkelte har sikkert det, og andre ikke), så må vel føreren ha en hund pga. det er jobben hans? Det blir for drøyt for meg om hundeførere må slutte i arbeidet sitt pga. de ikke kan omplassere en ufungerende tjenestehund. Men det er igjen en helt annen diskusjon! :) Jeg ville ikke ha omplassert hunden min pga. den ikke er den perfekte konkurransehunden jeg ønsket meg. Da blir det heller en hund til i tillegg, eller vente.

Kan ikke du svare på hvorfor det er mindre greit enn å sette bort en bra hund?

........... :| Hadde hundene vært "bra nok" i oppdretters øyne, så hadde vi aldri hatt denne diskusjonen. Det hadde vært veldig spesielt om en oppdretter satt bort bra hunder som de selv hadde beholdt i 6-24 mnd (fordi de egentlig skulle beholde de hele livet) - da måtte grunnen være kapasitetbehov o.l. Hverfall ikke pga. den ikke dugde til utstilling (som er heeeeele poenget i denne diskusjonen, bortsett fra at flere av disse hundene hadde dugd)

Det er ikke problemstillingen at hunden i seg selv ikke er bra/middelmådig/dårlig, og du mistolker veldig mye. Flere av disse hundene oppdretter har satt bort er bra hunder, men ikke bra nok for oppdretter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...