Gå til innhold
Hundesonen.no

Kostnadene skremmer bort dyktige hundefolk


Gjest
 Share

Recommended Posts

1 time siden, vivere skrev:

Som en start trenger du  ikke mye eller kostbart utstyr. Dersom du finner at dette er noe som interesserer (det vet man jo ikke før man har prøvd) kan man øke beholdningen av mer eller mindre nyttige "dingser" etter behov.

Neida, jeg må ikke ha alt med en gang, men allerede nå er det behov for mange av tingene. Jeg har forhøre meg litt ang. en samling på lavinesøk i februar, og fikk beskjed om at jeg i alle fall måtte ha med søkestav, spade og truger selv, og det allerede før jeg egentlig vet hva det går ut på. Jeg er allerede litt "handikappet" i runderingen fordi jeg ikke har radio. Og som @Sofie & Aska sier, så vil man jobbe mest mulig effektivt mot godkjenning, så lista som Sofie satte opp, har nok mye av de dingsene jeg må ha innen rimelig tid. Jeg slipper bringkobbel da, siden jeg har halsmelding på min, så sparer jeg de kronene ?

Jeg har en hund som allerede er 2 år, så det er ingen tid å miste. Jeg skal på grunnkurs i februar, og vil ha det så effektivt fremover som mulig, både på hva jeg selv må igjennom og i treningen av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det hjelper vel lite om man får tilbake penger for utdannelsen dersom man faktisk ikke har råd til å betale der og da for kursene og det utstyret man må ha?

Jeg tenkte mer på statlig støtte, og da selvfølgelig en grei sum som faktisk hjelper. 

OM det hadde blitt dekt utgifter til utdanning. Hvordan løser de det med hvem som passer, er engasjert, fullfører løpet og ender opp med godkjent hund? De som dekker alt selv må jo være veldig engas

2 timer siden, HHH skrev:

Neida, jeg må ikke ha alt med en gang, men allerede nå er det behov for mange av tingene. Jeg har forhøre meg litt ang. en samling på lavinesøk i februar, og fikk beskjed om at jeg i alle fall måtte ha med søkestav, spade og truger selv, og det allerede før jeg egentlig vet hva det går ut på. Jeg er allerede litt "handikappet" i runderingen fordi jeg ikke har radio. Og som @Sofie & Aska sier, så vil man jobbe mest mulig effektivt mot godkjenning, så lista som Sofie satte opp, har nok mye av de dingsene jeg må ha innen rimelig tid. Jeg slipper bringkobbel da, siden jeg har halsmelding på min, så sparer jeg de kronene ?

Jeg har en hund som allerede er 2 år, så det er ingen tid å miste. Jeg skal på grunnkurs i februar, og vil ha det så effektivt fremover som mulig, både på hva jeg selv må igjennom og i treningen av hunden.

Vel, vel :) jeg skal ikke ha noen formening om hvor mye penger du bør bruke, men dersom du er i tvil om redningshund er noe som passer ville jeg vært litt tilbakeholdende med å åpne lommeboka på fullt gap sånn i første omgang :) Sondestenger får man kjøpt til varierende priser flere steder. Nye aluminiumstruger av forsvarets modell koster fra ca 500 - 1000 kroner (iflg nettbutikkene), en bra aluminiumsspade med kort håndtak koster ikke allverden. Så det så :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Man bør ha en ordentlig sondestang som ikke fryser fast inni. Og en ordentlig spade koster en del det og. Man bruker den helt sykt mye, og blir å angre fort om man ikke kjøper en ordentlig spade. 

Jeg tror ikke vi blir enige :) For en som lurer på om redningshund er noe man skal satse på behøver man ikke la seg besnære til å kjøpe det dyreste på markedet. De fleste tingene som du har ramset opp har jo stort sett lang levetid og det er ikke slik at man trenger kjøpe alt samtidig. Sånn sett er mye en engangsinvestering - en investering som vil mer eller mindre være bortkastet om man velger vekk redningshund som hundesport.

Om redningshund er en dyr sport? Tja - ikke sammenlignet med andre hundesporter vil jeg tro Jeg tipper at f eks en hundekjører i løpet av et år bruker mange ganger beløpet på sitt spann og sine hunder som en redningshundfører gjør i løpet av hundens aktive periode. De som konkurrerer i utstilling vil nok fortelle om betydelige beløp i f t reiser, avgifter og opphold.

Selvfølgelig bør en redningshundfører få dekket utgifter som transport og tapt arbeidsfortjenestei f m ettersøksarbeid men sett i forhold til andre utgifter i f m organisert trening etc er vel dette "peanuts". Er man et aktivt friluftsmenneske er mye av det som du ramset opp i en tidligere post utstyr man ville anskaffet uansett hvilken hundesport og aktivitet man bedriver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, vivere skrev:

Jeg tror ikke vi blir enige :) For en som lurer på om redningshund er noe man skal satse på behøver man ikke la seg besnære til å kjøpe det dyreste på markedet. De fleste tingene som du har ramset opp har jo stort sett lang levetid og det er ikke slik at man trenger kjøpe alt samtidig. Sånn sett er mye en engangsinvestering - en investering som vil mer eller mindre være bortkastet om man velger vekk redningshund som hundesport.

Om redningshund er en dyr sport? Tja - ikke sammenlignet med andre hundesporter vil jeg tro Jeg tipper at f eks en hundekjører i løpet av et år bruker mange ganger beløpet på sitt spann og sine hunder som en redningshundfører gjør i løpet av hundens aktive periode. De som konkurrerer i utstilling vil nok fortelle om betydelige beløp i f t reiser, avgifter og opphold.

Selvfølgelig bør en redningshundfører få dekket utgifter som transport og tapt arbeidsfortjenestei f m ettersøksarbeid men sett i forhold til andre utgifter i f m organisert trening etc er vel dette "peanuts". Er man et aktivt friluftsmenneske er mye at det som du ramset opp i en tidligere post utstyr man ville anskaffet uansett hvilken hundesport og aktivitet man bedriver?

Hobbyer koster, og man skal ikke drive og regne på hva man bruker på hundesport :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er faktisk allerede enige. 

Poenget mitt er kanskje at jeg ikke ser på det som "bare" en sport eller "bare" en hobby på samme måte som deg. Klart man bruker like mye penger på å konkurrere aktivt i bruks eller sledehund. Men dette er ikke en sport, det er en redningsorganisasjon og nei, det er ikke for alle. 

Selv ser jeg ikke noe poeng i å trene opp en hund som er i stand til å redde liv, uten å faktisk bruke den til det. Å konkurrere interesserer meg ikke. Men med å trene en hund til å redde liv kommer også forpliktelser. Du forplikter deg til å stille opp på mange treningstimer flere ganger i uka, til å ha det nødvendige utstyret i sekken. Og etterhvert, til å lete etter folk som ikke vil bli funnet, til å finne folk som har hengt seg, til å grave opp folk som har fått alle beina i kroppen knust til pinneved. 

Det er ikke for alle!! Men de som faktisk vet at dette er noe de vil, synes jeg man må ta vare på. Ønsker man å disponere seg og sin hund er det en tragedie om dårlig økonomi stopper en. 

Jeg er student, og prøver å leve på 7000 kr i måneden. Det sier seg selv at det ikke går. Men jeg vil ikke utsette godkjenningen av en hund som kan stå på lista og være en ressurs i to år lengre om jeg godkjenner henne fortest mulig. Per nå er min største bekymring å få råd til å kjøpe en GPS.. Nei jeg trenger den egentlig ikke før jeg er godkjent, men den dagen jeg blir det er det mitt ansvar at jeg faktisk kan bruke den gps-en, og da må jeg øve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Vi er faktisk allerede enige. 

Poenget mitt er kanskje at jeg ikke ser på det som "bare" en sport eller "bare" en hobby på samme måte som deg. Klart man bruker like mye penger på å konkurrere aktivt i bruks eller sledehund. Men dette er ikke en sport, det er en redningsorganisasjon og nei, det er ikke for alle.

Vel :) Nå vet du vel lite om hvordan jeg ser på "det" - altså redningshundtjeneste - men jeg har hatt to godkjente redningshunder og har vært instruktør i NRH. Riktignok lenge før du ble født - men dog :) I vår var jeg invitert og deltok som "observatør" på et interDIOnalt seminar og trening ved Justis-og bedredkapsetatens treningssenter og var i sommer tilstede da en av mine instruktørbekjente ble godkjent som hundefører i NORSAR. Stort sett har jeg en rimelig god kontakt med aktive i NRH også idag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, vivere skrev:

Vel :) Nå vet du vel lite om hvordan jeg ser på "det" - altså redningshundtjeneste - men jeg har hatt to godkjente redningshunder og har vært instruktør i NRH. Riktignok lenge før du ble født - men dog :) I vår var jeg invitert og deltok som "observatør" på et interDIOnalt seminar og trening ved Justis-og bedredkapsetatens treningssenter og var i sommer tilstede da en av mine instruktørbekjente ble godkjent som hundefører i NORSAR. Stort sett har jeg en rimelig god kontakt med aktive i NRH også idag :)

Jeg prøvde ikke å si at du ikke hadde peiling eller noe sånt. Prøvde bare å få frem et poeng angående hvorfor jeg synes det er fryktelig synd at kostnadene skal stoppe dedikerte hundefolk fra å klare å få frem en hund til godkjenning og at jeg ikke er uenig med deg i at alle på begynne en plass, og at det selvfølgelig ikke er nødvendig å kjøpe alt det dyre utstyret før man vet at man skal godkjenne. I og med at du omtalte NRH som en hundesport prøvde jeg å bare å forklare hvorfor jeg ikke synes det blir helt det samme. 

Jeg for eksempel, har drevet med hest i mange år. Det koster sikkert tre ganger så mye som å trene opp redningshund, men jeg synes ikke det er sammenlignbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Kokospaniel skrev:

Hvis du bare trenger GPS til å holde styr på hvor du er og skal, og ikke peilebiten på bikkja, kan det lønne seg å ta kontakt med geocachingsmiljøet. Mange der som har minst en GPS i reserve de aldri kommer til å bruke igjen

Tipper at det omsettes pent brukte hundepeilere på jakthundfora :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...