Hund skader hund - hvem betaler?

[Tuvane]

Hvis det var en kommentar til hva jeg skreiv, så blir jeg litt sånn "hva så?". Hvorfor har eier av løshunden mer grunn til å skamme seg eller være flau enn den som eier en bikkje som alvorlig skader en annen?

Det er det jeg reagerer på. Det er formuleringer som at eier av løshunden burde skamme seg og være flau. Det er mye mulig det, men jeg ser ikke helt at det å ha ei løsbikkje er noe flauere eller noe mer å skamme seg over, enn å ha ei bikkje som biter bare fordi den er hormonell og i bånd.

Jeg har da ikke sagt at noen skal skamme seg og være flaue?

Hunden har forøvrig gått overens med mange andre hunder både løs og i bånd under løpetiden, og har ALDRI vist lignende reaksjoner mot en annen hund. At skaden ble så alvorlig skyldes vel i stor grad størrelsesforholdet, når den store hunden omtrent får plass til hele den lille hunden i kjeften.

Jeg hadde også vært like flau, om ikke mest ille berørt om en hund i mitt eie skadet en annen hund. Jeg godtar at det kan skje uoverensstemmelser og at smårifter oppstår, men hvis jeg eier en hund som alvorlig skader en annen så tror jeg (håper jeg iallefall) at jeg hadde tatt en seriøs alvorsprat med meg selv.

Jeg kan ikke huske å ha hatt en hund som har vært stabil mentalt som har reagert på samme måte, selv om det har vært territoriale hunder med forsvarslyst. De fleste klarer da å si fint ifra på egenhånd, helt uten alvorlige skader som resultat.

Du får teste med dine nåværende hunder da, for denne hunden har vært helt stabil hele sitt liv og omgått både hannhunder og tisper og små og store hunder, barn og andre mennesker mm. uten en eneste reaksjon. Dette er ikke en hund som vanligvis går rundt og biter etter folk og/eller hunder.

Min hund hadde ikke vært spesielt blid om det kom en fremmed hannhund på hans tomt, og det hadde den nok også fått klar beskjed om, uten at jeg tror at den første reaksjonen hadde vært at han hadde fillebitt den.

Spørsmålet i denne tråden var forøvrig ikke "hvem skal skamme seg og være flau og ille berørt", men hvem som er ansvarlig for å betale for hendelsen.

Interessant er det dog å se hvilke forholdsregler folk mener at man skal ta med en hund som aldri i sitt liv har visst aggressiv atferd. Skal man ikke (innen rimelighetens grenser) få gjøre hva man vil med hunden sin på sin egen tomt, så lenge den ikke får forlatt tomta?

Min hund var i sin ungdom idiot og løp bort til en rottweiler som hadde mest lyst til å spise ham opp. Takket være eieren så fikk den ikke gjort det, men hadde den gjort det så hadde jeg tatt på meg all skyld, det var jeg som slapp hunden min løs og ikke hadde full kontroll på den. Jeg forventer på ingen måte at eieren av rottweileren skal gå rundt med munnkurv på sin hund fordi min hund er ulydig. Rottweileren ga mange signaler på at den ikke ville hilse, mens min unge jypling sak overså alle signaler og gikk bort likevel. Og da lærte han at det var dumt og at han må se an den møtende hundens signaler før han hilser. Hadde han vært en liten hund og eieren ikke vært veldig proaktiv, kunne jeg fort ha hatt en alvorlig skadet hund.

[Guest Bølla]

Jeg har da ikke sagt at noen skal skamme seg og være flaue?

Hunden har forøvrig gått overens med mange andre hunder både løs og i bånd under løpetiden, og har ALDRI vist lignende reaksjoner mot en annen hund. At skaden ble så alvorlig skyldes vel i stor grad størrelsesforholdet, når den store hunden omtrent får plass til hele den lille hunden i kjeften.

Du får teste med dine nåværende hunder da, for denne hunden har vært helt stabil hele sitt liv og omgått både hannhunder og tisper og små og store hunder, barn og andre mennesker mm. uten en eneste reaksjon. Dette er ikke en hund som vanligvis går rundt og biter etter folk og/eller hunder.

Min hund hadde ikke vært spesielt blid om det kom en fremmed hannhund på hans tomt, og det hadde den nok også fått klar beskjed om, uten at jeg tror at den første reaksjonen hadde vært at han hadde fillebitt den.

Spørsmålet i denne tråden var forøvrig ikke "hvem skal skamme seg og være flau og ille berørt", men hvem som er ansvarlig for å betale for hendelsen.

Interessant er det dog å se hvilke forholdsregler folk mener at man skal ta med en hund som aldri i sitt liv har visst aggressiv atferd. Skal man ikke (innen rimelighetens grenser) få gjøre hva man vil med hunden sin på sin egen tomt, så lenge den ikke får forlatt tomta?

Min hund var i sin ungdom idiot og løp bort til en rottweiler som hadde mest lyst til å spise ham opp. Takket være eieren så fikk den ikke gjort det, men hadde den gjort det så hadde jeg tatt på meg all skyld, det var jeg som slapp hunden min løs og ikke hadde full kontroll på den. Jeg forventer på ingen måte at eieren av rottweileren skal gå rundt med munnkurv på sin hund fordi min hund er ulydig. Rottweileren ga mange signaler på at den ikke ville hilse, mens min unge jypling sak overså alle signaler og gikk bort likevel. Og da lærte han at det var dumt og at han må se an den møtende hundens signaler før han hilser. Hadde han vært en liten hund og eieren ikke vært veldig proaktiv, kunne jeg fort ha hatt en alvorlig skadet hund.

Jeg hadde selvfølgelig betalt for meg i det sekundet min egen hund hadde gjort noe sånt, og jeg viser også til setningen "hundeeier står ansvarlig dersom hund påfører skade på andre dyr/mennesker". Det er en vesensforskjell mellom basketak og alvorlige angrep, og her har det gått så fort at selv ikke en eier som var tilstede klarte å avverge dette.

Hvordan hunden er med andre dyr er egentlig likegyldig, det som ville vært interessant å få klarhet i er i hvilken grad hunden utøver ressursforsvar, og ikke minst på sin egen tomt. Jeg lar ikke territoriale hunder få blomstre på dette feltet selv om enkelte hundeeiere glorifiserer tanken over å ha en vakthund, nettopp av slike årsaker.

Jeg har ennå til gode å møte en rottweiler som spiser opp andre hunder, men jeg merker meg at fordømmelsen over rasen er stor. De fleste store hunder overser de mindre ("gentlemans law"), noen få gærne jakter dem som om de var kaniner, men stort sett blir de oversett. Kommer det en gneldrende chihuahua ser mastiffen her mest ut som om han har fått myggstikk. Og overser en ung hanne hans advarsler om kontakt så kan han gjerne høres ut som om han fortærer vedkommende, men han gjør altså ikke det, de overlever alle som en, og alle går hjem uten en skramme.

[Tuvane]

Jeg hadde selvfølgelig betalt for meg i det sekundet min egen hund hadde gjort noe sånt, og jeg viser også til setningen "hundeeier står ansvarlig dersom hund påfører skade på andre dyr/mennesker". Det er en vesensforskjell mellom basketak og alvorlige angrep, og her har det gått så fort at selv ikke en eier som var tilstede klarte å avverge dette.

Hvordan hunden er med andre dyr er egentlig likegyldig, det som ville vært interessant å få klarhet i er i hvilken grad hunden utøver ressursforsvar, og ikke minst på sin egen tomt. Jeg lar ikke territoriale hunder få blomstre på dette feltet selv om enkelte hundeeiere glorifiserer tanken over å ha en vakthund, nettopp av slike årsaker.

Jeg har ennå til gode å møte en rottweiler som spiser opp andre hunder, men jeg merker meg at fordømmelsen over rasen er stor. De fleste store hunder overser de mindre ("gentlemans law"), noen få gærne jakter dem som om de var kaniner, men stort sett blir de oversett. Kommer det en gneldrende chihuahua ser mastiffen her mest ut som om han har fått myggstikk. Og overser en ung hanne hans advarsler om kontakt så kan han gjerne høres ut som om han fortærer vedkommende, men han gjør altså ikke det, de overlever alle som en, og alle går hjem uten en skramme.

Hva du ville ha gjort og ikke gjort er ikke så relevant for saken, spørsmålet er hva som er juridisk riktig. Eier har forøvrig som tidligere nevnt tilbydt seg å betale, så det er ikke det saken handler om.

Hunden har vært sammen med andre hunder på egen tomt, ergo så er det noe mer enn bare ressursforsvar inne i bildet; overraskelse mm. Det er vel ingen som liker å la en hunds ressursforsvar blomstre, men man må da fremdeles få bruke sin egen tomt? Hunden lå og slappet av, den lå ikke og ventet på å spise noen, og eier satt og koste seg i sola et par meter unna.

Hæh? Rottweileren har da ikke blitt fordømt? Jeg synes rottweilere er trivelige hunder jeg, men akkurat denne rottweileren syntes ikke at min pubertale drittunge på 8-9 mnd var så veldig trivelig der han overså alt av hundspråk. Det finnes mindre gode individer hos alle raser, inkludert rottweileren, og det er vel ikke noe nytt?

Min hund overser som regel også små hunder, til og med når de går til angrep på ham. Men det betyr ikke at alle hunder gjør det. Spesielt ikke en eldre tispe med løpetid som blir overrasket av en mindre tispe på egen eiendom.

[Guest 2ne]

Jeg har da ikke sagt at noen skal skamme seg og være flaue?

Men det har vært flere som har hevdet at de ville skammet seg og vært flaue om deres hund stakk inn i hagen til en annen hund og ble alvorlig skadd.

Hunden har forøvrig gått overens med mange andre hunder både løs og i bånd under løpetiden, og har ALDRI vist lignende reaksjoner mot en annen Spørsmålet i denne tråden var forøvrig ikke "hvem skal skamme seg og være flau og ille berørt", men hvem som er ansvarlig for å betale for hendelsen.

Det svarte jeg vel på i første innlegget mitt?

Det juridiske.. Jeg veit ikke om jeg hadde betalt noe for en skade mine hunder hadde påført en løs hund som kom inn i vår hage. Jeg ville sett på det som et hendelig uhell som jeg juridisk og økonomisk sett ikke vil ha ansvar for. Men jeg ville neppe syns at eier av den alvorlig skadde hunden hadde noen større grunn til å være flau enn jeg, som eier av den hunden som alvorlig skader en annen, hadde. Uhell skjer.

Jeg veit med andre ord like lite som du gjør om den juridiske delen, men jeg hadde ikke følt meg økonomisk ansvarlig for skade som oppsto på hund som forvillet seg inn på mitt område.

[Mud]

Helt ærlig tror jeg at jeg ville tenkt 50/50.

Uten at jeg vet det juridiske i det.

Nei, hunder skal ikke fly løse inn på andres tomt, men hunder skal ikke kveste andre hunder uten å slå av en alvorsprat først heller.

Om bikkja aldri har gjort sånt før er litt irrelevant, det kan godt hende at den lille hunden aldri har vært på vift før heller.

[Minutt]

Slik jeg ser det er det en grunn til at lovgiver har valgt å unndra erstatningsplikt der eier ikke har skyld, for skade hund gjør på hund, etter skadeerstatningsloven § 1-5, tredje ledd, siste punktum. Fordi slike uhell kan skje - hunder er levende vesener, de kan komme i konflikt uten at eier kan forutse det.

Skyld må bevises mot eier av hunden.

En hund eier har bundet i sin egen hage, som angriper en hund som kommer inn i hagen - der har ikke eier skyld. Der har derimot eier av løshund skyld for å ikke ha tilstrekkelig kontroll og oppsyn av egen hund. Uansett skade hunden volder den andre hunden, og uansett forhistorie.

Jeg har en vakt- og vokterhund - med sterke instinkter - jeg tror ikke han hadde kvestet en hund som kom inn i hagen, men om han hadde gjort det, så ville jeg ikke tenkt at hunden var ustabil. Det er sånn han er avlet.

[simira]

Sjekket kjapt med en jusstudent. Hun mente at eieren av den bundede hunden, som også var tilstede, antageligvis hadde tilstrekkelig kontroll på hunden, og med bakgrunn i Hundeloven og Skadeerstatningsloven så ville ikke eier av den store hunden være erstatningspliktig. MEN at det ikke var opplagt og litt avhengig av omstendigheter og oppfatninger kan dømmes annerledes.

[Tuvane]

Sjekket kjapt med en jusstudent. Hun mente at eieren av den bundede hunden, som også var tilstede, antageligvis hadde tilstrekkelig kontroll på hunden, og med bakgrunn i Hundeloven og Skadeerstatningsloven så ville ikke eier av den store hunden være erstatningspliktig. MEN at det ikke var opplagt og litt avhengig av omstendigheter og oppfatninger kan dømmes annerledes.

Takk for svar.

[maa86]

Skadeserstatningsloven paragraf 1-5 nr 4:

eier og innehaver av hunden plikter å erstatte skade voldt av en hund på en annen hund, dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig for å kreve skade.

Ettersom jeg har forstått ut fra hvordan Tuvane har beskrevet situasjonen var den store hunden i bånd og under tilsyn. Eier var i umiddelbar nærhet, men alt skjedde så fort at vedkommende ikke rakk å gjøre noe.

Etter mitt syn er saken klinkende klar, og eieren av den store hunden er ikke erstatningsansvarlig.

[Huldra]

Men for å kræsje i en parkert bil så må man faktisk ut å kjøre og det er den som kjører og kræsjer i bilen som står i ro som har skyld, samme hvordan man snur og vender på det. Her sitter noen ute med hunden sin som er bundet og noen andre kommer til dem. Det blir vell mer som at den parkerte bilen forsvarer seg når det kommer noen andre å kjører på den. For selv om det var familiens hund som angrep å skadet så kan det godt hende at den lille ikke hadde fredelige hensikter der den kom løpende imot. Det spiller forøvrig ingen rolle uansett da, hunder er hunder, det går ikke alltid bra. Den ene var bundet og sammen med eier, og den andre var hverken bundet eller sammen med eier.

For å dra parallellen med parkerte biler videre; jeg stod parkert på en parkeringsplass en gang, hvor det naturlig nok også var andre parkerte biler. Bilen min (som var nyinnkjøpt) begynte å rulle, og rullet inn i en annen og skadet denne. Håndbrekken var på (men virket åpenbart ikke), men feilen ble min. Det er vanskelig å si i slike tilfeller, når begge har gjort det de trodde var tilstrekkelig for å hindre skade (noe som forsåvidt kan diskuteres siden den lille hunden løp løs). Feilen er altså eierne av den lille hunden, og de bør betale.