Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksraser/linjer og sporvilje


Recommended Posts

Skrevet

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Skrevet

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Det finnes nok både linjer og individer som er bedre på sporarbeid enn andre. Man må jo selvsagt selv lære hunden hva den skal, men det er nok de som har et bedre utgangspunkt. Men som med det meste annet innen avl og oppdrett så er det jo ikke så enkelt som å finne linjer som burde gi et godt utgangspunkt, man må nok se an hver enkelt av valpene og velge den som lover best, det varierer jo som regel innad i kullet også med det meste.

Det sagt så har jo sch og malle osv mer enn nok drifter og alle kan jo å spore så alle kan gå spor om man legger ned arbeidet som trengs,men man kan jo få et bedre/lettere utgangspunkt om man velger rett. :)

Guest Jonna
Skrevet

Det er jo alt etter fokusen i avlen. Men mye ligger på evnen til å konsentrere seg over tid, uten å stresse seg opp.

Logisk nok så vil jo hunder med den evnen være lettere å forme til en god sporhund og dermed også jevnt over gå i gjennomsnitt gode prøver tiltross for forjellig underlag, vær og føre.

Skrevet

Søkslyst, søksevne og konsentrasjon er nok i en viss grad arvelig ja, så om man kjøper hund fra linjer som er selektert etter sporarbeid, vil man ha gode muligheter for å få en god sporhund. Samtidig har ringsporthunder så mye drift at de sannsynligvis også vil være gode sporhunder, uten at de nødvendigvis er selektert for spor i avl.

Alle hunder som har en fungerende nese kan i utgangspunktet gå spor, men å gå lange spor på variert underlag med mange gjenstander, vinkler, overkrysninger osv er krevende, og krever stor søkslyst, god søksevne og god konsentrasjon. Selv om man selvfølgelig kan trene søkslyst og konsentrasjonsøvelser, vil en hund som har disse evnene fra naturens side være lettere å få fram, og sannsynligvis også alltid være en bedre sporhund enn en som i utgangspunktet har dårlig søkslyst og konsentrasjonsevne. Det er også ønskelig at hunden har jaktlyst, noe du vil finne hos en ringsporthund.

Skrevet

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Skrevet

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Som du sier: sporarbeid i line er en treningssak, og krever svært lite medfødte egenskaper for å greie selve sporarbeidet. Som du nevner: i motsetning til å drive.

Hos brukshunder vil det dog være en fordel med bra arbeidslyst og stå-på vilje. Hos en jakthund er jo arbeidet i seg selv en belønning. Mens hunder som læres til en ikke medfødt oppgave, må nødvendigvis gidde å opprettholde motivasjonen for å jobbe mot en tillært belønning...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...