Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksraser/linjer og sporvilje


RDJ
 Share

Recommended Posts

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Det finnes nok både linjer og individer som er bedre på sporarbeid enn andre. Man må jo selvsagt selv lære hunden hva den skal, men det er nok de som har et bedre utgangspunkt. Men som med det meste annet innen avl og oppdrett så er det jo ikke så enkelt som å finne linjer som burde gi et godt utgangspunkt, man må nok se an hver enkelt av valpene og velge den som lover best, det varierer jo som regel innad i kullet også med det meste.

Det sagt så har jo sch og malle osv mer enn nok drifter og alle kan jo å spore så alle kan gå spor om man legger ned arbeidet som trengs,men man kan jo få et bedre/lettere utgangspunkt om man velger rett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er jo alt etter fokusen i avlen. Men mye ligger på evnen til å konsentrere seg over tid, uten å stresse seg opp.

Logisk nok så vil jo hunder med den evnen være lettere å forme til en god sporhund og dermed også jevnt over gå i gjennomsnitt gode prøver tiltross for forjellig underlag, vær og føre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkslyst, søksevne og konsentrasjon er nok i en viss grad arvelig ja, så om man kjøper hund fra linjer som er selektert etter sporarbeid, vil man ha gode muligheter for å få en god sporhund. Samtidig har ringsporthunder så mye drift at de sannsynligvis også vil være gode sporhunder, uten at de nødvendigvis er selektert for spor i avl.

Alle hunder som har en fungerende nese kan i utgangspunktet gå spor, men å gå lange spor på variert underlag med mange gjenstander, vinkler, overkrysninger osv er krevende, og krever stor søkslyst, god søksevne og god konsentrasjon. Selv om man selvfølgelig kan trene søkslyst og konsentrasjonsøvelser, vil en hund som har disse evnene fra naturens side være lettere å få fram, og sannsynligvis også alltid være en bedre sporhund enn en som i utgangspunktet har dårlig søkslyst og konsentrasjonsevne. Det er også ønskelig at hunden har jaktlyst, noe du vil finne hos en ringsporthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Som du sier: sporarbeid i line er en treningssak, og krever svært lite medfødte egenskaper for å greie selve sporarbeidet. Som du nevner: i motsetning til å drive.

Hos brukshunder vil det dog være en fordel med bra arbeidslyst og stå-på vilje. Hos en jakthund er jo arbeidet i seg selv en belønning. Mens hunder som læres til en ikke medfødt oppgave, må nødvendigvis gidde å opprettholde motivasjonen for å jobbe mot en tillært belønning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...