Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo hatt noen raser jeg har vært forelsket i av utseende, men også gemytt, men dette har jo hovedsakelig vært individer. Jeg kjøper jo ikke akkurat den hunder tenker jeg.

Labradoren (fordi det er en safe rase tenker jeg)

Rottweileren (det er litt spesielle omstendigheter for at jeg tar denne)

Pyrineisk gjeterhund FR typen

Border collie (noe engstelig for stressnivået og at jeg er litt avskrekket over alle som mener denne kun er for hardbarka folk som vil helt opp til tops i lydighet eller agility)

Australian cattledog (er råkule å se på, men vet ikke noe særlig om de da og jeg skal ikke velge hund av utseende)

Tolleren (har jeg hørt er dem "lette" border collien, men har fått med meg at de sliter litt med en del helseplager?)

Ellers så er jeg ganske glad i spisshunder, men de er jo så sære og selvstendige. Artige er de jo. Hadde en samojed her oppe som tok med seg et traktordekk og kom hjem med dekket og en rev i kjeften. Så ja. Nå har heldigvis vi bare rein og rev her oppe så mye vilt og husdyr som en hund med mye jakt i kan spise opp eller skremme har vi ikke.

Har sikkert flere på listen, men er klar over at de fleste hundene jeg tenker på ikke akkurat går innenfor mange av kriteriene mine. Det er jo en grunn til at jeg måtte spørre her inne.

Stoooor forskjell på spisshund og spisshund. Jeg har blitt veldig glad i å nevne at en finsk lapphund har danket ut en gjeng bordercollier og stukket av med gullet i det finske mesterskapet i LP. En sær og selvstendig hund gjør ikke sånt.

Namedropper også buhund og lapsk vallhund med det samme.

Skrevet

Bc'er flest er ganske enkle og greie, men man kan jo selvsagt få problemer med gjeting i utide og stress, stress tenker jeg i høyeste grad er genetisk og ved og legge mye tid i å finne rett oppdretter og rett valp etter rett foreldre så kan du unngå det i stor grad, gjeting går jo å trene vekk om det oppstår, men hvilken hund du vil trives med kommer nok mer an på deg tenker jeg. Hvordan du er, teknikker og triks kan man jo lære, men hvordan vi selv er naturlig er ikke alltid like lett å endre på. Noen liker hunder der ting går fort, andre liker det ikke, noen har lett for å være konsekvent og oppdra hunden, andre trenger hunder hvor litt mer går av seg selv, litt større rom for feil og der konsekvensene ikke blir så store om man skulle gjøre noe feil. Noen bryr seg ikke om vokt, andre vil ikke ha det osv. Noen kan jo ha hvilken helst som hund fra første gang og alt går på skinner, mens andre kan ikke ha noe annet enn litt roligere og "enklere" hunder selv etter mange mange år med hund fordi det ikke ligger for dem å være hands on og følge med/holde kontroll på hele tiden. Så det spørs vell litt hva du mener med at du er myk og konfliktsky? Forøvrig til det du selv skriver om at du ønsker en hund som er myk og førbar, det passer vell ikke spesielt godt til noen spisshunder.

Skrevet

Om du er i gjeterhundgata, kan du jo også sjekke ut australian sheperd. @Mailin bor også i Finnmark og har aussie, om du trenger å treffe noen live eller snakke med noen med god erfaring innen rasen :)

Skrevet

Om du er i gjeterhundgata, kan du jo også sjekke ut australian sheperd. @Mailin bor også i Finnmark og har aussie, om du trenger å treffe noen live eller snakke med noen med god erfaring innen rasen :)

Jeg er ikke sikker på om det blir gjeter, men det har blitt mest raser i den gruppa har jeg sett meg ut. Er bare litt sånn i tankeboksen om jeg skal ha en "elite" hund før jeg vet at jeg kommer til å satse innenfor noe hundesport. Kunne jeg ikke vært lykkelig med en labrador liksom?

jeg er jo veldig glad i labradoren. Den er fantastisk og tanta mi har aldri hatt noe dvask og halvfet Labrador og de har hatt mange og enda har de aldri har vært fra jaktlinjer, fy de hundene har vært motor i. Ikke akkurat en sofapotet, så jeg vet at man ikke må ha en BC eller annen gjeter for å få arbeidslyst og motor.

Men Aussien har jeg møtt to av. Nå nylig en valp med Boxertrollet. Også en eldre hannhund, fått et litt splittet inntrykk av rasen. Hørt det ligger mye fryktaggresjon i dem og at det kombinert med vokt og mot ikke akkurat er en veldig gunstig kombinasjon. De er jo smellvakre da. Kunne jeg valgt hund bare av utseende.. Vet forresten ikke om det ligger noe sannhet i det jeg har blitt fortalt om rasen, men det gjør meg litt betenkt i allefall.

Vil gjerne møte flere da for det er flotte hunder! Skal forresten være utstilling her i mai så da kan det jo hende det dukker mye fint opp. Tror jeg må dra å se :)

Skrevet

Eller ta en kikk på Australsk kelpie... :wub:

Har vært inne på kelpien også, den er jo ekstra kul siden den Har samme navn som et mytologisk hestevesen som drukner folk og spiser innvollene. (nå er jeg teit) jeg tror jeg må skrive en liste med raser jeg må gå skikkelig gjennom.

Skrevet

Jeg tenker slik at hvis du vil ha gjeter, da går du for gjeter. Gjeterhundene er ikke "elitehunder". Man må ikke være supermennesker for å ha en BC, Kelpie eller Terv.

Jeg har i dag en Labrador på snart fire år, og en Terv på syv mnd. Jeg har lagt utallige timer med trening i Labben, både hverdagslydighet, konkurranselydighet (åh, så mange timer) og freestyle. Likevel er hun ikke lydig. Hun kommer ikke på innkalling, og nå vil hun ikke trene hverken det ene eller det andre. Jeg har rett og slett gitt opp å trene lydighet med henne, for jeg vet at vi aldri kommer til å bli startklare for konkurranse.

Så fikk jeg Terven. Hun er en liten kruttønne. Hun har alltid energi, uansett om vi bare skal gå tur eller om jeg vil trene litt. Jeg er vant med å ha en hund som løper langt fram, det gjør Labben min og, men forskjellen ligger der at Terven faktisk snur seg for å se at jeg følger etter. Labben bryr seg ikke. Hun var veldig gira på trening før, men så ble hun brått voksen.

Gjetere trenger mer, helt klart. Men gode turer og litt trening så er de fleste fornøyde :)

  • Like 1
Skrevet

Har vært inne på kelpien også, den er jo ekstra kul siden den Har samme navn som et mytologisk hestevesen som drukner folk og spiser innvollene. (nå er jeg teit) jeg tror jeg må skrive en liste med raser jeg må gå skikkelig gjennom.

Ja, det er så kult at rasen heter Kelpie! (Riktignok etter en stam-tispe, men hun hadde da et skikkelig flott navn).

Skrevet

Ja, det er så kult at rasen heter Kelpie! (Riktignok etter en stam-tispe, men hun hadde da et skikkelig flott navn).

Så hva kan du egentlig fortelle om denne flotte rasen?

Noen sier den kan være skarp? Hva betyr egentlig det å være skarp?

Jeg har møtt en litt halvfet og stor tispe. Hun hadde en del aggresjon mot andre hunder så lurer på om det er mye samkjønns aggresjon i rasen eller om de sliter en del med andre hunder?

Noe sykdommer de sliter med?

Er det generelt noe å være obs på?

Denne tispa var veldig lett å ha med å gjøre for oss folk. Elska oppmerksomhet og dulling. Glad og livlig. Hun var da brukt på sau og han var selv veldig fornøyd med hunden. ikke riktig tøff nok for de halvville sauene han hadde (gammelnorsk spælsau) men det brukte å funke bare han backet henne opp godt nok. Nå vet jeg ikke om sau og gjeting er noe jeg får mulighet til å starte med, men bare artig å høre hva han hadde å si om det som for han var en ren arbeidskollega.

Skrevet

Så hva kan du egentlig fortelle om denne flotte rasen?

Noen sier den kan være skarp? Hva betyr egentlig det å være skarp?

Jeg har møtt en litt halvfet og stor tispe. Hun hadde en del aggresjon mot andre hunder så lurer på om det er mye samkjønns aggresjon i rasen eller om de sliter en del med andre hunder?

Noe sykdommer de sliter med?

Er det generelt noe å være obs på?

Denne tispa var veldig lett å ha med å gjøre for oss folk. Elska oppmerksomhet og dulling. Glad og livlig. Hun var da brukt på sau og han var selv veldig fornøyd med hunden. ikke riktig tøff nok for de halvville sauene han hadde (gammelnorsk spælsau) men det brukte å funke bare han backet henne opp godt nok. Nå vet jeg ikke om sau og gjeting er noe jeg får mulighet til å starte med, men bare artig å høre hva han hadde å si om det som for han var en ren arbeidskollega.

Mener du australsk kelpie eller working kelpie?

AK skal ikke være skarp.

Skrevet

Jeg fikk bare høre av en på kurs at hun skulle ha kelpie men styrte unna og kjøpte bc fordi disse var så skarp (jeg skjønner ikke helt hva skarp betyr, er det lav terskel for aggressjon eller noe slikt?) men det gir mening om det er delt i to grupper. WK og AK, nå ble jo dette veldig mye mer interessant!

Guest Bølla
Skrevet

Jeg tenker slik at hvis du vil ha gjeter, da går du for gjeter. Gjeterhundene er ikke "elitehunder". Man må ikke være supermennesker for å ha en BC, Kelpie eller Terv.

Jeg har i dag en Labrador på snart fire år, og en Terv på syv mnd. Jeg har lagt utallige timer med trening i Labben, både hverdagslydighet, konkurranselydighet (åh, så mange timer) og freestyle. Likevel er hun ikke lydig. Hun kommer ikke på innkalling, og nå vil hun ikke trene hverken det ene eller det andre. Jeg har rett og slett gitt opp å trene lydighet med henne, for jeg vet at vi aldri kommer til å bli startklare for konkurranse.

Så fikk jeg Terven. Hun er en liten kruttønne. Hun har alltid energi, uansett om vi bare skal gå tur eller om jeg vil trene litt. Jeg er vant med å ha en hund som løper langt fram, det gjør Labben min og, men forskjellen ligger der at Terven faktisk snur seg for å se at jeg følger etter. Labben bryr seg ikke. Hun var veldig gira på trening før, men så ble hun brått voksen.

Gjetere trenger mer, helt klart. Men gode turer og litt trening så er de fleste fornøyde :)

Litt OT her, men jeg synes kanskje det er på sin plass å opplyse at du ikke har denne labben fra en oppdretter som er spesielt seriøs? Det der er ikke en rasetypisk labrador. Det sier seg nesten selv at en labrador er nødt til å være trenbar slik de skal fungere på jakt og det skal man selvfølgelig ta hensyn til ved avl. Det er mange useriøse oppdrettere innenfor alle raser, dessverre.

Men slik du beskriver labradoren din så kjenner ikke jeg meg så mye igjen.

Skrevet

Litt OT her, men jeg synes kanskje det er på sin plass å opplyse at du ikke har denne labben fra en oppdretter som er spesielt seriøs? Det der er ikke en rasetypisk labrador. Det sier seg nesten selv at en labrador er nødt til å være trenbar slik de skal fungere på jakt og det skal man selvfølgelig ta hensyn til ved avl. Det er mange useriøse oppdrettere innenfor alle raser, dessverre.

Men slik du beskriver labradoren din så kjenner ikke jeg meg så mye igjen.

Det er helt sant, men jeg har inntrykk av at mange Labber ikke er så spesielt interesserte. Joa, de kan ha god motor og være treningsvillige, men samtidig er de fleste jeg kjenner veldig surrete.

Min er absolutt treningsvillig. Hun har en skikkelig motor, men problemet ligger der at hun er mer motivert av å lukte og spise andre ting hun finner. Hun er rett og slett ekstremt matglad, og det hun finner på bakken er jo mye mer spennende enn det jeg har. På det punktet tror jeg ikke hun er veldig atypisk. Men jeg er helt enig, hun er en ganske "unormal" Labbe. Men det er likevel et stoooort skritt å gå fra Labrador til gjeter, når det kommer til treningsvillighet og førerorienterthet(?).

Guest Bølla
Skrevet

Det er helt sant, men jeg har inntrykk av at mange Labber ikke er så spesielt interesserte. Joa, de kan ha god motor og være treningsvillige, men samtidig er de fleste jeg kjenner veldig surrete.

Min er absolutt treningsvillig. Hun har en skikkelig motor, men problemet ligger der at hun er mer motivert av å lukte og spise andre ting hun finner. Hun er rett og slett ekstremt matglad, og det hun finner på bakken er jo mye mer spennende enn det jeg har. På det punktet tror jeg ikke hun er veldig atypisk. Men jeg er helt enig, hun er en ganske "unormal" Labbe. Men det er likevel et stoooort skritt å gå fra Labrador til gjeter, når det kommer til treningsvillighet og førerorienterthet(?).

For å få en god labrador mht lydighet (og da tenker jeg først og fremst jaktlydighet, som er mye mer vanskelig enn "vanlig" lydighet når eieren står rett ved siden av) må man jobbe med en hund fra begynnelsen. En labrador skal kunne sitte på signal på 100 meters avstand, kanskje til og med 200 meter, og se mot fører for å vente på neste signal. Det skal den kunne gjøre selv om det ligger elgbæsj eller sirupsnitter rundt. Det å kunne bli avstandskommandert over disse avstandene er spesielt for retrieverne, og jeg har ikke hatt en eneste labrador som er "surrete" i arbeidsmodus. På jakt er det som regel jeg som gir for tidlige eller feil signaler fordi jeg feiltolker hunden. I frimodus skjer det derimot veldig mye rart :P

Villigheten til å selge sjelen sin for mat er det man (mis)bruker i treningen, og thank god for that, men de skal likevel lystre på signal.

Jeg vil ikke sammenligne en retriever og en gjeter på samme måten. Er jeg en middelmådig fører med min første hund som ønsker å konkurrere i lydighet hadde jeg kanskje ikke valgt en retriever, men man er på ingen måte "sikker" om man går for en bc eller en kelpie heller. Jeg synes mange av gjeterinstinktene er for slitsomme til å leve med i det daglige, og der vinner retrieveren lett. Jeg skaffer meg heller ikke en hund av konkurransehensyn, først og fremst er de familiemedlemmer og sekundært er de brukshunder.

Skrevet

Støtter den Bølla, jeg oppfatter Labradoren som en rase du kan gjøre vanvittig mye med, men du må jobbe ganske målrettet med det fra dag en for å få gode vaner innarbeidet. Så lenge jeg hjernevasket hunden min (en vaskeekte NUCH INT UCH tralala utstillings UCH Labrador) så var hun kapabel til å velge meg foran lukter og mennesker - det var kun hunder som var vår "svakhet" fordi jeg aldri trente sammens med andre og aldri var på noe hundeklubb.

Du får ganske mye gratis, men førerfokuset må man hjernevaske på labrador etter min mening, og da mener jeg førerfokus i de situasjoner hvor man møter mennesker, hunder, dyr, matlukt etc.

Skrevet

Jeg begynte da virkelig treningen med min fra hun var liten. Vi gikk utallige kurs, jeg brukte all fritiden min på trening, da spesielt LP og freestyle. Bæsjeproblemet la jeg veldig fort merke til, så vi trente sinnsykt mye på det og, på alle mulige måter, men det hjalp ikke.

De gjeter"faktene" som du ikke liker i hverdagen kan være de tingene andre elsker. Akkurat nå synes jeg det er mye mer morsomt med en Terv enn Labbe, ikke fordi labben min er unormal, men fordi jeg trives bedre med gjeteren. Sånn vil det alltid være. Man liker forskjellige hundetyper så man må jo bare finne ut hva mAn selv trives med

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

De er av natur førerorienterte, og det gjelder stort sett alle fuglehunder, enten det er stående eller apporterende hunder. De skal tross alt komme tilbake til fører med et dyr i munnen. Men lukter, andre dyr, andre mennesker, mat osv er det vi kaller forstyrrelser, og dette er noe man trener på.

@Lunatic

Fascinasjon for avføring er arvelig og det er noe som en oppdretter bør og skal være oppmerksom på da det kan ligge mye dyreekstrementer i skogen under jakt. I tillegg er dette en forstyrrelse, sier du som fører nei så skal selvfølgelig hunden lystre. Jeg har full forståelse at retrievere ikke er for alle, men en labrador er ikke avlet for å gjøre det bra på "rally freestyle" eller andre ymse konkurranseformer, det er en førerorientert jakthund som må trenes rett fra starten av for å bli god akkurat der, ingenting kommer gratis.

Til opplysning så har jeg hatt x-antall hannhunder som alle har vært et sant ******* frem til de ble voksne, og man kan jo tenke seg hvordan det er å trene med hunder som tror de har enerett på tisseflekkene til tisper. Men jeg har jobbet målrettet med det, og om vi jakter med tisper så har hannhunden kun øyne for mor. Men mye jobb, akk ja... Svetter nesten bare av minnnene :P

Skrevet

Jeg er ikke sikker på om det blir gjeter, men det har blitt mest raser i den gruppa har jeg sett meg ut. Er bare litt sånn i tankeboksen om jeg skal ha en "elite" hund før jeg vet at jeg kommer til å satse innenfor noe hundesport. Kunne jeg ikke vært lykkelig med en labrador liksom?

jeg er jo veldig glad i labradoren. Den er fantastisk og tanta mi har aldri hatt noe dvask og halvfet Labrador og de har hatt mange og enda har de aldri har vært fra jaktlinjer, fy de hundene har vært motor i. Ikke akkurat en sofapotet, så jeg vet at man ikke må ha en BC eller annen gjeter for å få arbeidslyst og motor.

Men Aussien har jeg møtt to av. Nå nylig en valp med Boxertrollet. Også en eldre hannhund, fått et litt splittet inntrykk av rasen. Hørt det ligger mye fryktaggresjon i dem og at det kombinert med vokt og mot ikke akkurat er en veldig gunstig kombinasjon. De er jo smellvakre da. Kunne jeg valgt hund bare av utseende.. Vet forresten ikke om det ligger noe sannhet i det jeg har blitt fortalt om rasen, men det gjør meg litt betenkt i allefall.

Vil gjerne møte flere da for det er flotte hunder! Skal forresten være utstilling her i mai så da kan det jo hende det dukker mye fint opp. Tror jeg må dra å se :)

Jeg har hatt aussier før og har nå en labrador fra jaktlinjer. Kan jo først si at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen av labrador som kommer opp i tråden her. Min er minst like førerorientert og lett å trene som aussiene var og det har jeg inntrykk av at de fleste andre jaktlabradorer også er. Man kan hevde seg i flere hundesporter med dem.

Når det gjelder aussien stemmer det nok desverre det du har fått høre. Det er mye dårlig avel der ute og mye dårlig mentalitet på aussien, så man må lete godt. Har selv hatt en med fryktagressjon og det var ikke noe morsomt. Så du gjør nok rett i å være betenkt. Desverre, for en god aussie er veldig bra!

Har inntrykk av at du har lyst på en rase som er forholdsvis enkel å ha med å gjøre og det støtter jeg deg i. En hund skal være et tilskudd til livet og flyte godt inn i det livet man har, ikke være en ekstra utfordring. I mine øyner skal hundeholdet være enkelt. Hunden skal være der og være med i livet, om du skjønner. Ikke motsatt hvor man må legge opp livet etter hunden og tilpasse alt ut fra den. Det er klart, en hund er en hund og noe tilpasninger må jo til, men den skal liksom bare skli inn i hverdagen og samfunnet. Så må man selv se hva man ønsker og vil ha i en hund. En ting er hva man har lyst å bruke hunden til, en annen ting er hvilke egenskaper en ønsker i hunden. Om en vil den skal være sosial eller mer tilbaketrukket, om en vil ha vokt og skarphet, om den skal være myk eller mer hard... slike ting :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vokst opp med labrador og har min andre egne labbe nå. Kjenner meg ikke igjen i at de er vanskelige å trene eller lite opptatt av fører.jeg har labrador fra utstillingslinjer, har investert mye tid i trening for å få en hund som fungerer i min hverdag, og for å stille i LP konkurranser. Unghund tiden kan være krevende, men det vil jeg tro er riktig for mange raser.

Til trådstarter tenkte jeg umiddelbart på aussie, om du finner sunne linjer og en god oppdretter høres det ut som en god match. BC kan og være et godt valg. I klubben der jeg trener er det en i begynnelsen av tyveårene som har sin første hund, og ved å gå på kurs og trene rallylydighet har han fått en flott hund.

Lykke til med valget, det kan være overveldende, men verdt å bruke tid på å finne "din" rase.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Så dere flotte folk på sonen vil dere høre hva jeg har bedrevet tiden med? Ikke? Neivel dere får nå høre likevel!

Jeg har gått noen runder med meg selv og mine krav til hund og har egentlig vært innom ganske mange av hundegruppene for å se hva jeg egentlig har mest lyst på og hva jeg vil trives best med.

Jeg har landet på en ganske aktiv rase. Jeg vil si en rase som krever ganske mye av sin eier både når det kommer til det mentale og fysiske, men som til gjengjeld kan brukes til absolutt alt. Slik jeg kjenner rasen er de veldig mentalt gode. Har vært bortpå noen individer med mye stress, men synes ikke dette er noe som er vanlig generelt hos disse hundene. Rasen jeg snakker om er storpuddelen, kongepuddelen eller standar puddelen (kjært barn mange navn) klart jeg har tenkt og sagt på tråden at jeg ikke vil ha en hund jeg må nappe, men nåja. For alt det andre gode disse hundene bringer med så kan jeg vel si at dette er en liten ulempe jeg kan leve med. Jeg er ikke helt pelsfrelst, men synes de er virkelig skående vakker når de er nedbarbert og når de er foofie så er de så myke og kose på, hehe.

Har også funnet ut at jeg må ha en whippet. De er så kule og nydelige og artige. Hahahaha.. Og toppen av kransekaka er at jeg sikkert ender opp med familiehunden også.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...