Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon mot hunder


JulieTherese22
 Share

Recommended Posts

Hei, for en stund siden ble hunden min på liyt over ett 1 år angrepet av en annen hund. En stund etter fikk Mira løpetid og begynte å vise aggresjon mot andre hunder, blant annet mot en yngre border collie blanding som hun har vokst opp med, denne border collien er ganske vilter av seg og det så ut til at dette var det som utløste reaksjonene hos Mira, hun knurret ganske tydelig og glefset, men etter stund lekte de fint sammen. Var litt fortvilet, men tenkte ikke så mye mer på det før vi fikk uventet besøk av en hannhund som ble hold i bånd grunnet at min hadde løpetid, likevel kom hannen seg bort ett par ganger og hun knurret veldig, hannen skalv av energi og tok ikke hintet. Mira bet aldri, og virket som om hun var i godt humør, men hver gang hunden nærmet seg knurret hun. Da løpetiden var over prøvde vi disse to sammen igjen, og det gikk fint, annet enn at Mira kunne gi beskjed om at det var nok lek. De lekte kjempefint sammen utenom. Så var det igår da jeg tok henne med bort til denne border collie tispa, (ønsket å se hvordan de fungerte sammen) Mira kjente igjen huset og løpte bort til porten, jeg lot henne vente utenfor og gikk inn for å ende collie da jeg slapp henne løp hun også bort til porten, mira begynte men en gang å knurre voldsomt, selv om porten skilte dem, jeg tok collie vekk og fikk på henne sele og så begynte vi å gå,(var en annen person med meg), hver gang collien kom bort i Mira knurret hun, (collie hopper da ofte og hekter beina sine rundt halsen på min) De lekte fint etterpå. Mira har alltid lekeknurret mye med denne tispa før i lek med de sete gangene har det Vært noe annet. Ser at Mira ikke lenger takler det at hunder er ivrige, det er da jeg ser at denne aggresjonen kommer fram, så fort som de får roet seg leker hun fint med dem, hun har også fått en tendens til å vokte mer rundt andre hunder, alle disse tingene skjedde etter at hun ble angrepet. Er dt noen måte jeg kan jobbe med henne for å få henne til å håndtere situasjoner uten aggresjon? Hun var alltid så vennlig mot hunder før, hun har gått helt fint med andre hunder er kun disse hundene nevnt over det har vært problemer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig tolket det som aggresjon grunnet det at hund glefser sånn etter dem og virker direkte truende til tider, ser jo noen ganger at det er like før hun bite. Hun har mange andre situasjoner der hun knurrer også, hun har en god knurring som hun ofte gjør når vi kommer hjem og det er jo bare av glede, og så snakker hun mye i lek, altså knurrer og bråket mye, men det har på en annen måte vært en annen type knurring disse gangene og hun har glefset etter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg tenkte, men hundene hun har visst slik atferd mot er hunder hun har møtt jevnlig og ofte siden hun var ganske liten, altså fra 2 måneder, de har alltid fungert kjempebra sammen, var veldig rart å se en så plutselig endring. Det var ikke ett planlagt kull, hun er blanding av shæfer og kongepuddel, er ikke en av de mest kjente doodle variantene akkurat.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg tenkte, men hundene hun har visst slik atferd mot er hunder hun har møtt jevnlig og ofte siden hun var ganske liten, altså fra 2 måneder, de har alltid fungert kjempebra sammen, var veldig rart å se en så plutselig endring. Det var ikke ett planlagt kull, hun er blanding av shæfer og kongepuddel, er ikke en av de mest kjente doodle variantene akkurat. :)

Hun begynner å bli voksen og viser sine meninger :) Hun sier klart ifra at hun ikke gidder herje oppførselen til de andre hundene, og venter til de har blitt rolige før hun synes det er ok å leke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som du har ei tispe med godt språk og meningers mot.

Det er en fin ting det :)

Hun sier tydelig i fra om oppførsel hun ikke liker, og leker pent og vakkert når de andre oppfører seg akseptabelt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke er aggresjon, for hun virker jo ikke sint på noen måte utenom, jeg lager en kontaktlyd og da stopper hun opp å ser på meg, hele hunden smiler, syns også det er fint at hun endelig begynner si ifra litt, før godtok hun all slags oppførsel, er kanskje derfor jeg først ble så overrasket når hun begynte å gi beskjed. Er første hunden min så jeg er nok litt "masete".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke er aggresjon, for hun virker jo ikke sint på noen måte utenom, jeg lager en kontaktlyd og da stopper hun opp å ser på meg, hele hunden smiler, syns også det er fint at hun endelig begynner si ifra litt, før godtok hun all slags oppførsel, er kanskje derfor jeg først ble så overrasket når hun begynte å gi beskjed. Er første hunden min så jeg er nok litt "masete".

Du har tydeligvis gjort en bra jobb hitill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...