Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal man begynne treningen med unghund?


Obisus
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har nettopp overtatt en blandingshund (type dobermannmix) på rundt året. Dette er en hund med en trøblete fortid, men med et hjerte av gull. Hun er så snill, hengiven, tillitsfull og kjærlig. Men det er en del problemer med hun. Det verste er at hun trekker så ekstremt i bånd, i dag klarte jeg ikke å holde hun igjen og jeg smalt rett i asfalten, og det kunne gått ganske ille. Ellers så hopper hun, bruker mye munnen som i lekebiting og "holder" deg med munnen (dette kan gjøre vondt hvis hun treffer feil). Hun leker og herjer i sofaen, og tar ikke kommandoer som "gå å legg deg", "ned" osv. Vi er to voksne mennesker uten barn og andre dyr. Hun har knyttet seg veldig tett til oss på ganske kort tid, hun slapper helt av her med oss og er veldig sugen på kjærlighet, noe som bare er koselig. Vi begge er ganske hundevandte, men en slik situasjon som det her har vi ikke vært borti tidligere. vi er veldig usikker på hvordan vi skal gripe an situasjonen. Vi ønsker å få henne trent opp på best mulig måte, men samtidig sørge for at hun føler seg elsket og ønsket av oss. Hun har så utrolig stort potensiale til å bli den aller beste hunden for oss, men vi trenger litt råd. Tar og gjerne imot tips til bøker som bør handles inn (jeg er en lesehest), vi er veldig motiverte og villig til å prøve det meste! (har planer om å kontakte instruktør i morgen for å melde oss på kurs, men er dessverre en stund til oppstart)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor dere bor, har dere bare en mulighet til kurs? Kan det være andre i nærheten som har kurs før?

For tur så kan det være greit å skaffe en anti-trekk sele med feste foran på brystet (ikke den som strammer bak skuldrene). båndet festes i selen på brystet og i halsbåndet, da har du ganske god kontroll. Jeg bruker det på ridgebacken her. Så må dere såklart trene på kontakt og gå pent i bånd på vanlig måte, det finner du garantert endel tips om her på forumet.

Ellers må jo alt læres fra grunnen av høres det ut som. Grunnen til at hun ikke tar kommandoer er jo sannsynligvis at hun ikke har lært hva de betyr. Start som dere ville gjort med en valp, og lær inn hva som er riktig adferd.

Gode bøker kan være 100% positiv hverdagslydighet og Control Unleashed.

Og så vil vi gjerne ha bilder, presentasjon og oppdateringer! :) Lag en egen tråd for hunden under "Min hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start båndtrening med en gang, feks stopp hver gang hunden trekker, og vent til den er rolig før dere går videre. Dette er et herk, og tar lang tid, spesielt med hunder som ikke er valper og som har erfaring med å trekke og har utholdenhet. Det krever tid og tålmodighet. Som hjelp i treningen er det fint og bruke en haltigrime e.l. eller gå pent sele med feste til båndet forran på brystet så hunden ikke får til å dra dere over ende. Ha gjerne med en vanlig sele på tur slik at dere kan koble om å la både dere selv og hunden få fri innimellom så dere får gått noe tur og hvilt hodet litt, ellers blir det gjerne enten for mye på en gang slik at dere får lite ut av treninga og skaper frustrasjon både hos dere og hunden og/eller at dere ikke gidder å gjennomføre 100% og da ødelegger treningen for dere selv. Har man det travelt feks eller er i dårlig humør så bare hiv på sele og la hunden trekke og ta treningen igjen på neste tur når man kan gjøre det rett. De lærer raskt forskjell på halsbånd (eller noe annet)=gå pent mens denne selen=trekk. Så man kan gjøre det ene uten å ødelegge treningen man har lagt ned på det andre området.

Gå mye tur så hunden får brukt energien sin konstruktivt, det er jo en blanding som nok krever masse stimuli for å være fornøyd, både fysisk og mentalt. Varier gjerne turer med både rolig og avslappende spasering hvor dere rusler rundt å ser på livet(for å roe ned hodet) og litt mer krevende turer hvor hunden får trekke eller løpe. Søksøvelser er veldig fine og enkle øvelser for å slite ut hunder mentalt om dere ikke har noen planer om å trene lydighet e.l. Strø mat/godbiter utover plen, hold i hunden å kast en leke inn i skogen også la den løpe å finne den etterpå, spor osv.

Inne så må dere jo bare begynne å lære inn komandoer, kan hun ligg så må dere jo bare begynne å få henne til å ligge hver gang dere ønsker det og gjenta hver gang hun reiser seg og begynner å herje igjen, til slutt så tar de jo tegningen. Før komandoene sitter så kan dere jo bruke et bånd feks til å avgrense hennes bevegelse når dere trenger en pause, eller når hun er som verst for å hjelpe dere på vei.

Hilsing, lær henne å sitte å ta godbiter fra dere og få andre folk, og dere selv, til å overse henne når dere kommer hjem osv for å unngå den ekstreme forventningen til at folk kommer inn døren. La heller folk hilse etter alle er kommet inn og har satt seg og hunden er rolig, og gjerne uten å herje og hoie så voldsomt, ihvertfall ikke i starten..

Hun er jo bare ung og av en ganske aktiv blanding så dere får nok litt å henge fingrene i, men med litt tålmodighet og konsekvent arbeid så går det seg nok til ganske raskt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...