Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Verdens beste hund selv om hun kan terge på seg gråstein. Snill som dagen er lang. Sta som fanden sjøl. Sokketyv uten like er hun også. Elsker å leke gjemmsel med meg og lillebror. Alltid med der det fåregår og elsker fart og spenning. Av knappen tok det to år å finne, men nå kan hvirvelvinden selv legge seg ned for å sove.

No dressur champion blir hun nok aldri, men smart og flink til å lære er hun. kan alle regler og vet nøyaktig hvordan hun skal tøye grenser. Hun er perfekt for akkurat vår familie, fordi hun er tøff, hardhudet og tåler at det er liv, bråk og røre. Det er mange ting vi kunne gjort anderledes, men Joplin er perfekt uansett <3

Som familiehund tror jeg det er få raser så egnet som boxer, både med tanke på barn og det nivået aktiviteten kan ligge på.

  • Like 9
  • 2 months later...
Skrevet

Joplin har jo atopi og mat allergi så har vært mye prøving og feiling med hva som funker å belønne med.

Jeg har slitt mye med å lære henne spesielt å ikke trekke i bånd og passere fremmede dyr og mennesker uten å låse seg, legge seg, bykse eller annet. Avstanden hun har trengt har også vært såpass stor at man sjeldent har kunnet gå langt nok utenom pga gjerder, vann og myr eller rett og slett ting i veien. Dette å sitte å vente til de går forbi har også vært både og. I tilleg har hun en sånn greie hun gjør når hun blir overkokt. Da hopper hun på stein og springer etter løv, isklumper, snøfnugg, skygger, hva som helst.

Etter jeg begynte å bruke pipeballene fra kong som belønning så har ting bare falt på plass. Jeg var veldig skeptisk først siden hun har denne pinne/stein manien som gjør at hun blir helt tullete. Tenkte at ball og leker generelt bare ville skaffe mer stress og gjøre at hun på ingen måte klarte fokusere på noe annet på tur.

Likevel måtte jeg prøve for det ble bare mer ufyselig å gå på tur med henne. I dag så har vi null problemer. Alt ble liksom bare borte, hun reagerer litt på barnevogner og hunder sammen men det er liksom det. Og hvor mange går tur med baby og hund? Det er jo ikke et problem vi møter mye på i hverdagen. Så jeg gleder meg vilt til æ gå på kurs nå tirsdag for nå blir det mer for å øke distraksjoner heller enn å prøve å finne løsning på problemene. Det beste er jo at hun ikke går rundt og styrer over disse ballene. Hun snuser og surrer nå like mye som før på tur, men nå trekker hun ikke og hun kan passere hva som helst uten å låse seg. Vi har sånn titte lek og det funker knall.

Herre jeg er stolt over hunden. Hun er alltså så flink. Jeg vet hvor ille det har vært og hvor tøft det kan være for henne og styre den der impulsen for jeg har ADHD selv så kjenner mye på det samme som jeg tror hun har, Derfor er det så ekstra stas når jeg kan gi henne noe for å utøve så stor kontroll.

post-12330-0-76349000-1432995652_thumb.j

post-12330-0-43829900-1432997394_thumb.j

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...