Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår snille Joplin


tigerstripps
 Share

Recommended Posts

Verdens beste hund selv om hun kan terge på seg gråstein. Snill som dagen er lang. Sta som fanden sjøl. Sokketyv uten like er hun også. Elsker å leke gjemmsel med meg og lillebror. Alltid med der det fåregår og elsker fart og spenning. Av knappen tok det to år å finne, men nå kan hvirvelvinden selv legge seg ned for å sove.

No dressur champion blir hun nok aldri, men smart og flink til å lære er hun. kan alle regler og vet nøyaktig hvordan hun skal tøye grenser. Hun er perfekt for akkurat vår familie, fordi hun er tøff, hardhudet og tåler at det er liv, bråk og røre. Det er mange ting vi kunne gjort anderledes, men Joplin er perfekt uansett <3

Som familiehund tror jeg det er få raser så egnet som boxer, både med tanke på barn og det nivået aktiviteten kan ligge på.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Joplin har jo atopi og mat allergi så har vært mye prøving og feiling med hva som funker å belønne med.

Jeg har slitt mye med å lære henne spesielt å ikke trekke i bånd og passere fremmede dyr og mennesker uten å låse seg, legge seg, bykse eller annet. Avstanden hun har trengt har også vært såpass stor at man sjeldent har kunnet gå langt nok utenom pga gjerder, vann og myr eller rett og slett ting i veien. Dette å sitte å vente til de går forbi har også vært både og. I tilleg har hun en sånn greie hun gjør når hun blir overkokt. Da hopper hun på stein og springer etter løv, isklumper, snøfnugg, skygger, hva som helst.

Etter jeg begynte å bruke pipeballene fra kong som belønning så har ting bare falt på plass. Jeg var veldig skeptisk først siden hun har denne pinne/stein manien som gjør at hun blir helt tullete. Tenkte at ball og leker generelt bare ville skaffe mer stress og gjøre at hun på ingen måte klarte fokusere på noe annet på tur.

Likevel måtte jeg prøve for det ble bare mer ufyselig å gå på tur med henne. I dag så har vi null problemer. Alt ble liksom bare borte, hun reagerer litt på barnevogner og hunder sammen men det er liksom det. Og hvor mange går tur med baby og hund? Det er jo ikke et problem vi møter mye på i hverdagen. Så jeg gleder meg vilt til æ gå på kurs nå tirsdag for nå blir det mer for å øke distraksjoner heller enn å prøve å finne løsning på problemene. Det beste er jo at hun ikke går rundt og styrer over disse ballene. Hun snuser og surrer nå like mye som før på tur, men nå trekker hun ikke og hun kan passere hva som helst uten å låse seg. Vi har sånn titte lek og det funker knall.

Herre jeg er stolt over hunden. Hun er alltså så flink. Jeg vet hvor ille det har vært og hvor tøft det kan være for henne og styre den der impulsen for jeg har ADHD selv så kjenner mye på det samme som jeg tror hun har, Derfor er det så ekstra stas når jeg kan gi henne noe for å utøve så stor kontroll.

post-12330-0-76349000-1432995652_thumb.j

post-12330-0-43829900-1432997394_thumb.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...