Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med pinscher/som trener med pinsher(e)


calypso
 Share

Recommended Posts

Noen husker kanskje at jeg postet et innlegg for en goood stund siden dere jeg ønsket en sammenligning mellom rasene manchester terrier, dvergpinscher og pinscher. Vi hadde egentlig landet på manchester terrier som neste hund, men etter en ny diskusjon kom vi frem til at vi synes den blir for liten. Vi ønsker jevnstor hund med vår portugisiske vannhund, og valget falt derfor heller på pinscher :)

Jeg er allerede i kontakt med flere oppdrettere og håper det blir valp i løpet av sommer/høsten. Det jeg derimot lurer litt på, som jeg håper noen kan svare meg på her, er;

hvor har folk kjøpt hund fra, og hvordan står det EGENTLIG til med rasepopulasjonen når det gjelder både fysisk helse og gemytt? Er det mye usikkerhet i hundene, i form av aggressjon/utaggering?
Jeg synes det er vanskelig å få noen god oversikt og ordentlige svar så langt, det virker ikke som oppdretterne har så mye innsikt i hverandres avl, og sier derfor heller lite om dette. Om noen vil komme med anbefalinger/advarsler til spesifikke oppdrettere fra både Sverige og Norge, mottar jeg gjerne disse på privat melding :)

Jeg kommer til å besøke evt. oppdretter jeg vurderer valp fra, før valpene er født, men veldig greit å høre andres erfaringer. Det hadde hjulpet meg veldig.

En annen ting jeg også lurer på er hvordan de er treningsmessig. Jeg har selvsagt lest rasestandard og også lest mye inne på pinscher-forumet, men føler ikke jeg har fått ordentlig svar på det jeg lurer på. Hvor enkle er de å motivere med lek og godbiter?

Jeg trener agility og vil gjerne konkurrere med pinscheren slik jeg gjør med portisen og puffen, men jeg er noe bekymret for at pinscheren heller mer mot selskapshund enn brukshund på dette området? Eller tar jeg helt feil her nå? :) Jeg tenker nok å velge den valpen i kullet som viser mest energi og lekelyst, og ikke en valp som er mer bedagelig og rolig av seg.

Fart er avgjørende i ag, så om noen trener ag med sin pinscher eller trener sammen med og har observert noen som trener ag; så vil jeg veldig gjerne høre detaljert hvor enkelt det lar seg gjøre :) Så en video av en pinscherhannhund på youtube som trente lp med stor iver, men jeg må vel egentlig vite om dette er mer unntaket enn regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to pinschere i ag-gruppa til OODK (http://mostawesomeristretto.com/), jeg har ikke noe særlig kontakt med eier så vet ikke hvordan de fungerer, dessverre. Pinscher er fin til mange hundesporter, men de krever at du som eier engasjerer deg en del for å motivere hunden. Det går nok litt på individ også. Men gutta er ihvertfall fine hunder, og kommer fra Magleddis i Sverige.

Jeg har ikke noe kontakt med pinschermiljøet lengre, men kennel Rattenjäger kan jeg anbefale, om hun enda holder på. Det samme med Xitamiz. Maiken Borgersen har gått en del lp med Xitamiz Trayan, innbiller meg at hun var på forumet her men finner ikke noe om dem.

Nina som har Dijontoma har hunder fra Rattenjäger bla., og skal ha kull med en Xitamiz-hannhund nå, ser jeg.

Kennel Zhivari vet jeg ingenting om, men Mahero som de bruker på kullet de skal ha nå er råfin. Eieren tror jeg har vært her inne såvidt. Tispa er fra Xitamiz-linjer.

Jeg tror ikke pinscheren er vanskeligere å trene enn cc, men det er som sagt avhengig av individ. Det er et par pinschereiere på forumet, så de kan sikkert fortelle litt om sine. @Krelise @Moria

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener ag sammen med en pinscher - sitter og smugkikker mye på han siden han ser så fin ut :teehe:

Synes han generelt virker ganske førerorientert og lærevillig. Tar eiers kommandoer lett og gjør stort sett det han skal utpå der. Han blir derimot ofte litt ufokusert - må bare løpe bort til gjerdet for å sjekke hva hunden på andre siden gjør, må bare snuse litt her, men kommer tilbake til eier når hun roper på han. Han har ikke noen voldsom fart på banen, men så er dette en nybegynnergruppe da, tror ikke de konkurrerer :)

Gikk på triksekurs med samme hunden og der virka han som en ren drøm å jobbe med. Gjorde ALT for godbitene han fikk servert og repeterte til den store gullmedaljen. Ikke noe aggressiv mot hunder, litt uinteressert i mennesker rett og slett.

Må presisere at jeg ikke KJENNER denne hunden altså, bare observert og hilst litt på den på treninger og kurs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to pinschere i ag-gruppa til OODK (http://mostawesomeristretto.com/), jeg har ikke noe særlig kontakt med eier så vet ikke hvordan de fungerer, dessverre. Pinscher er fin til mange hundesporter, men de krever at du som eier engasjerer deg en del for å motivere hunden. Det går nok litt på individ også. Men gutta er ihvertfall fine hunder, og kommer fra Magleddis i Sverige.

Jeg har ikke noe kontakt med pinschermiljøet lengre, men kennel Rattenjäger kan jeg anbefale, om hun enda holder på. Det samme med Xitamiz. Maiken Borgersen har gått en del lp med Xitamiz Trayan, innbiller meg at hun var på forumet her men finner ikke noe om dem.

Nina som har Dijontoma har hunder fra Rattenjäger bla., og skal ha kull med en Xitamiz-hannhund nå, ser jeg.

Kennel Zhivari vet jeg ingenting om, men Mahero som de bruker på kullet de skal ha nå er råfin. Eieren tror jeg har vært her inne såvidt. Tispa er fra Xitamiz-linjer.

Jeg tror ikke pinscheren er vanskeligere å trene enn cc, men det er som sagt avhengig av individ. Det er et par pinschereiere på forumet, så de kan sikkert fortelle litt om sine. @Krelise @Moria

Hadde håpet du skulle svare, hehe :D Kennel Dijontoma var den første jeg kontaktet, inntrykket mitt av henne er at hun er veldig seriøs og flink! Og jeg skulle gjerne hatt fra det kullet hun skal ha nå, men det passer elendig med tidspunkt, og tispene hun skal bruke senere er i minste laget utifra hva jeg leter etter størrelsesmessig...

Kennel Rattenjäger har jeg ikke kontaktet, ser de skal ha et kull i 2015, kjenner du noen av de hundene? Skal i hvert fall sende henne en mail og høre litt :)

Jeg håper ikke pinscheren er vanskeligere enn cc treningsmessig nei!! Hahah. Var vel portisen jeg sammenlignet med her da, som er noe ganske annet enn cc :P Og det jeg håper pinscheren er mer lik sånn ift. førervennlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener ag sammen med en pinscher - sitter og smugkikker mye på han siden han ser så fin ut :teehe:

Synes han generelt virker ganske førerorientert og lærevillig. Tar eiers kommandoer lett og gjør stort sett det han skal utpå der. Han blir derimot ofte litt ufokusert - må bare løpe bort til gjerdet for å sjekke hva hunden på andre siden gjør, må bare snuse litt her, men kommer tilbake til eier når hun roper på han. Han har ikke noen voldsom fart på banen, men så er dette en nybegynnergruppe da, tror ikke de konkurrerer :)

Gikk på triksekurs med samme hunden og der virka han som en ren drøm å jobbe med. Gjorde ALT for godbitene han fikk servert og repeterte til den store gullmedaljen. Ikke noe aggressiv mot hunder, litt uinteressert i mennesker rett og slett.

Må presisere at jeg ikke KJENNER denne hunden altså, bare observert og hilst litt på den på treninger og kurs ;)

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også :) Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss :) Vet du hvor hunden er fra btw?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke de nåværende hundene til Rattenjäger, men hun er en av de mest erfarne oppdretterene innen rasen i Norge. Lilla Enebys i Sverige er forresten også en ok oppdretter.

Pinschermiljøet i Norge er ganske lite og tett, så du finner mye av de samme linjene. Jeg ville ikke kvidd meg for å kjøpe valp hos noen av oppdretterene som står på pinscherklubbens side, tror jeg.

Sjekk om det er rasetreff i ditt distrikt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som har to tisper hjemme (kennel Lisienta), og hun trente agility med begge. De var flinke, ikke lynraske men godt tempo allikevel, hun brukte både lek og godis til belønning. Veldig vennlige hunder, både mot mennesker og hunder, kanskje hakket mer sosiale enn gjennomsnittet for rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også :) Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss :) Vet du hvor hunden er fra btw?

Det vet jeg ikke, men kan spørre eier neste gang jeg ser henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke de nåværende hundene til Rattenjäger, men hun er en av de mest erfarne oppdretterene innen rasen i Norge. Lilla Enebys i Sverige er forresten også en ok oppdretter.

Pinschermiljøet i Norge er ganske lite og tett, så du finner mye av de samme linjene. Jeg ville ikke kvidd meg for å kjøpe valp hos noen av oppdretterene som står på pinscherklubbens side, tror jeg.

Sjekk om det er rasetreff i ditt distrikt?

Jeg er i kontakt med henne nå, og skal kanskje nedover på besøk til våren :)

Har du hørt om kennel Lilla Piröns fra Sverige? Jeg har fått god kontakt med henne, og hun skal ha kull på et tidspunkt som for oss passer veldig bra med tilsynelatende flotte hunder. Hun virker seriøs så langt.

Har du noen tanker om hvorfor det virker som veldig mange oppdrettere er inaktive? Har vært innom flere kennelsider der det ikke er blitt oppdatert på noen år, og flere som sier de ikke skal ha kull i nærmeste fremtid. Rattenjäger fortalte meg litt om at det er mange som ikke gidder å holde på så lenge, da man ofte får minst en valp fra hvert kull i retur, når hunden er mellom 1- 1,5 år gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til Lilla Piröns. Det er som sagt noen år siden jeg var aktiv i miljøet.

Inntrykket mitt av pinscheroppdrettere er at de ikke har vært så opptatte av avl, og det å ha oppdrett "bare derfor", de fleste oppdretterene jeg kjenner til er folk som har en familiehund eller to som de har kull på fordi det har vært en bra hund og alt har ligget til rette for det. Jeg visste ikke at det var såppas mange som gav opp i unghundtiden, men det overrasker meg ikke, rasen er over normalt krevende som unghund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trente jeg aldri min pinscher noe spesielt målretta på noe - fordi jeg sjøl er en dårlig trener og knota mye med metoder og sleit med å holde på min egen treningsmotivasjon. Uva vokste opp med en mops i huset, mulig hun ble smitta av henne, men hun var ekstremt matglad. Veldig enkel å motivere med snop, og leker fungerte veldig bra det lille vi trente med det (blant anna på grunnkurs i agility). Men (for) lange økter med samme øvelsen kunne kjede henne, og da datt hun fort ut.

Forresten har samboeren målt toppfarta hennes på sykkeltur, hun holdt over 41 km/t noen minutter en gang på sykkeltur :) Ei mil-halvannen med snittfart på 20-25 km/t var ikke noe problem, da kom hun hjem og var ikke spesielt sliten. Hun måtte ha sokker da, for hun ble lett sårbent av å springe.

Helt nydelig rase som vi skal ha igjen, snart håper jeg. Allsidige, perfekt størrelse, hengivne og enkle å ha med å gjøre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund fra Karin på Noticeable kennel i Sverige. Kan absolutt anbefale henne i hvert fall :) En stor fordel er at hun har aktivt gått inn for å bruke MH i avlen og tilnærmet 100% av valpene fra henne har gått MH. Mange har også gått MT og noen er har oppnådd tittelen KORAD. Så som valpekjøper kan en sjekke selv hvordan det ligger an med egenskaper.

Xitamiz har desverre sluttet med pinscher.

Dijontoma har jeg et godt inntrykk av. Åpne, sosiale og treningsvillige pinschere virker det som.

Pinscheren er lite homogen. Du har de som er i den "særere" enden av skalaen, mer mot basenji for å dra en sammenligning, og så har du de som er mer samarbeidsvillige og treningsmotiverte. Det er ulikt hva de ulike oppdretterne synes er den ideelle pinscheren, så du bør snakke mye med de som er aktuelle og få et bilde av hva som er avlsmål og om det passer overens med det du er ute etter.

Jeg har gått endel kurs i litt forskjellig med min pinscher og startet i rally klasse 1 med godt resultat (direkte opprykk, dog før sporten ble offisiell). Pax er utrolig morsom å jobbe med når han er på nett. Smart, kjapp i både reaksjoner og bevegelser, entusiastisk og glad. Han har naturlig god kroppskontroll og vet alltid hvor han har alle beina sine så dårlig bakpartskontroll har aldri vært en issue. Kjappe og eksplosive momenter og øvelser er heller ikke et problem så sant han er motivert. Desverre er konsentrasjonen hans ikke den beste og han lar seg lett forstyrre av omgivelser, lukter osv. Men dette var mye bedre i perioden vi trente jevnlig og gikk mye kurs, så dette kunne nok vært bedre vedlikeholdt av meg om jeg hadde gått inn for det. Mye detaljpirk er heller ikke så populært, da blir han lett frustrert og det gir stress, så kan være vanskelig å få øvelsene nøyaktige og presise. Har en følelse av at dette er svært varierende i rasen og det finnes nok mange pinschere som er mer lettmotiverte enn min. Har også et inntryk av at for de som trener og konkurrerer aktivt er den største frustrasjonen hunder som finner på egne ting, f.eks løper av banen i agility, "skal bare" før de utfører en lydighetsøvelse osv. De mener ikke å stikke av, de skal bare sjekke ut noe først :P

Jeg vet om pinschere som trener og konkurrerer i agility, rally, LP, spor, barmarksdrag (heter det det?) i Sverige og sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta. Har du ambisjoner om høye klasser og vil ha en hund til det, kan nok pinscheren komme til kort. Skal nevnes at noen har da nådd riktig langt i f.eks agility, selv om de nok er unntak i rasen. Men om du liker rasen og hundetypen ellers, og vil trives med en pinscher i hverdagen, så er det en morsom rase som kan være en flott treningskompis i lavere/middels klasser og i mange forskjellige hundesporter. Det er ikke en typisk brukshund, men den kan absolutt brukes :) Jeg har tenkt lenge at det hadde vært interessant å se hvor langt den "riktige" pinscheren kan nå hos en dyktig fører.

Edit: la til en setning

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...