Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med pinscher/som trener med pinsher(e)


calypso
 Share

Recommended Posts

Noen husker kanskje at jeg postet et innlegg for en goood stund siden dere jeg ønsket en sammenligning mellom rasene manchester terrier, dvergpinscher og pinscher. Vi hadde egentlig landet på manchester terrier som neste hund, men etter en ny diskusjon kom vi frem til at vi synes den blir for liten. Vi ønsker jevnstor hund med vår portugisiske vannhund, og valget falt derfor heller på pinscher :)

Jeg er allerede i kontakt med flere oppdrettere og håper det blir valp i løpet av sommer/høsten. Det jeg derimot lurer litt på, som jeg håper noen kan svare meg på her, er;

hvor har folk kjøpt hund fra, og hvordan står det EGENTLIG til med rasepopulasjonen når det gjelder både fysisk helse og gemytt? Er det mye usikkerhet i hundene, i form av aggressjon/utaggering?
Jeg synes det er vanskelig å få noen god oversikt og ordentlige svar så langt, det virker ikke som oppdretterne har så mye innsikt i hverandres avl, og sier derfor heller lite om dette. Om noen vil komme med anbefalinger/advarsler til spesifikke oppdrettere fra både Sverige og Norge, mottar jeg gjerne disse på privat melding :)

Jeg kommer til å besøke evt. oppdretter jeg vurderer valp fra, før valpene er født, men veldig greit å høre andres erfaringer. Det hadde hjulpet meg veldig.

En annen ting jeg også lurer på er hvordan de er treningsmessig. Jeg har selvsagt lest rasestandard og også lest mye inne på pinscher-forumet, men føler ikke jeg har fått ordentlig svar på det jeg lurer på. Hvor enkle er de å motivere med lek og godbiter?

Jeg trener agility og vil gjerne konkurrere med pinscheren slik jeg gjør med portisen og puffen, men jeg er noe bekymret for at pinscheren heller mer mot selskapshund enn brukshund på dette området? Eller tar jeg helt feil her nå? :) Jeg tenker nok å velge den valpen i kullet som viser mest energi og lekelyst, og ikke en valp som er mer bedagelig og rolig av seg.

Fart er avgjørende i ag, så om noen trener ag med sin pinscher eller trener sammen med og har observert noen som trener ag; så vil jeg veldig gjerne høre detaljert hvor enkelt det lar seg gjøre :) Så en video av en pinscherhannhund på youtube som trente lp med stor iver, men jeg må vel egentlig vite om dette er mer unntaket enn regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to pinschere i ag-gruppa til OODK (http://mostawesomeristretto.com/), jeg har ikke noe særlig kontakt med eier så vet ikke hvordan de fungerer, dessverre. Pinscher er fin til mange hundesporter, men de krever at du som eier engasjerer deg en del for å motivere hunden. Det går nok litt på individ også. Men gutta er ihvertfall fine hunder, og kommer fra Magleddis i Sverige.

Jeg har ikke noe kontakt med pinschermiljøet lengre, men kennel Rattenjäger kan jeg anbefale, om hun enda holder på. Det samme med Xitamiz. Maiken Borgersen har gått en del lp med Xitamiz Trayan, innbiller meg at hun var på forumet her men finner ikke noe om dem.

Nina som har Dijontoma har hunder fra Rattenjäger bla., og skal ha kull med en Xitamiz-hannhund nå, ser jeg.

Kennel Zhivari vet jeg ingenting om, men Mahero som de bruker på kullet de skal ha nå er råfin. Eieren tror jeg har vært her inne såvidt. Tispa er fra Xitamiz-linjer.

Jeg tror ikke pinscheren er vanskeligere å trene enn cc, men det er som sagt avhengig av individ. Det er et par pinschereiere på forumet, så de kan sikkert fortelle litt om sine. @Krelise @Moria

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener ag sammen med en pinscher - sitter og smugkikker mye på han siden han ser så fin ut :teehe:

Synes han generelt virker ganske førerorientert og lærevillig. Tar eiers kommandoer lett og gjør stort sett det han skal utpå der. Han blir derimot ofte litt ufokusert - må bare løpe bort til gjerdet for å sjekke hva hunden på andre siden gjør, må bare snuse litt her, men kommer tilbake til eier når hun roper på han. Han har ikke noen voldsom fart på banen, men så er dette en nybegynnergruppe da, tror ikke de konkurrerer :)

Gikk på triksekurs med samme hunden og der virka han som en ren drøm å jobbe med. Gjorde ALT for godbitene han fikk servert og repeterte til den store gullmedaljen. Ikke noe aggressiv mot hunder, litt uinteressert i mennesker rett og slett.

Må presisere at jeg ikke KJENNER denne hunden altså, bare observert og hilst litt på den på treninger og kurs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to pinschere i ag-gruppa til OODK (http://mostawesomeristretto.com/), jeg har ikke noe særlig kontakt med eier så vet ikke hvordan de fungerer, dessverre. Pinscher er fin til mange hundesporter, men de krever at du som eier engasjerer deg en del for å motivere hunden. Det går nok litt på individ også. Men gutta er ihvertfall fine hunder, og kommer fra Magleddis i Sverige.

Jeg har ikke noe kontakt med pinschermiljøet lengre, men kennel Rattenjäger kan jeg anbefale, om hun enda holder på. Det samme med Xitamiz. Maiken Borgersen har gått en del lp med Xitamiz Trayan, innbiller meg at hun var på forumet her men finner ikke noe om dem.

Nina som har Dijontoma har hunder fra Rattenjäger bla., og skal ha kull med en Xitamiz-hannhund nå, ser jeg.

Kennel Zhivari vet jeg ingenting om, men Mahero som de bruker på kullet de skal ha nå er råfin. Eieren tror jeg har vært her inne såvidt. Tispa er fra Xitamiz-linjer.

Jeg tror ikke pinscheren er vanskeligere å trene enn cc, men det er som sagt avhengig av individ. Det er et par pinschereiere på forumet, så de kan sikkert fortelle litt om sine. @Krelise @Moria

Hadde håpet du skulle svare, hehe :D Kennel Dijontoma var den første jeg kontaktet, inntrykket mitt av henne er at hun er veldig seriøs og flink! Og jeg skulle gjerne hatt fra det kullet hun skal ha nå, men det passer elendig med tidspunkt, og tispene hun skal bruke senere er i minste laget utifra hva jeg leter etter størrelsesmessig...

Kennel Rattenjäger har jeg ikke kontaktet, ser de skal ha et kull i 2015, kjenner du noen av de hundene? Skal i hvert fall sende henne en mail og høre litt :)

Jeg håper ikke pinscheren er vanskeligere enn cc treningsmessig nei!! Hahah. Var vel portisen jeg sammenlignet med her da, som er noe ganske annet enn cc :P Og det jeg håper pinscheren er mer lik sånn ift. førervennlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener ag sammen med en pinscher - sitter og smugkikker mye på han siden han ser så fin ut :teehe:

Synes han generelt virker ganske førerorientert og lærevillig. Tar eiers kommandoer lett og gjør stort sett det han skal utpå der. Han blir derimot ofte litt ufokusert - må bare løpe bort til gjerdet for å sjekke hva hunden på andre siden gjør, må bare snuse litt her, men kommer tilbake til eier når hun roper på han. Han har ikke noen voldsom fart på banen, men så er dette en nybegynnergruppe da, tror ikke de konkurrerer :)

Gikk på triksekurs med samme hunden og der virka han som en ren drøm å jobbe med. Gjorde ALT for godbitene han fikk servert og repeterte til den store gullmedaljen. Ikke noe aggressiv mot hunder, litt uinteressert i mennesker rett og slett.

Må presisere at jeg ikke KJENNER denne hunden altså, bare observert og hilst litt på den på treninger og kurs ;)

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også :) Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss :) Vet du hvor hunden er fra btw?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke de nåværende hundene til Rattenjäger, men hun er en av de mest erfarne oppdretterene innen rasen i Norge. Lilla Enebys i Sverige er forresten også en ok oppdretter.

Pinschermiljøet i Norge er ganske lite og tett, så du finner mye av de samme linjene. Jeg ville ikke kvidd meg for å kjøpe valp hos noen av oppdretterene som står på pinscherklubbens side, tror jeg.

Sjekk om det er rasetreff i ditt distrikt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som har to tisper hjemme (kennel Lisienta), og hun trente agility med begge. De var flinke, ikke lynraske men godt tempo allikevel, hun brukte både lek og godis til belønning. Veldig vennlige hunder, både mot mennesker og hunder, kanskje hakket mer sosiale enn gjennomsnittet for rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også :) Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss :) Vet du hvor hunden er fra btw?

Det vet jeg ikke, men kan spørre eier neste gang jeg ser henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke de nåværende hundene til Rattenjäger, men hun er en av de mest erfarne oppdretterene innen rasen i Norge. Lilla Enebys i Sverige er forresten også en ok oppdretter.

Pinschermiljøet i Norge er ganske lite og tett, så du finner mye av de samme linjene. Jeg ville ikke kvidd meg for å kjøpe valp hos noen av oppdretterene som står på pinscherklubbens side, tror jeg.

Sjekk om det er rasetreff i ditt distrikt?

Jeg er i kontakt med henne nå, og skal kanskje nedover på besøk til våren :)

Har du hørt om kennel Lilla Piröns fra Sverige? Jeg har fått god kontakt med henne, og hun skal ha kull på et tidspunkt som for oss passer veldig bra med tilsynelatende flotte hunder. Hun virker seriøs så langt.

Har du noen tanker om hvorfor det virker som veldig mange oppdrettere er inaktive? Har vært innom flere kennelsider der det ikke er blitt oppdatert på noen år, og flere som sier de ikke skal ha kull i nærmeste fremtid. Rattenjäger fortalte meg litt om at det er mange som ikke gidder å holde på så lenge, da man ofte får minst en valp fra hvert kull i retur, når hunden er mellom 1- 1,5 år gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til Lilla Piröns. Det er som sagt noen år siden jeg var aktiv i miljøet.

Inntrykket mitt av pinscheroppdrettere er at de ikke har vært så opptatte av avl, og det å ha oppdrett "bare derfor", de fleste oppdretterene jeg kjenner til er folk som har en familiehund eller to som de har kull på fordi det har vært en bra hund og alt har ligget til rette for det. Jeg visste ikke at det var såppas mange som gav opp i unghundtiden, men det overrasker meg ikke, rasen er over normalt krevende som unghund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trente jeg aldri min pinscher noe spesielt målretta på noe - fordi jeg sjøl er en dårlig trener og knota mye med metoder og sleit med å holde på min egen treningsmotivasjon. Uva vokste opp med en mops i huset, mulig hun ble smitta av henne, men hun var ekstremt matglad. Veldig enkel å motivere med snop, og leker fungerte veldig bra det lille vi trente med det (blant anna på grunnkurs i agility). Men (for) lange økter med samme øvelsen kunne kjede henne, og da datt hun fort ut.

Forresten har samboeren målt toppfarta hennes på sykkeltur, hun holdt over 41 km/t noen minutter en gang på sykkeltur :) Ei mil-halvannen med snittfart på 20-25 km/t var ikke noe problem, da kom hun hjem og var ikke spesielt sliten. Hun måtte ha sokker da, for hun ble lett sårbent av å springe.

Helt nydelig rase som vi skal ha igjen, snart håper jeg. Allsidige, perfekt størrelse, hengivne og enkle å ha med å gjøre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund fra Karin på Noticeable kennel i Sverige. Kan absolutt anbefale henne i hvert fall :) En stor fordel er at hun har aktivt gått inn for å bruke MH i avlen og tilnærmet 100% av valpene fra henne har gått MH. Mange har også gått MT og noen er har oppnådd tittelen KORAD. Så som valpekjøper kan en sjekke selv hvordan det ligger an med egenskaper.

Xitamiz har desverre sluttet med pinscher.

Dijontoma har jeg et godt inntrykk av. Åpne, sosiale og treningsvillige pinschere virker det som.

Pinscheren er lite homogen. Du har de som er i den "særere" enden av skalaen, mer mot basenji for å dra en sammenligning, og så har du de som er mer samarbeidsvillige og treningsmotiverte. Det er ulikt hva de ulike oppdretterne synes er den ideelle pinscheren, så du bør snakke mye med de som er aktuelle og få et bilde av hva som er avlsmål og om det passer overens med det du er ute etter.

Jeg har gått endel kurs i litt forskjellig med min pinscher og startet i rally klasse 1 med godt resultat (direkte opprykk, dog før sporten ble offisiell). Pax er utrolig morsom å jobbe med når han er på nett. Smart, kjapp i både reaksjoner og bevegelser, entusiastisk og glad. Han har naturlig god kroppskontroll og vet alltid hvor han har alle beina sine så dårlig bakpartskontroll har aldri vært en issue. Kjappe og eksplosive momenter og øvelser er heller ikke et problem så sant han er motivert. Desverre er konsentrasjonen hans ikke den beste og han lar seg lett forstyrre av omgivelser, lukter osv. Men dette var mye bedre i perioden vi trente jevnlig og gikk mye kurs, så dette kunne nok vært bedre vedlikeholdt av meg om jeg hadde gått inn for det. Mye detaljpirk er heller ikke så populært, da blir han lett frustrert og det gir stress, så kan være vanskelig å få øvelsene nøyaktige og presise. Har en følelse av at dette er svært varierende i rasen og det finnes nok mange pinschere som er mer lettmotiverte enn min. Har også et inntryk av at for de som trener og konkurrerer aktivt er den største frustrasjonen hunder som finner på egne ting, f.eks løper av banen i agility, "skal bare" før de utfører en lydighetsøvelse osv. De mener ikke å stikke av, de skal bare sjekke ut noe først :P

Jeg vet om pinschere som trener og konkurrerer i agility, rally, LP, spor, barmarksdrag (heter det det?) i Sverige og sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta. Har du ambisjoner om høye klasser og vil ha en hund til det, kan nok pinscheren komme til kort. Skal nevnes at noen har da nådd riktig langt i f.eks agility, selv om de nok er unntak i rasen. Men om du liker rasen og hundetypen ellers, og vil trives med en pinscher i hverdagen, så er det en morsom rase som kan være en flott treningskompis i lavere/middels klasser og i mange forskjellige hundesporter. Det er ikke en typisk brukshund, men den kan absolutt brukes :) Jeg har tenkt lenge at det hadde vært interessant å se hvor langt den "riktige" pinscheren kan nå hos en dyktig fører.

Edit: la til en setning

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...