Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av TAG teach på barn med spesielle behov - erfaringer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg er ute i praksis nå, som 1.årsstudent på vernepleie. Vi har om funksjonshemming og i den anledning er jeg på en skole. Jeg skal følge en elev og skrive mål og tiltaksplan for han, samt igangsette tiltak(vi følger vernepleierens arbeidsmodell ift. kartlegging).

Jeg begynte å mandag og har brukt disse første dagene til å observere han sammen med sin assistent/lærer(som også er min veileder). Han har mye spesialundervisning i forhold til lesing og matte. Han har en diagnose som gjør at han har ekstremt dårlig selvtillit. Jeg husker ikke helt hva diagnosen het, men han dekker over feilene sine slik at vi ikke skal oppdage de. I tillegg har han veldig dårlig konsentrasjonsevne og det blir mye tull og fjas når han skal jobbe. Læreren er flink med han, og de har allerede et belønningssystem(han får to kjeks når han har lest leseleksa si eller gjort noen ark med matteoppgaver, samt 10 minutt data eller sløyd om han har jobbet bra). Jeg synes dog at kriteriene for belønning er veldig vage og lite konsekvente. Jeg ønsker mer struktur i undervisningen. Heller 10 minutter med konsentrert jobbing, enn 30 minutter med 80% fjas og 20% jobbing innimellom.

Jeg synes TAG teach virker som en veldig kjekk måte å jobbe med, spesielt siden han er redd for å gjøre feil, så tenker jeg at dette er en metode som vil være bra for han. Jeg tror også at han kanskje vil synes det er morsomt med en alternativ måte å lære på, at jeg sitter med en klikker og at han "bestemmer selv" hvor mye han vil jobbe for å oppnå sin belønning.

Jeg vil på forhånd gjøre et intervju med han hvor jeg har fokus på hva han liker å holde på med. Kanskje finner vi andre interesser som ikke er data/sløyd som vi kunne fått til, slik at han blir enda mer motivert. Jeg tenker også å prøve at han kan spare opp belønningene sine. Som f.eks. 1 klikk = 1 minutt med noe han liker. Når han har fått 10 klikk eller vi føler oss ferdige med jobbingen, får han klikkene han har spart opp i minutter på noen han liker. Jeg tenker da at han skal få noen belønninger å velge mellom.

Det jeg kjenner er litt utfordrende er hvordan jeg skal kjøre disse belønningene. Altså når jeg skal klikke. Han sliter som sagt med å lese, så jeg tenkte å sette meg ned med veileder å spørre hvilke bokstaver han synes er vanskelige, og så belønne han for å lese disse riktig. Tidligere har han fått belønning i form av to kjeks for å lese ferdig en side i leseboka eller lese igjennom lesearkene han får. Dette klarer han ikke uten å tulle innimellom, så da tenker jeg det er for store kriterier. Kanskje klikk for hver setning han leser?

I denne metoden skal man ikke gi så mye verbal feedback, ettersom jeg har forstått. Hva gjør jeg om han leser et ord feil? Jeg vil jo ikke gi han negativ feedback. Skal jeg holde tilbake klikket når han leser feil i en setning? Han er jo et kognitivt fungerende barn, så jeg tenkte litt at jeg kunne informert han om hvordan dette virker og at uteblivende klikk betyr at han gjorde feil, men kan velge om han vil lese setningen eller gjøre matteoppgaven på nytt, eller om han vil gå videre til neste. På denne måten forstå han om han har gjort feil, uten at jeg må si noe mens han leser eller jobber med en oppgave. Jeg vil på en måte ufarliggjøre feil i den grad det er mulig for å bygge motivasjon og tillit.

Sånn bare for å ha sagt dette, så skal selvfølgelig veileder, rektor og foreldre være enig i metoden før vi prøver den ut altså.

Blæh, ble fryktelig langt dette. Masse tanker som surrer rundt i hodet. Er det noen her som har jobbet med lignende caser eller med denne metoden å trene fram ferdigheter hos barn? Innspill på tankene mine eller refleksjoner over TAG teach som metode for å lære barn øvelser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte på er om du har undersøkt noen andre metoder som også er basert på atferdsanalytiske prinsipper før du valgte denne? Hvorfor nettopp denne metoden?

Synes det er litt vanskelig å skrive mer uten å ta utgangspunkt i en spesiell metode, men jeg tror kanskje jeg heller ville brukt en metode der sosiale forsterkere i form av ros brukes i stedet for klikker. Gjør han feil så ignorerer du og sier eks. "en gang til". Når han klarer det så roses han for det han gjorde bra. "Bra, du leser som en helt!" "Du er jammen god til å lese!" "Hurra, så flink du er!" og samtidig fyller et tokenbrett (tegnøkonomi) som gir han tilgang på det han liker å gjøre/spise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk enkelt! Det vil gjøre det lettere for både deg, han og de som skal følge det opp senere tenker jeg :) Vi hadde ikke en gang å sette i gang tiltak i vår første praksis, så jeg tenker at det er lurt å gjøre det enkelt og eventuelt ikke gå over sine egne evner/trygghet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Nå blir dette litt kjapt og gæli på telefonen og jeg må sortere litt i huet og evt gå gjennom notater.

Jeg gikk kurs med Eva og Emelie i TAG teach to år siden og husker de viste flere eks hvor det hadde blitt brukt TT på barn med spesielle behov meg stor suksess. Om jeg ikke husker feil så var det blant annet en med en hjerneskade som slet med å lære seg å gå i trappen. Og en (frisk) gutt som var livredd vann og de da jobbet med å få ut i et basseng. Utrolig fascinerende og gøy å se utviklingen.

Vi brukte også store deler av kurset på å jobbe med dette på hverandre og jeg liker måten å jobbe på. Litt sært er det jo til og begynne med, men effektivt og en ryddig måte å jobbe på. Jeg lærte meg blant annet å fylle bensin på det viset. :lol:

Så jeg har ikke personlig erfaring med dette, men jeg vet det har blitt brukt mye i USA blant. Kan sjekke notatene mine i morgen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så fryktelig mye personlig erfaring med det, men tenkte jeg kunne dele en kilde

Karen Pryor skriver endel om det i den siste boka si, "reaching the animal mind" spesielt kapittel 11.

Her har hun samlet noen filmer og referanser til boka,

Verdt å sjekke ut?

Eva Bertilsson og kompani underviser i det, og det kan kanskje være verdt det å ta kontakt med de for å forhøre seg/få arrangert kurs for andre ansatte som jobber med barnet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har drøftet dette med veileder og hun er veldig positiv til måten å jobbe på. Målet med å bruke denne metoden er å videreutvikle måten de allerede jobber med han på. Få mer struktur. Når han får klikk vil han få masse verbal ros i tillegg. Men når han gjør feil, vil vi ikke ha fokus på dette. Målet er at han skal ønske å jobbe og føle mestring. Jeg driver nå å utarbeider en plan for belønninger han kan velge mellom, i tillegg til at jeg skal snakke med han om dette.

Vi har funnet ut at det egentlig er konsentrasjonsproblemene som er utfordringen, ikke lesingen i seg selv. I stedet for å belønne for riktig lesing(noe som kan være utfordrende i og med at det er et sårt tema for han og vi ikke ønsker å gi tilbakemelding i særlig grad når han gjør feil), så skal vi jobbe med tiden han konsentrerer seg. Det vil være mye lettere å sette opp en formålstjenelig kriterieplan når jeg har tid å forholde meg til, heller enn lesingen som ferdighet i seg selv. Vi kommer til å kjøre korte økter, og ha lave kriterier i starten noe ala 15 sekund konsentrasjon= klikk. Og så tar vi det der i fra. Jeg skal uansett bruke neste uke til å observere og finpuss på eventuelle kriterier og bygge opp tillit hos gutten. Aktivt delta i lek med han osv. slik at han ikke bare ser meg i undervisningssituasjoner. Jeg vil se litt hvor han ligger ift. tid og sette tiden for klikk litt under dette for at han skal mestre i minst 80% av tilfellene. Jeg legger også stor vekt på at belønningene han får er av stor verdi for han. Han er glad i friluftsliv og dyr, så jeg tenkte f.eks. at så og så mange klikk fører til en grilltur i skogen, kanskje et besøk på en gård for å mate koppelam eller lignende. Samt små belønninger som han får i tillegg etter endt arbeidsøkt. De store belønningene han kan tjene opp vil han få max en gang i uken.

Jeg har en god dialog med veileder og hun syntes som sagt det var en kjempegod ide, så nå skal den bare finpusses litt på. Jeg ønsker å oppnå at gutten VIL jobbe, fordi han er motivert. Samtidig som han føler mestring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har brukt denne metoden på min sønn :P (litt utleverende, men han er helt åpen på at mamma har oppdratt han med hundemetoder og at jeg snakker om det) Altså, nå er han langt i fra så syk som gutten i innlegget, men min sønn har ADD. Jeg kjørte masse belønning ved rett atferd via stemme og null reaksjon på negativ atferd. Han lærte fort at å slå lille søster i raserianfall resulterte ikke i noe annet enn at søster ble fjernet uten ett ord eller blikk. I læringssituasjoner så var det korte korte økter der han måtte nå ett veldig enkelt mål, før han "slapp løs". Dette lærte han også veldig fort. Hva som har gjort hva her aner jeg ikke, enten så har han vokst av seg en del eller så har shapingen (het det i gamle dager tror jeg ...) gjort sitt. Uansett, han klarte seg gjennom barneskolen uten for mye trøbbel. Det krevde jo sin kvinne å få lærerne til å gjøre det på min måte og ikke hva bup og ppt ville. De så det i bruk med meg, og da prøvde de med gode resultater. Han fikk jo ikke gå vekk ut av klasse rommet hele tiden, men da fikk han slappet litt av i noen minutter med ett blad eller bok. Vi har heller ikke kjørt noen andre krav i valg av VG i fjor, han måtte få velge det han følte seg tryggest i, og det resulterte i topp-karakterer på elektrolinjen, og han skal på maritime fag på sjøen til høsten igjen :) Er frekk nok til å ta på meg en del av æren for det gitt! Det var også en metode som falt helt naturlig for meg, da jeg er svært konfliktsky.

Dette fungerer på psykisk syke også. Om man ønsker å vite mer om min erfaring rundt det, så send meg en PM :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdatering:

I dag startet vi tiltaket med klikkeren. Det har blitt litt forsinka i og med at jeg har vært syk, kidden har vært syk, fridager og what not. Men ja, i dag begynte vi!

Jeg har kartlagt litt tidligere hvor lenge han holder konsentrasjonen i strekk med det opplegget han er vant med. Har da sittet med stoppeklokke på tlf. Det har variert fra sånn 30 sek, 1 minutt, 3 minutt osv før han har begynt å tulle. Så jeg tenkte jeg skulle begynne med 5 sek, bare for å være sikker på å få inn mange klikk. Deretter heller ta det litt på sparket og øke.

Vel, jeg gikk på en smell der gitt. Guttungen ble supermotivert av å høre klikkene og syntes det var kjempegøy å få tilbakemeldingen via den såpass fort. Det som er så flott når man bruker dette på barn, er jo at jeg kan fortelle han at klikkene samles opp til en stor belønning. Så for han var klikkene en slags minibelønning i seg selv virket det som. Jeg måtte fort øke til 10 sek og deretter 15. Han konsentrerte seg godt i nesten 10(!) minutter, uten avbrekk, tull eller noe fjas! Dette var i tillegg at han skulle lese en bok, det har han såvidt jeg vet aldri gjort før. Han fikk så klart mye hjelp, assistenten sa ord hun visste han synes var vanskelig og lot han prøve seg fram på ord hun mente han skulle greie. På de nesten 10 minuttene fikk jeg inn 43 klikk, gutten smilte fra øre til øre og sa han ville ha minst 50, så da tok vi et leseark i tillegg(stavinger, småord, nye bokstaver osv). Han fikk en pause på rundt 10 min(litt lite fant vi ut) og han ble forstyrra av en elev som utagerte på gangen utenfor. Men du kunne virkelig se at han prøvde så godt han kunne, om enn med litt urolig sitting, falt litt ut osv. Han brukte ca halvannet minutt på det arket, jeg senka kriteriene fra 15 sek til 10. Så han fikk rundt 8 klikk, og greide derfor over 50, noe han var supersolt over. Han sier han skal klare 50 i morgen også *ler*

Han elsker dyr, og jeg sa at siden han var sååå flink i dag, så skulle jeg ta med meg Nemi i morgen så han kan leke litt med henne. Gjemme seg i skogen så hun kan finne han, gi godbiter, leke, prøve å gjøre noen triks ovs. I tillegg skal vi på gårdsbesøk og kikke på grisunger og lam :) Han var så kry over hvor mange klikk han fikk og ville helst løpe rundt til alle og vise klikkeren, hehe. Du så hele gutten strutte når vi fortalte hvor utrolig flink han hadde vært :) Så jeg vil si det var suksess, hvert fall i dag :)

På grunn av at timen ble såpass effektiv og han jobba så bra og fort, så var det tid til å gi han en halv time med data før friminutt. Normalt sett er det ikke tid til mer en 10, max 15, fordi han bruker så lang tid på å komme igjennom det han skal.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra å kunne bruke hunden som forsterker da :D Gjorde jeg på jobb også, og det var de beste dagene :D Hvordan gjør du det med klikk videre? Øker kriteriene slik at det går lengre mellom klikkene? Er han opptatt av antallet slik at jo flere klikk er bedre, eller er han bare opptatt av å nå akkurat det tallet du har sagt? Og hva klikker du for, tiden han konsentrerer seg om eller vanskelige ord, eller begge deler? Bare nysgjerrig, synes dette er kjempeinteressant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bli i morgen. Har vært så mye fint vær i det siste og rimelig varmt. I morgen er det meldt overskya, så jeg må gjøre det mens jeg kan. Blir noen timer i bil på henne, så tørr ikke ta henne med når det er sol. Gutten har spurt om jeg ikke kan ta med Nemi nå helt siden jeg begynte og fortalt at jeg hadde schäfer. Han elsker schäfere, hehe. De har visst hatt noen i familien før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...