Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Jeg syntes dette sier litt om genetikken i gulvredsel. Når 45 % av individene i en rase rapporteres å slite med det...

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

Jeg er usikker, men jeg tror muligens ikke du får det helt bort.

Det har i hvertfall blitt meg fortalt at selv om bikkja til slutt krysser feks kjøkkenengulvet uten problemer, så vil det komme frem igjen med en gang de skal krysse et ukjent glatt underlag og sklir litt.

Frykten ligger der liksom.

Men jeg vet ikke, jeg har bare latt mwg fortelle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Jeg har vært på forelesning m Lingaas, som sa akkurat det samme. Så ikke bare jeg som "tolker".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Jeg tenkte ikke å gå inn i detaljer rundt årsak men at det er raser som hovedsakelig blir avlet for en jobb er nok avgjørende. De trenger "high drive". Terv er blitt familievarianten av belgerne og det har nok ødelagt mer enn det har gavnet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

Ja. Og når jeg sammenligner feks med alle de fuglehunder og huskier jeg har hatt/har eller kjenner, så har jeg ALDRI møtt noen i de rasene med tilsvarende "nevroser".

Så at der er tydelige genetiske ulikheter fra rase til rase. Noe oppdrettere bør ta til seg for de rasene som er rammet, og avle etter. Hvilket var poenget i presentasjonen i den linken jeg la ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Det kommer helt an på oppdretteren, samme om de har terv eller malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh... Jeg tror ikke noe på at maller har mindre redsler.

De har bare høyere drifter stort sett. En malle jeg trente med var langt mer lydvar enn min Groenendael. Den var i de høyeste klassene i bruks.

Så lenge den var på jobb og under kommando kunne det smelle så mye det ville.

Den mest skuddredde hunden jeg har kjent var en utmerket harehund.

Bikkja fløy ut et lukket vindu nyttårsaften :|

Den hadde en helt ekstrem angst for smell, men var uberørt under jakt.

Den har forøvrig flere kull for mange i jaktmiljøet mener skuddredsel ikke er arvelig *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. :)

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Jeg har nok verken korthår eller gulvredsel :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Så lenge bikkja er hardcord arbeidsnarkoman som klarer å overstyre dillene sine, så er det jo ikke så viktig å ta hensyn til? At dyret må settes bort og/eller ha munnkurv når den ikke er på jobb bryr vi oss ikke om. :sheldon:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...