Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


Recommended Posts

Guest Bølla
Skrevet

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

De annonsene som jeg syns er "værst" i klassen, skryter av at deres 1 år gamle miniatyrhund er renrasa, bare har patella problemer på ett kne (og ikke plaget av det), og at denne fantastiske hunden er

Guest vivere
Skrevet

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Skrevet

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

landrasene var typelike i den forstand at det var polare spisshunder som trakk og var relativt raske og små. Antagelig mer typelike enn dagens Siberians, og jeg nekter og tro at min rase er helt unik i denne sammenhengen (men jeg kan selvsagt mest om den).

Og jo jeg sier heldigvis. Hvis vi idag skulle selektert alvsdyr ved fødsel ved å avlive de aller fleste tispene og kastrert så og si alle hanner så tror jeg det mildt sagt hadde blitt ramaskrik.

Guest Bølla
Skrevet

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Guest vivere
Skrevet

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Guest Bølla
Skrevet

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Guest vivere
Skrevet

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Guest Bølla
Skrevet

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Guest vivere
Skrevet

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Guest Bølla
Skrevet

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Guest vivere
Skrevet

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet. Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Guest Bølla
Skrevet

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet, Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Det handler ikke om å konstruere nye. Det handler om å ha et åpent sinn og å lese alle de rapporter som finnes om hva et innsnevret genmateriale faktisk gjør med populasjoner. Det fører til nedsatt immunforsvar, allergier, matintoleranser, hudproblemer, øyeproblemer, øreproblemer, kreft og annet. I de rasene hvor sykdommer er så altomfattende at levealder faktisk settes så lavt som under 10 år så bør det tas drastiske grep.

At schæfere har bananrygger og knapt kan gå normalt krever ikke et enormt tiltakt å reverste, problemet ligger heller i at det knapt finnes noe vilje til å endre dette. Det finnes godt konstruerte schæfere, men de kan naturlig nok ikke konkurrere på lik linje med andre siden de ikke anses for å være "ekte" schæfere av for eksempel utstillingsmiljøene. Blir de da brukt i avl? Ekstremt eksteriør er ett problem, det helsemessige aspektet er et annet.

Kennelklubbene hadde jo aldri tapt sin anseelse og sin status om de tok bladet fra munnen og innførte noen drastiske tiltak. Kennelklubber bør være en paraplyorganisasjon for absolutt alle hunder og man bør tilstrebe en utvikling som ganger dyrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...