Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler.

Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Guest Bølla

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler.

Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Nemlig. Bevisst og planlagt blandingsavl mellom hunder med likt brukspotensial.

Den avlen som bedrives i dag har ingenting eller svært lite å gjøre med hvordan man tok vare på hunder før i tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

@Snøfrost kan svare bedre enn jeg kan. Slik jeg har forstått det er en landrase er en type hund som lever/levde i et geografisk isolert område ( som f eks eskimohunder og andre arktiske raser - eller mynderaser slik man f eks finner dem i indre isolerte deler av Asia). Disse har utviklet seg som følge av rasens funksjon og utseende og uten innblanding av andre raser. Landraser kan også være selektivt avlet, men også her med bakgrunn i rasens funksjon og utseende.

Red: Ser at @Snøfrost allerede har svart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig. Bevisst og planlagt blandingsavl mellom hunder med likt brukspotensial.

Den avlen som bedrives i dag har ingenting eller svært lite å gjøre med hvordan man tok vare på hunder før i tiden.

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

landrasene var typelike i den forstand at det var polare spisshunder som trakk og var relativt raske og små. Antagelig mer typelike enn dagens Siberians, og jeg nekter og tro at min rase er helt unik i denne sammenhengen (men jeg kan selvsagt mest om den).

Og jo jeg sier heldigvis. Hvis vi idag skulle selektert alvsdyr ved fødsel ved å avlive de aller fleste tispene og kastrert så og si alle hanner så tror jeg det mildt sagt hadde blitt ramaskrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet. Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet, Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Det handler ikke om å konstruere nye. Det handler om å ha et åpent sinn og å lese alle de rapporter som finnes om hva et innsnevret genmateriale faktisk gjør med populasjoner. Det fører til nedsatt immunforsvar, allergier, matintoleranser, hudproblemer, øyeproblemer, øreproblemer, kreft og annet. I de rasene hvor sykdommer er så altomfattende at levealder faktisk settes så lavt som under 10 år så bør det tas drastiske grep.

At schæfere har bananrygger og knapt kan gå normalt krever ikke et enormt tiltakt å reverste, problemet ligger heller i at det knapt finnes noe vilje til å endre dette. Det finnes godt konstruerte schæfere, men de kan naturlig nok ikke konkurrere på lik linje med andre siden de ikke anses for å være "ekte" schæfere av for eksempel utstillingsmiljøene. Blir de da brukt i avl? Ekstremt eksteriør er ett problem, det helsemessige aspektet er et annet.

Kennelklubbene hadde jo aldri tapt sin anseelse og sin status om de tok bladet fra munnen og innførte noen drastiske tiltak. Kennelklubber bør være en paraplyorganisasjon for absolutt alle hunder og man bør tilstrebe en utvikling som ganger dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...