Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler.

Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Guest Bølla

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler.

Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Nemlig. Bevisst og planlagt blandingsavl mellom hunder med likt brukspotensial.

Den avlen som bedrives i dag har ingenting eller svært lite å gjøre med hvordan man tok vare på hunder før i tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

@Snøfrost kan svare bedre enn jeg kan. Slik jeg har forstått det er en landrase er en type hund som lever/levde i et geografisk isolert område ( som f eks eskimohunder og andre arktiske raser - eller mynderaser slik man f eks finner dem i indre isolerte deler av Asia). Disse har utviklet seg som følge av rasens funksjon og utseende og uten innblanding av andre raser. Landraser kan også være selektivt avlet, men også her med bakgrunn i rasens funksjon og utseende.

Red: Ser at @Snøfrost allerede har svart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig. Bevisst og planlagt blandingsavl mellom hunder med likt brukspotensial.

Den avlen som bedrives i dag har ingenting eller svært lite å gjøre med hvordan man tok vare på hunder før i tiden.

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

landrasene var typelike i den forstand at det var polare spisshunder som trakk og var relativt raske og små. Antagelig mer typelike enn dagens Siberians, og jeg nekter og tro at min rase er helt unik i denne sammenhengen (men jeg kan selvsagt mest om den).

Og jo jeg sier heldigvis. Hvis vi idag skulle selektert alvsdyr ved fødsel ved å avlive de aller fleste tispene og kastrert så og si alle hanner så tror jeg det mildt sagt hadde blitt ramaskrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet. Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet, Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Det handler ikke om å konstruere nye. Det handler om å ha et åpent sinn og å lese alle de rapporter som finnes om hva et innsnevret genmateriale faktisk gjør med populasjoner. Det fører til nedsatt immunforsvar, allergier, matintoleranser, hudproblemer, øyeproblemer, øreproblemer, kreft og annet. I de rasene hvor sykdommer er så altomfattende at levealder faktisk settes så lavt som under 10 år så bør det tas drastiske grep.

At schæfere har bananrygger og knapt kan gå normalt krever ikke et enormt tiltakt å reverste, problemet ligger heller i at det knapt finnes noe vilje til å endre dette. Det finnes godt konstruerte schæfere, men de kan naturlig nok ikke konkurrere på lik linje med andre siden de ikke anses for å være "ekte" schæfere av for eksempel utstillingsmiljøene. Blir de da brukt i avl? Ekstremt eksteriør er ett problem, det helsemessige aspektet er et annet.

Kennelklubbene hadde jo aldri tapt sin anseelse og sin status om de tok bladet fra munnen og innførte noen drastiske tiltak. Kennelklubber bør være en paraplyorganisasjon for absolutt alle hunder og man bør tilstrebe en utvikling som ganger dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...