Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler.

Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Guest Bølla

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler.

Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Nemlig. Bevisst og planlagt blandingsavl mellom hunder med likt brukspotensial.

Den avlen som bedrives i dag har ingenting eller svært lite å gjøre med hvordan man tok vare på hunder før i tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

@Snøfrost kan svare bedre enn jeg kan. Slik jeg har forstått det er en landrase er en type hund som lever/levde i et geografisk isolert område ( som f eks eskimohunder og andre arktiske raser - eller mynderaser slik man f eks finner dem i indre isolerte deler av Asia). Disse har utviklet seg som følge av rasens funksjon og utseende og uten innblanding av andre raser. Landraser kan også være selektivt avlet, men også her med bakgrunn i rasens funksjon og utseende.

Red: Ser at @Snøfrost allerede har svart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig. Bevisst og planlagt blandingsavl mellom hunder med likt brukspotensial.

Den avlen som bedrives i dag har ingenting eller svært lite å gjøre med hvordan man tok vare på hunder før i tiden.

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe?

De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål.

og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir et definisjonsspørsmål. Av alt jeg har lest så kan man ikke si at alle hunderasene var typelike i sin spede begynnelse, det er jo en komplett umulighet. For å få visse egenskaper må man som regel bruke flere ulike hundetyper, deretter benyttes innavl og linjeavl for å fiksere trekk.

Jeg sier ikke heldigvis når jeg ser hva man gjør med hunder i dag, og det gjelder spesielt innefor brukshundbegrepet.

landrasene var typelike i den forstand at det var polare spisshunder som trakk og var relativt raske og små. Antagelig mer typelike enn dagens Siberians, og jeg nekter og tro at min rase er helt unik i denne sammenhengen (men jeg kan selvsagt mest om den).

Og jo jeg sier heldigvis. Hvis vi idag skulle selektert alvsdyr ved fødsel ved å avlive de aller fleste tispene og kastrert så og si alle hanner så tror jeg det mildt sagt hadde blitt ramaskrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du har vel tidligere skrevet at om du skulle ha schaferhund skulle du hatt en som "det sprutet av"? Det kan jeg forstå dersom du ville ha en godkjent politihund, en hund for forsvarets bruk eller om du aspirerte til en plass på pallen i NM, EM eller VM i IPO, KNPV, mondioring eller tilsvarende. En "fullblods" retriever er en sikkert en ønskehund for jakt, men skulle man bruke retrieverens andre innebygde egenskaper til f eks redningstjeneste ville en "fullblods" sansynligvis være "overkill" fordi jaktinstinktene ville som det ble referert til i en annen tråd overstyre instinktene man har bruk for som redningshund. Raser som "det spruter av" er ikke nødvendigvis det Ola og Kari har bruk for - simpelthen fordi de er mindre egnet dersom man ikke har bruk for det spesielle som rendyrkede brukshunder (og jakthunder m fl) har.

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jaktinstinkt og jaktinstinkt fru Blom. Retrievere er apportører, det er ikke elghunder. De gjør det meste for å behage sin eier, og en godt sammenskrudd retriever fungerer til det meste. Det viktigste er at de har en god av-og-på-knapp og at de har en kjapp respons uten særlig til latenstid.

Jeg kjøper ikke hunder for å skinne i glansen av dem, jeg kjøper hunder jeg kan stole på, som jeg er stolte av og som man elsker å jobbe med. Miljøet i schæferklubber og også aktivitetene er akkurat like fristende som jaktprøvemiljøet for retrievere. Jeg ser ikke på schæfer som den ultimate turkamerat, men når man har flere behov er det absolutt en rase som jeg har stor sansen for. Problemet er å finne en uten bananrygg og andre sykdomsplager.

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg tenker ikke bare på jaktinstinkt i form av rasebetingete egenskaper. Både elghund, retrievere og alle andre hunderaser har et iboende jaktinstinkt. Noen mer enn andre men alle har.

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Dette blir helt OT, hvis du har lyst til å diskutere dette så får du lage en egen tråd.

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvorfor det? Jaktinstinkt er noe som alle hunder har i likhet med andre instinkter. Det er de som ligger i bunn av all egnehet og trening for den spesifikke bruken til hunden.

Ikke alle har bruk for rasens høyt spesialiserte egenskaper, i mange tilfeller bare en brøkdel av dem. For Ola og Kari som synes det er greit med en hund å trene uten å ha noen ambisjoner om NM, EM eller VM vil en mer "nedtonet" hund på alle måter være enklere enn en "som det spruter av", og for Ola og Kari som vil ha ei grei turkamerat i skogen vil en hund uten altfor mye "jakt" i seg være helt perfekt.

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er noe som heter selskapshunder. Hva er grunnen til lukkede stambøker der? De har jo ikke noe bruksområde?

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ikke spør meg :) men selskapshunder har vel også hatt et formål? Ut fra det jeg har lest ble noen av de første brukt som fotvarmere under krinolinene til hoffdamene ved det franske hoffet på Ludvig 14. tid eller kanskje også før det. Dengang var de forbeholdt hoffet og forbudt til bruk av almuen. På samme måte som jaktmyndene til de kinesiske keiserne flere tusen år før.

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, for ingen dyr med puls kan vel brukes som det? :blink:

Dette er en debatt om planlagt blandingshundavl, ikke krysninger av elghunder, schæfere og retrievere. Det vil nemlig ikke være særlig planlagt og bærekraftig om man tenker på bruksområdene.

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet. Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg har da heller ikke diskutert kryssinger av elghunder, schafere og retrievere. Jeg har ment at det finns så mange godkjente raser at å konstruere nye for et temporært bruk er fullstendig bortkastet, Da burde man etter min mening heller prøve å "oppgradere" noen av de "skakk-kjørte" vi allerede har.

Det handler ikke om å konstruere nye. Det handler om å ha et åpent sinn og å lese alle de rapporter som finnes om hva et innsnevret genmateriale faktisk gjør med populasjoner. Det fører til nedsatt immunforsvar, allergier, matintoleranser, hudproblemer, øyeproblemer, øreproblemer, kreft og annet. I de rasene hvor sykdommer er så altomfattende at levealder faktisk settes så lavt som under 10 år så bør det tas drastiske grep.

At schæfere har bananrygger og knapt kan gå normalt krever ikke et enormt tiltakt å reverste, problemet ligger heller i at det knapt finnes noe vilje til å endre dette. Det finnes godt konstruerte schæfere, men de kan naturlig nok ikke konkurrere på lik linje med andre siden de ikke anses for å være "ekte" schæfere av for eksempel utstillingsmiljøene. Blir de da brukt i avl? Ekstremt eksteriør er ett problem, det helsemessige aspektet er et annet.

Kennelklubbene hadde jo aldri tapt sin anseelse og sin status om de tok bladet fra munnen og innførte noen drastiske tiltak. Kennelklubber bør være en paraplyorganisasjon for absolutt alle hunder og man bør tilstrebe en utvikling som ganger dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...