ditt første møte med din valp.

[Guest Hyper_Bærta]

Milo:

Vi kjørte til en trivelig gård på Melhus og skulle se på valepne. Vi hadde allerede vært der, for å hilse på faren il valpene. Bort til bilen kom ei nydelig tispe, med store patter. Da vi kom in i huset så så vi 7(?) nydelige valper. Vi gikk ut igjen og alle valpene kom ut med oss. Vi hilset på alle, og særlig den minste valpen i kullet; som i dag heter Milo.

Senere da vi kom igjen, jeg mamma, pappa og venninna mi fikk jeg og venninna mi være ute helt alene med Milo, søsteren og to andre småe valper. 'Milo holdt seg hos meg hele tiden. Akuratt som om han visste at han skulle bli min. Noen små nykekr hadde han, lå seg under busken osv. =P Og rullet seg i sagflis. Tilslutt så sovna han i fangt mitt.. Min hund. Min Milo

[ingerlise]

Jeg sat en lørdag å så i avisa under anoser og der sto det tibbe valper til salgs og jeg ringte for å høre om det var mulig å komme å se di å snakke mer med oppdretteren som virket veldig hyggelig i tlf en. Jeg dro på besøk til oppdretteren dagen etter ( di bor ikke så langt borte tar bare 20 min med bus fra meg ) Jeg ble der i flere timer og så på di hærlige nøstene. Jeg hade ikke helt bestemt meg for om jeg skulle ha valp men når jeg så Leo smeltet jeg. Leo møte jeg første gang når han var 4 uker det var ikke mye liv han da. I kulle hans var det 3 hanner og 1 tispe. grunnen til at det ble akurat leo er at det var den eneste valpen med en hvit lab og at han sovnet på fange mit . Han var så søt. Jeg har vært innom en gang i uka siden det og sed han utvikle seg. Og bli større og den som kommer først til matskåla eller allt som har med mat å gjøre .

[Ricco]

Goshi møtte jeg første gang når hun var en uke gammel. Men det var bare noen svarte nøster som låg der da.. Ble oppdatert om utviklingen til hun ble hentet ca 8 uker gammel.

Chanita såg jeg ikke "i live" før vi hentet henne 8 uker gammel. Men hadde jevnlig kontakt med oppdretter og fikk tilsendt bilder en gang pr. uke..

[Tore]

Første gang jeg møtte Buster var på julaften året 2002. Mamma kom bærende inn med en stor svart klomp, på 3 mnd, med rød sløyfe på. Han var så søt å nydelig. Å når han ble sloppet ned på gulvet spant han rundt både meg å gavepapiret å delte ut susser til alle. Jeg var helt gele i hele kroppen når jeg så han, å fikk ikke fram et eneste ord annet en Tnåå.Han sjarmerte meg i senk å siden har jeg bare sunket dypere å dypere å enda dypere i forelskelsen. Elsker det sorte gullet mitt :love2: .

Fikk aldri sett Buster som Valp jeg....

[Fillerya]

Vi så Tussie da hun var fem uker gammel. Da hadde vi tatt Säfflebussen helt til Malmø en varm september dag. Det var fem valper i kullet. Vi skulle ha tispe og hadde tre å velge mellom. Siden vi var førstegangs hundeeire anbefalte oppdretteren den minste valpen som var konfliktsky og hadde det mykeste temperamentet. De var utrolig nydelige og vi ble fasinert av de alle alle sammen. Tussie ville helst klatre opp i veska mi.

Tussie var den som var mer opptatt av oss enn å leke med de andre. Hun var nysgjerrig og så skjønn! Hun sjarmerte oss i senk iallefall.

Da vi hentet henne åtte uker gammel hadde hun vokst kjempe mye og var blitt litt av et prakteksemplar

Tror tispeeieren angret mye på at vi fikk henne fordi hun var ikke lenger så liten og hadde perfekte proposjoner. Mens oppdretter er glad hun er vår

I bilen de maaaaange timene hjem til Oslo gikk utrolig fint. Tussie er uten tvil den perfekte hunden for oss

[Wulfi]

*KOPIERT FRA HJEMMESIDEN MIN*

Mikkelure er en snart 4 år gammel blanding av Schäfer og Irsk Ulvehund.

Første gang jeg møtte han var da han kom til hundepensjonatet for å stå til trening der. Mikke var da 1 år, og eieren hans hadde problemer med å gå tur med han i bånd. Han var allerede da, veldig sterk, så hun ville vi skulle trene han til å gå fint.

Jeg falt for Mikke den dagen han kom, og sjefen på hundepensjonatet sa at jeg kunne få ta meg av treningen til Mikke. I tre uker trente jeg Mikke hver dag. Det var litt av et slit! Han var sterk, leken, ukonsentrert, ja i det hele tatt: Litt av en villbasse! Innimellom treningen var det masse lek, turer i skogen, og kos. Etterhvert begynte tingene å falle på plass, og Mikke lærte at hvis han dro i en retning, da bestemte jeg at vi skulle gå en annen vei. Etterhvert ble han mer og mer oppmerksom på meg som leder.

Da tre uker var gått kom dama som eide Mikke. Da gikk vi gjennom HVA vi hadde lært han, HVORDAN vi hadde trent. Og så bar det ut for å trene eieren og Mikke SAMMEN. Det er mye enklere å trene hund, enn eier. *Ler* Hun ble veldig fornøyd da hun så at Mikke gikk fot. Det var som å se en helt annen hund..

.

Da de skulle reise silte tårene mine nedover kinnene. Jeg var blitt så utrolig glad i denne store, vimsete hunden! Jeg følte meg utrolig uproffesjonell som sto og gråt som en unge!.

Dama som eide Mikke var heldigvis utrolig snill. Hun ga meg en klem, og så meg rett inn i øynene og sa: "Tusen takk for at du har trent Mikke, men mest av alt, tuuusen takk for at du har blitt glad i han, og tatt deg av han. Hvis jeg NOEN GANG skal omplassere han, da vet jeg hvem jeg skal komme til." To år senere, Juli 2004 ringte hun meg... Hvis jeg ville, kunne jeg få Mikke. Jeg syntes det var leit at hun ikke følte at hun ikke kunne nok til å ha hunden, men jeg ble veldig glad fordi hun ringte til nettopp MEG.

[Caroline]

Mitt første møte med Jóga ja...

Jóga ble et slags impulskjøp for meg. Jeg hadde vært uten hund i nesten 3 år og begynte å få noia...

Begynte å lete etter sobel sheltiehann, da det var det jeg hadde hatt før, Ingen hannvalper ledig. Da begynte jeg å titte på andre raser, og fant en blue merle aussiegutt. Var litt for treig der, så han ble solgt dagen før jeg svarte at jeg ville ha ham. Javel, litt skuffa lette jeg videre. Sheltie igjen. Kom over ei tispe på da 9-10 uker son skulle selges videre etter bytte av valp (hun er jo svenskfødet). Fikk dette bildet på mail:

Trenger jeg å si at det var alt som skulle til?

Måtte bare vente på penger jeg, og det var greit for damen som solgte.

13. mai satt jeg på bussen til Haugesund, og 12 timer tok det dit. Møtte damen på bussterminalen, og vi dro mot veterinæren, da hun skulle vaksinere en hannhund hun hadde. mens de var der inne fikk jeg ta ut lille Jóga, eller Jenny som hun ble kalt før jeg fikk henne (hun satt i bur bak i bilen). *SMELT* Hun var jo så lita og så skjønn og suuuperusikker og såå uskyldig! Ja, jeg angra ikke da Lufta henne til de var ferdige der inne. Da dro vi hjem til dem og jeg fikk overnatte før 12 timer buss tilbake. Skrev kontrakt osv. den kvelden, og da var hun min

Det var en stolt nybakt hundeeier som satt på bussen tilbake til oslo 14. mai, og som gjerne viste fram det lille nøstet av en valp

Jóga 3 mnd.

Jóga nå

Så det var mitt første møte med min første egne hund!

Saeta da? Jo det første møtet der ble også spesielt! Det hele begynte jo i slutten av januar 2005, da Jóga og jeg reiste til Tønsberg. Jóga hadde begynt sin løpetid, og skulle leveres hos sin utkårede, Tiger, hos kennel Mainland i Ramnes. Jeg var litt der og litt hos min venninne Kine i Tønsberg. Paringen foregikk først ei uke uti februar, og hun ble paret to dager etter også, for sikkerhets skyld. Mest sannsynlig fant befruktningen sted ved første paring, etter fødselsdatoen å dømme (dag 61 fra første paring).

Fødselen fant sted 7. april 2005 hjemme på vårt eget gjesterom. jeg hadde aldri tatt imot valper før, kun kalver(hakket større ja), men hadde Vinny på telefonen om noe skulle skje. Heldigvis gikk det fint. Vannet gikk kl.00.20 (uten å huske nøyaktig, har ikke loggen foran meg nå), og klokken 00.45 så første valp dagens (eller nattens) lys. 145 gram, sobel tispe. Min Saeta!

Saeta nyfødet!

Saeta nå

Like etter kom nestemann. 150 g. Tricolour hann. Dino! Ikke lenge etter kom tredje og siste, 160 g. Tricolour hann igjen, denne med krave. Lille som bare skulle få leve noen få uker... Fra vannet gikk til Lille var ute gikk det 1 time og 15 min. Raskt levert!

De to første vokste og trivdes, Lille hang litt etter, til tross for høyeste fødselsvekt.

18. mai ble dagen han måtte få slippe. Han var hele tiden litt svakere, og da han ble syk natt til 18. var det ingenting å gjøre. Saeta har nå 1 bror på jorden og 1 i himmelen.

Jaja, sånn var mitt første møte med Saeta ihvertfall, og hun ser nå ut til å bli ei fin frøken! Er såå stolt av Jóga som mor til henne, og meg selv som oppdretter Og glad for litt flaks, det må alle "nybegynnere" ha!

[charlotte]

Jeg så Lisa for første gang da vi hentet henne på Gardermoen, 9 uker gammel. Da hadde hun flydd fra England og hatt mellomlanding i Danmark hvor hun og hennes kullbror Viper ble luftet. Hun lekte med Viper en stund på flyplassen (tollen) og så kjørte vi hjem med nøstet, og Viper dro til sin eier i Stavanger.

[Frisbee]

Første gang jeg så Frisbee (som er den siste hunden som kom til gards) var på Bearded Collie Klubbens spesialutstilling på Elverum. Han var så nydelig at både jeg og mamma ble helt på gråten når vi fikk se han!

[Maria]

Første gangen jeg så Chessea, var 2 dager før hun fylte 8 uker. Jeg kom til oppdretteren midt på dagen, sammen men mamma og søsteren min. Vi fikk hilse på alle valpene, og koste med dem. Vi satt ute og spiste hos oppdretteren mens de små nurkene løp rundt beina våre. Herlig..

Natten tilbrakte vi hos oppdretteren, og fikk ha Chessea inne i stua, bare henne. Da ble vi bedre kjent med den nydelige klumpen vår.. Om natten sov hun hos søsknene og mamman sin. Neste dag dro vi hjem i 10-tiden med henne.

Utrolig bra at jeg fikk bli kjent med Chessea før vi tok henne med oss. Jeg synes det å få sove hos oppdretteren, før vi tok med valpen hjem var kjempestas. Fikk jo ikke møtt Chessea tidligere, fordi oppdretteren bor 9 timer unna oss.

Chessea 2 dager før jeg så henne første gang:

Chessea, første dagen hjemme:

[jaktlykke]

Mitt første møte med Amigo var hos oppdretteren når valpene var 5 uker. Det var 3 hanner i kullet og vi skulle ha den ene. Men hvilken visste vi ikke; det skulle gjennomføres en valpetest uken etter og da ville man få en litt bedre pekepinn på hvilke kvaliteter hundene hadde.

Jeg ble møtt av 7 kravlende og sosiale vesener, men det var èn som festet seg spesielt hos meg pga sin væremåte. Det var en stor hann, og han kom bare bort og satte seg rolig ved siden av deg og ville ha kos mens resten av gjengen herjet som gale med hverandre.

Han virket selvsikker og trygg, sosial og vennlig samtidig som han var pågående og tøff. Oppdretterne hadde merket seg at han var annerledes enn de andre - plutselig satt han bare der og så på deg og skulle kose...

Men nå var det engang slik at denne gutten skulle til noen andre fikk jeg vite, så det var ikke noe poeng i å bli forelsket i ham .

Så da hadde jeg to andre herlige gutter å velge mellom - den ene nokså liten og forsiktig, mens den andre var ganske så stor og litt bråkete. Jeg trengte en hund som hadde pågangsmot og var uredd siden jeg skulle ha en ettersøkshund, og valget falt derfor på den mest pågående av dem.

Neste uke fikk jeg en telefon fra oppdretteren min. De hadde hatt valpetesten, og det viste seg at den hannen jeg skulle ha, ikke hadde de kvalitetene jeg var ute etter i forhold til jaktlyst og andre ting.

"Så da har vi bestemt at det blir hanne nr. 2 på deg", sa hun og jeg holdt på å besvime! For dette var jo den hannen jeg innerst inne aldri hadde sluttet å tenke på! Og sannelig min hatt om han har levd opp til førsteinntrykket: han er utrolig sindig og selvsikker og ekstremt sosial til tider. Større kosebikkje har jeg aldri møtt, men samtidig er han så tøff og pågående i sporet.

Man kan vel kanskje si at det var Amigo som valgte meg

Amigo 7 uker

Amigo 10 måneder

[Tini]

Tini: Jeg såikke Tini i virkeligheten før jeg hentet henne i Kristiansand..

Falt pladask med en gang... babyen min jo... Var der å snakket med oppdretter der i ca 2 timer vel. så dro vi hjem...hihi!

Mico

Ja Mico møtte jeg første gangen når han kom ut av bilen.

Mamma og pappa hadde hentet han på jobben til pappa... Han var såå nusselig...

Bamsen min.. Han ble satt ut på gata ALENE... så hundevakta hadde hentet han...

Pappa kunne ikke la den nydelige vovven stå der nede i buret alene..noen venner av eieren hadde ringt å sa at hun ikke ønsket å ha han lengre.. så de kom ned med sakene hans..

ja og her ble han.

[Nirm]

Nirm:

Første gang jeg så Nirm var han 5.5 uke. Var på besøk hos oppdretteren da i en helg. Valpene og mora var ute i hundehuset, og oppdretteren gikk for å hente de inn. Først klappet jeg og hilste på alle valpene (6 stk). Etter veldig kort tid (et par min) satt den ene hunden i fanget mitt og var helt vill og klenget på meg. Det var lille Nimme. Var ikke så vanskelig å finne ut at den skulle bli min da. Det stod mellom han og en annen hanne, og siden jeg ikke fant noen grunn til å ikke velge Nirm, så syntes jeg det var kjekt å velge den jeg fikk så god kontakt med fra første stund. Jeg fikk ikke samme kontakta med noen av de andre valpene.

Henta de 7.5 uke gammel. Nirm, Tide og Birk (til ingar her på sonen). Lang kjøretur. Tide og Birk, lå og lekte en del i baksetet på vei hjem, mens Nirm satt på fanget mitt. Ene gangen vi hadde rastepause, skulle valpene få leke seg i en skogkant. Jeg måtte en tur på toalettet. Nirm hadde ingen planer om å være sammen med søsknene sine. Men skulle være med meg.

Bogar:

Bogar er vel et resultat av "kjærlighet ved første blikk", og ikke nøye planlagt hundekjøp....

Jeg traff ham på en hundeutstilling faktisk. (Vikingskipet 1996), og falt virkelig for ham. Da var han 4,5 mnd gammel. Jeg visste ikke at han var til salgs, men på slutten av dagen kom oppdretteren bort til meg og sa han og kona hans ville snakke med meg. De tilbudte meg å kjøpe ham. Sa jeg måtte tenke på det, og etter å ha tenkt og snakket med folk, så valgte jeg å takke ja. Så jeg hentet ham en desemberdag i 1996 i Örebro. En forferdelig tur å kjøre med såpeglatte veier og snøstorm. Men i hus kom da lille krølledyret mitt. Noe jeg er meget glad for, da han har fått et mye bedre og lengre liv enn han hadde fått der...

[Miko]

Første gangen jeg så Miko var hos oppdretter da var han ca 4,5 uke gammel.

Jeg blei så overaska at han var sååå liten, viste jo at han var liten, men ikke sååå liten

Men sååå søt da

Litt klumpete og klumsete gange/bevegelse.

"Forelska" meg i Miko med en gang :iloveu:

Det var så rart å se han etter alle bildene jeg hadde fått på mail.

Var nesten grusomt å reise igjen

Så han en gang til før vi hentet han når han var ca 8 uker

Dette bilde er fra første gang vi så han:

Dette er et fra andre gangen vi var å så på han:

Lille klumpen, var han ikke søt :iloveu:

[Zander&Pia]

awww søøøøte Mikofrøet

[Wanderlust]

Rocky: Han kjøpte vi i Moss, og det var noen brune og noen svarte i kullet, alle de brune var tisper, men vi skulle jo ha en hanhund, men vi var jo også ute etter svart så det gikk jo bra. Matmor begynte å synge en sang som ho sang når valpene sku få mat, og alle valpene løp ut, til sist kom den "feiteste", en som sjarmerte oss Han het ikke noe annet en Cabrinis Fat Man, pga han var den feiteste når han ble fødet. Satt å koste litt me han , og de andre også da. fikk også hilse på begge foreldrene, som kunne "danse"

husker ike om vi tok han me samme dag, for begynne rå bli en stund siden, og jeg var liksom ikke så gammel.

Rex: møtte rex første gangen, samme dag som vi tok han me oss hjem...

Vi ankom gården som vi regnet me at vi skulle til, og ble tatt godt i mot. Måtte selvfølgelig ta en titt på den lille før vi gjorde noe annet, så vi gikk rett ut å se på de to som var igjen (den ene var egentlig solgt). Og begge var så ivrige, og ville opp å kose... Og Rex var vel den ivrigste, og jeg må si jeg likte han bedre enn den andre. Så da bestemte jeg meg at dette var den jeg ville ha. Så gikk vi ut å hilste på moren , som var veldig grei og rolig.

Etter det ble vi bedt inn på kaker og brus. Utrolig koselige de vi kjøpte han av. Ble spurt om litt hva jeg sku bruke han til og sånne vanlige spm.

Etter å ha sitti og hørt om foreldrene, og besteforeldrene, så var det på tide å reise hjem ,(nå med en ekstra i bilen). vi gikk ut å henten skjønnheten, og vi måtte reise hjem.

Dette er en dag jeg aldri vil glemme

[Heidi]

Vores første møde med Rocky var deilig Han var så kjempe skøn og søt. Det var den bedste følelse da vi skulle ha ham med hjem

[Tuffy]

Scott: Jeg var ikke med å hente han,men mamma og søsteren min var der og fortalte at det var ikke de som valgte Scott,men Scott som valgte dem.Hehe,litt komisk da,han gikk mot mamma og hoppet i fanget hennes,og da tenkte mamma"nei,han skal vi ha" og tok han med hjem etter å ha betalt.

Tuffy:Tuffy ble født her den 19.desember,og jeg var og så på fødselen.Så første møtet var jo så og si spessielt. Nå når hun ser meg hopper hun av glede,hun bor i stallen med broren sin.

[Turbo-Teebee]

Etter vel og lenge ha ventet på at kullet skulle fødes, fikk vi de første bildene av de. Og etter 5 uker dro vi for å hilse på. Valget sto mellom to b/t tisper, den ene var minst i kullet og vi falt med en gang. Etter å ha hilst litt på mannen min og sønnen vår, la hun seg godt til rette i fanget mitt og sovnet. Så tilittsfull og god!

Lille nyttårsaften var hun blitt 7 uker og 5 dager, og vi kjørte avgårde igjen. Lille tøtta kom svinsende opp på fanget igjen og sovnet. Måtte vekke henne da vi skulle dra. I bilen på vei hjem lå hun i fanget og koste, og i fanget er hun omtrent fremdeles. Den skjønneste lille kosepøbelen vi kunne fått. Fulgte magefølelsen da vi så de, og den tror jeg var riktig!

[Huldra]

Siden Tulla kommer fra Sverige, besøkte vi henne ikke før vi skulle hente henne. Da vi kom frem til huset hvor oppdretteren bodde, ble vi møtt av en glad springermamma. Oppdretteren viste vei inn til et rom med valpebinge, siden valpene hadde ligget og sovet. De løftet opp en stor klump til meg, og la den i armene mine. Tulla rundslikket meg, og var helt fortapt! Vi gikk ut på gresset og lekte oss og sprang, og hun holdt kontakt med meg (nesten) hele tiden. Hun var MYE større enn jeg hadde trodd, men var god som gull uansett. Her er et bilde fra da vi kjørte hjem igjen. Jeg satt i baksetet med henne og buret, og her ville hun helst ligge i buret, etter å ha tygd ferdig resiesyketablettene sine.. Hun var skrukkete og rar, men en kjempegod liten rolig valp. Jeg trodde nesten de hadde dopet henne ned, så rolig hun var! Og det trodde jeg i flere måneder..! Legger også ved et bilde av typen som leker med henne i en av pausene våre.

[shira]

sean vae hele 3 månder, og den eneste valpen i gjen.. hankom ret bort til meg og hoppet påmeg (da var jeg solgt) jeg var vel der i to timer. så til da hadde han bitt meg og vennina i fingrene og hengt etter bukse beine. men alikavel en uke etter på hentet jeg han... og angrer ikke i dag

[SnowDOG_]

Oi første møte med santoz var bare helt utrolig. Etter å ha svevd i noen dager for å ikke snakke om turen til oslo så var dagen endelig kommet hvor eg skulle bort og hente han. Velkomst komiten kom og det besto av moren og søsteren hans. Når vi gikk inn stor lille klompen og spiste som bare det. Han la ikke merke til hverken bjeffing eller besøk siden har var så opptatt av å spise.

Etter at han hadde spist så hilste han ivrig på oss og tullet seg mye med søsteren som var ivrig med å hilse på oss. Etter å ha vært der en time kom faren på besøk og vi ventet på alle valpekjøperne som kom med valpene for en siste liten valpetreff. Huset var full av eiere og krakilske valper som lekte som bare det. Hele gjengen gikk på tur der hundene lekte for siste gang. Da vi skulle reise ville ikke santoz dra fra moren og grein litt men etterhvert i bilen sovnet han fort. Vi stoppet en del ganger på vei fra oslo til bergen men han tisset bare 2 ganger og spydde ikke før vi var ca 20min fra å komme hjem.

[H&M]

Vi hentet Mira på flesland der hun kom med oslo flyet. Vi måtte lete litt etter henne da vi fikk litt feile beskjeder fra skranken hvor vi skulle hente dyr. Etter litt leting fant vi et lite bur og der satt en liten 10 uker gammel valp og skalv. Redd, stakkars etter å ha blitt tatt fra mor og søster og sent alene med fly. Da jeg tok henne ut av buret hoppet hun opp i fanget mitt og begynte å logre med en gang. En søtere og mer uskyldig sak enn dette skal du lete lenge etter

[magicka]

Min første hund fikk jeg av mamma da jeg var 7. Jeg lå og sov, og mamma vekket meg og stakk dette lille elghund-krapylet opp i sengen min, og jeg sa til mamma at jeg ville hun skulle hete Fifi(!), hehe, men mamma sa Janka var penere, og det er jeg glad for, for Fifi høres litt VEL mye fransk puddel ut...

Isåfall mer enn dette husker jeg egentlig ikke så mye av, var jo så liten. Men hun var rolig da, som hun fortsatte å være hele livet. Fine jenta mi. De første 4 årene var hun veldig sinna hver gang noen forstyrret henne. Men etter det var hun den snilleste hunden i verden, som jeg pleide å støvsuge jevnlig pga røytingen... Snillere og roligere hund tror jeg aldri jeg kommer til å få igjen.

Boxie møtte jeg 15. april 2005 i døren til min samboers leilighet. Halen gikk i propell, og han snuste meg heftig i skrittet...

Etter det løp han og hentet alle lekene sine, en etter en...

Nå bor vi her sammen, og han er bare søtere og søtere for hver dag. Selv om han holdt på å spise begge kattene mine, og de nå må bo hos pappa og min søster...*sukk* Men ellers går det fint..

[Anettex]

Mitt første møte med min Timon var at jeg ble mødt med over 20 papilloner og chihuahuaer i døra! hehe! så jeg så nesten ikke valpen!!! hih!