Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer i senga!


Tempus
 Share

Recommended Posts

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerner dere han ofte fra liggeplassen sin? Kanskje han er lei og sier "la meg slappe av i fred"? I stedet for å måtte løfte han ned fra senga, ville jeg ikke gitt han tilgang, i hvertfall ikke på en stund. Lær inn "gå ned" kommando og heller ta det på den måten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk også slike raptusser før når han var ute, løp rundt og nappet i buksen, jakken osv.
Da tok jeg alltid å strammet båndet helt, satt meg ned og holdt han fast til han hadde roet seg, så slapp jeg. Hvis han begynte på nytt igjen gjentok jeg helt til han sluttet. Nå driver han aldri med slikt lenger, er 7mnd nå.

Hunden min knurret og brølte noe voldsomt før når vi skulle klippe klørne, og det har jeg alltid bare ignorert, og nå sier han ikke et ord lenger når jeg klipper. Nå har han heller aldri prøvd å "snappe" etter meg, så det gjør jo saken din litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss han ikke får være der og ligge i fred til han selv ikke vil være der mer, og heller ikke er stor nok til å hoppe ned selv slik at du ikke trenger å løfte han så ville jeg heller latt vær å slippe han opp i sengen, ihvertfall til hormonene roer seg litt. Hadde han kunnet gå ned selv så hadde du enkelt kunnet løst det med å ikke løfte han, men heller be han gå ned selv.

Edit: Sånn ellers så bruker jeg ikke og godta slikt tull, hva jeg gjør kommer litt an på hunden egentlig, tror jeg det går over av seg selv bare jeg overser så bare fortsetter jeg med det jeg holder på med og ignorerer knurring e.l. Om det derimot er litt mer enn det så forsøker jeg om det hjelper å si nei e.l. viss det fungerer så gjør jeg det, viss ikke så er det jo om å gjør å finne på løsninger som ikke trigger problemet, feks be de gå selv, ha på et bånd man kan guide dem med om de ikke hører på det man sier, lokk med godbit osv, alt etter hva som fungerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt den i sengen inntil du føler at det er du som styrer når den kan komme opp og når den skal gå ned. Knurring i seg selv er ikke bra å overse da det er hundens måte kommunisere på. Det er lov å si seg uenig i hundens knurring, men da må du som eier være veldig klar på dine regler og aldri la hunden styre "showet". Viktig å være tydelig fra samme dagen du får valpen at det er du som tar valgene og ikke hunden. De vokser fort til å mange glemmer at treningen må starte tidligst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om mine hunder knurrer når jeg ber de går ned fra sofaen, så sørger jeg for at de ikke får ligge der et sekund lenger, men hjelper de heller ned. Gidder ikke hunder som knurrer fordi jeg ber de om å flytte seg :P Da har det gitt seg ekstremt fort her. Gjør ikke noe annet enn å ta de ned fysisk, overser at de knurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundens verden eier man ikke liggeplasser eller andre ting. Det er noe mennesker driver med det.

Men hunder lever i menneskers verden, så da får de jo bare lære seg at de får tåle at folk sitter i sofaene sine og ligger i sengene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Har løftingen noe med saken å gjøre, eller er det liggeplassen? Det er jo noe å finne ut av først som sist! Du har en liten hund som det er lett å løfte, men mange løfte for mye på småhundene sine. Knurrer han hvis du kommanderer han ned? Da kan du jo anta det har noe med plassen å gjøre. Knurrer han når du løfter han i andre situasjoner? Da kan du kanskje tenke at det har noe med noe fysisk å gjøre. Kanskje du ikke løfter på en god måte? Kanskje han har vondt et sted? Eller kanskje tester han ut hva som skjer når han knurrer, fordi han har sett at dere har reagert på det før? For selv om du mener du ignorerer knurringen, vil du garantert komme med en reaksjon (et lite nøl kanskje), som han merker. Hva dette igjen betyr, kan vi bare spekulere i. Det at han knurret da dere tørket labbene hans, tyder i mitt hode på at han ikke liker å bli berørt, at han kanskje kan ha noen fysiske issues. Jeg hadde en slik hund, men han løftet jeg ikke. Dog knurret han når han ble kommandert ned også.

Forøvrig kan det være greit å ikke gi han lekerespons på nappingen i fingre/bukser, det er tross alt ikke noe du vil ha på en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hører det han vil høre, det å få han til å flytte seg uten at vi berører han er en av tinga han ikke gidder..:P

Det er helt klart pga plassen han ligger, han har aldri knurra når vi har løfta han andre steder. Feks så blir han bært ned trappa hver dag, da står han og venter på å bli bært.

Som sagt knurra han bare før når vi tørka labbene hans. Det er kanskje tre måneder siden nå. Klippe poter, klør, berøre labbene osv går helt fint, så var nok bare denne tørkingen som var forferdelig kjedelig.. :P

Vi gir aldri respons når han napper i fingre og bukser. Gjør han det så stopper leken med en gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Jeg kan være med i klubben, med bruksrase hann på 8.5 mnd. ..men for tiden er min veldig snill og god gutt. Det vil antakelig endre seg snart. 
    • På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...