Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer i senga!


Tempus
 Share

Recommended Posts

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerner dere han ofte fra liggeplassen sin? Kanskje han er lei og sier "la meg slappe av i fred"? I stedet for å måtte løfte han ned fra senga, ville jeg ikke gitt han tilgang, i hvertfall ikke på en stund. Lær inn "gå ned" kommando og heller ta det på den måten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk også slike raptusser før når han var ute, løp rundt og nappet i buksen, jakken osv.
Da tok jeg alltid å strammet båndet helt, satt meg ned og holdt han fast til han hadde roet seg, så slapp jeg. Hvis han begynte på nytt igjen gjentok jeg helt til han sluttet. Nå driver han aldri med slikt lenger, er 7mnd nå.

Hunden min knurret og brølte noe voldsomt før når vi skulle klippe klørne, og det har jeg alltid bare ignorert, og nå sier han ikke et ord lenger når jeg klipper. Nå har han heller aldri prøvd å "snappe" etter meg, så det gjør jo saken din litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss han ikke får være der og ligge i fred til han selv ikke vil være der mer, og heller ikke er stor nok til å hoppe ned selv slik at du ikke trenger å løfte han så ville jeg heller latt vær å slippe han opp i sengen, ihvertfall til hormonene roer seg litt. Hadde han kunnet gå ned selv så hadde du enkelt kunnet løst det med å ikke løfte han, men heller be han gå ned selv.

Edit: Sånn ellers så bruker jeg ikke og godta slikt tull, hva jeg gjør kommer litt an på hunden egentlig, tror jeg det går over av seg selv bare jeg overser så bare fortsetter jeg med det jeg holder på med og ignorerer knurring e.l. Om det derimot er litt mer enn det så forsøker jeg om det hjelper å si nei e.l. viss det fungerer så gjør jeg det, viss ikke så er det jo om å gjør å finne på løsninger som ikke trigger problemet, feks be de gå selv, ha på et bånd man kan guide dem med om de ikke hører på det man sier, lokk med godbit osv, alt etter hva som fungerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt den i sengen inntil du føler at det er du som styrer når den kan komme opp og når den skal gå ned. Knurring i seg selv er ikke bra å overse da det er hundens måte kommunisere på. Det er lov å si seg uenig i hundens knurring, men da må du som eier være veldig klar på dine regler og aldri la hunden styre "showet". Viktig å være tydelig fra samme dagen du får valpen at det er du som tar valgene og ikke hunden. De vokser fort til å mange glemmer at treningen må starte tidligst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om mine hunder knurrer når jeg ber de går ned fra sofaen, så sørger jeg for at de ikke får ligge der et sekund lenger, men hjelper de heller ned. Gidder ikke hunder som knurrer fordi jeg ber de om å flytte seg :P Da har det gitt seg ekstremt fort her. Gjør ikke noe annet enn å ta de ned fysisk, overser at de knurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundens verden eier man ikke liggeplasser eller andre ting. Det er noe mennesker driver med det.

Men hunder lever i menneskers verden, så da får de jo bare lære seg at de får tåle at folk sitter i sofaene sine og ligger i sengene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Har løftingen noe med saken å gjøre, eller er det liggeplassen? Det er jo noe å finne ut av først som sist! Du har en liten hund som det er lett å løfte, men mange løfte for mye på småhundene sine. Knurrer han hvis du kommanderer han ned? Da kan du jo anta det har noe med plassen å gjøre. Knurrer han når du løfter han i andre situasjoner? Da kan du kanskje tenke at det har noe med noe fysisk å gjøre. Kanskje du ikke løfter på en god måte? Kanskje han har vondt et sted? Eller kanskje tester han ut hva som skjer når han knurrer, fordi han har sett at dere har reagert på det før? For selv om du mener du ignorerer knurringen, vil du garantert komme med en reaksjon (et lite nøl kanskje), som han merker. Hva dette igjen betyr, kan vi bare spekulere i. Det at han knurret da dere tørket labbene hans, tyder i mitt hode på at han ikke liker å bli berørt, at han kanskje kan ha noen fysiske issues. Jeg hadde en slik hund, men han løftet jeg ikke. Dog knurret han når han ble kommandert ned også.

Forøvrig kan det være greit å ikke gi han lekerespons på nappingen i fingre/bukser, det er tross alt ikke noe du vil ha på en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hører det han vil høre, det å få han til å flytte seg uten at vi berører han er en av tinga han ikke gidder..:P

Det er helt klart pga plassen han ligger, han har aldri knurra når vi har løfta han andre steder. Feks så blir han bært ned trappa hver dag, da står han og venter på å bli bært.

Som sagt knurra han bare før når vi tørka labbene hans. Det er kanskje tre måneder siden nå. Klippe poter, klør, berøre labbene osv går helt fint, så var nok bare denne tørkingen som var forferdelig kjedelig.. :P

Vi gir aldri respons når han napper i fingre og bukser. Gjør han det så stopper leken med en gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...