Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Skrevet

Fjerner dere han ofte fra liggeplassen sin? Kanskje han er lei og sier "la meg slappe av i fred"? I stedet for å måtte løfte han ned fra senga, ville jeg ikke gitt han tilgang, i hvertfall ikke på en stund. Lær inn "gå ned" kommando og heller ta det på den måten. :)

Skrevet

Nei han får alltid ligge i fred, med unntak av de få gangene han får være i senga. Han hadde ikke vært i senga siden lørdag nå, og før det igjen husker jeg ikke. Han er alt for liten til å komme seg ned selv, så han må løftes.

Skrevet

Min fikk også slike raptusser før når han var ute, løp rundt og nappet i buksen, jakken osv.
Da tok jeg alltid å strammet båndet helt, satt meg ned og holdt han fast til han hadde roet seg, så slapp jeg. Hvis han begynte på nytt igjen gjentok jeg helt til han sluttet. Nå driver han aldri med slikt lenger, er 7mnd nå.

Hunden min knurret og brølte noe voldsomt før når vi skulle klippe klørne, og det har jeg alltid bare ignorert, og nå sier han ikke et ord lenger når jeg klipper. Nå har han heller aldri prøvd å "snappe" etter meg, så det gjør jo saken din litt annerledes.

Skrevet

Viss han ikke får være der og ligge i fred til han selv ikke vil være der mer, og heller ikke er stor nok til å hoppe ned selv slik at du ikke trenger å løfte han så ville jeg heller latt vær å slippe han opp i sengen, ihvertfall til hormonene roer seg litt. Hadde han kunnet gå ned selv så hadde du enkelt kunnet løst det med å ikke løfte han, men heller be han gå ned selv.

Edit: Sånn ellers så bruker jeg ikke og godta slikt tull, hva jeg gjør kommer litt an på hunden egentlig, tror jeg det går over av seg selv bare jeg overser så bare fortsetter jeg med det jeg holder på med og ignorerer knurring e.l. Om det derimot er litt mer enn det så forsøker jeg om det hjelper å si nei e.l. viss det fungerer så gjør jeg det, viss ikke så er det jo om å gjør å finne på løsninger som ikke trigger problemet, feks be de gå selv, ha på et bånd man kan guide dem med om de ikke hører på det man sier, lokk med godbit osv, alt etter hva som fungerer.

  • Like 2
Skrevet

Jeg knurrer også når noen vil jage meg bort fra den myke, oppvarmede liggeplassen min.

Da får vi håpe at du ikke driver og stjeler sengene til andre da..

Skrevet

Jeg ville ikke hatt den i sengen inntil du føler at det er du som styrer når den kan komme opp og når den skal gå ned. Knurring i seg selv er ikke bra å overse da det er hundens måte kommunisere på. Det er lov å si seg uenig i hundens knurring, men da må du som eier være veldig klar på dine regler og aldri la hunden styre "showet". Viktig å være tydelig fra samme dagen du får valpen at det er du som tar valgene og ikke hunden. De vokser fort til å mange glemmer at treningen må starte tidligst mulig.

Skrevet

Da får vi håpe at du ikke driver og stjeler sengene til andre da..

I hundens verden eier man ikke liggeplasser eller andre ting. Det er noe mennesker driver med det.

Skrevet

Om mine hunder knurrer når jeg ber de går ned fra sofaen, så sørger jeg for at de ikke får ligge der et sekund lenger, men hjelper de heller ned. Gidder ikke hunder som knurrer fordi jeg ber de om å flytte seg :P Da har det gitt seg ekstremt fort her. Gjør ikke noe annet enn å ta de ned fysisk, overser at de knurrer.

Skrevet

I hundens verden eier man ikke liggeplasser eller andre ting. Det er noe mennesker driver med det.

Men hunder lever i menneskers verden, så da får de jo bare lære seg at de får tåle at folk sitter i sofaene sine og ligger i sengene sine.

Skrevet

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Har løftingen noe med saken å gjøre, eller er det liggeplassen? Det er jo noe å finne ut av først som sist! Du har en liten hund som det er lett å løfte, men mange løfte for mye på småhundene sine. Knurrer han hvis du kommanderer han ned? Da kan du jo anta det har noe med plassen å gjøre. Knurrer han når du løfter han i andre situasjoner? Da kan du kanskje tenke at det har noe med noe fysisk å gjøre. Kanskje du ikke løfter på en god måte? Kanskje han har vondt et sted? Eller kanskje tester han ut hva som skjer når han knurrer, fordi han har sett at dere har reagert på det før? For selv om du mener du ignorerer knurringen, vil du garantert komme med en reaksjon (et lite nøl kanskje), som han merker. Hva dette igjen betyr, kan vi bare spekulere i. Det at han knurret da dere tørket labbene hans, tyder i mitt hode på at han ikke liker å bli berørt, at han kanskje kan ha noen fysiske issues. Jeg hadde en slik hund, men han løftet jeg ikke. Dog knurret han når han ble kommandert ned også.

Forøvrig kan det være greit å ikke gi han lekerespons på nappingen i fingre/bukser, det er tross alt ikke noe du vil ha på en voksen hund.

Skrevet

Han hører det han vil høre, det å få han til å flytte seg uten at vi berører han er en av tinga han ikke gidder..:P

Det er helt klart pga plassen han ligger, han har aldri knurra når vi har løfta han andre steder. Feks så blir han bært ned trappa hver dag, da står han og venter på å bli bært.

Som sagt knurra han bare før når vi tørka labbene hans. Det er kanskje tre måneder siden nå. Klippe poter, klør, berøre labbene osv går helt fint, så var nok bare denne tørkingen som var forferdelig kjedelig.. :P

Vi gir aldri respons når han napper i fingre og bukser. Gjør han det så stopper leken med en gang ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...