Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer i senga!


Tempus
 Share

Recommended Posts

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerner dere han ofte fra liggeplassen sin? Kanskje han er lei og sier "la meg slappe av i fred"? I stedet for å måtte løfte han ned fra senga, ville jeg ikke gitt han tilgang, i hvertfall ikke på en stund. Lær inn "gå ned" kommando og heller ta det på den måten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk også slike raptusser før når han var ute, løp rundt og nappet i buksen, jakken osv.
Da tok jeg alltid å strammet båndet helt, satt meg ned og holdt han fast til han hadde roet seg, så slapp jeg. Hvis han begynte på nytt igjen gjentok jeg helt til han sluttet. Nå driver han aldri med slikt lenger, er 7mnd nå.

Hunden min knurret og brølte noe voldsomt før når vi skulle klippe klørne, og det har jeg alltid bare ignorert, og nå sier han ikke et ord lenger når jeg klipper. Nå har han heller aldri prøvd å "snappe" etter meg, så det gjør jo saken din litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss han ikke får være der og ligge i fred til han selv ikke vil være der mer, og heller ikke er stor nok til å hoppe ned selv slik at du ikke trenger å løfte han så ville jeg heller latt vær å slippe han opp i sengen, ihvertfall til hormonene roer seg litt. Hadde han kunnet gå ned selv så hadde du enkelt kunnet løst det med å ikke løfte han, men heller be han gå ned selv.

Edit: Sånn ellers så bruker jeg ikke og godta slikt tull, hva jeg gjør kommer litt an på hunden egentlig, tror jeg det går over av seg selv bare jeg overser så bare fortsetter jeg med det jeg holder på med og ignorerer knurring e.l. Om det derimot er litt mer enn det så forsøker jeg om det hjelper å si nei e.l. viss det fungerer så gjør jeg det, viss ikke så er det jo om å gjør å finne på løsninger som ikke trigger problemet, feks be de gå selv, ha på et bånd man kan guide dem med om de ikke hører på det man sier, lokk med godbit osv, alt etter hva som fungerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt den i sengen inntil du føler at det er du som styrer når den kan komme opp og når den skal gå ned. Knurring i seg selv er ikke bra å overse da det er hundens måte kommunisere på. Det er lov å si seg uenig i hundens knurring, men da må du som eier være veldig klar på dine regler og aldri la hunden styre "showet". Viktig å være tydelig fra samme dagen du får valpen at det er du som tar valgene og ikke hunden. De vokser fort til å mange glemmer at treningen må starte tidligst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om mine hunder knurrer når jeg ber de går ned fra sofaen, så sørger jeg for at de ikke får ligge der et sekund lenger, men hjelper de heller ned. Gidder ikke hunder som knurrer fordi jeg ber de om å flytte seg :P Da har det gitt seg ekstremt fort her. Gjør ikke noe annet enn å ta de ned fysisk, overser at de knurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundens verden eier man ikke liggeplasser eller andre ting. Det er noe mennesker driver med det.

Men hunder lever i menneskers verden, så da får de jo bare lære seg at de får tåle at folk sitter i sofaene sine og ligger i sengene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Har løftingen noe med saken å gjøre, eller er det liggeplassen? Det er jo noe å finne ut av først som sist! Du har en liten hund som det er lett å løfte, men mange løfte for mye på småhundene sine. Knurrer han hvis du kommanderer han ned? Da kan du jo anta det har noe med plassen å gjøre. Knurrer han når du løfter han i andre situasjoner? Da kan du kanskje tenke at det har noe med noe fysisk å gjøre. Kanskje du ikke løfter på en god måte? Kanskje han har vondt et sted? Eller kanskje tester han ut hva som skjer når han knurrer, fordi han har sett at dere har reagert på det før? For selv om du mener du ignorerer knurringen, vil du garantert komme med en reaksjon (et lite nøl kanskje), som han merker. Hva dette igjen betyr, kan vi bare spekulere i. Det at han knurret da dere tørket labbene hans, tyder i mitt hode på at han ikke liker å bli berørt, at han kanskje kan ha noen fysiske issues. Jeg hadde en slik hund, men han løftet jeg ikke. Dog knurret han når han ble kommandert ned også.

Forøvrig kan det være greit å ikke gi han lekerespons på nappingen i fingre/bukser, det er tross alt ikke noe du vil ha på en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hører det han vil høre, det å få han til å flytte seg uten at vi berører han er en av tinga han ikke gidder..:P

Det er helt klart pga plassen han ligger, han har aldri knurra når vi har løfta han andre steder. Feks så blir han bært ned trappa hver dag, da står han og venter på å bli bært.

Som sagt knurra han bare før når vi tørka labbene hans. Det er kanskje tre måneder siden nå. Klippe poter, klør, berøre labbene osv går helt fint, så var nok bare denne tørkingen som var forferdelig kjedelig.. :P

Vi gir aldri respons når han napper i fingre og bukser. Gjør han det så stopper leken med en gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...