Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vega har plutselig blitt veldig skvetten, og går litt som om hun er på vakt når vi er ute. Hun reagerer på ting hun aldri har reagert på før. Jeg har lest litt om dette, så jeg er ikke overrasket over at det skjer, men jeg er litt overrasket over hvor brått det har skjedd.

Kan en fryktperiode komme veldig brått over natta omtrent? Burde jeg tilpasse treningen under fryktperioden, eller trene som normalt? Tenker da mest på hvor vi trener.

Vi skal ha bydag i dag, hvor vi skal gå i Ski sentrum sammen med mange andre hunder. Det er altså mye på en gang. Dette har gått veldig bra tidligere i Oslo, men da har det vært snakk om en annen hund vi går sammen med bare og da har hun ikke vært redd noenting. Hva tenker dere om å bli med på denne bydagen hvis hun nettopp har kommet inn i en fryktperiode?

Hun skvetter så hun omtrent hopper når det komme høye lyder fra byggeplassen rett borti her, og synes pressenningen til naboen har blitt kjempeskummel. Hun står og ser ut vinduet på verandadøren og knurrer og søker trygghet hos oss. Hun skvetter når det flyr helikopter over her. Hun søker mer kontakt og nærhet med oss generelt. Vi passer på å ikke forsterke denne frykten, og forsøker så langt det lar seg gjøre å vise at det ikke er noe skummelt ved å la hun "hilse på" det som er skummelt. Og da går det mye bedre.

Hun er snart 6 mnd.

Jeg har som sagt lest litt om dette, og har noen tanker om hva og hvordan, men jeg lurer på hva dere tenker og hvilke erfaringer dere har rundt dette.

Skrevet

Det er veldig typisk for disse hormongreiene og komme veldig brått, gjerne over natten, bokstavelig talt. Jeg bruker og overse "tull" og avlede dårlig oppførsel der det går for å unngå å få noe som fester seg i hunden. Å trene det vekk funker gjerne ikke da hunden har for mye fluer i hodet og fortsetter på samme vis til ting roer seg uansett, så her er det kun fokus på å avlede, unngå osv mens vi venter på at ting roer seg igjen.

Om du skal ta med hunden på den turen eller ikke kommer jo helt an på din hund og hvordan den takler det, jeg har ikke hatt behov for å skjerme mine ifht hvor vi går eller hvem vi treffer, bare senke krav, og avlede eller belønne litt ekstra for å holde de der de skal være.

  • Like 2
Skrevet

Det er veldig typisk for disse hormongreiene og komme veldig brått, gjerne over natten, bokstavelig talt. Jeg bruker og overse "tull" og avlede dårlig oppførsel der det går for å unngå å få noe som fester seg i hunden. Å trene det vekk funker gjerne ikke da hunden har for mye fluer i hodet og fortsetter på samme vis til ting roer seg uansett, så her er det kun fokus på å avlede, unngå osv mens vi venter på at ting roer seg igjen.

Om du skal ta med hunden på den turen eller ikke kommer jo helt an på din hund og hvordan den takler det, jeg har ikke hatt behov for å skjerme mine ifht hvor vi går eller hvem vi treffer, bare senke krav, og avlede eller belønne litt ekstra for å holde de der de skal være.

Takk for svar. :)

Da ser jeg an litt. Hun er i utgangspunktet en veldig trygg og tøff, så derfor jeg er interessert i å høre litt erfaringer fra andre. Jeg ønsker ikke å ødelegge tryggheten hennes på noen måte.

Skrevet

Takk for svar. :)

Da ser jeg an litt. Hun er i utgangspunktet en veldig trygg og tøff, så derfor jeg er interessert i å høre litt erfaringer fra andre. Jeg ønsker ikke å ødelegge tryggheten hennes på noen måte.

Det skal nok en del til for å gjøre det. At de stresser litt gjør jo ingenting, men man kan jo passe seg for å utsette hunden for noe som blir totalt overveldende og veldig skremmende.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje det er løpetid rundt hjørnet? Jeg ville trent som normalt, men ikke utsatt henne for noe jeg visste hun kom til å reagere på. Men det viktigste er uansett å late som om alt er normalt, forvent (og kanskje krev) at hun ikke skal tulle. Ikke støtt henne i tullingen i alle fall. En bytur kan sikkert være ok, jeg ville ikke hatt betenkeligheter med det.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje det er løpetid rundt hjørnet? Jeg ville trent som normalt, men ikke utsatt henne for noe jeg visste hun kom til å reagere på. Men det viktigste er uansett å late som om alt er normalt, forvent (og kanskje krev) at hun ikke skal tulle. Ikke støtt henne i tullingen i alle fall. En bytur kan sikkert være ok, jeg ville ikke hatt betenkeligheter med det.

Er ikke det bittelitt tidlig enda? Noen er selvfølgelig tidligere ute enn andre, følger med hvertfall.

Ville ikke tenkt så mye over en vanlig bytur, men når det er med over 10 andre hunder og vi skal gå i gruppe så blir det en mye høyere stressfaktor enn ved en vanlig bytur. Det merket jeg godt på hun forrige gang vi var med. Til vanlig ville jeg ikke tenkt så mye over det, men når hun er såpass skvetten og usikker så begynner jeg å tenke litt på det :)

Skrevet

Joda, det er tidlig, men noen er jo tidligere enn andre. Men ikke vet jeg om det uansett kan linkes opp mot løpetid, denne oppførselen her.

Ang andre hunder, vil hun ikke finne trygghet i de? At hun ser at de ikke bryr seg? Eller hvorfor vil det stresse henne?

Skrevet

Joda, det er tidlig, men noen er jo tidligere enn andre. Men ikke vet jeg om det uansett kan linkes opp mot løpetid, denne oppførselen her.

Ang andre hunder, vil hun ikke finne trygghet i de? At hun ser at de ikke bryr seg? Eller hvorfor vil det stresse henne?

Jeg vet ikke, men hun viste tegn til stress forrige gang.. Det kan jo komme av andre ting enn de andre hundene, såklart. Men hun har ikke vist noen tegn til stress når jeg har hatt bytrening i Oslo eller Ski ellers. Kan være så enkelt som at de ikke får hilse og at det blir en litt pressa situasjon å gå i en klynge med masse ukjente hunder. Men jeg er usikker.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...