Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om fryktperiode/spøkelsesalder og trening


SånnCirka
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vega har plutselig blitt veldig skvetten, og går litt som om hun er på vakt når vi er ute. Hun reagerer på ting hun aldri har reagert på før. Jeg har lest litt om dette, så jeg er ikke overrasket over at det skjer, men jeg er litt overrasket over hvor brått det har skjedd.

Kan en fryktperiode komme veldig brått over natta omtrent? Burde jeg tilpasse treningen under fryktperioden, eller trene som normalt? Tenker da mest på hvor vi trener.

Vi skal ha bydag i dag, hvor vi skal gå i Ski sentrum sammen med mange andre hunder. Det er altså mye på en gang. Dette har gått veldig bra tidligere i Oslo, men da har det vært snakk om en annen hund vi går sammen med bare og da har hun ikke vært redd noenting. Hva tenker dere om å bli med på denne bydagen hvis hun nettopp har kommet inn i en fryktperiode?

Hun skvetter så hun omtrent hopper når det komme høye lyder fra byggeplassen rett borti her, og synes pressenningen til naboen har blitt kjempeskummel. Hun står og ser ut vinduet på verandadøren og knurrer og søker trygghet hos oss. Hun skvetter når det flyr helikopter over her. Hun søker mer kontakt og nærhet med oss generelt. Vi passer på å ikke forsterke denne frykten, og forsøker så langt det lar seg gjøre å vise at det ikke er noe skummelt ved å la hun "hilse på" det som er skummelt. Og da går det mye bedre.

Hun er snart 6 mnd.

Jeg har som sagt lest litt om dette, og har noen tanker om hva og hvordan, men jeg lurer på hva dere tenker og hvilke erfaringer dere har rundt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig typisk for disse hormongreiene og komme veldig brått, gjerne over natten, bokstavelig talt. Jeg bruker og overse "tull" og avlede dårlig oppførsel der det går for å unngå å få noe som fester seg i hunden. Å trene det vekk funker gjerne ikke da hunden har for mye fluer i hodet og fortsetter på samme vis til ting roer seg uansett, så her er det kun fokus på å avlede, unngå osv mens vi venter på at ting roer seg igjen.

Om du skal ta med hunden på den turen eller ikke kommer jo helt an på din hund og hvordan den takler det, jeg har ikke hatt behov for å skjerme mine ifht hvor vi går eller hvem vi treffer, bare senke krav, og avlede eller belønne litt ekstra for å holde de der de skal være.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig typisk for disse hormongreiene og komme veldig brått, gjerne over natten, bokstavelig talt. Jeg bruker og overse "tull" og avlede dårlig oppførsel der det går for å unngå å få noe som fester seg i hunden. Å trene det vekk funker gjerne ikke da hunden har for mye fluer i hodet og fortsetter på samme vis til ting roer seg uansett, så her er det kun fokus på å avlede, unngå osv mens vi venter på at ting roer seg igjen.

Om du skal ta med hunden på den turen eller ikke kommer jo helt an på din hund og hvordan den takler det, jeg har ikke hatt behov for å skjerme mine ifht hvor vi går eller hvem vi treffer, bare senke krav, og avlede eller belønne litt ekstra for å holde de der de skal være.

Takk for svar. :)

Da ser jeg an litt. Hun er i utgangspunktet en veldig trygg og tøff, så derfor jeg er interessert i å høre litt erfaringer fra andre. Jeg ønsker ikke å ødelegge tryggheten hennes på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :)

Da ser jeg an litt. Hun er i utgangspunktet en veldig trygg og tøff, så derfor jeg er interessert i å høre litt erfaringer fra andre. Jeg ønsker ikke å ødelegge tryggheten hennes på noen måte.

Det skal nok en del til for å gjøre det. At de stresser litt gjør jo ingenting, men man kan jo passe seg for å utsette hunden for noe som blir totalt overveldende og veldig skremmende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er løpetid rundt hjørnet? Jeg ville trent som normalt, men ikke utsatt henne for noe jeg visste hun kom til å reagere på. Men det viktigste er uansett å late som om alt er normalt, forvent (og kanskje krev) at hun ikke skal tulle. Ikke støtt henne i tullingen i alle fall. En bytur kan sikkert være ok, jeg ville ikke hatt betenkeligheter med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er løpetid rundt hjørnet? Jeg ville trent som normalt, men ikke utsatt henne for noe jeg visste hun kom til å reagere på. Men det viktigste er uansett å late som om alt er normalt, forvent (og kanskje krev) at hun ikke skal tulle. Ikke støtt henne i tullingen i alle fall. En bytur kan sikkert være ok, jeg ville ikke hatt betenkeligheter med det.

Er ikke det bittelitt tidlig enda? Noen er selvfølgelig tidligere ute enn andre, følger med hvertfall.

Ville ikke tenkt så mye over en vanlig bytur, men når det er med over 10 andre hunder og vi skal gå i gruppe så blir det en mye høyere stressfaktor enn ved en vanlig bytur. Det merket jeg godt på hun forrige gang vi var med. Til vanlig ville jeg ikke tenkt så mye over det, men når hun er såpass skvetten og usikker så begynner jeg å tenke litt på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er tidlig, men noen er jo tidligere enn andre. Men ikke vet jeg om det uansett kan linkes opp mot løpetid, denne oppførselen her.

Ang andre hunder, vil hun ikke finne trygghet i de? At hun ser at de ikke bryr seg? Eller hvorfor vil det stresse henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er tidlig, men noen er jo tidligere enn andre. Men ikke vet jeg om det uansett kan linkes opp mot løpetid, denne oppførselen her.

Ang andre hunder, vil hun ikke finne trygghet i de? At hun ser at de ikke bryr seg? Eller hvorfor vil det stresse henne?

Jeg vet ikke, men hun viste tegn til stress forrige gang.. Det kan jo komme av andre ting enn de andre hundene, såklart. Men hun har ikke vist noen tegn til stress når jeg har hatt bytrening i Oslo eller Ski ellers. Kan være så enkelt som at de ikke får hilse og at det blir en litt pressa situasjon å gå i en klynge med masse ukjente hunder. Men jeg er usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...