Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkningssprøyte, ja eller nei?


Crush
 Share

Recommended Posts

Ja. Mine våkner ikke uten.. Har en rase med spesiell metabolisme, så ting tar litt tid. Det tar tid å sovne, og det tar lang tid å våkne. Problemet er at de færreste veterinærer vet om dette, så mange vil gi mer dop når de ikke sovner.. Det kan være farlig. Det har vært flere døde malamuter pga dette faktisk :( Mine har fått oppvåkning, men det tar likevel så lang tid at veterinærene har stussa. På min rase er dette normalt, men jeg syns det er ekkelt. De blir ikke seg selv før over et døgn heller.

Er det? Begge mine våknet ila 5 min med oppvåkning og gikk ut i bilen selv og var seg selv igjen med en gang. Kan ikke huske å ha hatt noen utfordringer med å få de til å sovne heller?

Edit: De våknet forsåvidt greit uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det? Begge mine våknet ila 5 min med oppvåkning og gikk ut i bilen selv og var seg selv igjen med en gang. Kan ikke huske å ha hatt noen utfordringer med å få de til å sovne heller?

Det er ikke uvanlig . Var noe av det første min oppdretter fortalte meg da jeg kjøpte valp. Har snakket med endel mutteeiere som har opplevd det samme som meg også. Var også et tema på oppdrettersamling hos klubben hvor viktig det er å informere eiere om det.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min boxer skar seg opp rimelig ille på en tur en gang. Da lot veterinæren være å gi ham oppvåkningssprøyte etter å ha sydd ham sammen igjen, da han mente at hunden hadde godt av å få mest mulig ro i oppvåkningsfasen. Bortsett fra denne ene gangen, har vi aldri fått noe spørsmål om oppvåkning, veterinæren har bare gitt oppvåkning som en del av rutinen. Aldri opplevd noe problemer med det, men jeg har alltid latt hunden få ro resten av dagen uansett. Mine har i alle fall alltid vært rimelig trøtte frem til dagen etter, selv med oppvåkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille blandingen fikk ikke oppvåkningssprøyte, hun hadde brutt seg inn i skapet og stjålet kyllingbein, det ble indre blødninger, operasjon, dyrlegen mente det var best hun fikk ro, samt lå på dyrehospital i ett døgn. Ellers har alle fått oppvåkningssprøyte. Donna var groggy langt utpå neste dag, likevel. Men det kan ha vært fordi hun var ganske så syk.

Jeg lar det være opp til dyrlegen. Og Malamut og langsom innsovning og oppvåkning, er alltids greit å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved større inngrep så har de ikke fått oppvåkning, men jeg har fått hente de tidlig fra de har begynt å kvikne til. Også pga jeg bor såpass nært veterinær og de vet at jeg følger med både puls og pust.

Somoftest har de da sover til neste dag utenom å sjanglet litt rundt for å tisse og drikke før de har sovnet igjen.

Ved hd røntgen, sår stell o.l. Hvor de bare ligger lett sedert så har de fått oppvåkning.

Hvis hundene har hatt større inngrep og lagt på gass kan man ikke gi oppvåkning, men de pleier som oftest å våkne fort når man tar dem av gassen.

Jeg foretrekker ikke oppvåkningssprøyte hvis det kan unngås da de kan få hallusinasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundene har hatt større inngrep og lagt på gass kan man ikke gi oppvåkning, men de pleier som oftest å våkne fort når man tar dem av gassen.

Jeg foretrekker ikke oppvåkningssprøyte hvis det kan unngås da de kan få hallusinasjoner.

Nei ikke på gass. Men en av gangene ble epidural brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er urovekkende at så mange får med seg heldopa hunder hjem fra veterinæren, uten at hundene har begynt å kvikne til. Har hundene vært sedert så foretrekker jeg antisedan fordi det får igang metabolismen fort, men noen hunder kan reagere veldig på det og dessverre våkne "stygt" (forvirret, redde og engstelige) i forhold til når de får sove ut hos veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det veterinæren ønsker. Jeg stoler veldig på min veterinær.

Tidi fikk oppvåkningssprøyte etter røntgen. Da selve røntgen foregikk sov hun ikke veldig tungt akkurat, hun prøvde å sprette opp flere ganger da bordet ble skjøvet rundt på og lagde lyder for å komme inn i låst posisjon. Men etter at hun fikk oppvåkningssprøyten lå hun og sov godt og lenge :lol: Endte opp med at veterinæren kom inn og klappet i hendene for at Tidi skulle våkne :P Da sjanglet hun litt ut av veterinærkontoret og var litt groggy resten av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er urovekkende at så mange får med seg heldopa hunder hjem fra veterinæren, uten at hundene har begynt å kvikne til. Har hundene vært sedert så foretrekker jeg antisedan fordi det får igang metabolismen fort, men noen hunder kan reagere veldig på det og dessverre våkne "stygt" (forvirret, redde og engstelige) i forhold til når de får sove ut hos veterinæren.

Jeg vet ikke hva som er normalt andre steder, men hos oss sender vi aldri hjem pasienter som ikke er begynt å våkne. Trodde frem til nå at dette var prosedyre hos andre også.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er normalt andre steder, men hos oss sender vi aldri hjem pasienter som ikke er begynt å våkne. Trodde frem til nå at dette var prosedyre hos andre også.

Samme hos oss, og alle klinikker jeg stoler på og ville brukt på egen hund. Også det vi lærer på veterinærhøgskolen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får med sovende hunder hjem. Men vet ikke om det er fordi jeg er meg, eller om de gjør det med alle. Jeg ber om oppvåkningssprøyte på store hunder, for jeg har ikke skuldre til å bære dem. Dachsen får sove ut rusen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...