Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen tar av når det blir roping og løping


tonjek
 Share

Recommended Posts

Jeg har en BC-gutt på 5,5 måneder. Tirsdager er vi på fellestreninger med den lokale hundeskolen. Vanligvis er han veldig fin å ha med å gjøre der borte. Han kan bjeffe litt på andre hunder han ikke har fått hilse på, men det er det ikke verre enn å fjerne han fra situasjonen. Han bjeffer også hvis andre hunder begynner å bjeffe, men det er heller ikke verre enn at det er noe vi jobber med, og han er bedre nå enn han var for et par måneder tilbake. På treningen jobber han vanligvis godt, er lett å få kontakt med, og også flink til å jobbe rundt de andre hundene uten å gi dem for mye oppmerksomhet.

Men så kommer problemet vårt, som jeg drar meg i håret av; hver gang noen skal trene innkalling med hunden sin, tar han av. Dette innebærer da at eier roper på hunden, og hunden kommer løpende til eier. Koda takler ikke dette. Så fort noen begynner med dette, kobler han helt ut, og bjeffer av full hals mens han bruker all sin kraft til å prøve å komme seg bort til dem. Ingenting jeg gjør eller sier når igjennom. Jeg har prøvd å avlede ham, stille meg i veien, dra ham fysisk bort fra situasjonen - ingenting virker. Kan til og med gå rundt bygget og stå på andre siden, han er fortsatt i en annen verden, drar i båndet, bjeffer og er generelt anspent og stressa.

For noen uker siden slet han hele selen sin, og løp etter de andre. Men da han først var løs, virket det ikke som om han egentlig visste hva han skulle gjøre. Så han endte med å løpe frem og tilbake mellom alle hundene og bjeffe hysterisk. Han er vanligvis ekstremt opptatt av og glad i mennesker, men denne gangen fikk hverken jeg, treneren eller noen av de andre kontakt med ham, og ingen fikk tak i ham på en god stund.

Noen som har noen forslag til hva dette er og hvordan vi kan trene for å få slutt på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som gjeterhundeier tror jeg dette er jakt/gjeteradferd, muligens noe vaktinnstinkt, blandet med hormoner, valpetokter og stress. Han kjenner det rykker i alle nervene i hele kroppen hans når hundene blir kalt inn og begynner å løpe. Kontroll-behovet kommer frem, han vil stoppe de fra å løpe slik antageligvis, eller jage etter.. Naturlig nok. Jeg ville konsentrert meg mye om det på trening fremover, arrangere at folk trener i nærheten, kanskje får hundene sine til å ta korte innkallinger osv. for å gi deg muligheten til å ha noe å trene med/på. Kanskje en heftig versjon av kinderegg-metoden kan funke her? Å belønne han for at han ser innkallingen, og legge forholdene til rette for at du skal ha noe å belønne. I begynnelsen må man kanskje gjøre det kjempe lett for han. Så gjelder det å belønne når han ser på det han blir nuts av, og belønne før han eskalerer. Ha supergodbiter/leker osv, og kanskje bruke kjente hunder i begynnelsen?

Håper dette ikke bare ble rotete forklart :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prima var også sånn etter at vi hadde trent rundering et par ganger, og hun var nesten helt sikker på at alle andre ropte på henne og var mer ivrig enn hundene som egentlig ble ropt på. Det jeg gjorde var å legge henne i dekk når noen skulle kalle inn (hun hadde mulighet til å se på), og belønnet med omvendt lokking at hun ble liggende (den første innkallingen fora jeg henne kontinuerlig). Dette fungerte veldig bra, og etter noen økter så ble forventningen skrudd over til meg i stedet til alle de andre folka. Og vi kuttet ut å trene rundering, for figurantsuget var så stort at det ødela for oss i lydigheten, og siden hun bare var 5-6 mnd var det vanskelig å skille på når det var kult å løpe til folk og når det ikke var så kult. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vel for mye for han, så blir han stresset. Du kan gå litt unna, søke fysisk avstand og trene noe annet med han, mens det står på. Så venner han seg sakte til hva han skal gjøre, når de andre holder på. Ikke at min hann er perfekt pt, men stilte på utallige treninger hvor han bare trente dekk, mens han så andre hunder på god avstand. La det også opp slik at han hadde fått en god løpetur før vi dro, og en time hvile under bilturen. Og vann og mat, så han ikke skulle være stresset på noen måte. Jeg ville trent dekk, som Tuvane sa. Ikke forvent at han greier det uten at du trener inn en adferd du vil han skal ha, når de andre kalles inn. Vær konsekvent på rutiner.

En og annen gang i den alderen med min, så jeg at det bare ikke gikk, han hadde ikke dagen. Vi gikk en tur i stedet, og så hvilte han i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...