Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en BC-gutt på 5,5 måneder. Tirsdager er vi på fellestreninger med den lokale hundeskolen. Vanligvis er han veldig fin å ha med å gjøre der borte. Han kan bjeffe litt på andre hunder han ikke har fått hilse på, men det er det ikke verre enn å fjerne han fra situasjonen. Han bjeffer også hvis andre hunder begynner å bjeffe, men det er heller ikke verre enn at det er noe vi jobber med, og han er bedre nå enn han var for et par måneder tilbake. På treningen jobber han vanligvis godt, er lett å få kontakt med, og også flink til å jobbe rundt de andre hundene uten å gi dem for mye oppmerksomhet.

Men så kommer problemet vårt, som jeg drar meg i håret av; hver gang noen skal trene innkalling med hunden sin, tar han av. Dette innebærer da at eier roper på hunden, og hunden kommer løpende til eier. Koda takler ikke dette. Så fort noen begynner med dette, kobler han helt ut, og bjeffer av full hals mens han bruker all sin kraft til å prøve å komme seg bort til dem. Ingenting jeg gjør eller sier når igjennom. Jeg har prøvd å avlede ham, stille meg i veien, dra ham fysisk bort fra situasjonen - ingenting virker. Kan til og med gå rundt bygget og stå på andre siden, han er fortsatt i en annen verden, drar i båndet, bjeffer og er generelt anspent og stressa.

For noen uker siden slet han hele selen sin, og løp etter de andre. Men da han først var løs, virket det ikke som om han egentlig visste hva han skulle gjøre. Så han endte med å løpe frem og tilbake mellom alle hundene og bjeffe hysterisk. Han er vanligvis ekstremt opptatt av og glad i mennesker, men denne gangen fikk hverken jeg, treneren eller noen av de andre kontakt med ham, og ingen fikk tak i ham på en god stund.

Noen som har noen forslag til hva dette er og hvordan vi kan trene for å få slutt på dette?

Skrevet

Som gjeterhundeier tror jeg dette er jakt/gjeteradferd, muligens noe vaktinnstinkt, blandet med hormoner, valpetokter og stress. Han kjenner det rykker i alle nervene i hele kroppen hans når hundene blir kalt inn og begynner å løpe. Kontroll-behovet kommer frem, han vil stoppe de fra å løpe slik antageligvis, eller jage etter.. Naturlig nok. Jeg ville konsentrert meg mye om det på trening fremover, arrangere at folk trener i nærheten, kanskje får hundene sine til å ta korte innkallinger osv. for å gi deg muligheten til å ha noe å trene med/på. Kanskje en heftig versjon av kinderegg-metoden kan funke her? Å belønne han for at han ser innkallingen, og legge forholdene til rette for at du skal ha noe å belønne. I begynnelsen må man kanskje gjøre det kjempe lett for han. Så gjelder det å belønne når han ser på det han blir nuts av, og belønne før han eskalerer. Ha supergodbiter/leker osv, og kanskje bruke kjente hunder i begynnelsen?

Håper dette ikke bare ble rotete forklart :)

  • Like 1
Skrevet

Prima var også sånn etter at vi hadde trent rundering et par ganger, og hun var nesten helt sikker på at alle andre ropte på henne og var mer ivrig enn hundene som egentlig ble ropt på. Det jeg gjorde var å legge henne i dekk når noen skulle kalle inn (hun hadde mulighet til å se på), og belønnet med omvendt lokking at hun ble liggende (den første innkallingen fora jeg henne kontinuerlig). Dette fungerte veldig bra, og etter noen økter så ble forventningen skrudd over til meg i stedet til alle de andre folka. Og vi kuttet ut å trene rundering, for figurantsuget var så stort at det ødela for oss i lydigheten, og siden hun bare var 5-6 mnd var det vanskelig å skille på når det var kult å løpe til folk og når det ikke var så kult. :P

  • Like 1
Skrevet

Det blir vel for mye for han, så blir han stresset. Du kan gå litt unna, søke fysisk avstand og trene noe annet med han, mens det står på. Så venner han seg sakte til hva han skal gjøre, når de andre holder på. Ikke at min hann er perfekt pt, men stilte på utallige treninger hvor han bare trente dekk, mens han så andre hunder på god avstand. La det også opp slik at han hadde fått en god løpetur før vi dro, og en time hvile under bilturen. Og vann og mat, så han ikke skulle være stresset på noen måte. Jeg ville trent dekk, som Tuvane sa. Ikke forvent at han greier det uten at du trener inn en adferd du vil han skal ha, når de andre kalles inn. Vær konsekvent på rutiner.

En og annen gang i den alderen med min, så jeg at det bare ikke gikk, han hadde ikke dagen. Vi gikk en tur i stedet, og så hvilte han i bilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...