Gå til innhold
Hundesonen.no

Jogge med unghund av liten rase


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Vi var hos veterinæren idag for en liten sjekk, jeg og vet kom i prat og jeg nevnte at jeg gledet meg til han endelig skulle bli gammel nok til å bli med ut å jogge. Da sa hun at en hund av så liten rase - Lundehund (7-8 kg) - som i tillegg ikke er kjent for å slite med Patella lux, HD/AD, eller andre ledd/skjelettproblemer (hverken arvelig eller miljømessig), så kunne jeg like gjerne begynne så fort snøen er borte. I lavt tempo så klart, noe som ikke vil være noe problem, i og med at jeg sluttet med å løpe samme dag som han kom stabbende innenfor dørstokken. Det er jo fryktelig meningsløst å løpe i skogen, mens tassen må bli igjen hjemme.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å starte våren neste år, da ville Liam vært godt over halvannet. Nå er han 7 mnd. Jeg tror nok jeg kommer til å følge vets råd, da jeg stoler veldig på henne og hun kjenner hundens anatomi mye bedre enn jeg gjør. Allikevel vil jeg gjerne høre argumentasjoner for og imot dette, jeg syns temaet er veldig interresant og jeg vil gjerne vite at jeg gjør en veloverveid avgjørelse, hva enn det måtte være.

post-13509-0-44873700-1423945286_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Min oppfatning av hd er at det genetisk må være tilstede for at du skal kunne påføre hunden det.

Jeg har alltid mosjonert hunden jevnt i oppveksten og bygd opp muskler så det støtter ledd under vekst. Men vi ferdes ikke så mye gatelangs da.

Så det å jogge ute i skogen ville jeg gjort så fort det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte forsiktig trekktrening med huskyen jeg hadde når hun var 7 mnd. Passet på at hun løp minimalt på asfalt, ellers så økte jeg mengden etter hvert. Når hun ble et år så trakk hun 7-8 km og var klar for mer etter økten.

Ville begynt rolig, på grusvei/skogsvei og økt etter hver som du ser hunden tåler det. Ville nok ventet til hunden var 1 år før du begynner med de hardeste turene, spesielt hvis hunden skal løpe i bånd (trekke/løpe ved fot).

*la til noe

Endret av Kråka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta med en 7 mnd gammel hund på joggetur så lenge du tar det på hundens premisser. Start med relativt korte turer og bygg positivitet rundt det. Noen hunder syns jogging er dritkjedelig og noen syns det er supert. Gjør det til en fin aktivitet, og ikke slit han ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott å høre! Da slipper jeg å føle på at jeg kan "ødelegge" noe. Har selv problemer med knærne, så vi blir kun å løpe på ergonomisk underlag. Den første tiden (fram til båndtvang) kommer jeg nok til å la han være løs, så fremt det ikke er andre som vil ut i skogen"vår" på samme tid - krysse potene. Han elsker jo skogen rett som det er, så at dette blir gøy har jeg ingen tvil om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde min sheltievalp med på joggetur fra hun var rundt fem mnd. (Nå er ikke akkurat jeg noe joggefantom, ei heller fartsfantom, så det gikk hverken fort eller langt, men pytt :P )

Hun har A både foran og bak :)

Enig med veterinæren din og andre i tråden, ut og jogg i skogen, bare fint for valpen med litt trim :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men : @mvedvik Så en yngre mann med to lundiser i Homborsund i dag,var det dine? Så kule kvikke små tasser :)

Nei, det var det ikke. Ante faktisk ikke at de var noen i Homborsund.. Vet vi er to i Grimstad og en del i Kristiansand hvertfall. Det var gøy, her må det nok litt stalking til, vi Lundehund-eiere har en tendens til å MÅTTE vite hvem alle andre er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som resten, løp ivei, de blir ikke sjuke av normale mengder aktivitet. For å påføre en hund hd eller andre ting den ikke er disponert for genetisk så må det ulykker til. Typ at de detter ned fra noe høyt, blir påkjørt eller noe slikt og får en permanent skade, og jeg vil påstå at om hunden har en genetisk disposisjon for noe slikt så er et aktivt liv det beste man kan gi hunden. En god muskulatur fra starten av gir godt støtte og avlastning til ledd. Det jeg hadde vært mest "bekymret" for med en ung hund hadde vært hundens motivasjon for å bli med på turen, men får den feks løpe løs så hjelper gjerne det mye og om man starter med turer som ikke er for lange :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...