Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

post-11846-0-52239700-1423401196_thumb.j

Som sagt i annen tråd, jeg hentet hundene på tirsdag kveld etter en ukes ferie. Ifølge vedkommende som passet de, hadde Donna såret på snuten da hun ble levert. Kunne sågar fortelle at dette var typisk liten hund hadde gjort et glefs, og at det antakelig hadde skjedd i parken. Noen ganger er det hardt å holde tann for tunge. Selvfølgelig vet jeg, at ingen av de, hadde skader. Grrr.

Hannen var helt gal, og underkastende, la på ørene under lydighet og vanlig håndtering her hjemme hos meg. Men det er en annen sak.

Er dette et bitt? For min del har jeg ikke sett slike bittskader før, men aner meg at det er et bitt. Ser også ut å ha skraper rundt det myke på snuten Jeg er rasende. Donna er omgjengelig, eller si klok, med andre hunder. Hun har aldri blitt skadet før, tross virkelig ugne hunder. Men får de enten på avstand, eller "her er jeg" -bare pass deg. Eller kommer løpende til meg og setter seg med DEN mina.

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Jeg kan også lage trøbbel for folk hvis de ber innstendig om det. Jeg vil vite hvilken hund som har gjort dette, hvis det er et bitt. Yngre? Eldre? Tispe eller hann? Valp? Hun har aldri blitt skadet før, ei heller skadet andre. Og det er mye rart vi har møtt på. Men tok ikke fighten da to hunder var glad for å se meg, og det var sent, og jeg ville hjem.

Hva slags bitt, eller skadetype er det? Forsøker forestille meg hvilken kontakt, eller hund til hund adferd, dette kan være. Hun har ingen skader ellers, bortsett fra en avrevet klo. Det var infisert men har kommt seg med vask og stell og antibiotikakrem. Øvrig, slik rent psykisk var hun en glad og trygg hund å få hjem, men slik er hun jo.

Guest Klematis
Skrevet

Litt vanskelig å se, men det kan se ut som om det er et tannmerke, et lite hull i huden, til høyre der?

Skrevet

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Nå tar jeg høyde for at jeg kan ha misforstått dette, men jeg har en tispe som er usikker og til tider litt redd andre hunder. Hun går veldig fint overens med de som lar henne være i fred, men hadde hun blitt jaget, eller følt seg jaget - så hadde hun fint kunnet glefse mot snuten til den andre hunden. Men hvem sin feil er det da? Jeg vil ikke påstå at hun er en hund som må holdes unna andre hunder likevel ...

For meg ser ikke såret ut som en hund som har ment alvor, men mer et typisk "ha deg vekk"-glefs. Men det er selvsagt vanskelig å tolke ut fra et bilde.

  • Like 8
Skrevet

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Jeg kan også lage trøbbel for folk hvis de ber innstendig om det. Jeg vil vite hvilken hund som har gjort dette, hvis det er et bitt. Yngre? Eldre? Tispe eller hann? Valp? Hun har aldri blitt skadet før, ei heller skadet andre. Og det er mye rart vi har møtt på. Men tok ikke fighten da to hunder var glad for å se meg, og det var sent, og jeg ville hjem.

Hvis du har en bikkje som er ekkel mot usikre og fysisk svakere eldre tisper, så syns jeg du skal droppe å "lage trøbbel" for folk - bikkja di kan ha fortjent det bittet, det veit du ikke, og jeg syns du er en anelse fjollete om du lager en big deal ut av noe så lite når du veit at du har ei purkete tispe sjøl - for det er det hun er når hun er ekkel med usikre og fysisk svakere tisper.

Skrevet

Basert på det bildet der så kan de være et bittsår, eller et insektstikk, eller et sår etter å ha skrapet seg på noe, eller eller eller. Det kan være hva som helst, og det ser ganske uskyldig ut, så med mindre du hva som skjedde så blir det fort synsing.

  • Like 3
Skrevet

Såret ser ut som det nesten er grodd og dermed er det ganske gammelt. Om et par uker er pelsen tilbake og du kan glemme hele greia.

  • Like 2
Skrevet

Basert på det bildet der så kan de være et bittsår, eller et insektstikk, eller et sår etter å ha skrapet seg på noe, eller eller eller. Det kan være hva som helst, og det ser ganske uskyldig ut, så med mindre du hva som skjedde så blir det fort synsing.

Veldig enig i dette.

Skrevet

Hvis du har en bikkje som er ekkel mot usikre og fysisk svakere eldre tisper, så syns jeg du skal droppe å "lage trøbbel" for folk - bikkja di kan ha fortjent det bittet, det veit du ikke, og jeg syns du er en anelse fjollete om du lager en big deal ut av noe så lite når du veit at du har ei purkete tispe sjøl - for det er det hun er når hun er ekkel med usikre og fysisk svakere tisper.

Jeg sa at hun kán være det. En gang er nok. Hun får jo ikke sjansen heller. Andre mente episoden ikke burde vært stanset fordi hun var ung og yndlingshannen inni bildet. Men det syns ikke jeg. Hun skal ikke ha lov.

Donna er mest av alt blid, lekete og glad og trygg. Har tydelig språk, og kommer godt overens men andre hunder av ymse type og unngår trøbbel på en selvsikker måte. Så jeg har nok framstilt henne feil. Hun brukes i trening med redde/aggressive småhunder. Og valper/yngre som er enten usikre, eller har hatt dårlige erfaringer og er aggressiv mot hunder. Kontrollert, hun tjener på det selv, blir enda tryggere fordi det går bra, hun får masse ros.

Tisper leker ikke sammen uansett, der de har vært. Og særlig ikke når jeg har gitt beskjed hvilke hunder hun ikke skal leke med. Og uansett hvor sur og ekkel min tispe måtte være, fortjene å bli bitt, gjør ingen hunder. Da har ikke eierene holdt orden. En får la vær å servere spanske forklaringer som at hun "helt sikkert ble bitt i parken av en liten hund". Kanskje det var en valp hun lekte med der de var, uansett, si det som det er.

@Aya, jeg har ikke sett den type glefsesår før. Men kan hende det er fordi at i min hunde-omgangskrets, eller her vi bor, inkludert der de har vært, så er ikke glefs som gir merker, akseptert. Hunder som kommer overens leker, og holdes øye med. Og særlig unge hunder som jo Donna er, tross hun er to år nå. De skal ha gode erfaringer, være i lag med hunder som sier i fra på en ok måte. Ikke få lov å oppføre seg bøllet.

Litt vanskelig å se, men det kan se ut som om det er et tannmerke, et lite hull i huden, til høyre der?

Jeg lyste med lommelykt. Ingen tegn til tenner som jeg kan se. Ser mest ut som skraper forrige hann fikk ved å kjøre snuten med kraft inn i mellom skarpe lavastein i jakt på salamandre. Ryddet stein.

Men nå skal hun til dyrlege tirsdag uansett. Så får vi høre hva han sier. Hvis det er bitt, er det jo merkelig i og med den som passet de vet at jeg vet, at uhell imellom hunder kan skje, tross forhåndregler. Ingen grunn til å bortforklare, overfor meg. De har vært der før også, og i god form da de kom hjem. Har noen andre passet hundene, undret jeg. At ansvaret for alle hunder som er der, ble overlatt til en annen. Ihvertfall skal ingen av hundene dit Donna var første gang, hun har aldri spist normalt igjen, etter den gangen. Tross jeg har litt skyld selv kanskje, for jeg ble grådig irritert til slutt. Spis!

Skrubbsåret er ikke store saken. Men en må jo si det som det er. Det er da jeg kan bli vrang @2dne. Gjerne for meg hvis vedkommende hadde sagt at hun kranglet, og ble glefset til av x hund og verre med avrevet klo, men er jo også ting som kan skje.

Det som er dumt er at hundene bruker å ha det bra der. Blir trent og får masse aktivitet og menneskelig kontakt. Det går på tillit. Og at jeg gjerne vil vite hvilke erfaringer mine hunder har hatt. Også hvis de selv har oppført seg dårlig.

Skrevet

Det som er dumt er at hundene bruker å ha det bra der. Blir trent og får masse aktivitet og menneskelig kontakt. Det går på tillit. Og at jeg gjerne vil vite hvilke erfaringer mine hunder har hatt. Også hvis de selv har oppført seg dårlig.

Men kjære vene - spiller det egentlig noen rolle? Bikkja kan ha skrubba seg på en stein? Har det noen betydning? Om bikkja har hatt det bra der før, så har den sikkert hatt det bra der nå også. Slapp av, senk skuldrene og drit i det hele. Det er bare et lite skrubbsår liksom...

  • Like 9
Skrevet

Men kjære vene - spiller det egentlig noen rolle? Bikkja kan ha skrubba seg på en stein? Har det noen betydning? Om bikkja har hatt det bra der før, så har den sikkert hatt det bra der nå også. Slapp av, senk skuldrene og drit i det hele. Det er bare et lite skrubbsår liksom...

Ja, kanskje en god ide siden hundene har det bra der. Jeg blir irritert når folk ikke sier sannheten, og for den del, kunne vedkommende svart, jeg vet ikke hvordan hun fikk det.
  • Like 1
Skrevet

For meg kunne det såret hvert hva som helst, og hadde nok ikke tenkt bittskade en gang for det gir litt mer enn ett lite "sår", med mindre hundene ikke har flere tenner i munnen selvsagt.

Kunne like greit vært ett skrubbsår etter å ha stått bjeffet inntil rammen på en hundegård.

Guest Klematis
Skrevet

OK, da får jeg dessverre ikke helt tak på hva som er problemet.

Jeg fikk min hund tilbake med avrevet klo en gang. Jeg oppdaget det selv. Det var nok en stund siden det skjedde. Det er jo sånt som kan skje, og når hunden har hatt det bra et sted tidligere, ser jeg ingen grunn til å lage dårlig stemning fordi hunden din har "noe" på siden av snuten, som virker bagatellmessig.

Skrevet

Det der ser mer ut som et skrubbsår (om det i det hele tatt kan kalles et sår). Slikt skjer, oftest fordi hunden har løpt seg på noe, en kvist i skogen feks. Men om så det er laget av en annen hund så er det vell ingenting å bry seg om vell? Slikt kan jo komme i lek også når de fekter rundt med munnen.

  • Like 3
Skrevet

Jeg finner sår på hunden min av og til jeg også, uten at jeg nødvendigvis aner hvordan skaden oppsto, selv om jeg er sammen med bikkja hele dagen.

Bikkjer leker, herjer, tryner, løper inn i ting, skraper seg opp osv, sånt skjer, og mange hunder har såpass høy smerteterskel at de ikke nødvendigvis piper eller sier ifra dersom de får seg en trøkk. :)

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min ynste hund har flere sånne merker på snuta nå (og ett på ryggen, men det syns jo ikke). De er etter lek med en annen hund. En unghund som ikke har 100% styring på tennene sine når hun blir ivrig enda. Tennene har slått borti, ikke noe bitt og bare bittesmå sår som gror helt fint av seg selv.

Det kan være fra lek, det kan være en annen hund har følt den må si i fra til hunden sin, den kan ha kommet bortpå en pinne, skrapa seg på en stein eller hva som helst. Det er bare ett bittelite sår som nesten er grodd. Ikke noe å lage noen sak om :)

Skrevet

My har hatt/har flere sånne små merker på snuten. Aussiesnuter, scäfersnuter osv. er ganske utsatt for små-skader tror jeg. De bumper jo inni noe hele tiden. De fleste arrene My har på snuten kommer fra under lek. Hun kan trykke nesa nedi frossen grus for å hente frisbeen sin f.eks, og da er det fort at det kommer et lite sår eller to.. Men de gror kjempe fort. :)

Jeg ville ikke laget noe krøll ut av denne situasjonen. Det virker som du har hengt deg veldig opp i hva de sa til deg om såret, en liten hund i parken osv... Du må jo tenke på at det er et normalt svar fra noen som ikke vet. De prøver jo rett og slett bare å tenke seg frem til hva det KUNNE vært som hadde laget et sånt lite skrubbsår, også sa de det til deg. Jeg tror nok ikke de prøvde å lyve eller noe som helst, de visste faktisk ikke hva som hadde skjedd..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...