Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette skade etter bitt?


Recommended Posts

post-11846-0-52239700-1423401196_thumb.j

Som sagt i annen tråd, jeg hentet hundene på tirsdag kveld etter en ukes ferie. Ifølge vedkommende som passet de, hadde Donna såret på snuten da hun ble levert. Kunne sågar fortelle at dette var typisk liten hund hadde gjort et glefs, og at det antakelig hadde skjedd i parken. Noen ganger er det hardt å holde tann for tunge. Selvfølgelig vet jeg, at ingen av de, hadde skader. Grrr.

Hannen var helt gal, og underkastende, la på ørene under lydighet og vanlig håndtering her hjemme hos meg. Men det er en annen sak.

Er dette et bitt? For min del har jeg ikke sett slike bittskader før, men aner meg at det er et bitt. Ser også ut å ha skraper rundt det myke på snuten Jeg er rasende. Donna er omgjengelig, eller si klok, med andre hunder. Hun har aldri blitt skadet før, tross virkelig ugne hunder. Men får de enten på avstand, eller "her er jeg" -bare pass deg. Eller kommer løpende til meg og setter seg med DEN mina.

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Jeg kan også lage trøbbel for folk hvis de ber innstendig om det. Jeg vil vite hvilken hund som har gjort dette, hvis det er et bitt. Yngre? Eldre? Tispe eller hann? Valp? Hun har aldri blitt skadet før, ei heller skadet andre. Og det er mye rart vi har møtt på. Men tok ikke fighten da to hunder var glad for å se meg, og det var sent, og jeg ville hjem.

Hva slags bitt, eller skadetype er det? Forsøker forestille meg hvilken kontakt, eller hund til hund adferd, dette kan være. Hun har ingen skader ellers, bortsett fra en avrevet klo. Det var infisert men har kommt seg med vask og stell og antibiotikakrem. Øvrig, slik rent psykisk var hun en glad og trygg hund å få hjem, men slik er hun jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Nå tar jeg høyde for at jeg kan ha misforstått dette, men jeg har en tispe som er usikker og til tider litt redd andre hunder. Hun går veldig fint overens med de som lar henne være i fred, men hadde hun blitt jaget, eller følt seg jaget - så hadde hun fint kunnet glefse mot snuten til den andre hunden. Men hvem sin feil er det da? Jeg vil ikke påstå at hun er en hund som må holdes unna andre hunder likevel ...

For meg ser ikke såret ut som en hund som har ment alvor, men mer et typisk "ha deg vekk"-glefs. Men det er selvsagt vanskelig å tolke ut fra et bilde.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Jeg kan også lage trøbbel for folk hvis de ber innstendig om det. Jeg vil vite hvilken hund som har gjort dette, hvis det er et bitt. Yngre? Eldre? Tispe eller hann? Valp? Hun har aldri blitt skadet før, ei heller skadet andre. Og det er mye rart vi har møtt på. Men tok ikke fighten da to hunder var glad for å se meg, og det var sent, og jeg ville hjem.

Hvis du har en bikkje som er ekkel mot usikre og fysisk svakere eldre tisper, så syns jeg du skal droppe å "lage trøbbel" for folk - bikkja di kan ha fortjent det bittet, det veit du ikke, og jeg syns du er en anelse fjollete om du lager en big deal ut av noe så lite når du veit at du har ei purkete tispe sjøl - for det er det hun er når hun er ekkel med usikre og fysisk svakere tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basert på det bildet der så kan de være et bittsår, eller et insektstikk, eller et sår etter å ha skrapet seg på noe, eller eller eller. Det kan være hva som helst, og det ser ganske uskyldig ut, så med mindre du hva som skjedde så blir det fort synsing.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basert på det bildet der så kan de være et bittsår, eller et insektstikk, eller et sår etter å ha skrapet seg på noe, eller eller eller. Det kan være hva som helst, og det ser ganske uskyldig ut, så med mindre du hva som skjedde så blir det fort synsing.

Veldig enig i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en bikkje som er ekkel mot usikre og fysisk svakere eldre tisper, så syns jeg du skal droppe å "lage trøbbel" for folk - bikkja di kan ha fortjent det bittet, det veit du ikke, og jeg syns du er en anelse fjollete om du lager en big deal ut av noe så lite når du veit at du har ei purkete tispe sjøl - for det er det hun er når hun er ekkel med usikre og fysisk svakere tisper.

Jeg sa at hun kán være det. En gang er nok. Hun får jo ikke sjansen heller. Andre mente episoden ikke burde vært stanset fordi hun var ung og yndlingshannen inni bildet. Men det syns ikke jeg. Hun skal ikke ha lov.

Donna er mest av alt blid, lekete og glad og trygg. Har tydelig språk, og kommer godt overens men andre hunder av ymse type og unngår trøbbel på en selvsikker måte. Så jeg har nok framstilt henne feil. Hun brukes i trening med redde/aggressive småhunder. Og valper/yngre som er enten usikre, eller har hatt dårlige erfaringer og er aggressiv mot hunder. Kontrollert, hun tjener på det selv, blir enda tryggere fordi det går bra, hun får masse ros.

Tisper leker ikke sammen uansett, der de har vært. Og særlig ikke når jeg har gitt beskjed hvilke hunder hun ikke skal leke med. Og uansett hvor sur og ekkel min tispe måtte være, fortjene å bli bitt, gjør ingen hunder. Da har ikke eierene holdt orden. En får la vær å servere spanske forklaringer som at hun "helt sikkert ble bitt i parken av en liten hund". Kanskje det var en valp hun lekte med der de var, uansett, si det som det er.

@Aya, jeg har ikke sett den type glefsesår før. Men kan hende det er fordi at i min hunde-omgangskrets, eller her vi bor, inkludert der de har vært, så er ikke glefs som gir merker, akseptert. Hunder som kommer overens leker, og holdes øye med. Og særlig unge hunder som jo Donna er, tross hun er to år nå. De skal ha gode erfaringer, være i lag med hunder som sier i fra på en ok måte. Ikke få lov å oppføre seg bøllet.

Litt vanskelig å se, men det kan se ut som om det er et tannmerke, et lite hull i huden, til høyre der?

Jeg lyste med lommelykt. Ingen tegn til tenner som jeg kan se. Ser mest ut som skraper forrige hann fikk ved å kjøre snuten med kraft inn i mellom skarpe lavastein i jakt på salamandre. Ryddet stein.

Men nå skal hun til dyrlege tirsdag uansett. Så får vi høre hva han sier. Hvis det er bitt, er det jo merkelig i og med den som passet de vet at jeg vet, at uhell imellom hunder kan skje, tross forhåndregler. Ingen grunn til å bortforklare, overfor meg. De har vært der før også, og i god form da de kom hjem. Har noen andre passet hundene, undret jeg. At ansvaret for alle hunder som er der, ble overlatt til en annen. Ihvertfall skal ingen av hundene dit Donna var første gang, hun har aldri spist normalt igjen, etter den gangen. Tross jeg har litt skyld selv kanskje, for jeg ble grådig irritert til slutt. Spis!

Skrubbsåret er ikke store saken. Men en må jo si det som det er. Det er da jeg kan bli vrang @2dne. Gjerne for meg hvis vedkommende hadde sagt at hun kranglet, og ble glefset til av x hund og verre med avrevet klo, men er jo også ting som kan skje.

Det som er dumt er at hundene bruker å ha det bra der. Blir trent og får masse aktivitet og menneskelig kontakt. Det går på tillit. Og at jeg gjerne vil vite hvilke erfaringer mine hunder har hatt. Også hvis de selv har oppført seg dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er dumt er at hundene bruker å ha det bra der. Blir trent og får masse aktivitet og menneskelig kontakt. Det går på tillit. Og at jeg gjerne vil vite hvilke erfaringer mine hunder har hatt. Også hvis de selv har oppført seg dårlig.

Men kjære vene - spiller det egentlig noen rolle? Bikkja kan ha skrubba seg på en stein? Har det noen betydning? Om bikkja har hatt det bra der før, så har den sikkert hatt det bra der nå også. Slapp av, senk skuldrene og drit i det hele. Det er bare et lite skrubbsår liksom...

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vene - spiller det egentlig noen rolle? Bikkja kan ha skrubba seg på en stein? Har det noen betydning? Om bikkja har hatt det bra der før, så har den sikkert hatt det bra der nå også. Slapp av, senk skuldrene og drit i det hele. Det er bare et lite skrubbsår liksom...

Ja, kanskje en god ide siden hundene har det bra der. Jeg blir irritert når folk ikke sier sannheten, og for den del, kunne vedkommende svart, jeg vet ikke hvordan hun fikk det.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kunne det såret hvert hva som helst, og hadde nok ikke tenkt bittskade en gang for det gir litt mer enn ett lite "sår", med mindre hundene ikke har flere tenner i munnen selvsagt.

Kunne like greit vært ett skrubbsår etter å ha stått bjeffet inntil rammen på en hundegård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

OK, da får jeg dessverre ikke helt tak på hva som er problemet.

Jeg fikk min hund tilbake med avrevet klo en gang. Jeg oppdaget det selv. Det var nok en stund siden det skjedde. Det er jo sånt som kan skje, og når hunden har hatt det bra et sted tidligere, ser jeg ingen grunn til å lage dårlig stemning fordi hunden din har "noe" på siden av snuten, som virker bagatellmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der ser mer ut som et skrubbsår (om det i det hele tatt kan kalles et sår). Slikt skjer, oftest fordi hunden har løpt seg på noe, en kvist i skogen feks. Men om så det er laget av en annen hund så er det vell ingenting å bry seg om vell? Slikt kan jo komme i lek også når de fekter rundt med munnen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner sår på hunden min av og til jeg også, uten at jeg nødvendigvis aner hvordan skaden oppsto, selv om jeg er sammen med bikkja hele dagen.

Bikkjer leker, herjer, tryner, løper inn i ting, skraper seg opp osv, sånt skjer, og mange hunder har såpass høy smerteterskel at de ikke nødvendigvis piper eller sier ifra dersom de får seg en trøkk. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min ynste hund har flere sånne merker på snuta nå (og ett på ryggen, men det syns jo ikke). De er etter lek med en annen hund. En unghund som ikke har 100% styring på tennene sine når hun blir ivrig enda. Tennene har slått borti, ikke noe bitt og bare bittesmå sår som gror helt fint av seg selv.

Det kan være fra lek, det kan være en annen hund har følt den må si i fra til hunden sin, den kan ha kommet bortpå en pinne, skrapa seg på en stein eller hva som helst. Det er bare ett bittelite sår som nesten er grodd. Ikke noe å lage noen sak om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My har hatt/har flere sånne små merker på snuten. Aussiesnuter, scäfersnuter osv. er ganske utsatt for små-skader tror jeg. De bumper jo inni noe hele tiden. De fleste arrene My har på snuten kommer fra under lek. Hun kan trykke nesa nedi frossen grus for å hente frisbeen sin f.eks, og da er det fort at det kommer et lite sår eller to.. Men de gror kjempe fort. :)

Jeg ville ikke laget noe krøll ut av denne situasjonen. Det virker som du har hengt deg veldig opp i hva de sa til deg om såret, en liten hund i parken osv... Du må jo tenke på at det er et normalt svar fra noen som ikke vet. De prøver jo rett og slett bare å tenke seg frem til hva det KUNNE vært som hadde laget et sånt lite skrubbsår, også sa de det til deg. Jeg tror nok ikke de prøvde å lyve eller noe som helst, de visste faktisk ikke hva som hadde skjedd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...