Gå til innhold
Hundesonen.no

splittet fra akkurat nå: travere dårlig rykte som ridehest?


ElisabethHH
 Share

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Varmblodstravere er generelt mye lengre i ryggen enn ridehester, og er avlet for fart. Ridehester er avlet for samling. En varmblodstraver vil dermed slite mer med å legge vekten sin bakover og samle

Travdyr er pene, de

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en

Guest Belgerpia

Jeg hadde en ex gallopphest fra østlandet som var livredd for å gå nedoverbakker i starten. Jeg var IKKE en kunnskapsrik rytter, og slet med å få ham innpå hinderet. Han hoppet 40-60 som det var hekkeløp: laaange byks. Treneren ville ikke sette opp før jeg hadde klart å få ham innpå 40 cm. Meteren hoppet han på mer normalt vis, men det fikk vi ikke trene på.

Fullblodsester hadde rykte på seg for å være veldig nervøse og altfor heite der jeg red. Dette stemte overhodet ikke for min. Han var rolig, trafikksikker, og jevnt over snill som et lam. ...men dårlig innfridd, og med en relativt kunnskapsløs fjortis på ryggen. Gik bra på pur flaks.

Tja.... dårlig innridd? De lærer jo det de trenger å lære for å gå løp - dvs. man hiver på en sal, setter på rytter og så går det rett frem stort sett. Noen få blir jobbet litt for at de skal være myke, men de lærer jo ingenting annet enn å løpe. Som travere - de lærer å trekke vogn og løpe fort liksom.

Både travere og galopphester må omskoleres. Det er enklere å omskolere en galopphest, den er tross alt avlet for å bli ridd.

Problemet er jo at disse avdankede løpshestene ofte er billige og derfor ender opp som konfirmasjonshest til fjortenåringer (både galopphester og travere) - og det brukes ikke noe tid på å lære hesten at nå skal du leve et annet liv. De får ikke noe grunnleggende trening før de blir dratt ut på en ridebane og forventes å hoppe både rekker og oksere som om de aldri har gjort annet. Dressurbiten brukes det ikke tid på i det hele tatt - med litt flaks så får den 20 minutter med innspenning eller strikk i uka liksom, bare fordi det er "in" å ri hesten på bakken.

De færreste skjønner at man må begynne på nytt med det grunnleggende. Bakkeridning, bakkeridning, bakkeridning - spesielt på travere, andre muskelgrupper må trenes opp - de må lære seg å balansere med rytter på ryggen, bøye seg osv. - det er liksom ikke bare å hærve avgårde. Og det er jo der det syndes. Dessverre.

Helt enig og viktig poeng. De fleste av den typen ridehester er ikke noe for en rytter som har lyst til å ri endel tur for eksempel. Sånn sett ville jeg heller hatt en eks-traver som turhest enn en gjennomavlet dressurhest!

Det finnes svært lite som er så tilfredsstillende som å ta en godt tilridd dressurhest på tur. De er som regel svært høflige, lydhøre og herlige å ri på tur på. Og det er de ofte fordi de ALDRI har blitt herja med, det er ikke behov for å trekke en dressurhest opp til uante høyder i stress. Tvert imot - det jobbes med at energien skal være konsentrert og samlet. Så jotakk - jeg tar en godt voksen dressurhest any day - DET for meg er drømmehesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmer om en fjording! Der har du også en hest som har dårlig rykte. Feit, sta og kjedelig. Trist :/

Jeg synes de er vanskelig å sitte på, for de er så brede. Synes det er lettere å bruke sjenkel på mye smalere hester.

Men fjordinger er fine til voltige, kosekjøring, og rolig turridning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... dårlig innridd? De lærer jo det de trenger å lære for å gå løp - dvs. man hiver på en sal, setter på rytter og så går det rett frem stort sett. Noen få blir jobbet litt for at de skal være myke, men de lærer jo ingenting annet enn å løpe. Som travere - de lærer å trekke vogn og løpe fort liksom.

Både travere og galopphester må omskoleres. Det er enklere å omskolere en galopphest, den er tross alt avlet for å bli ridd.

Problemet er jo at disse avdankede løpshestene ofte er billige og derfor ender opp som konfirmasjonshest til fjortenåringer (både galopphester og travere) - og det brukes ikke noe tid på å lære hesten at nå skal du leve et annet liv. De får ikke noe grunnleggende trening før de blir dratt ut på en ridebane og forventes å hoppe både rekker og oksere som om de aldri har gjort annet. Dressurbiten brukes det ikke tid på i det hele tatt - med litt flaks så får den 20 minutter med innspenning eller strikk i uka liksom, bare fordi det er "in" å ri hesten på bakken.

De færreste skjønner at man må begynne på nytt med det grunnleggende. Bakkeridning, bakkeridning, bakkeridning - spesielt på travere, andre muskelgrupper må trenes opp - de må lære seg å balansere med rytter på ryggen, bøye seg osv. - det er liksom ikke bare å hærve avgårde. Og det er jo der det syndes. Dessverre. Så,det er fordeler og ulemper med alt. Og billige og gratise hester flommer det over av. De gies vekk til bønder som slakter hjemme i fleng :/

Det finnes svært lite som er så tilfredsstillende som å ta en godt tilridd dressurhest på tur. De er som regel svært høflige, lydhøre og herlige å ri på tur på. Og det er de ofte fordi de ALDRI har blitt herja med, det er ikke behov for å trekke en dressurhest opp til uante høyder i stress. Tvert imot - det jobbes med at energien skal være konsentrert og samlet. Så jotakk - jeg tar en godt voksen dressurhest any day - DET for meg er drømmehesten.

Godt voksen og godt tilridd er nøkkelordene :) Det er bra med mye gang og scope men det avles frem på bekostning av mye annet dessverre. De generasjonene unghester som er på Lewitz nå feks er mye mere reaktive,skarpere og sensitive enn for 10 - 15 år tilbake (de som nå er godt voksne og godt tilridd) Fordelen med løpshestene er at de er mye håndtert fra de er bittesmå,hovslager,klipping,lasting og håndtering fra bakken. Stor fordel fremfor en 5 åring fra Danmark på 1.78 som de ikke har hatt råd til å sette i trening og derfor bare har gått med mora. Mange av dem også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... dårlig innridd? De lærer jo det de trenger å lære for å gå løp - dvs. man hiver på en sal, setter på rytter og så går det rett frem stort sett. Noen få blir jobbet litt for at de skal være myke, men de lærer jo ingenting annet enn å løpe. Som travere - de lærer å trekke vogn og løpe fort liksom.

Både travere og galopphester må omskoleres. Det er enklere å omskolere en galopphest, den er tross alt avlet for å bli ridd.

Problemet er jo at disse avdankede løpshestene ofte er billige og derfor ender opp som konfirmasjonshest til fjortenåringer (både galopphester og travere) - og det brukes ikke noe tid på å lære hesten at nå skal du leve et annet liv. De får ikke noe grunnleggende trening før de blir dratt ut på en ridebane og forventes å hoppe både rekker og oksere som om de aldri har gjort annet. Dressurbiten brukes det ikke tid på i det hele tatt - med litt flaks så får den 20 minutter med innspenning eller strikk i uka liksom, bare fordi det er "in" å ri hesten på bakken.

De færreste skjønner at man må begynne på nytt med det grunnleggende. Bakkeridning, bakkeridning, bakkeridning - spesielt på travere, andre muskelgrupper må trenes opp - de må lære seg å balansere med rytter på ryggen, bøye seg osv. - det er liksom ikke bare å hærve avgårde. Og det er jo der det syndes. Dessverre.

Nå har jeg ikke ridd så mange steder i ulike miljøer, men jeg red på bakken tre-fire dager i uka, hoppet en dag, og red lange turer resten. Trente mest på å bøye rundt volter, trave og galloppere over bommer, galloppskifter og sjenkelvikninger (jeg prøvde ihvertfall), men det var sjelden instruktører på stallen. Sprangtrener kom to dager i uka; en time sprang, og en time bakkearbeid. De fleste små staller eller klubber har vel noe sånt som et minimum? Skjønt det finnes sikkert staller med ridebane hvor de ikke har tilgang på godkjente instruktører også.

Jeg pleide forøvrig å la gallopphesten få løpe fra seg på en egnet grusbane. Han elsket det. Det var en helt utrolig fart på ham. Må bare oppleves! Han klarte helt fint å skille på vanlig, rolig turstigallopp (kan ikke kalle det samlet gallopp) og løpsgallopp, men om han først fikk beskjed om å sette avgårde, da ville han ikke stanse i utide. Om han først fikk lange ut, så måtte han bare få løpe et stykke også. I den farten ville han nemlig ikke stanse på mitt tegn, men var heldigvis godt nok skrudd sammen at han selv så hvor det var fornuftig å slakke av.. Satte meg aldri i farlige situasjoner, i motsetning til ponnien jeg hadde før ham, som flere ganger holdt på å ta livet av meg.

Gallopphesten kunne fint ris på tur alene. Han stolte på meg som satt på. Naive kosebamsen :)

EDIT: var også hestepasser til tidligere kretsmester i MB dressur i et års tid, og red henne på tur fire dager i uka. Hun var _nesten_ som en maskin. Gjorde alt hun fikk beskjed om, og veldig lite annet. Utrolig krevende å både sitte på og lettri i trav, pga det flotte steget. Gyngehest i gallopp. Kunne vært verdens mest behagelige turhest om det ikke var for at hun var livredd enkelte ting hun ikke hadde blitt miljøtrent på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når dette ble en diskusjon om travernes bruksduglighet som ridehest, så må jeg få presisere at de aller fleste travere er ridd på, de er ikke innridd. I motsetning til ridehester. Dette er for meg kanskje den viktigste forskjellen, ikke så mye type og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når dette ble en diskusjon om travernes bruksduglighet som ridehest, så må jeg få presisere at de aller fleste travere er ridd på, de er ikke innridd. I motsetning til ridehester. Dette er for meg kanskje den viktigste forskjellen, ikke så mye type og eksteriør.

Det var vel det jeg forsøkte å si :) - Man må på en måte begynne på nytt, og med en smule tålmodighet og god tid så er det ikke umulig å få fullt duganes ridehester ut av ganske mange avdanka travere. Man må bare tenke at de ikke kan noen ting. De må lære gå for sjenkel, de må lære å stoppe for setet osv. DET tar det tid å lære dem, og først når de forstår den biten kan man fortsette med resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Det var vel det jeg forsøkte å si :) - Man må på en måte begynne på nytt, og med en smule tålmodighet og god tid så er det ikke umulig å få fullt duganes ridehester ut av ganske mange avdanka travere. Man må bare tenke at de ikke kan noen ting. De må lære gå for sjenkel, de må lære å stoppe for setet osv. DET tar det tid å lære dem, og først når de forstår den biten kan man fortsette med resten.

Men det er ingen motsetning mellom dette og være løpshest, som noen ser ut til å tro. Min første kaldblodstraver kunne halvparader, versader, for og bakdels vendinger, sjenkelvikninger, galoppfatning og sidebytte. Alt dette til tross for en eier som er travtrener, som det litt hånlig ble påpekt i et av de første innleggene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det er ingen motsetning mellom dette og være løpshest, som noen ser ut til å tro. Min første kaldblodstraver kunne halvparader, versader, for og bakdels vendinger, sjenkelvikninger, galoppfatning og sidebytte. Alt dette til tross for en eier som er travtrener, som det litt hånlig ble påpekt i et av de første innleggene.

Nei det er det ikke.

For øvrig så husker jeg en travtrene en gang sa at han oppfordret stalljentene til å ri dressur på dyra han hadde i trening, de fikk muskler andre steder som igjen gjorde dem bedre på banen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ridehest (ok, ponni strengt tatt) som kan gå enhvert tikkendetraverbombe en høy gang om hun hådteres feil, ridd mange travere, både starta og ikke, som er langt enklere å ri enn henne. Personlighet, håndtering og opptreningen er jo alfa og omega opp til et visst punkt i konkurransesammenheng.

Tar gjerne kaldblods nestegang jeg. Har ikke behov for noe annet enn en søt og snill hest som kan fote seg over alt og vil samarbeide med meg. Det regner jeg med at jeh finner i alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes svært lite som er så tilfredsstillende som å ta en godt tilridd dressurhest på tur. De er som regel svært høflige, lydhøre og herlige å ri på tur på. Og det er de ofte fordi de ALDRI har blitt herja med, det er ikke behov for å trekke en dressurhest opp til uante høyder i stress. Tvert imot - det jobbes med at energien skal være konsentrert og samlet. Så jotakk - jeg tar en godt voksen dressurhest any day - DET for meg er drømmehesten.

Mhm, så lenge den er godt tilridd og vant med å bli ridd utenfor banen ... Jeg har "vokst opp" i dressurmiljøet, og jeg ser en helt klar utvikling fra at de aller fleste dressurryttere på hobbynivå hadde hester som også veldig fint kunne brukes på tur, for en ti år siden, til i dag hvor det er stadig flere dressurhester som virkelig ikke fungerer utenfor banen. Det er klart, veldig, veldig, veldig mye har med trening å gjøre, men jeg synes også det er en utvikling mot stadig mer finstilte og også heite dressurhester. Selv om de er myke, lydige og har herlige gangarter så er det fryktelig mye nerver og lufthoder der ute! Men herlighet, en god dressurhest er min drømmehest også det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

http://www.horsepro.no/index.php?r=show%2Fresult%2FcompetitionRanking&competitionRankingId=204189

Hest nr 8 av 18 startende er en kaldblodstraver som har gått travløp og tjent over 50.000kr.

Jeg opprettholder min påstand at det er mulig.

Ingen som sier det ikke er mulig, med rett trening så kan de aller fleste hester gå Middels klasser, uavhengig av rase og bygning. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som sier det ikke er mulig, med rett trening så kan de aller fleste hester gå Middels klasser, uavhengig av rase og bygning. :)

Enig – også er det STORE forskjeller på rasene og det enkelte individs bakgrunn hvor "lett" det er og hvilken rytter som faktisk kan ta hesten dit på en trygg og sunn måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som sier det ikke er mulig, med rett trening så kan de aller fleste hester gå Middels klasser, uavhengig av rase og bygning. :)

Her må jeg si meg uenig. Min er en typisk kald traver, hun er kald i hodet, toger litt på, men ellers fin å ri. Hun er under omskolering til ridehest, og selv instruktøren som har holdt på med traver i flere år sier at hun kommer maks til å kunne hevde seg i LB dressur. Når du kommer til LA og middels kreves det en form for samling som hun aldri kommer til å klare, pga bygningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg si meg uenig. Min er en typisk kald traver, hun er kald i hodet, toger litt på, men ellers fin å ri. Hun er under omskolering til ridehest, og selv instruktøren som har holdt på med traver i flere år sier at hun kommer maks til å kunne hevde seg i LB dressur. Når du kommer til LA og middels kreves det en form for samling som hun aldri kommer til å klare, pga bygningen.

Jeg tror "nøkkelordet" i @Rocket sitt innlegg er "de fleste". Ikke alle :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også synes jeg middels klasser var å ta litt vel i... De fleste klarer minst LA, det er jeg enig i. Ja, flere og flere kommer på middels nivå, og enkelte karer å hevde seg, men langt ifra alle/de fleste (benevninger som begge blir brukt) hester fra raser med dårlig rykte klarer gå middels. Da kommer det for mye øvelser og for strenge krav til samling inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ikke heelt OT, ettersom det er snakk om bygning og funksjon på et hundeforum; her ser vi hvordan en hest ville sett ut om vi avlet dem som showshäfere:

horse+gsd.png

Perfekt kroppsform for hurtighet, smidighet og spenstige hopp. Jepp!

Foto lånt fra pedigreedogsexposed.blogspot.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.horsepro.no/index.php?r=show%2Fresult%2FcompetitionRanking&competitionRankingId=204189

Hest nr 8 av 18 startende er en kaldblodstraver som har gått travløp og tjent over 50.000kr.

Jeg opprettholder min påstand at det er mulig.

Som andre sier - det er vel ingen som sier at det ikke er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ikke heelt OT, ettersom det er snakk om bygning og funksjon på et hundeforum; her ser vi hvordan en hest ville sett ut om vi avlet dem som showshäfere:

horse+gsd.png

Perfekt kroppsform for hurtighet, smidighet og spenstige hopp. Jepp!

Foto lånt fra pedigreedogsexposed.blogspot.no

Tja du trenger ikke gå så veldig langt for å finne ut at eksteriør på hest også spiller en rolle for hva du faktisk skal bruke de til:

Cutting hoarse (her en quarter, gjerne høye bak og "dårlig" vinklet)

Amber6.jpg

Tennessee walking horse, som blir brukt på en helt annen måte:

TennesseeWalkingHorse.jpg

Fjording

FjordPony.jpg

Form følger ofte funksjon, en Tennessee ville vært ubrukelig i de norske vestlandsfjellene med de store bevegelsene, i mens fjordingen hadde fått kuttet mulen pga den ikke hadde holdt hode høyt nok over mais/bomulls åreren, og det er ikke mange hester som har en utviklet nok muskealtur og atletisk nok til å fungere som en cutting hoarse uten å ha falt sammen pga den ligger så mye bakpå rumpen.

Det er ingen hemmelighet at form følger funksjon på de fleste dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja du trenger ikke gå så veldig langt for å finne ut at eksteriør på hest også spiller en rolle for hva du faktisk skal bruke de til:

Cutting hoarse (her en quarter, gjerne høye bak og "dårlig" vinklet)

Amber6.jpg

Tennessee walking horse, som blir brukt på en helt annen måte:

TennesseeWalkingHorse.jpg

Fjording

FjordPony.jpg

Form følger ofte funksjon, en Tennessee ville vært ubrukelig i de norske vestlandsfjellene med de store bevegelsene, i mens fjordingen hadde fått kuttet mulen pga den ikke hadde holdt hode høyt nok over mais/bomulls åreren, og det er ikke mange hester som har en utviklet nok muskealtur og atletisk nok til å fungere som en cutting hoarse uten å ha falt sammen pga den ligger så mye bakpå rumpen.

Det er ingen hemmelighet at form følger funksjon på de fleste dyr.

Det er veldig interessant faktisk! Skrå kontra rette skuldre hos ridehester vs kjørehester, varmblodstravere med brede bakbeinsbevegelser, nakkefeste og -lengde hos kjørehester versus ridehester, laaange dressurhester ift mer tettbygde spranghester, osv. Spesialisering rett og slett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som andre sier - det er vel ingen som sier at det ikke er mulig.

 

Men det er ingen hemmelighet at ekstravere er mindre brukelig til ridning enn en ridehest/hest som er avlet for å ris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leser vi nok det forskjellig - for jeg er helt enig med @ingvildoline i at de (generelt sett) er mindre brukelig til ridning enn en ridehest som er avlet til det formålet, akkurat som motsatt - en rideavlet hest vil jo i de aller fleste tilfeller være mindre brukelig til travløp enn en travhest (ellers ville det jo ikke være noe poeng). Men det betyr jo ikke at det er umulig å få en travhest til å bli en god ridehest, det skjer jo ganske ofte!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...