Gå til innhold
Hundesonen.no

splittet fra akkurat nå: travere dårlig rykte som ridehest?


ElisabethHH
 Share

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Travdyr er pene, de

Hvorfor skal ikke 14 år gamle jenter få seg traver? Og hvorfor skal ikke folk kjøpe seg traver fra banen for å ri på tur? Det meste her er fordommer, jeg startet selv på et ridesenter og husker selv m

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en

Guest Belgerpia

Jeg hadde en ex gallopphest fra østlandet som var livredd for å gå nedoverbakker i starten. Jeg var IKKE en kunnskapsrik rytter, og slet med å få ham innpå hinderet. Han hoppet 40-60 som det var hekkeløp: laaange byks. Treneren ville ikke sette opp før jeg hadde klart å få ham innpå 40 cm. Meteren hoppet han på mer normalt vis, men det fikk vi ikke trene på.

Fullblodsester hadde rykte på seg for å være veldig nervøse og altfor heite der jeg red. Dette stemte overhodet ikke for min. Han var rolig, trafikksikker, og jevnt over snill som et lam. ...men dårlig innfridd, og med en relativt kunnskapsløs fjortis på ryggen. Gik bra på pur flaks.

Tja.... dårlig innridd? De lærer jo det de trenger å lære for å gå løp - dvs. man hiver på en sal, setter på rytter og så går det rett frem stort sett. Noen få blir jobbet litt for at de skal være myke, men de lærer jo ingenting annet enn å løpe. Som travere - de lærer å trekke vogn og løpe fort liksom.

Både travere og galopphester må omskoleres. Det er enklere å omskolere en galopphest, den er tross alt avlet for å bli ridd.

Problemet er jo at disse avdankede løpshestene ofte er billige og derfor ender opp som konfirmasjonshest til fjortenåringer (både galopphester og travere) - og det brukes ikke noe tid på å lære hesten at nå skal du leve et annet liv. De får ikke noe grunnleggende trening før de blir dratt ut på en ridebane og forventes å hoppe både rekker og oksere som om de aldri har gjort annet. Dressurbiten brukes det ikke tid på i det hele tatt - med litt flaks så får den 20 minutter med innspenning eller strikk i uka liksom, bare fordi det er "in" å ri hesten på bakken.

De færreste skjønner at man må begynne på nytt med det grunnleggende. Bakkeridning, bakkeridning, bakkeridning - spesielt på travere, andre muskelgrupper må trenes opp - de må lære seg å balansere med rytter på ryggen, bøye seg osv. - det er liksom ikke bare å hærve avgårde. Og det er jo der det syndes. Dessverre.

Helt enig og viktig poeng. De fleste av den typen ridehester er ikke noe for en rytter som har lyst til å ri endel tur for eksempel. Sånn sett ville jeg heller hatt en eks-traver som turhest enn en gjennomavlet dressurhest!

Det finnes svært lite som er så tilfredsstillende som å ta en godt tilridd dressurhest på tur. De er som regel svært høflige, lydhøre og herlige å ri på tur på. Og det er de ofte fordi de ALDRI har blitt herja med, det er ikke behov for å trekke en dressurhest opp til uante høyder i stress. Tvert imot - det jobbes med at energien skal være konsentrert og samlet. Så jotakk - jeg tar en godt voksen dressurhest any day - DET for meg er drømmehesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmer om en fjording! Der har du også en hest som har dårlig rykte. Feit, sta og kjedelig. Trist :/

Jeg synes de er vanskelig å sitte på, for de er så brede. Synes det er lettere å bruke sjenkel på mye smalere hester.

Men fjordinger er fine til voltige, kosekjøring, og rolig turridning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... dårlig innridd? De lærer jo det de trenger å lære for å gå løp - dvs. man hiver på en sal, setter på rytter og så går det rett frem stort sett. Noen få blir jobbet litt for at de skal være myke, men de lærer jo ingenting annet enn å løpe. Som travere - de lærer å trekke vogn og løpe fort liksom.

Både travere og galopphester må omskoleres. Det er enklere å omskolere en galopphest, den er tross alt avlet for å bli ridd.

Problemet er jo at disse avdankede løpshestene ofte er billige og derfor ender opp som konfirmasjonshest til fjortenåringer (både galopphester og travere) - og det brukes ikke noe tid på å lære hesten at nå skal du leve et annet liv. De får ikke noe grunnleggende trening før de blir dratt ut på en ridebane og forventes å hoppe både rekker og oksere som om de aldri har gjort annet. Dressurbiten brukes det ikke tid på i det hele tatt - med litt flaks så får den 20 minutter med innspenning eller strikk i uka liksom, bare fordi det er "in" å ri hesten på bakken.

De færreste skjønner at man må begynne på nytt med det grunnleggende. Bakkeridning, bakkeridning, bakkeridning - spesielt på travere, andre muskelgrupper må trenes opp - de må lære seg å balansere med rytter på ryggen, bøye seg osv. - det er liksom ikke bare å hærve avgårde. Og det er jo der det syndes. Dessverre. Så,det er fordeler og ulemper med alt. Og billige og gratise hester flommer det over av. De gies vekk til bønder som slakter hjemme i fleng :/

Det finnes svært lite som er så tilfredsstillende som å ta en godt tilridd dressurhest på tur. De er som regel svært høflige, lydhøre og herlige å ri på tur på. Og det er de ofte fordi de ALDRI har blitt herja med, det er ikke behov for å trekke en dressurhest opp til uante høyder i stress. Tvert imot - det jobbes med at energien skal være konsentrert og samlet. Så jotakk - jeg tar en godt voksen dressurhest any day - DET for meg er drømmehesten.

Godt voksen og godt tilridd er nøkkelordene :) Det er bra med mye gang og scope men det avles frem på bekostning av mye annet dessverre. De generasjonene unghester som er på Lewitz nå feks er mye mere reaktive,skarpere og sensitive enn for 10 - 15 år tilbake (de som nå er godt voksne og godt tilridd) Fordelen med løpshestene er at de er mye håndtert fra de er bittesmå,hovslager,klipping,lasting og håndtering fra bakken. Stor fordel fremfor en 5 åring fra Danmark på 1.78 som de ikke har hatt råd til å sette i trening og derfor bare har gått med mora. Mange av dem også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... dårlig innridd? De lærer jo det de trenger å lære for å gå løp - dvs. man hiver på en sal, setter på rytter og så går det rett frem stort sett. Noen få blir jobbet litt for at de skal være myke, men de lærer jo ingenting annet enn å løpe. Som travere - de lærer å trekke vogn og løpe fort liksom.

Både travere og galopphester må omskoleres. Det er enklere å omskolere en galopphest, den er tross alt avlet for å bli ridd.

Problemet er jo at disse avdankede løpshestene ofte er billige og derfor ender opp som konfirmasjonshest til fjortenåringer (både galopphester og travere) - og det brukes ikke noe tid på å lære hesten at nå skal du leve et annet liv. De får ikke noe grunnleggende trening før de blir dratt ut på en ridebane og forventes å hoppe både rekker og oksere som om de aldri har gjort annet. Dressurbiten brukes det ikke tid på i det hele tatt - med litt flaks så får den 20 minutter med innspenning eller strikk i uka liksom, bare fordi det er "in" å ri hesten på bakken.

De færreste skjønner at man må begynne på nytt med det grunnleggende. Bakkeridning, bakkeridning, bakkeridning - spesielt på travere, andre muskelgrupper må trenes opp - de må lære seg å balansere med rytter på ryggen, bøye seg osv. - det er liksom ikke bare å hærve avgårde. Og det er jo der det syndes. Dessverre.

Nå har jeg ikke ridd så mange steder i ulike miljøer, men jeg red på bakken tre-fire dager i uka, hoppet en dag, og red lange turer resten. Trente mest på å bøye rundt volter, trave og galloppere over bommer, galloppskifter og sjenkelvikninger (jeg prøvde ihvertfall), men det var sjelden instruktører på stallen. Sprangtrener kom to dager i uka; en time sprang, og en time bakkearbeid. De fleste små staller eller klubber har vel noe sånt som et minimum? Skjønt det finnes sikkert staller med ridebane hvor de ikke har tilgang på godkjente instruktører også.

Jeg pleide forøvrig å la gallopphesten få løpe fra seg på en egnet grusbane. Han elsket det. Det var en helt utrolig fart på ham. Må bare oppleves! Han klarte helt fint å skille på vanlig, rolig turstigallopp (kan ikke kalle det samlet gallopp) og løpsgallopp, men om han først fikk beskjed om å sette avgårde, da ville han ikke stanse i utide. Om han først fikk lange ut, så måtte han bare få løpe et stykke også. I den farten ville han nemlig ikke stanse på mitt tegn, men var heldigvis godt nok skrudd sammen at han selv så hvor det var fornuftig å slakke av.. Satte meg aldri i farlige situasjoner, i motsetning til ponnien jeg hadde før ham, som flere ganger holdt på å ta livet av meg.

Gallopphesten kunne fint ris på tur alene. Han stolte på meg som satt på. Naive kosebamsen :)

EDIT: var også hestepasser til tidligere kretsmester i MB dressur i et års tid, og red henne på tur fire dager i uka. Hun var _nesten_ som en maskin. Gjorde alt hun fikk beskjed om, og veldig lite annet. Utrolig krevende å både sitte på og lettri i trav, pga det flotte steget. Gyngehest i gallopp. Kunne vært verdens mest behagelige turhest om det ikke var for at hun var livredd enkelte ting hun ikke hadde blitt miljøtrent på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når dette ble en diskusjon om travernes bruksduglighet som ridehest, så må jeg få presisere at de aller fleste travere er ridd på, de er ikke innridd. I motsetning til ridehester. Dette er for meg kanskje den viktigste forskjellen, ikke så mye type og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når dette ble en diskusjon om travernes bruksduglighet som ridehest, så må jeg få presisere at de aller fleste travere er ridd på, de er ikke innridd. I motsetning til ridehester. Dette er for meg kanskje den viktigste forskjellen, ikke så mye type og eksteriør.

Det var vel det jeg forsøkte å si :) - Man må på en måte begynne på nytt, og med en smule tålmodighet og god tid så er det ikke umulig å få fullt duganes ridehester ut av ganske mange avdanka travere. Man må bare tenke at de ikke kan noen ting. De må lære gå for sjenkel, de må lære å stoppe for setet osv. DET tar det tid å lære dem, og først når de forstår den biten kan man fortsette med resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Det var vel det jeg forsøkte å si :) - Man må på en måte begynne på nytt, og med en smule tålmodighet og god tid så er det ikke umulig å få fullt duganes ridehester ut av ganske mange avdanka travere. Man må bare tenke at de ikke kan noen ting. De må lære gå for sjenkel, de må lære å stoppe for setet osv. DET tar det tid å lære dem, og først når de forstår den biten kan man fortsette med resten.

Men det er ingen motsetning mellom dette og være løpshest, som noen ser ut til å tro. Min første kaldblodstraver kunne halvparader, versader, for og bakdels vendinger, sjenkelvikninger, galoppfatning og sidebytte. Alt dette til tross for en eier som er travtrener, som det litt hånlig ble påpekt i et av de første innleggene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det er ingen motsetning mellom dette og være løpshest, som noen ser ut til å tro. Min første kaldblodstraver kunne halvparader, versader, for og bakdels vendinger, sjenkelvikninger, galoppfatning og sidebytte. Alt dette til tross for en eier som er travtrener, som det litt hånlig ble påpekt i et av de første innleggene.

Nei det er det ikke.

For øvrig så husker jeg en travtrene en gang sa at han oppfordret stalljentene til å ri dressur på dyra han hadde i trening, de fikk muskler andre steder som igjen gjorde dem bedre på banen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ridehest (ok, ponni strengt tatt) som kan gå enhvert tikkendetraverbombe en høy gang om hun hådteres feil, ridd mange travere, både starta og ikke, som er langt enklere å ri enn henne. Personlighet, håndtering og opptreningen er jo alfa og omega opp til et visst punkt i konkurransesammenheng.

Tar gjerne kaldblods nestegang jeg. Har ikke behov for noe annet enn en søt og snill hest som kan fote seg over alt og vil samarbeide med meg. Det regner jeg med at jeh finner i alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes svært lite som er så tilfredsstillende som å ta en godt tilridd dressurhest på tur. De er som regel svært høflige, lydhøre og herlige å ri på tur på. Og det er de ofte fordi de ALDRI har blitt herja med, det er ikke behov for å trekke en dressurhest opp til uante høyder i stress. Tvert imot - det jobbes med at energien skal være konsentrert og samlet. Så jotakk - jeg tar en godt voksen dressurhest any day - DET for meg er drømmehesten.

Mhm, så lenge den er godt tilridd og vant med å bli ridd utenfor banen ... Jeg har "vokst opp" i dressurmiljøet, og jeg ser en helt klar utvikling fra at de aller fleste dressurryttere på hobbynivå hadde hester som også veldig fint kunne brukes på tur, for en ti år siden, til i dag hvor det er stadig flere dressurhester som virkelig ikke fungerer utenfor banen. Det er klart, veldig, veldig, veldig mye har med trening å gjøre, men jeg synes også det er en utvikling mot stadig mer finstilte og også heite dressurhester. Selv om de er myke, lydige og har herlige gangarter så er det fryktelig mye nerver og lufthoder der ute! Men herlighet, en god dressurhest er min drømmehest også det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

http://www.horsepro.no/index.php?r=show%2Fresult%2FcompetitionRanking&competitionRankingId=204189

Hest nr 8 av 18 startende er en kaldblodstraver som har gått travløp og tjent over 50.000kr.

Jeg opprettholder min påstand at det er mulig.

Ingen som sier det ikke er mulig, med rett trening så kan de aller fleste hester gå Middels klasser, uavhengig av rase og bygning. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som sier det ikke er mulig, med rett trening så kan de aller fleste hester gå Middels klasser, uavhengig av rase og bygning. :)

Enig – også er det STORE forskjeller på rasene og det enkelte individs bakgrunn hvor "lett" det er og hvilken rytter som faktisk kan ta hesten dit på en trygg og sunn måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som sier det ikke er mulig, med rett trening så kan de aller fleste hester gå Middels klasser, uavhengig av rase og bygning. :)

Her må jeg si meg uenig. Min er en typisk kald traver, hun er kald i hodet, toger litt på, men ellers fin å ri. Hun er under omskolering til ridehest, og selv instruktøren som har holdt på med traver i flere år sier at hun kommer maks til å kunne hevde seg i LB dressur. Når du kommer til LA og middels kreves det en form for samling som hun aldri kommer til å klare, pga bygningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg si meg uenig. Min er en typisk kald traver, hun er kald i hodet, toger litt på, men ellers fin å ri. Hun er under omskolering til ridehest, og selv instruktøren som har holdt på med traver i flere år sier at hun kommer maks til å kunne hevde seg i LB dressur. Når du kommer til LA og middels kreves det en form for samling som hun aldri kommer til å klare, pga bygningen.

Jeg tror "nøkkelordet" i @Rocket sitt innlegg er "de fleste". Ikke alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også synes jeg middels klasser var å ta litt vel i... De fleste klarer minst LA, det er jeg enig i. Ja, flere og flere kommer på middels nivå, og enkelte karer å hevde seg, men langt ifra alle/de fleste (benevninger som begge blir brukt) hester fra raser med dårlig rykte klarer gå middels. Da kommer det for mye øvelser og for strenge krav til samling inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ikke heelt OT, ettersom det er snakk om bygning og funksjon på et hundeforum; her ser vi hvordan en hest ville sett ut om vi avlet dem som showshäfere:

horse+gsd.png

Perfekt kroppsform for hurtighet, smidighet og spenstige hopp. Jepp!

Foto lånt fra pedigreedogsexposed.blogspot.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.horsepro.no/index.php?r=show%2Fresult%2FcompetitionRanking&competitionRankingId=204189

Hest nr 8 av 18 startende er en kaldblodstraver som har gått travløp og tjent over 50.000kr.

Jeg opprettholder min påstand at det er mulig.

Som andre sier - det er vel ingen som sier at det ikke er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ikke heelt OT, ettersom det er snakk om bygning og funksjon på et hundeforum; her ser vi hvordan en hest ville sett ut om vi avlet dem som showshäfere:

horse+gsd.png

Perfekt kroppsform for hurtighet, smidighet og spenstige hopp. Jepp!

Foto lånt fra pedigreedogsexposed.blogspot.no

Tja du trenger ikke gå så veldig langt for å finne ut at eksteriør på hest også spiller en rolle for hva du faktisk skal bruke de til:

Cutting hoarse (her en quarter, gjerne høye bak og "dårlig" vinklet)

Amber6.jpg

Tennessee walking horse, som blir brukt på en helt annen måte:

TennesseeWalkingHorse.jpg

Fjording

FjordPony.jpg

Form følger ofte funksjon, en Tennessee ville vært ubrukelig i de norske vestlandsfjellene med de store bevegelsene, i mens fjordingen hadde fått kuttet mulen pga den ikke hadde holdt hode høyt nok over mais/bomulls åreren, og det er ikke mange hester som har en utviklet nok muskealtur og atletisk nok til å fungere som en cutting hoarse uten å ha falt sammen pga den ligger så mye bakpå rumpen.

Det er ingen hemmelighet at form følger funksjon på de fleste dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja du trenger ikke gå så veldig langt for å finne ut at eksteriør på hest også spiller en rolle for hva du faktisk skal bruke de til:

Cutting hoarse (her en quarter, gjerne høye bak og "dårlig" vinklet)

Amber6.jpg

Tennessee walking horse, som blir brukt på en helt annen måte:

TennesseeWalkingHorse.jpg

Fjording

FjordPony.jpg

Form følger ofte funksjon, en Tennessee ville vært ubrukelig i de norske vestlandsfjellene med de store bevegelsene, i mens fjordingen hadde fått kuttet mulen pga den ikke hadde holdt hode høyt nok over mais/bomulls åreren, og det er ikke mange hester som har en utviklet nok muskealtur og atletisk nok til å fungere som en cutting hoarse uten å ha falt sammen pga den ligger så mye bakpå rumpen.

Det er ingen hemmelighet at form følger funksjon på de fleste dyr.

Det er veldig interessant faktisk! Skrå kontra rette skuldre hos ridehester vs kjørehester, varmblodstravere med brede bakbeinsbevegelser, nakkefeste og -lengde hos kjørehester versus ridehester, laaange dressurhester ift mer tettbygde spranghester, osv. Spesialisering rett og slett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som andre sier - det er vel ingen som sier at det ikke er mulig.

 

Men det er ingen hemmelighet at ekstravere er mindre brukelig til ridning enn en ridehest/hest som er avlet for å ris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leser vi nok det forskjellig - for jeg er helt enig med @ingvildoline i at de (generelt sett) er mindre brukelig til ridning enn en ridehest som er avlet til det formålet, akkurat som motsatt - en rideavlet hest vil jo i de aller fleste tilfeller være mindre brukelig til travløp enn en travhest (ellers ville det jo ikke være noe poeng). Men det betyr jo ikke at det er umulig å få en travhest til å bli en god ridehest, det skjer jo ganske ofte!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...