Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter 9mnd, bjeffer som et uvær på tur..


Truls Paulsen
 Share

Recommended Posts

Har en Irsk setter tispe på 9mnd.

Hun elsker å være med på tur i skog og mark, men vi har et stort og økende problem.

På skiturer nå så løper hun stort sett fritt.

Problemet er at hun løper gjerne 40-50m før oss, og begynner å bjeffe noe voldsomt om hun tar igjen andre, særlig små barn og pulker. Bjeffer også til voksne til tider, men litt vilkårlig (folk med ryggsegg, de som skøyter, etc..).

Får stadig kjefting fra småbarnsforldre som sier vi må få oppdragelse på bikja.

Når hun bjeffer så logrer halen i full fart, så hun er jo bare glad og ivrig, men det forstår ikke alle.

Og vi forstår godt at det kan virke skremmende når en hund kommer i full fart og bjeffer rundt barna sine.

Vi håper jo at dette er en valpegreie, men antar det er nå vi må jobbe for å få slutt på det.

Nå har det blitt til at vi kjefter og bruker høy kraftig stemme, men hjelper nok ikke.

Alle tips og råd mottas med takk til hvordan vi skal jobbe for å få slutt på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har du en god innkalling så bruk den hver gang hun nærmer seg mennesker. Er det som jeg leser av teksten så vil hun gjerne hilse og bli en pest og plage for alle andre som går på ski.

Du kan også begynne å trekke litt med damen og da får hun fokus på jobbing og ikke alle de morsomme menneskene.

Det er også helårig båndtvang i flere skiløyper fordi at hunder som ruser mot mennesker og bjeffer skremmer menneskene som går der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren masse innkalling i enklere situasjoner først og når det sitter kan dere ta det med ut i skogen, på ski osv. Bruk gode belønninger.

I mellomtiden har dere henne i bånd festet i trekksele og magebelte når dere går på ski, så får hun ikke skremt folk og dere unngår at uvanen befester seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du ikke har full kontroll på hunden: ha den i bånd.

Og bare fordi hunden logrer,trenger den ikke nødvendigvis være glad. Kjenner ikke din hund altså,men hunder kan også logre når de f.eks er usikre osv. Min forrige hund f.eks, ekstremt usikker og utagerte mot folk og hunder. Hun logret alltid når hun gjorde det, men hun var langt fra glad.

Også bør dere trene innkalling,prøv å få den så sikker som mulig. Da kan du bare kalle inn hunden når dere møter folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har ALLTID hunden i bånd i skiløyper der normale folk ferdes. ALLTID! Man slipper ikke bikkja løst i slike løyper og i hvert fall ikke en valp som er totalt uten kontroll og som oppfører seg slik du beskriver. Begynn å gå tur med hunden i sele, lær henne å holde seg til høyre på vegen - så kan du gjøre det samme når dere går på ski.

Det høres ut som en hund som er litt usikker på seg selv, derfor trenger hun deg som støtte. Hun får jo ingen støtte når dere er 50 m bak. Det hjelper neppe å kjefte på henne slik hun oppfører seg nå.

Det er ingenting som er så lite sjarmerende som å møte på eiere som brøler og kjefter på bikkja si. Så lenge hun ikke aner hvorfor dere kjefter, så slutter dere med det.

Som sagt - hold henne i bånd. Enkelt og greit.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om hun løper mot folk og bjeffer, spesielt på barn og barn i pulk, så skjønner jeg godt at folk ber deg om å ta kontroll på hunden din jeg. Ta henne i bånd. Selv om du vet at hun ikke er sint, så vet ikke alle andre det, og barn trenger ikke akkurat erfaringer med at hunder er skumle. Hunden din vil heller ikke få noen gode erfaringer av dette. Ettersom redde folk skjelden er hyggelige, så da vil hun bare få bekrefta at det er noe å reagere på. Ta henne i bånd og tren mye både lydighet, møtesituasjoner og gi henne hyggelige, kontrollerte møter med barn og folk med pulk og ryggsekk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setteren har en del vokt, sammenlignet med feks engelsk setter og andre fuglehunder. Kombinert med litt usikkerhet, som dessverre også en del av dem har, betyr det ofte utagering og varslig og bjeffing. Ille nok med 9 mnd gammel valp, men enda verre med voksen hund. Det er ofte mye lyd i irsk setter, og det blir ofte ikke bedre med alderen.
Ha kobbel på henne. Kjørestrikk om du er ute på tur med ski. (Og kjør for all del ikke inn i henne, da får du en setter som blir redd ski og snørekjøring). Prøv å trene så mye kontakt som mulig ellers, slik at du "får kontakt med hodet hennes" når dere ser folk/pulker/annet i det fjerne. Fuglehunder er ofte litt mer utfordrende ift dette med å få kontakt når man er ute på tur, siden der er så mye annet som fenger dem, så det nødvendiggjør mye trening uten forstyrrelser i forkant. Bruk langline når du trener innkalling med henne slik at hun ikke lærer at hun ikke kan lystre. Prøv å finne en belønning hun responderer på utendørs. Min irske driter i godbiter ute, men dør for en tennisball. Så hun fikk trent innkalling og avstandssitt med tennisball (snøballer er ypperlig om vinteren - de er graits også...).

En del steder finnes der egne løyper for folk med hund, gjerne i regi av trekkhundklubber. Der er det ofte enklere å gå med hund, fordi der sjelden er andre enn "likesinnede" der.

Lær også hunden din å holde til en side, lær henne kommando for høyre og venstre, så slipper du at andre utsettes for ulykker i skisporet fordi hunden din spenner krok for andre skiløpere. Hund i skiløyper er dessverre en gjentagende konflikt hver vinter mange steder. Så vis hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha på bånd, da er den både i nærheten, under kontroll og har trygghet med dere. Dere kan da også mye enklere stoppe hunden om den begynner å bjeffe. Kanskje blir det mindre lyd om hunden får en jobb å holde seg opptatt med også, som feks å trekke en av dere rundt løypa. Det er også mer sannsynlig at de kaver seg opp om de bare får frese rundt uten noen form for rammer eller kontroll. Og på en ung og potensielt litt usikker hund så hadde jeg mye heller brukt godbiter og kos enn kjeft og styr, spesielt i den formen som har vært nå med hunden langt unna.

Og lydighet (positivt innlært innkalling feks) er selvsagt kjekt, både til slike ting og til det meste eller senere, men lydighet tar selvsagt litt tid og jobbe inn, så i mellomtiden så må dere passe på på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ha henne i bånd og trekke funker utmerket. Da er det bånn spiker og full fokus på å trekke.

Funker også bra å ha henne løs når jeg trener og går bånn spiker, da løper hun veldig fint ved siden av.

Men vanlige skiturer blir lite koselige.

Men, hvordan gå rolige skitur med henne i bånd?

Ser mange forsøker det, uten hell. Hunder som går i bånd og plutselig løper over på andre siden er jo mye farligere enn løse hunder.

Må man virkelig gå med godbit i hånda konstant?

Hører om de som bruker sitron halsbånd. Det er vel en aller siste utvei. (ikke lag en lang diskusjon vedr dette...sett det før....).

Også sette det selges en slags munnbånd, men da vil vel andre tro hunden er gal..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skal du på jaktprøve med hunden må du kunne ha hunden i band ved siden av deg når du går på ski. En bruker gjerne en kommando som heter gå bak. Altså hunden skal kunne gå pent fra staven din og bakover. Den fungerer for mange

En løs hund skremmer vette av folk som er redd hunder og vi alle får strengere krav i forhold til hund så den er ikke å anbefale. Skal du ha hunden løs så kan du da gå utenfor de oppkjørte løypene

Mange ganger når hunden bjeffer for avstandsøking og vi kommer bak og kjefter på hunden som bjeffer så mener hunden at vi kjefter på samme objekt som hunden og den bjeffer mer isteden for å få den til å slutte.

Så jeg det går godt ann å lære hunden forskjeller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ha henne i bånd og trekke funker utmerket. Da er det bånn spiker og full fokus på å trekke.

Funker også bra å ha henne løs når jeg trener og går bånn spiker, da løper hun veldig fint ved siden av.

Men vanlige skiturer blir lite koselige.

Men, hvordan gå rolige skitur med henne i bånd?

Ser mange forsøker det, uten hell. Hunder som går i bånd og plutselig løper over på andre siden er jo mye farligere enn løse hunder.

Må man virkelig gå med godbit i hånda konstant?

Hører om de som bruker sitron halsbånd. Det er vel en aller siste utvei. (ikke lag en lang diskusjon vedr dette...sett det før....).

Også sette det selges en slags munnbånd, men da vil vel andre tro hunden er gal..

For å ta det med munnbånd først. Jeg antar at du mener munnkurv? En stor munnkurv er jo ikke noe problem å bjeffe i, og hvis du tenker på f.eks. en munnkurv av nylon så er dette noe som aldri skal være på under uten tilsyn, aldri i lange perioder og aldri under aktivitet! Den hindrer hunden i å åpne munnen og å puste/pese fritt. Litt usikker på om det var dette du tenkte på med munnbånd men.

Hvis jeg går rolige skiturer med hund i trekksele og magebelte(hvis jeg går tur med andre), så blir det litt stopping og venting, fordi vi går mye fortere enn de andre, med mindre det går oppover. Hvis vi passerer andre folk så er det ikke verre enn å korte inn på båndet midlertiig, så vil ikke hunden fyke over på andre siden. Jeg går ikke skitur med hund i vanlig bånd(som jeg holder i hånden), alltid magebelte og strikk. Jeg har lært hundene å løpe ved siden av eller bak hvis vi f.eks. kjører nedover bratte bakker.

Sier meg enig med de andre som anbefaler å holde hunden i bånd i løyper med mye folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Takk for svar.

Ha henne i bånd og trekke funker utmerket. Da er det bånn spiker og full fokus på å trekke.

Funker også bra å ha henne løs når jeg trener og går bånn spiker, da løper hun veldig fint ved siden av.

Men vanlige skiturer blir lite koselige.

Men, hvordan gå rolige skitur med henne i bånd?

Ser mange forsøker det, uten hell. Hunder som går i bånd og plutselig løper over på andre siden er jo mye farligere enn løse hunder.

Må man virkelig gå med godbit i hånda konstant?

Hører om de som bruker sitron halsbånd. Det er vel en aller siste utvei. (ikke lag en lang diskusjon vedr dette...sett det før....).

Også sette det selges en slags munnbånd, men da vil vel andre tro hunden er gal..

Munnbånd tenker du da på grime som du fester båndet i eller tenker du på munnkurv for å ha hunden løs uten at den bjeffer? Grime er et fint hjelpemiddel og de tror garantert ikke at en hund som oppfører seg i grime er galere enn den oppførselen hunden har i dag. Er det munnkurv og fortsatt løs hund du tenker på så er det uansett et dårlig alternativ da hunden fint kan skremme folk uansett og det vil ikke hjelpe noe på situasjonen.

Hvordan gå rolige skiturer med hund i bånd, du lærer inn på en positiv måte at hunden går ved din side, hunder kan lett lære å holde kanten, høyre/venstre osv så det er stort sett ikke noe stort problem å holde hunden der man vil, om man vil. Det er stort sett også lett å se når de tenker seg over til andre siden e.l. å da er det jo bare å stoppe dem. Men du må selvsagt lære den det. Langbånd er jo også en mulighet, da kan hunden gå "løs" så lenge du følger med nok til å hanke den inn når det kommer folk og ikke lar den gå lenger i fra deg enn at du får i båndet, så har du henne ved deg til dere er borte fra folk også kan hun jo få løpe avgårde igjen når kysten er klar.

Sitron bånd e.l. hva er vitsen med det? Hunden din gjør ikke noe galt, den er usikker og det er du som ikke har kontroll, men alikevell velger å slippe den uten å ha lydighet i orden, hva i den situasjonen er det som gjør at du mener det er en god ide å påføre hunden ubehag, samme hva som forårsaker det? Og hva tror du det vil tilføre en hund som allerede synes dette med folk osv er litt ekkelt?

Samme hva så må det jo trenes på og læres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

En annen situasjon er på skistadion når det er felles trening eller konkurranse og det myldrer av folk (og noen hunder).

Da blir hun totalt overivrig og virker rimelig stressa.

Er det lurt å gradvis tilvenne henne slike situasjoner ved bruke godbiter, eller bør man unngå de?

Du bør trene på det. At det er litt utfordrende er greit, det greier de å jobbe igjennom og det er det de lærer på å blir bedre av, men bare pass på at det ikke blir for mye på en gang slik at hun detter helt ut for da vil hun heller ikke lære så veldig mye. Gjerne med godbiter for å skape en avledning, positivitet og trygghet Jeg er ganske sikkert på at slik miljøtrening vil hjelpe henne også i andre settinger, som feks i skiløypa, på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da jeg var på skistadion når sønn trente ski så så jeg det som en ypperlig anledning for å trene lydighet og få kontroll over hunden. Men du må ikke gå i vegen for de andre. Begynne på av stand hvor dere her kontroll kan være lurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...