Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk setter 9mnd, bjeffer som et uvær på tur..


Truls Paulsen
 Share

Recommended Posts

Har en Irsk setter tispe på 9mnd.

Hun elsker å være med på tur i skog og mark, men vi har et stort og økende problem.

På skiturer nå så løper hun stort sett fritt.

Problemet er at hun løper gjerne 40-50m før oss, og begynner å bjeffe noe voldsomt om hun tar igjen andre, særlig små barn og pulker. Bjeffer også til voksne til tider, men litt vilkårlig (folk med ryggsegg, de som skøyter, etc..).

Får stadig kjefting fra småbarnsforldre som sier vi må få oppdragelse på bikja.

Når hun bjeffer så logrer halen i full fart, så hun er jo bare glad og ivrig, men det forstår ikke alle.

Og vi forstår godt at det kan virke skremmende når en hund kommer i full fart og bjeffer rundt barna sine.

Vi håper jo at dette er en valpegreie, men antar det er nå vi må jobbe for å få slutt på det.

Nå har det blitt til at vi kjefter og bruker høy kraftig stemme, men hjelper nok ikke.

Alle tips og råd mottas med takk til hvordan vi skal jobbe for å få slutt på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har du en god innkalling så bruk den hver gang hun nærmer seg mennesker. Er det som jeg leser av teksten så vil hun gjerne hilse og bli en pest og plage for alle andre som går på ski.

Du kan også begynne å trekke litt med damen og da får hun fokus på jobbing og ikke alle de morsomme menneskene.

Det er også helårig båndtvang i flere skiløyper fordi at hunder som ruser mot mennesker og bjeffer skremmer menneskene som går der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren masse innkalling i enklere situasjoner først og når det sitter kan dere ta det med ut i skogen, på ski osv. Bruk gode belønninger.

I mellomtiden har dere henne i bånd festet i trekksele og magebelte når dere går på ski, så får hun ikke skremt folk og dere unngår at uvanen befester seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du ikke har full kontroll på hunden: ha den i bånd.

Og bare fordi hunden logrer,trenger den ikke nødvendigvis være glad. Kjenner ikke din hund altså,men hunder kan også logre når de f.eks er usikre osv. Min forrige hund f.eks, ekstremt usikker og utagerte mot folk og hunder. Hun logret alltid når hun gjorde det, men hun var langt fra glad.

Også bør dere trene innkalling,prøv å få den så sikker som mulig. Da kan du bare kalle inn hunden når dere møter folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har ALLTID hunden i bånd i skiløyper der normale folk ferdes. ALLTID! Man slipper ikke bikkja løst i slike løyper og i hvert fall ikke en valp som er totalt uten kontroll og som oppfører seg slik du beskriver. Begynn å gå tur med hunden i sele, lær henne å holde seg til høyre på vegen - så kan du gjøre det samme når dere går på ski.

Det høres ut som en hund som er litt usikker på seg selv, derfor trenger hun deg som støtte. Hun får jo ingen støtte når dere er 50 m bak. Det hjelper neppe å kjefte på henne slik hun oppfører seg nå.

Det er ingenting som er så lite sjarmerende som å møte på eiere som brøler og kjefter på bikkja si. Så lenge hun ikke aner hvorfor dere kjefter, så slutter dere med det.

Som sagt - hold henne i bånd. Enkelt og greit.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om hun løper mot folk og bjeffer, spesielt på barn og barn i pulk, så skjønner jeg godt at folk ber deg om å ta kontroll på hunden din jeg. Ta henne i bånd. Selv om du vet at hun ikke er sint, så vet ikke alle andre det, og barn trenger ikke akkurat erfaringer med at hunder er skumle. Hunden din vil heller ikke få noen gode erfaringer av dette. Ettersom redde folk skjelden er hyggelige, så da vil hun bare få bekrefta at det er noe å reagere på. Ta henne i bånd og tren mye både lydighet, møtesituasjoner og gi henne hyggelige, kontrollerte møter med barn og folk med pulk og ryggsekk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setteren har en del vokt, sammenlignet med feks engelsk setter og andre fuglehunder. Kombinert med litt usikkerhet, som dessverre også en del av dem har, betyr det ofte utagering og varslig og bjeffing. Ille nok med 9 mnd gammel valp, men enda verre med voksen hund. Det er ofte mye lyd i irsk setter, og det blir ofte ikke bedre med alderen.
Ha kobbel på henne. Kjørestrikk om du er ute på tur med ski. (Og kjør for all del ikke inn i henne, da får du en setter som blir redd ski og snørekjøring). Prøv å trene så mye kontakt som mulig ellers, slik at du "får kontakt med hodet hennes" når dere ser folk/pulker/annet i det fjerne. Fuglehunder er ofte litt mer utfordrende ift dette med å få kontakt når man er ute på tur, siden der er så mye annet som fenger dem, så det nødvendiggjør mye trening uten forstyrrelser i forkant. Bruk langline når du trener innkalling med henne slik at hun ikke lærer at hun ikke kan lystre. Prøv å finne en belønning hun responderer på utendørs. Min irske driter i godbiter ute, men dør for en tennisball. Så hun fikk trent innkalling og avstandssitt med tennisball (snøballer er ypperlig om vinteren - de er graits også...).

En del steder finnes der egne løyper for folk med hund, gjerne i regi av trekkhundklubber. Der er det ofte enklere å gå med hund, fordi der sjelden er andre enn "likesinnede" der.

Lær også hunden din å holde til en side, lær henne kommando for høyre og venstre, så slipper du at andre utsettes for ulykker i skisporet fordi hunden din spenner krok for andre skiløpere. Hund i skiløyper er dessverre en gjentagende konflikt hver vinter mange steder. Så vis hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha på bånd, da er den både i nærheten, under kontroll og har trygghet med dere. Dere kan da også mye enklere stoppe hunden om den begynner å bjeffe. Kanskje blir det mindre lyd om hunden får en jobb å holde seg opptatt med også, som feks å trekke en av dere rundt løypa. Det er også mer sannsynlig at de kaver seg opp om de bare får frese rundt uten noen form for rammer eller kontroll. Og på en ung og potensielt litt usikker hund så hadde jeg mye heller brukt godbiter og kos enn kjeft og styr, spesielt i den formen som har vært nå med hunden langt unna.

Og lydighet (positivt innlært innkalling feks) er selvsagt kjekt, både til slike ting og til det meste eller senere, men lydighet tar selvsagt litt tid og jobbe inn, så i mellomtiden så må dere passe på på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ha henne i bånd og trekke funker utmerket. Da er det bånn spiker og full fokus på å trekke.

Funker også bra å ha henne løs når jeg trener og går bånn spiker, da løper hun veldig fint ved siden av.

Men vanlige skiturer blir lite koselige.

Men, hvordan gå rolige skitur med henne i bånd?

Ser mange forsøker det, uten hell. Hunder som går i bånd og plutselig løper over på andre siden er jo mye farligere enn løse hunder.

Må man virkelig gå med godbit i hånda konstant?

Hører om de som bruker sitron halsbånd. Det er vel en aller siste utvei. (ikke lag en lang diskusjon vedr dette...sett det før....).

Også sette det selges en slags munnbånd, men da vil vel andre tro hunden er gal..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skal du på jaktprøve med hunden må du kunne ha hunden i band ved siden av deg når du går på ski. En bruker gjerne en kommando som heter gå bak. Altså hunden skal kunne gå pent fra staven din og bakover. Den fungerer for mange

En løs hund skremmer vette av folk som er redd hunder og vi alle får strengere krav i forhold til hund så den er ikke å anbefale. Skal du ha hunden løs så kan du da gå utenfor de oppkjørte løypene

Mange ganger når hunden bjeffer for avstandsøking og vi kommer bak og kjefter på hunden som bjeffer så mener hunden at vi kjefter på samme objekt som hunden og den bjeffer mer isteden for å få den til å slutte.

Så jeg det går godt ann å lære hunden forskjeller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ha henne i bånd og trekke funker utmerket. Da er det bånn spiker og full fokus på å trekke.

Funker også bra å ha henne løs når jeg trener og går bånn spiker, da løper hun veldig fint ved siden av.

Men vanlige skiturer blir lite koselige.

Men, hvordan gå rolige skitur med henne i bånd?

Ser mange forsøker det, uten hell. Hunder som går i bånd og plutselig løper over på andre siden er jo mye farligere enn løse hunder.

Må man virkelig gå med godbit i hånda konstant?

Hører om de som bruker sitron halsbånd. Det er vel en aller siste utvei. (ikke lag en lang diskusjon vedr dette...sett det før....).

Også sette det selges en slags munnbånd, men da vil vel andre tro hunden er gal..

For å ta det med munnbånd først. Jeg antar at du mener munnkurv? En stor munnkurv er jo ikke noe problem å bjeffe i, og hvis du tenker på f.eks. en munnkurv av nylon så er dette noe som aldri skal være på under uten tilsyn, aldri i lange perioder og aldri under aktivitet! Den hindrer hunden i å åpne munnen og å puste/pese fritt. Litt usikker på om det var dette du tenkte på med munnbånd men.

Hvis jeg går rolige skiturer med hund i trekksele og magebelte(hvis jeg går tur med andre), så blir det litt stopping og venting, fordi vi går mye fortere enn de andre, med mindre det går oppover. Hvis vi passerer andre folk så er det ikke verre enn å korte inn på båndet midlertiig, så vil ikke hunden fyke over på andre siden. Jeg går ikke skitur med hund i vanlig bånd(som jeg holder i hånden), alltid magebelte og strikk. Jeg har lært hundene å løpe ved siden av eller bak hvis vi f.eks. kjører nedover bratte bakker.

Sier meg enig med de andre som anbefaler å holde hunden i bånd i løyper med mye folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Takk for svar.

Ha henne i bånd og trekke funker utmerket. Da er det bånn spiker og full fokus på å trekke.

Funker også bra å ha henne løs når jeg trener og går bånn spiker, da løper hun veldig fint ved siden av.

Men vanlige skiturer blir lite koselige.

Men, hvordan gå rolige skitur med henne i bånd?

Ser mange forsøker det, uten hell. Hunder som går i bånd og plutselig løper over på andre siden er jo mye farligere enn løse hunder.

Må man virkelig gå med godbit i hånda konstant?

Hører om de som bruker sitron halsbånd. Det er vel en aller siste utvei. (ikke lag en lang diskusjon vedr dette...sett det før....).

Også sette det selges en slags munnbånd, men da vil vel andre tro hunden er gal..

Munnbånd tenker du da på grime som du fester båndet i eller tenker du på munnkurv for å ha hunden løs uten at den bjeffer? Grime er et fint hjelpemiddel og de tror garantert ikke at en hund som oppfører seg i grime er galere enn den oppførselen hunden har i dag. Er det munnkurv og fortsatt løs hund du tenker på så er det uansett et dårlig alternativ da hunden fint kan skremme folk uansett og det vil ikke hjelpe noe på situasjonen.

Hvordan gå rolige skiturer med hund i bånd, du lærer inn på en positiv måte at hunden går ved din side, hunder kan lett lære å holde kanten, høyre/venstre osv så det er stort sett ikke noe stort problem å holde hunden der man vil, om man vil. Det er stort sett også lett å se når de tenker seg over til andre siden e.l. å da er det jo bare å stoppe dem. Men du må selvsagt lære den det. Langbånd er jo også en mulighet, da kan hunden gå "løs" så lenge du følger med nok til å hanke den inn når det kommer folk og ikke lar den gå lenger i fra deg enn at du får i båndet, så har du henne ved deg til dere er borte fra folk også kan hun jo få løpe avgårde igjen når kysten er klar.

Sitron bånd e.l. hva er vitsen med det? Hunden din gjør ikke noe galt, den er usikker og det er du som ikke har kontroll, men alikevell velger å slippe den uten å ha lydighet i orden, hva i den situasjonen er det som gjør at du mener det er en god ide å påføre hunden ubehag, samme hva som forårsaker det? Og hva tror du det vil tilføre en hund som allerede synes dette med folk osv er litt ekkelt?

Samme hva så må det jo trenes på og læres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

En annen situasjon er på skistadion når det er felles trening eller konkurranse og det myldrer av folk (og noen hunder).

Da blir hun totalt overivrig og virker rimelig stressa.

Er det lurt å gradvis tilvenne henne slike situasjoner ved bruke godbiter, eller bør man unngå de?

Du bør trene på det. At det er litt utfordrende er greit, det greier de å jobbe igjennom og det er det de lærer på å blir bedre av, men bare pass på at det ikke blir for mye på en gang slik at hun detter helt ut for da vil hun heller ikke lære så veldig mye. Gjerne med godbiter for å skape en avledning, positivitet og trygghet Jeg er ganske sikkert på at slik miljøtrening vil hjelpe henne også i andre settinger, som feks i skiløypa, på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da jeg var på skistadion når sønn trente ski så så jeg det som en ypperlig anledning for å trene lydighet og få kontroll over hunden. Men du må ikke gå i vegen for de andre. Begynne på av stand hvor dere her kontroll kan være lurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...