Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar for menneske mot eldre hund


isbister
 Share

Recommended Posts

En jeg kjenner har bedt om synspunkter om hva hun må gjøre med dette, men ærlig talt har jeg ikke så voldsom erfaring med vanskelige hunder og vet rett og slett ikke hva jeg skal svare. Hundesonen tenker jeg på da, det er så mange kloke hoder her!

Saken er den at vedkommende har en hannhund som nettopp er fylt 2 år. Hun har også en tispe på 9 eller 10 år som hannhunden har vokst opp sammen med. De siste 6 mnd har hannhunden utviklet ressursforsvar for damen mot tispen. Tispen kan ikke komme uinvitert opp på fanget til damen dersom hannhunden sitter i nærheten. Tispen får heller ikke lov av hannhunden til å gå i damen sin lenestol uinvitert, særlig ikke hvis damen nettopp har sittet der og spist. Hannhunden protesterer høylytt når han tispen gjør noe han ikke synes noe om. Nå har det eskalert og hannhunden er direkte truende mot tispen når han skal passe på. Senest i dag hadde han munnen rundt, men uten hudkontakt, strupen på tispen mens han brølte høylytt, noe som selvsagt var veldig ubehagelig for alle, ikke minst for eieren som nå går og lurer på om hannhunden kan komme til å drepe tispen om han skulle gjøre noe likt igjen.

Til daglig går hannhunden og tispen sammen hele tiden og er verdens beste venner så lenge det bare er mannen som er hjemme. Når damen er hjemme er hundene også venner, men hannhunden skal da ta over styringa flere ganger daglig. Noen dager skjer det ingen ting og både hannhunden og tispen ligger sammen i fanget på damen og sover, andre dager, slik som i dag, får ikke tispen lov til å gjøre noe som kanskje kan ha med damen å gjøre, som å sitte i lenestolen hennes. Hva er dette? Noen som har vært borte i lignende? Vet ikke om det trengs mer informasjon? Skrevet alt jeg kan komme på for øyeblikket, kommer sikkert mer senere. Noen som har råd eller tips så lenge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært så redd for at han skal drepe eller skade henne, nei. Selv om de markerer med munnen og lyd, på plasser som kanskje virker skumle så er det deres måte å kommunisere på å det er langt mellom å markere som du beskriver og skade eller drepe, det er forøvrig også veldig sjeldent mellom tispe og hannhund...

Jeg hadde ihvertfall startet med å gi klar beskjed til den som bråker at det er det bare å glemme. Den hadde ikke fått være i sofa, stol eller sitte på fanget på en stund, eller viss den hadde fått lov så hadde den i hvertfall fått beskjed om å ha seg vekk ved minste lille tegn på bråk. Jeg hadde også kommet til å vært litt oppmerksom og stoppet mulige situasjoner før det blir bråk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
×
×
  • Opprett ny...