Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En jeg kjenner har bedt om synspunkter om hva hun må gjøre med dette, men ærlig talt har jeg ikke så voldsom erfaring med vanskelige hunder og vet rett og slett ikke hva jeg skal svare. Hundesonen tenker jeg på da, det er så mange kloke hoder her!

Saken er den at vedkommende har en hannhund som nettopp er fylt 2 år. Hun har også en tispe på 9 eller 10 år som hannhunden har vokst opp sammen med. De siste 6 mnd har hannhunden utviklet ressursforsvar for damen mot tispen. Tispen kan ikke komme uinvitert opp på fanget til damen dersom hannhunden sitter i nærheten. Tispen får heller ikke lov av hannhunden til å gå i damen sin lenestol uinvitert, særlig ikke hvis damen nettopp har sittet der og spist. Hannhunden protesterer høylytt når han tispen gjør noe han ikke synes noe om. Nå har det eskalert og hannhunden er direkte truende mot tispen når han skal passe på. Senest i dag hadde han munnen rundt, men uten hudkontakt, strupen på tispen mens han brølte høylytt, noe som selvsagt var veldig ubehagelig for alle, ikke minst for eieren som nå går og lurer på om hannhunden kan komme til å drepe tispen om han skulle gjøre noe likt igjen.

Til daglig går hannhunden og tispen sammen hele tiden og er verdens beste venner så lenge det bare er mannen som er hjemme. Når damen er hjemme er hundene også venner, men hannhunden skal da ta over styringa flere ganger daglig. Noen dager skjer det ingen ting og både hannhunden og tispen ligger sammen i fanget på damen og sover, andre dager, slik som i dag, får ikke tispen lov til å gjøre noe som kanskje kan ha med damen å gjøre, som å sitte i lenestolen hennes. Hva er dette? Noen som har vært borte i lignende? Vet ikke om det trengs mer informasjon? Skrevet alt jeg kan komme på for øyeblikket, kommer sikkert mer senere. Noen som har råd eller tips så lenge?

Skrevet

Jeg hadde ikke vært så redd for at han skal drepe eller skade henne, nei. Selv om de markerer med munnen og lyd, på plasser som kanskje virker skumle så er det deres måte å kommunisere på å det er langt mellom å markere som du beskriver og skade eller drepe, det er forøvrig også veldig sjeldent mellom tispe og hannhund...

Jeg hadde ihvertfall startet med å gi klar beskjed til den som bråker at det er det bare å glemme. Den hadde ikke fått være i sofa, stol eller sitte på fanget på en stund, eller viss den hadde fått lov så hadde den i hvertfall fått beskjed om å ha seg vekk ved minste lille tegn på bråk. Jeg hadde også kommet til å vært litt oppmerksom og stoppet mulige situasjoner før det blir bråk.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...