Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble bitt av en annen hund, nesten redd min egen!


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg skriver her for å få luftet tankene litt og kanskje høre om det er andre som har opplevd lignende. Igår var jeg hos en venninne med hunden min på ett år. Venninnen min har en golden retriever som er nærmere 5 år(begge er tisper), desse har gått greit sammen tidligere, min shepadoodle har tydelig respekt for den eldre tispen. Men igår var vi kanskje litt dumme og tok frem noen leker som de kunne holde på med. Etter stund ble retrieveren voktende ovenfor tispen min hver gang hun nærmet seg henne. Venninnen min ba meg da om å ta fra henne leken, siden den tilhørte meg. Dum som jeg var grep jeg etter leken uten noen forvarsel og fikk meg ett kraftig bitt i hånden. Hun slapp i det øyeblikket hun innså at det var meg hun bet. Jeg tar på meg skylden for det som skjedde, jeg skulle ha gjort det på en annen måte, gitt en forvarsel på at det faktisk var meg som skulle ha leken. Etter å ha roet hunden, skylt og ordnet hånden satt vi oss rolig ned igjen. Ikke lenge etter passerte min tispe retrieveren og plutselig angriper den min og ville ikke slippe. Min shepadoodle hyler og kommer seg til slutt bort og var redd en god stund, fikk roet henne ned og vi forlot venninnen min ganske fort siden stresset ble alt for mye for stakkars hunden.

Kjenner idag en del skyldfølelse ovenfor tispen min, føler at jeg kunne ha beskyttet henne bedre. Burde jo helst fant ingen sår på henne, og hun virker fin. er verre med meg. Når retrieveren angrep var lekene fjernet, og vi holdt dem fra hverandre lenge før de kom sammen igjen. Vi begge så på hundene rett før det hele skjedde og klarer ikke forstå hvorfor retrieveren angrep. Tispen min forsvarer seg heller ikke, hun får på en måte for panikk. Når jeg ble bitt kom det ikke en lyd, det hele skjedde jo så fort jeg skjønte vel egentlig ikke selv hva det var som skjedde. Er redd for at hun ikke skal klare å forsvare seg selv i situasjoner lignende denne. Hun er som oftest flink og tøff med andre hunder men har alltid vert en smule reservert og forsiktig med akkurat denne tispen.

Det verste er at jeg faktisk skjenner en liten redsel selv, jeg har aldri blitt bitt av en hund før. Tror jeg fikk meg ett sjokk, er plutselig usikker i situasjoner med min egen hund som ikke har vært tidligere. Er ikke skikkelig redd, bare usikker, Er det vanlig? vet jo at hunden min er god og snill, og håper at jeg fort føler meg trygg igjen, det var jo ikke min hund som bet.

Skrevet

Nå tror jeg både du og hunden din skal komme litt til hektene igjen og bare kose dere med hverandre. Når dere får episoden litt på avstand, skal du se alt går litt bedre. Den goldentispa trenger dere ikke besøke mer. Hvis det er viktig for dere at hundene fungerer sammen så gå en tur. Sannsynligvis vil det gå bra. Ha dem i bånd til å begynne med og gå hele tiden. Lykke til :)

  • Like 7
Skrevet

Hunder er dyr. De agerer i øyeblikket. Og de KAN bite om de føler seg presset. Eller har vondt, eller av andre grunner. Det viktigste er at du som eier ser hvor grensene til din hund går, og unngår å sette hunden i situasjoner som kan trigge uønsket adferd. Hunden din er den samme som før hun bet, og har akkurat samme syn på deg som før hun bet.

At to hunder kan krangle om en ressurs betyr heller ikke at de forblir uvenner. Ofte har de glemt hele episoden rett etterpå. Bare unngå å sette hundene i settinger der de kan krangle om ressurser (mat, leker osv).

Skrevet

Var ikke ts sin hund som bet.

Veldig vanlig å bli usikker etter en sånn situasjonen, det gir seg forhåpentligvis etterhvert, men jeg ville nok holdt både meg og hunden min på trygg avstand fra goldenen til du har fått tryggheten tilbake og dere er sikre på at sånt ikke skjer igjen.

Hvordan reagerte eiern? Ble du bitt til blods så bør du ta en tur til legen med det og få eventuelt ny stivkrampevaksine og antibiotika.

Guest lijenta
Skrevet

Men hvis goldenen fra før har et såpass stort resursforsvar så burde eier vist bedre. Kom dette ut av det blå så bør goldenen en tur til veterinæren for sjekk av helsen.

JA det er naturlig å bli litt redd hunder etter noe slikt. Men hold deg unna goldenen en stund og jobb med ting du og hunden din kan. Jobb i korte økter. Da vil gjerne gleden med hunden overta for frykten igjen. Det var i hvertfall min erfaring da en hund jeg eide beit meg og jeg skaffet meg ny etterpå

Men jeg syntes du bør ta en tur til legen med bittet så dem får se på det

Skrevet

Å la flere hunder leke med leker sammen er ofte ikke så smart. Man tror de skal kose seg sammen, mens i stedet for fører det bare til ressursforsvar, stress og potensielle stygge episoder.

Gå turer sammen uten leker, pinner eller annet som kan trigge dette. Slike situasjoner kan skje, hunder er hunder. Ikke ta det så tungt :)

Skrevet

Takk for svar, skal jobbe mye med hunden min og gjøre morsomme ting sammen med henne. Ser jo at hun ikke har noen ressursforsvar ovenfor oss her hjemme. Vi kommer nok til å holde oss borte fra retrieveren god stund, tispen min har jo alltid vert litt reservert og forsiktig med denne hunden. Jeg ble bitt til blods og mistenker at hun har truffet ett bein er ganske hoven og skjenner en merkelig skraping i ene fingeren og en skarp smerte, så skal ta meg en tur til legen.

Takk alle samen

Skrevet

Vet du hva, ikke tenk så mye på det. Hunden din har ikke gjort noen ting, hun svarte ikke engang opp da hun ble flydd i av en annen, så ingen grunn til å trene på noe som helst. Det er større sjanse for at du får problemer etter det som har skjedd og overfører det på din hund ved å begynne å gjøre masse rart og annerledes enn det er for at hun har tatt noen skade av dette. Hunder kan bli påvirket av negative opplevelser, men det tar som regel mer enn en gang før hundene forandrer seg negativt pga dårlige oppleveser, og ofte så er det ikke så ille som det høres ut heller. Verre for eierne stort sett, også er det vi som fører det over på hunden fordi vi tenker for mye og tror at hunden har tatt skade av det.

Det er ubehagelig å bli bitt av hund så at man blir litt usikker er ikke så rart, bare husk at din hund er akkurat den samme som før og din hund har som du selv sier ikke vist tegn på ressursforsvar eller vært truende på andre måter, den kommer heller ikke til å være det nå. Ta den tiden du trenger for å bli trygg igjen, men ikke gjør masse rart i mellomtiden fordi du er usikker, slik at hunden oppfatter at du er usikker på noe. Hunder flest biter ikke folk og det er ytterst sjeldent at slikt kommer over natten, og det er ingen grunn til eller vits i å trene på ting som ikke er der :)

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Jeg skrev at dem kunne trene,TS og hennes hund på ting dem kan. Dette for da er det stor sannsynlighet for at ts sin frykt dabber av og blir borte. Dette er snakk om TS sin frykt i sammen med sin egen hund.

Skrevet

Hundebitt er ikke godt. Det er nok lurt å komme seg til legen hvis det er veldig hovent. Har selv gått rundt med en veldig tjukk høyrehånd i et par uker, etter mitt første hundebitt. Det var sabla vondt, både under og etter bittet. Det er ikke uvanlig å bli satt ordentlig ut etter en slik hendelse. Jeg ble fysisk uvel etter mitt første ordentlige bitt. Man blir jo heller ikke mindre opprørt når ens egen hund blir angrepet etterpå.

Når det er sagt ville jeg ikke bekymret meg så veldig. Men jeg tror det kan være viktig at dere heretter bare er sammen med snille, trygge hunder. Den golden retrievertispen høres ut som en lunefull og gretten sak. Jeg ville ikke latt hunden min tilbringe til sammen med en slik tispe i det hele tatt.

Det er ikke veldig vanlig at hunder biter hverandre til blods i ressursforsvar, noe denne retrievertispen tydeligvis ikke hadde noen sperrer på. Det er i grunnen litt urovekkende at hun biter så omfattende og tenker seg om etterpå. Som sagt slik atferd er ikke veldig normalt og slett ikke noe jeg ville utsatt min egen hund for i fremtiden.

Skrevet

Det som kan være lurt for deg å lære, er å lese hundens kroppspråk. Her må dere begge ha oversett en god del "snakk" fra begge deres hunder, som nok har foregått.

Skrevet

Vi holder oss nok borte fra henne framover, vil helst at hunden min skal være med hunder som ikke så lunefulle. Har nok ikke lest tegn, men vi så ikke annet enn øyekontakt rett før det skjedde, vet at dette er ett ganske tydelig tegn, men annet enn det så vi ikke. Har vært med min hund mye og jeg ser jo at det er helt annen hund, noe jeg har visst hele tiden! Har trent henne til å godta at jeg er borti henne når hun holder på med leker og forskjellig :) har ikke vist noen tegn på at jeg er usikker, ser at jeg begynner å få mer tillit tilbake. Når jeg ble bitt, ble jeg såpass overrasket at jeg på en måte fikk sjokk.Forstod ikke helt hva som hadde skjedd. Nå har jeg vært hos lege, som førte til sykehusbesøk og innleggelse med en kraftig infeksjon. Lekse lært, neste gang går jeg til lege med en gang!

Skrevet

Uff ikke moro. Skjønner godt at du ble redd/usikker. Og føler dårlig samvittighet ovenfor hunden din. Men sånt kan skje, ikke døm deg for hardt. Ta lær av situasjonen og unngå noe lignende igjen. Ikke la hunder ha godbiter, leker og lignende når de er sammen. Ikke ta ifra en "fremmed" hund ting, men be eieren selv gjøre det. Det er ikke alltid man vet hvordan de andre hundene er, som du selv fikk erfare.

Det at din hund ble angrepet, er ikke noe artig, men prøv å ikke la deg påvirke av det og gå videre. Som oftest går det helt fint og hundene tar ikke skade av det. Du kan jo gå en tur sammen med veninna di og denne hunden og ha hundene i bånd. Så får hundene en positiv opplevelse sammen igjen.

Og sjekk ut bittet hvis det ble hull.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...