Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble bitt av en annen hund, nesten redd min egen!


JulieTherese22
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg skriver her for å få luftet tankene litt og kanskje høre om det er andre som har opplevd lignende. Igår var jeg hos en venninne med hunden min på ett år. Venninnen min har en golden retriever som er nærmere 5 år(begge er tisper), desse har gått greit sammen tidligere, min shepadoodle har tydelig respekt for den eldre tispen. Men igår var vi kanskje litt dumme og tok frem noen leker som de kunne holde på med. Etter stund ble retrieveren voktende ovenfor tispen min hver gang hun nærmet seg henne. Venninnen min ba meg da om å ta fra henne leken, siden den tilhørte meg. Dum som jeg var grep jeg etter leken uten noen forvarsel og fikk meg ett kraftig bitt i hånden. Hun slapp i det øyeblikket hun innså at det var meg hun bet. Jeg tar på meg skylden for det som skjedde, jeg skulle ha gjort det på en annen måte, gitt en forvarsel på at det faktisk var meg som skulle ha leken. Etter å ha roet hunden, skylt og ordnet hånden satt vi oss rolig ned igjen. Ikke lenge etter passerte min tispe retrieveren og plutselig angriper den min og ville ikke slippe. Min shepadoodle hyler og kommer seg til slutt bort og var redd en god stund, fikk roet henne ned og vi forlot venninnen min ganske fort siden stresset ble alt for mye for stakkars hunden.

Kjenner idag en del skyldfølelse ovenfor tispen min, føler at jeg kunne ha beskyttet henne bedre. Burde jo helst fant ingen sår på henne, og hun virker fin. er verre med meg. Når retrieveren angrep var lekene fjernet, og vi holdt dem fra hverandre lenge før de kom sammen igjen. Vi begge så på hundene rett før det hele skjedde og klarer ikke forstå hvorfor retrieveren angrep. Tispen min forsvarer seg heller ikke, hun får på en måte for panikk. Når jeg ble bitt kom det ikke en lyd, det hele skjedde jo så fort jeg skjønte vel egentlig ikke selv hva det var som skjedde. Er redd for at hun ikke skal klare å forsvare seg selv i situasjoner lignende denne. Hun er som oftest flink og tøff med andre hunder men har alltid vert en smule reservert og forsiktig med akkurat denne tispen.

Det verste er at jeg faktisk skjenner en liten redsel selv, jeg har aldri blitt bitt av en hund før. Tror jeg fikk meg ett sjokk, er plutselig usikker i situasjoner med min egen hund som ikke har vært tidligere. Er ikke skikkelig redd, bare usikker, Er det vanlig? vet jo at hunden min er god og snill, og håper at jeg fort føler meg trygg igjen, det var jo ikke min hund som bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg både du og hunden din skal komme litt til hektene igjen og bare kose dere med hverandre. Når dere får episoden litt på avstand, skal du se alt går litt bedre. Den goldentispa trenger dere ikke besøke mer. Hvis det er viktig for dere at hundene fungerer sammen så gå en tur. Sannsynligvis vil det gå bra. Ha dem i bånd til å begynne med og gå hele tiden. Lykke til :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er dyr. De agerer i øyeblikket. Og de KAN bite om de føler seg presset. Eller har vondt, eller av andre grunner. Det viktigste er at du som eier ser hvor grensene til din hund går, og unngår å sette hunden i situasjoner som kan trigge uønsket adferd. Hunden din er den samme som før hun bet, og har akkurat samme syn på deg som før hun bet.

At to hunder kan krangle om en ressurs betyr heller ikke at de forblir uvenner. Ofte har de glemt hele episoden rett etterpå. Bare unngå å sette hundene i settinger der de kan krangle om ressurser (mat, leker osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke ts sin hund som bet.

Veldig vanlig å bli usikker etter en sånn situasjonen, det gir seg forhåpentligvis etterhvert, men jeg ville nok holdt både meg og hunden min på trygg avstand fra goldenen til du har fått tryggheten tilbake og dere er sikre på at sånt ikke skjer igjen.

Hvordan reagerte eiern? Ble du bitt til blods så bør du ta en tur til legen med det og få eventuelt ny stivkrampevaksine og antibiotika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men hvis goldenen fra før har et såpass stort resursforsvar så burde eier vist bedre. Kom dette ut av det blå så bør goldenen en tur til veterinæren for sjekk av helsen.

JA det er naturlig å bli litt redd hunder etter noe slikt. Men hold deg unna goldenen en stund og jobb med ting du og hunden din kan. Jobb i korte økter. Da vil gjerne gleden med hunden overta for frykten igjen. Det var i hvertfall min erfaring da en hund jeg eide beit meg og jeg skaffet meg ny etterpå

Men jeg syntes du bør ta en tur til legen med bittet så dem får se på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å la flere hunder leke med leker sammen er ofte ikke så smart. Man tror de skal kose seg sammen, mens i stedet for fører det bare til ressursforsvar, stress og potensielle stygge episoder.

Gå turer sammen uten leker, pinner eller annet som kan trigge dette. Slike situasjoner kan skje, hunder er hunder. Ikke ta det så tungt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, skal jobbe mye med hunden min og gjøre morsomme ting sammen med henne. Ser jo at hun ikke har noen ressursforsvar ovenfor oss her hjemme. Vi kommer nok til å holde oss borte fra retrieveren god stund, tispen min har jo alltid vert litt reservert og forsiktig med denne hunden. Jeg ble bitt til blods og mistenker at hun har truffet ett bein er ganske hoven og skjenner en merkelig skraping i ene fingeren og en skarp smerte, så skal ta meg en tur til legen.

Takk alle samen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, ikke tenk så mye på det. Hunden din har ikke gjort noen ting, hun svarte ikke engang opp da hun ble flydd i av en annen, så ingen grunn til å trene på noe som helst. Det er større sjanse for at du får problemer etter det som har skjedd og overfører det på din hund ved å begynne å gjøre masse rart og annerledes enn det er for at hun har tatt noen skade av dette. Hunder kan bli påvirket av negative opplevelser, men det tar som regel mer enn en gang før hundene forandrer seg negativt pga dårlige oppleveser, og ofte så er det ikke så ille som det høres ut heller. Verre for eierne stort sett, også er det vi som fører det over på hunden fordi vi tenker for mye og tror at hunden har tatt skade av det.

Det er ubehagelig å bli bitt av hund så at man blir litt usikker er ikke så rart, bare husk at din hund er akkurat den samme som før og din hund har som du selv sier ikke vist tegn på ressursforsvar eller vært truende på andre måter, den kommer heller ikke til å være det nå. Ta den tiden du trenger for å bli trygg igjen, men ikke gjør masse rart i mellomtiden fordi du er usikker, slik at hunden oppfatter at du er usikker på noe. Hunder flest biter ikke folk og det er ytterst sjeldent at slikt kommer over natten, og det er ingen grunn til eller vits i å trene på ting som ikke er der :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg skrev at dem kunne trene,TS og hennes hund på ting dem kan. Dette for da er det stor sannsynlighet for at ts sin frykt dabber av og blir borte. Dette er snakk om TS sin frykt i sammen med sin egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundebitt er ikke godt. Det er nok lurt å komme seg til legen hvis det er veldig hovent. Har selv gått rundt med en veldig tjukk høyrehånd i et par uker, etter mitt første hundebitt. Det var sabla vondt, både under og etter bittet. Det er ikke uvanlig å bli satt ordentlig ut etter en slik hendelse. Jeg ble fysisk uvel etter mitt første ordentlige bitt. Man blir jo heller ikke mindre opprørt når ens egen hund blir angrepet etterpå.

Når det er sagt ville jeg ikke bekymret meg så veldig. Men jeg tror det kan være viktig at dere heretter bare er sammen med snille, trygge hunder. Den golden retrievertispen høres ut som en lunefull og gretten sak. Jeg ville ikke latt hunden min tilbringe til sammen med en slik tispe i det hele tatt.

Det er ikke veldig vanlig at hunder biter hverandre til blods i ressursforsvar, noe denne retrievertispen tydeligvis ikke hadde noen sperrer på. Det er i grunnen litt urovekkende at hun biter så omfattende og tenker seg om etterpå. Som sagt slik atferd er ikke veldig normalt og slett ikke noe jeg ville utsatt min egen hund for i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder oss nok borte fra henne framover, vil helst at hunden min skal være med hunder som ikke så lunefulle. Har nok ikke lest tegn, men vi så ikke annet enn øyekontakt rett før det skjedde, vet at dette er ett ganske tydelig tegn, men annet enn det så vi ikke. Har vært med min hund mye og jeg ser jo at det er helt annen hund, noe jeg har visst hele tiden! Har trent henne til å godta at jeg er borti henne når hun holder på med leker og forskjellig :) har ikke vist noen tegn på at jeg er usikker, ser at jeg begynner å få mer tillit tilbake. Når jeg ble bitt, ble jeg såpass overrasket at jeg på en måte fikk sjokk.Forstod ikke helt hva som hadde skjedd. Nå har jeg vært hos lege, som førte til sykehusbesøk og innleggelse med en kraftig infeksjon. Lekse lært, neste gang går jeg til lege med en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ikke moro. Skjønner godt at du ble redd/usikker. Og føler dårlig samvittighet ovenfor hunden din. Men sånt kan skje, ikke døm deg for hardt. Ta lær av situasjonen og unngå noe lignende igjen. Ikke la hunder ha godbiter, leker og lignende når de er sammen. Ikke ta ifra en "fremmed" hund ting, men be eieren selv gjøre det. Det er ikke alltid man vet hvordan de andre hundene er, som du selv fikk erfare.

Det at din hund ble angrepet, er ikke noe artig, men prøv å ikke la deg påvirke av det og gå videre. Som oftest går det helt fint og hundene tar ikke skade av det. Du kan jo gå en tur sammen med veninna di og denne hunden og ha hundene i bånd. Så får hundene en positiv opplevelse sammen igjen.

Og sjekk ut bittet hvis det ble hull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...