Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble bitt av en annen hund, nesten redd min egen!


JulieTherese22
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg skriver her for å få luftet tankene litt og kanskje høre om det er andre som har opplevd lignende. Igår var jeg hos en venninne med hunden min på ett år. Venninnen min har en golden retriever som er nærmere 5 år(begge er tisper), desse har gått greit sammen tidligere, min shepadoodle har tydelig respekt for den eldre tispen. Men igår var vi kanskje litt dumme og tok frem noen leker som de kunne holde på med. Etter stund ble retrieveren voktende ovenfor tispen min hver gang hun nærmet seg henne. Venninnen min ba meg da om å ta fra henne leken, siden den tilhørte meg. Dum som jeg var grep jeg etter leken uten noen forvarsel og fikk meg ett kraftig bitt i hånden. Hun slapp i det øyeblikket hun innså at det var meg hun bet. Jeg tar på meg skylden for det som skjedde, jeg skulle ha gjort det på en annen måte, gitt en forvarsel på at det faktisk var meg som skulle ha leken. Etter å ha roet hunden, skylt og ordnet hånden satt vi oss rolig ned igjen. Ikke lenge etter passerte min tispe retrieveren og plutselig angriper den min og ville ikke slippe. Min shepadoodle hyler og kommer seg til slutt bort og var redd en god stund, fikk roet henne ned og vi forlot venninnen min ganske fort siden stresset ble alt for mye for stakkars hunden.

Kjenner idag en del skyldfølelse ovenfor tispen min, føler at jeg kunne ha beskyttet henne bedre. Burde jo helst fant ingen sår på henne, og hun virker fin. er verre med meg. Når retrieveren angrep var lekene fjernet, og vi holdt dem fra hverandre lenge før de kom sammen igjen. Vi begge så på hundene rett før det hele skjedde og klarer ikke forstå hvorfor retrieveren angrep. Tispen min forsvarer seg heller ikke, hun får på en måte for panikk. Når jeg ble bitt kom det ikke en lyd, det hele skjedde jo så fort jeg skjønte vel egentlig ikke selv hva det var som skjedde. Er redd for at hun ikke skal klare å forsvare seg selv i situasjoner lignende denne. Hun er som oftest flink og tøff med andre hunder men har alltid vert en smule reservert og forsiktig med akkurat denne tispen.

Det verste er at jeg faktisk skjenner en liten redsel selv, jeg har aldri blitt bitt av en hund før. Tror jeg fikk meg ett sjokk, er plutselig usikker i situasjoner med min egen hund som ikke har vært tidligere. Er ikke skikkelig redd, bare usikker, Er det vanlig? vet jo at hunden min er god og snill, og håper at jeg fort føler meg trygg igjen, det var jo ikke min hund som bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg både du og hunden din skal komme litt til hektene igjen og bare kose dere med hverandre. Når dere får episoden litt på avstand, skal du se alt går litt bedre. Den goldentispa trenger dere ikke besøke mer. Hvis det er viktig for dere at hundene fungerer sammen så gå en tur. Sannsynligvis vil det gå bra. Ha dem i bånd til å begynne med og gå hele tiden. Lykke til :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er dyr. De agerer i øyeblikket. Og de KAN bite om de føler seg presset. Eller har vondt, eller av andre grunner. Det viktigste er at du som eier ser hvor grensene til din hund går, og unngår å sette hunden i situasjoner som kan trigge uønsket adferd. Hunden din er den samme som før hun bet, og har akkurat samme syn på deg som før hun bet.

At to hunder kan krangle om en ressurs betyr heller ikke at de forblir uvenner. Ofte har de glemt hele episoden rett etterpå. Bare unngå å sette hundene i settinger der de kan krangle om ressurser (mat, leker osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke ts sin hund som bet.

Veldig vanlig å bli usikker etter en sånn situasjonen, det gir seg forhåpentligvis etterhvert, men jeg ville nok holdt både meg og hunden min på trygg avstand fra goldenen til du har fått tryggheten tilbake og dere er sikre på at sånt ikke skjer igjen.

Hvordan reagerte eiern? Ble du bitt til blods så bør du ta en tur til legen med det og få eventuelt ny stivkrampevaksine og antibiotika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men hvis goldenen fra før har et såpass stort resursforsvar så burde eier vist bedre. Kom dette ut av det blå så bør goldenen en tur til veterinæren for sjekk av helsen.

JA det er naturlig å bli litt redd hunder etter noe slikt. Men hold deg unna goldenen en stund og jobb med ting du og hunden din kan. Jobb i korte økter. Da vil gjerne gleden med hunden overta for frykten igjen. Det var i hvertfall min erfaring da en hund jeg eide beit meg og jeg skaffet meg ny etterpå

Men jeg syntes du bør ta en tur til legen med bittet så dem får se på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å la flere hunder leke med leker sammen er ofte ikke så smart. Man tror de skal kose seg sammen, mens i stedet for fører det bare til ressursforsvar, stress og potensielle stygge episoder.

Gå turer sammen uten leker, pinner eller annet som kan trigge dette. Slike situasjoner kan skje, hunder er hunder. Ikke ta det så tungt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, skal jobbe mye med hunden min og gjøre morsomme ting sammen med henne. Ser jo at hun ikke har noen ressursforsvar ovenfor oss her hjemme. Vi kommer nok til å holde oss borte fra retrieveren god stund, tispen min har jo alltid vert litt reservert og forsiktig med denne hunden. Jeg ble bitt til blods og mistenker at hun har truffet ett bein er ganske hoven og skjenner en merkelig skraping i ene fingeren og en skarp smerte, så skal ta meg en tur til legen.

Takk alle samen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, ikke tenk så mye på det. Hunden din har ikke gjort noen ting, hun svarte ikke engang opp da hun ble flydd i av en annen, så ingen grunn til å trene på noe som helst. Det er større sjanse for at du får problemer etter det som har skjedd og overfører det på din hund ved å begynne å gjøre masse rart og annerledes enn det er for at hun har tatt noen skade av dette. Hunder kan bli påvirket av negative opplevelser, men det tar som regel mer enn en gang før hundene forandrer seg negativt pga dårlige oppleveser, og ofte så er det ikke så ille som det høres ut heller. Verre for eierne stort sett, også er det vi som fører det over på hunden fordi vi tenker for mye og tror at hunden har tatt skade av det.

Det er ubehagelig å bli bitt av hund så at man blir litt usikker er ikke så rart, bare husk at din hund er akkurat den samme som før og din hund har som du selv sier ikke vist tegn på ressursforsvar eller vært truende på andre måter, den kommer heller ikke til å være det nå. Ta den tiden du trenger for å bli trygg igjen, men ikke gjør masse rart i mellomtiden fordi du er usikker, slik at hunden oppfatter at du er usikker på noe. Hunder flest biter ikke folk og det er ytterst sjeldent at slikt kommer over natten, og det er ingen grunn til eller vits i å trene på ting som ikke er der :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg skrev at dem kunne trene,TS og hennes hund på ting dem kan. Dette for da er det stor sannsynlighet for at ts sin frykt dabber av og blir borte. Dette er snakk om TS sin frykt i sammen med sin egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundebitt er ikke godt. Det er nok lurt å komme seg til legen hvis det er veldig hovent. Har selv gått rundt med en veldig tjukk høyrehånd i et par uker, etter mitt første hundebitt. Det var sabla vondt, både under og etter bittet. Det er ikke uvanlig å bli satt ordentlig ut etter en slik hendelse. Jeg ble fysisk uvel etter mitt første ordentlige bitt. Man blir jo heller ikke mindre opprørt når ens egen hund blir angrepet etterpå.

Når det er sagt ville jeg ikke bekymret meg så veldig. Men jeg tror det kan være viktig at dere heretter bare er sammen med snille, trygge hunder. Den golden retrievertispen høres ut som en lunefull og gretten sak. Jeg ville ikke latt hunden min tilbringe til sammen med en slik tispe i det hele tatt.

Det er ikke veldig vanlig at hunder biter hverandre til blods i ressursforsvar, noe denne retrievertispen tydeligvis ikke hadde noen sperrer på. Det er i grunnen litt urovekkende at hun biter så omfattende og tenker seg om etterpå. Som sagt slik atferd er ikke veldig normalt og slett ikke noe jeg ville utsatt min egen hund for i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder oss nok borte fra henne framover, vil helst at hunden min skal være med hunder som ikke så lunefulle. Har nok ikke lest tegn, men vi så ikke annet enn øyekontakt rett før det skjedde, vet at dette er ett ganske tydelig tegn, men annet enn det så vi ikke. Har vært med min hund mye og jeg ser jo at det er helt annen hund, noe jeg har visst hele tiden! Har trent henne til å godta at jeg er borti henne når hun holder på med leker og forskjellig :) har ikke vist noen tegn på at jeg er usikker, ser at jeg begynner å få mer tillit tilbake. Når jeg ble bitt, ble jeg såpass overrasket at jeg på en måte fikk sjokk.Forstod ikke helt hva som hadde skjedd. Nå har jeg vært hos lege, som førte til sykehusbesøk og innleggelse med en kraftig infeksjon. Lekse lært, neste gang går jeg til lege med en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ikke moro. Skjønner godt at du ble redd/usikker. Og føler dårlig samvittighet ovenfor hunden din. Men sånt kan skje, ikke døm deg for hardt. Ta lær av situasjonen og unngå noe lignende igjen. Ikke la hunder ha godbiter, leker og lignende når de er sammen. Ikke ta ifra en "fremmed" hund ting, men be eieren selv gjøre det. Det er ikke alltid man vet hvordan de andre hundene er, som du selv fikk erfare.

Det at din hund ble angrepet, er ikke noe artig, men prøv å ikke la deg påvirke av det og gå videre. Som oftest går det helt fint og hundene tar ikke skade av det. Du kan jo gå en tur sammen med veninna di og denne hunden og ha hundene i bånd. Så får hundene en positiv opplevelse sammen igjen.

Og sjekk ut bittet hvis det ble hull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...