Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye bråk og stress før turgåing


scheffi
 Share

Recommended Posts

Hello

Har 2 schæfere, på 3år og 1år.

Vi har litt problemer med adferden dems før vi skal ut.

De skjønner vi skal ut når vi begynner å ta på jakke/bukse/sko whatever.

Dermed er de igang.

Minstemann stresser fremogtilbake mens han piper. Går vi inn i garderoben følger han etter, sitter i døråpningen og lager pipelyder.

Største beveger seg ikke like mye men sitter å piper veldig mye, og starter med en kjapp pusting/pesing.

De påvirker hverandre og blir da super stressa og jaget opp begge to.

De er bedre når jeg er den som skal ut, men dette er nok pga de har mer respekt for meg da det er jeg som er "sjef" og som regel er den som korrigerer dem og trener dem.

De stresser ikke like mye og lager ikke like mye lyd, men fortsatt et problem.

Værst er det med samboer.

Vi tror det kan ha en sammenheng med at hun ikke korrigerer like mye som meg og de gangene hun tar de med ut så er det bare lek og morro. Det er da litt friere tøyler med henne og det tror jeg de vet, da vi har problemer med andre ting også som er størst problem når henne er den som er med hundene :)

Det vi har prøvd, er å vente i gangen til de roer ned. Dette tar laaaang tid og det må være en mer effektiv måte en dette. Tar jeg de vekk fra gangen, inn i stuen og ber de legge seg så blir det veldig pipekonsert.

Idag var det bånn gass på begge to når samboer tok på seg utebukse.

Det vi prøvde da var å geleide begge to inn i stuen, be de legge seg. De kom ut i gangen 3-4 ganger og jeg tok de tilbake til "plassen" der de lå igjen og ba de ligge. Det ble pipekonsert og mye pusting, samboer kledde da av seg og droppet turen.

Jeg prøvde etter noen min å ta på meg jakken, begge to kom å var igang, tok da begge to tilbake på plass igjen og gikk ut igangen, bråket litt med jakken og båndet. Ingen kom, tar av meg jakken og går inn å setter meg.

De roet seg da relativt kjapt. Kan dette være en metode?

Har lest litt rundt dette men det er mange rare svar og metoder så vet ikke helt hvor vi skal starte.

Hva er best måte for å få dette vekk og roet det ned?

Vi ønsker da rolige hunder som kommer rolig og venter på at vi skal gå.

Ikke full sprint fra stue og ut igang med pip og skrål så fort vi tar i ei jakke.

Problemet fortsetter også når vi kommer ut av døra med piping og stressing, men dette er kun med samboer og minstemann.

Dette lager jeg en egen tråd om litt senere :D

Alle tips tas imot med åpne armer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering (som jeg antar betyr straff, dvs å påføre ubehag) har lite med sjef å gjøre. Men det kan stemme at de er roligere fordi de ønsker å unngå ubehag. Men bråket og kavingen kommer jo av stress og forventninger i kroppen, og det å påføre hunden ubehag vil ikke redusere stresset (men heller øke det), det vil bare evt. redusere noen av symptomene fordi hunden vil unngå ubehaget den blir påført.

En litt tidkrevende måte vil være å redusere selve forventningene. F.eks, ta på deg turjakken også går du og setter deg i sofaen igjen. Ignorer hundene. Ikke kommander dem til noe, ikke snakk til dem. Ignorer dem helt og vent til de har roet seg. Dvs, det holder ikke at de går i en dekk og ser forventningsfullt på deg, du må vente til de faktisk gir opp og ikke lenger har forventninger.

Så tar du på skoene. Ny runde mas og stress, sett deg ned i sofaen igjen og vent dem ut. Når de har roet seg tar du av deg sko og jakke og går og setter deg igjen - ingenting skjer.

De gangene du faktisk skal gå tur så går du ikke ut døra før de er rolige, selv om det vil ta TID. Og ta ofte på deg jakke og sko uten å gå ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det du sier er en mulig løsning på problemet ja, men det som er med slik iver/stress er at det gjerne krever en del jobb og tålmodighet og bli kvitt, og man må være konsekvent og ikke hoppe over rutinene annenhver gang fordi man har det travelt e.l. Men cluet er uansett ro. Om du geleider dem inn og ber de legge seg, om du selv går å setter deg i sofaen og prøver igjen etter de har roet seg eller om du står i gangen med dem og venter til de er rolig er ikke så nøye, men ville gått for noe slikt. Og pass på at du selv er rolig og ikke blir sint, som regel så hiver man bare bensin på bålet om man stresser seg opp selv. Det kan jo også hjelpe og ha fokus på ro når dere er ute på tur, for å minske forventninger til at det er kjempe kult å få ut. Og/eller bare gå ut å tisse også inn igjen en del uten at det egentlig skjer noen ting. Og pass på å ha ro i alle elementer, ikke bare mens dere kler på dere, men også at hundene ikke slipper all selvkontroll i det døren går opp, men at de får gå rolig og sivilisert helt til alle man er ute og gjerne en liten stund etter det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To schæfere her å, som gleder seg voldsomt til tur :frantics: Løsningen har vært det du har gjort, kle på og kle av, rasle med nøkler osv osv osv. Det krever sin kvinne, det skal være sagt! Nå ligger mine i gangen, og de får ikke lov å reise seg før jeg sier at nå skal vi ut. Inne er jeg roen selv, kaver meg ikke opp og han får ikke vippe meg av pinnen. Vi har ofte gått ut, snudd og gått inn igjen, med gang eldstemann har satt i gang tåkeluren. Han har jeg slitt mest med og ute MÅ han gå pent før han i det hele tatt får gå løs. Han skal slutte å pese og pruste og leke sprek galopphest. De første gangene tok det hele turen, idioten. Nå er vi nede i noen hundre meter, han er nå 5 ... Så vi har jobbet i 5 år med å komme oss ned fra 9 km til noen hundre meter, bare for å gi deg ett tidsperspektiv. Hva andre måtte si om straff her, driter jeg i, for ja jeg har straffet han og han lider nok tildels av Stockholm-syndromet når det kommer til turgåing. Så lenge han ikke kaver seg opp og blir ustyrlig, så driter jeg i det. Den "lille" fyrer seg bare når Asti får gå i taket. Hun vil helst styre dette og blir frustrert av han.

Så tror du er inne på noe her altså :) Det tar lang tid, for schæfere har det der i seg, og det er vanskelig å bli kvitt når det først har dukket opp. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...