Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye bråk og stress før turgåing


scheffi
 Share

Recommended Posts

Hello

Har 2 schæfere, på 3år og 1år.

Vi har litt problemer med adferden dems før vi skal ut.

De skjønner vi skal ut når vi begynner å ta på jakke/bukse/sko whatever.

Dermed er de igang.

Minstemann stresser fremogtilbake mens han piper. Går vi inn i garderoben følger han etter, sitter i døråpningen og lager pipelyder.

Største beveger seg ikke like mye men sitter å piper veldig mye, og starter med en kjapp pusting/pesing.

De påvirker hverandre og blir da super stressa og jaget opp begge to.

De er bedre når jeg er den som skal ut, men dette er nok pga de har mer respekt for meg da det er jeg som er "sjef" og som regel er den som korrigerer dem og trener dem.

De stresser ikke like mye og lager ikke like mye lyd, men fortsatt et problem.

Værst er det med samboer.

Vi tror det kan ha en sammenheng med at hun ikke korrigerer like mye som meg og de gangene hun tar de med ut så er det bare lek og morro. Det er da litt friere tøyler med henne og det tror jeg de vet, da vi har problemer med andre ting også som er størst problem når henne er den som er med hundene :)

Det vi har prøvd, er å vente i gangen til de roer ned. Dette tar laaaang tid og det må være en mer effektiv måte en dette. Tar jeg de vekk fra gangen, inn i stuen og ber de legge seg så blir det veldig pipekonsert.

Idag var det bånn gass på begge to når samboer tok på seg utebukse.

Det vi prøvde da var å geleide begge to inn i stuen, be de legge seg. De kom ut i gangen 3-4 ganger og jeg tok de tilbake til "plassen" der de lå igjen og ba de ligge. Det ble pipekonsert og mye pusting, samboer kledde da av seg og droppet turen.

Jeg prøvde etter noen min å ta på meg jakken, begge to kom å var igang, tok da begge to tilbake på plass igjen og gikk ut igangen, bråket litt med jakken og båndet. Ingen kom, tar av meg jakken og går inn å setter meg.

De roet seg da relativt kjapt. Kan dette være en metode?

Har lest litt rundt dette men det er mange rare svar og metoder så vet ikke helt hvor vi skal starte.

Hva er best måte for å få dette vekk og roet det ned?

Vi ønsker da rolige hunder som kommer rolig og venter på at vi skal gå.

Ikke full sprint fra stue og ut igang med pip og skrål så fort vi tar i ei jakke.

Problemet fortsetter også når vi kommer ut av døra med piping og stressing, men dette er kun med samboer og minstemann.

Dette lager jeg en egen tråd om litt senere :D

Alle tips tas imot med åpne armer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering (som jeg antar betyr straff, dvs å påføre ubehag) har lite med sjef å gjøre. Men det kan stemme at de er roligere fordi de ønsker å unngå ubehag. Men bråket og kavingen kommer jo av stress og forventninger i kroppen, og det å påføre hunden ubehag vil ikke redusere stresset (men heller øke det), det vil bare evt. redusere noen av symptomene fordi hunden vil unngå ubehaget den blir påført.

En litt tidkrevende måte vil være å redusere selve forventningene. F.eks, ta på deg turjakken også går du og setter deg i sofaen igjen. Ignorer hundene. Ikke kommander dem til noe, ikke snakk til dem. Ignorer dem helt og vent til de har roet seg. Dvs, det holder ikke at de går i en dekk og ser forventningsfullt på deg, du må vente til de faktisk gir opp og ikke lenger har forventninger.

Så tar du på skoene. Ny runde mas og stress, sett deg ned i sofaen igjen og vent dem ut. Når de har roet seg tar du av deg sko og jakke og går og setter deg igjen - ingenting skjer.

De gangene du faktisk skal gå tur så går du ikke ut døra før de er rolige, selv om det vil ta TID. Og ta ofte på deg jakke og sko uten å gå ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det du sier er en mulig løsning på problemet ja, men det som er med slik iver/stress er at det gjerne krever en del jobb og tålmodighet og bli kvitt, og man må være konsekvent og ikke hoppe over rutinene annenhver gang fordi man har det travelt e.l. Men cluet er uansett ro. Om du geleider dem inn og ber de legge seg, om du selv går å setter deg i sofaen og prøver igjen etter de har roet seg eller om du står i gangen med dem og venter til de er rolig er ikke så nøye, men ville gått for noe slikt. Og pass på at du selv er rolig og ikke blir sint, som regel så hiver man bare bensin på bålet om man stresser seg opp selv. Det kan jo også hjelpe og ha fokus på ro når dere er ute på tur, for å minske forventninger til at det er kjempe kult å få ut. Og/eller bare gå ut å tisse også inn igjen en del uten at det egentlig skjer noen ting. Og pass på å ha ro i alle elementer, ikke bare mens dere kler på dere, men også at hundene ikke slipper all selvkontroll i det døren går opp, men at de får gå rolig og sivilisert helt til alle man er ute og gjerne en liten stund etter det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To schæfere her å, som gleder seg voldsomt til tur :frantics: Løsningen har vært det du har gjort, kle på og kle av, rasle med nøkler osv osv osv. Det krever sin kvinne, det skal være sagt! Nå ligger mine i gangen, og de får ikke lov å reise seg før jeg sier at nå skal vi ut. Inne er jeg roen selv, kaver meg ikke opp og han får ikke vippe meg av pinnen. Vi har ofte gått ut, snudd og gått inn igjen, med gang eldstemann har satt i gang tåkeluren. Han har jeg slitt mest med og ute MÅ han gå pent før han i det hele tatt får gå løs. Han skal slutte å pese og pruste og leke sprek galopphest. De første gangene tok det hele turen, idioten. Nå er vi nede i noen hundre meter, han er nå 5 ... Så vi har jobbet i 5 år med å komme oss ned fra 9 km til noen hundre meter, bare for å gi deg ett tidsperspektiv. Hva andre måtte si om straff her, driter jeg i, for ja jeg har straffet han og han lider nok tildels av Stockholm-syndromet når det kommer til turgåing. Så lenge han ikke kaver seg opp og blir ustyrlig, så driter jeg i det. Den "lille" fyrer seg bare når Asti får gå i taket. Hun vil helst styre dette og blir frustrert av han.

Så tror du er inne på noe her altså :) Det tar lang tid, for schæfere har det der i seg, og det er vanskelig å bli kvitt når det først har dukket opp. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...