Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian cobberdog?


Marco
 Share

Recommended Posts

Vet någon om detta är seriöst, har inga planer på att skaffa en. Bara nyfiken på om dom lyckats få fram en så på homogen type av doodle typerna att det börjar närma sig en ras.

Bare vrøvel og vås selvfølgelig, og annonsen burde vært rapportert til finn.no for villedende markedsføring.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beskrivelse

Flere av Stella sine valper var forhåndsbestil, men siden hun fikk 13 valper er noen valper ledig for salg. Valpene er leveringsklare: 7 mars 2015

Australien cobberdog var tidligere kjent som labradoodle/australien labradoodle, men da rasen ble godkjent i raseregisteret MDBA ( master dog breeders assosiation ) i 2012 som en rase under etablering, fikk den rasenavnet Australien cobberdog, som forteller litt mer om hva slags hund det er. Cobber er Australsk slang for kompis, og det er akkurat det som kjennetegner denne rasen, du får ikke en jakthund, vakthund eller gjeterhund, men du får en kompis.

For mer info om rasen: www.australien-cobberdog-club.com

Bilder av flere voksne hunder: skriv Australien cobberdog i google og velg bilder.

Et omfattende avlsarbeid har vært gjort for å få frem en moderne hund som trives like godt i byen som på landet, og helse og gemytt har vært i fokus. Alle Australien cobberdog som brukes i avl blir øyelyst, røntget og gentestes for alle mulige sykdommer det går an å testes for.

Kjennetegn på Australien Cobberdog:
- Den er sosial
- Den røyter ikke
- Den er allergivennelig
- Den er lærevillig
- Den er glad
- Den elsker mennesker, og barn spesielt
- Den er ikke aggeresiv
- Den er svært inteligent
- Dem brukes mye som servicehund/terapihund
- Den er den perfekte familiehund.
- Den blir gjerne med på alle familiens aktiviteter, i skog, på vann, i båt, på skitur, på kafé eller hvor du enn skulle dra så blir den gjerne med, men tar også til takke med sosialt samvær.

Valpene oppfostres i et profosjonelt miljø, hvor de sosialieseres, får nødvendige ormekurer, parasittkurer, vaksineres og er klare til å ta i mot besøk fra sine nye eiere når de er blitt 5 uker gamle.

Mor til valpene er: NOR Stella Wiik Australien Cobberdog medium (48cm 22kg)

Far til valpene er : Monorlake Blueberry Australien Cobberdog mini (42cm 10kg)

Bilder og galleri som oppdateres hver uke finner du på: stellawiik.royaldoodle.com

Valpene forventes i følgende størrelse som voksen
mankehøyde: 42 - 48 cm Vekt: 10 - 15 kg
(gutter størst)

Valpene leveres med full helsegaranti på arvelige sykdommer.
De av valpene som skal brukes videre i avl, er allerede solgt og de som er ledige selges som familiehunder.

For mer informasjon om Stella og valpene ring meg på telefon 977 63 717 mellom 15.45 - 21.00 på hverdager og 10 - 21 i helger.

Mail: [email protected]
( jeg er student)

Send meg gjerne en sms med navn og spørsmål, så kan jeg ringe deg tilbake, når jeg er ledig. Tulle sms og mail ( troll ) uten fullt navn besvares ikke.

For mer info om rasen ring gjerne formannen i den norske cobberdog club Erlend Wiik tel. 92886858. som også er den norske delegate i AIACC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så endelig er labradoodelen blitt en egen rase altså, den måtte bare bytte navn først! Må være kjipt, labradoodle er litt mer innarbeidet enn cobberdog, selv om det er litt sjarmerende med en egen kompishund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser bort ifra alle de superfantastiske, antakelig noe urealistiske lovnadene: forutsatt at de faktisk har greid å få en viss homogenitet og god helse på hundene med seriøs avl slik man forventer av gode oppdrettere, hva er galt med at de offisielt blir en ny rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser bort ifra alle de superfantastiske, antakelig noe urealistiske lovnadene: forutsatt at de faktisk har greid å få en viss homogenitet og god helse på hundene med seriøs avl slik man forventer av gode oppdrettere, hva er galt med at de offisielt blir en ny rase?

Problemet er vel bare at dette er labradoodle med annet navn - og hvor homogene har man greid å få labradoodlene på alle de årene disse har blitt produsert? Siden annonse-eieren kommer fra Drøbak, så kan man vel bare anta at dette er et nytt ledd i den villedende markedsføringen fra Hundehotellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Så Drøbak HH har startet med noe "nytt" nå da? Skulle tro folk hadde begynt å ta til fornuft når det gjelder doodlene, og at det er derfor han ikke reklamerer med at det er Drøbak HH? *ønsketenking*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så Drøbak HH har startet med noe "nytt" nå da? Skulle tro folk hadde begynt å ta til fornuft når det gjelder doodlene, og at det er derfor han ikke reklamerer med at det er Drøbak HH? *ønsketenking*

Siden når har mennesker NOEN SINNE gått fra noe som er enormt profittskapende? :no: Bare å ta en kikk i sørøst-asia, så er det en del kjøp og handel der som kan få deg til å vrenges innvendig i sorg, sinne og det som verre er. (Nå mener jeg ikke du har skrevet noe, jeg spiller bare videre på tankene dine: at hvis befolkningen flest har tatt til fornuften så kommer ikke drøbak hundehotell til å gi det opp allikevel, som vi eventuelt ser resultatet av her).

Selv om det går på bekostning av både lettlurte folk som bruker pengene sine, og på hundene som utsettes for tildels frynsete avlsmål - både hva gjelder avkommets kvalitet/helse, men også rovavl på "produksjonsdyrene" (aka avlstispene).

Det ironiske er at hvis dette er samme folka som står bak drøbak hundehotell, men at de har endret salgsmetoden, så er det samme opplegget som hollerudhagen / labradorprodusentene i tyrifjord. Du bytter navn på "kennelen", men samme folka står bak annonsen. Mersalg, mersalg, mersalg.... Valpefabrikkene er seg selv like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det jo noe annet, og jeg er enige med dere der. Men hvisomattedersomatte det faktisk var en ordentlig tanke bak og det var greid å skape en jevn hunderase med god helse og homogenitet, hadde jeg faktisk ikke vært så imot det. Valpefabrikker som lover mer enn de kan holde og tenker salg salg salg har jeg ingenting til overs for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er de samme folka, ja.

Går man inn på (navn).royaldoodle.com kommer man til en av sidene på hundehotellets hjemmeside, den har bare fått nytt navn - begynner mange å bli obs på hva de driver med borti Drøbak ettersom de skjuler all tilknytning i annonsen?

http://hund.drobakhundehotell.no/#!home
http://stellawiik.royaldoodle.com/#!home

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:no::no::no:

Er ikke alle hunder "kompiser"? Hva skjedde med menneskets beste venn?

Hvordan klarer man å fjerne alle jaktinstinker? Hvordan kan man påstå at ingen er aggressive? Hvor kommer røytegarantien fra?

Det verste er at mennesker er så uvitende når de kjøper hund at de tror på dette, det selger jo åpenbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beskrivelse

Flere av Stella sine valper var forhåndsbestil, men siden hun fikk 13 valper er noen valper ledig for salg. Valpene er leveringsklare: 7 mars 2015

Australien cobberdog var tidligere kjent som labradoodle/australien labradoodle, men da rasen ble godkjent i raseregisteret MDBA ( master dog breeders assosiation ) i 2012 som en rase under etablering, fikk den rasenavnet Australien cobberdog, som forteller litt mer om hva slags hund det er. Cobber er Australsk slang for kompis, og det er akkurat det som kjennetegner denne rasen, du får ikke en jakthund, vakthund eller gjeterhund, men du får en kompis.

For mer info om rasen: www.australien-cobberdog-club.com

Bilder av flere voksne hunder: skriv Australien cobberdog i google og velg bilder.

Et omfattende avlsarbeid har vært gjort for å få frem en moderne hund som trives like godt i byen som på landet, og helse og gemytt har vært i fokus. Alle Australien cobberdog som brukes i avl blir øyelyst, røntget og gentestes for alle mulige sykdommer det går an å testes for.

Kjennetegn på Australien Cobberdog:

- Den er sosial

- Den røyter ikke

- Den er allergivennelig

- Den er lærevillig

- Den er glad

- Den elsker mennesker, og barn spesielt

- Den er ikke aggeresiv

- Den er svært inteligent

- Dem brukes mye som servicehund/terapihund

- Den er den perfekte familiehund.

- Den blir gjerne med på alle familiens aktiviteter, i skog, på vann, i båt, på skitur, på kafé eller hvor du enn skulle dra så blir den gjerne med, men tar også til takke med sosialt samvær.

Valpene oppfostres i et profosjonelt miljø , hvor de sosialieseres, får nødvendige ormekurer, parasittkurer, vaksineres og er klare til å ta i mot besøk fra sine nye eiere når de er blitt 5 uker gamle.

Mor til valpene er: NOR Stella Wiik Australien Cobberdog medium (48cm 22kg)

Far til valpene er : Monorlake Blueberry Australien Cobberdog mini (42cm 10kg)

Bilder og galleri som oppdateres hver uke finner du på: stellawiik.royaldoodle.com

Valpene forventes i følgende størrelse som voksen

mankehøyde: 42 - 48 cm Vekt: 10 - 15 kg

(gutter størst)

Valpene leveres med full helsegaranti på arvelige sykdommer.

De av valpene som skal brukes videre i avl, er allerede solgt og de som er ledige selges som familiehunder.

For mer informasjon om Stella og valpene ring meg på telefon 977 63 717 mellom 15.45 - 21.00 på hverdager og 10 - 21 i helger.

Mail: [email protected]

( jeg er student)

Send meg gjerne en sms med navn og spørsmål, så kan jeg ringe deg tilbake, når jeg er ledig. Tulle sms og mail ( troll ) uten fullt navn besvares ikke.

For mer info om rasen ring gjerne formannen i den norske cobberdog club Erlend Wiik tel. 92886858. som også er den norske delegate i AIACC.

Trodde de aller aller fleste hundene var sosiale jeg? De aller fleste hunder er jo også glad? Det finnes vel få hunder som har på surtrusa døgnet rundt.. De aller fleste hundene liker vel mennesker? Hvem vil ha en hund som ikke liker mennesker? Den er ikke aggressiv? De fleste individer er vel ikke spesielt aggressive, men alle kan være sint innimellom.. Den perfekte familiehund?

Blir gjerne med overalt? Tja, trodde de aller fleste hundene kunne bli med overalt jeg, så lenge de er vent til det og ikke redde for noe spesielt..?

Nå setter jeg det vel litt på spissen, men hallo? Dette er jo en reklame for en bamse? :ninja:

Profesjonelt miljø? Fordi de har trillioner med hunder, og derfor har erfaring da eller? Skjønner ikke helt hvordan valpene der får en bedre oppvekst enn valper i normale hjem?

Blir igrunn kvalm av hele annonsen.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltså annonsen ær ju bara fel. Insåg direkt vilka som låg bakom den. Oseriøs avel.

Sedan googlade jag og fick up en del hemsidor på engelska som var seriøsa i sitt språk i førsta anblick, men jag kan ju också skriva en hemsida om sibirian huskey som perfekta sællskaps hunden før lata stadsbor med ett seriøst språk utan att rasen ær det.

Men det ær ju en populær blandning så hade inte blivit chockerad om någon utomlands ( inte de i drøbak) avlat fram en homogen type av dessa hundar som blivit en egen ras typ. Og tænkte att de i drøbak bara anvænt deras arbete i sitt helt egna syfte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor vi er så negative til disse doodle-hundene jeg. Jeg mener, ikke blir det leita etter feil (dvs ingen helsetesting), ikke blir det avlet for utstilling (og da er det jo sannsynligvis sunt bygget), og ikke blir de registrert i NKK (som jo er roten til alt ondt i hunde-Norge). Dette bør jo være perfekte hunder for de aller fleste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor vi er så negative til disse doodle-hundene jeg. Jeg mener, ikke blir det leita etter feil (dvs ingen helsetesting), ikke blir det avlet for utstilling (og da er det jo sannsynligvis sunt bygget), og ikke blir de registrert i NKK (som jo er roten til alt ondt i hunde-Norge). Dette bør jo være perfekte hunder for de aller fleste :)

Har vi lest samme tråd? Ser utelukkende folk som er negative mot OPPDRETTERENE (i den grad man vil gi de så mye cred at man kaller de oppdrettere) bak hunde"avlen". Altså de som gir falske lovnader, de som masseproduserer blandingshunder og selger de til dobbel pris.... Ser ingen som er negativ mot hundene i seg selv, men heller mot de som avler fram hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vi lest samme tråd? Ser utelukkende folk som er negative mot OPPDRETTERENE (i den grad man vil gi de så mye cred at man kaller de oppdrettere) bak hunde"avlen". Altså de som gir falske lovnader, de som masseproduserer blandingshunder og selger de til dobbel pris.... Ser ingen som er negativ mot hundene i seg selv, men heller mot de som avler fram hundene.

Når jeg studerte på Bali, så hadde vi en foreleser som fortalte om en venn av ham som overhodet ikke forsto ironi, så han kasta seg stadig ut i de villeste diskusjoner med folk. :D Vennegjengen innførte derfor vifting med lillefingeren, omtrent som når fiffen drikker kaffe, som varsel om at det de sa nå var ironisk ment.

Jeg trur vi trygt kan anta at Tone vifta med lillefingeren nå. ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Når jeg studerte på Bali, så hadde vi en foreleser som fortalte om en venn av ham som overhodet ikke forsto ironi, så han kasta seg stadig ut i de villeste diskusjoner med folk. :D Vennegjengen innførte derfor vifting med lillefingeren, omtrent som når fiffen drikker kaffe, som varsel om at det de sa nå var ironisk ment.

Jeg trur vi trygt kan anta at Tone vifta med lillefingeren nå. ;)

Jeg tolket Tone som sarkastisk mot de som kritiserer NKK, raseavl, utstillingsfokus etc. At hun er negativ mot rasen i seg selv tror jeg og på (iallefall håper jeg) - men mitt svar var nødvendigvis som et forsvar om at det overhodet ikke har med rasen i seg selv å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid interessant å få intensjonene sine diskutert av andre. Jeg er aller mest oppriktig nysgjerrig på hvordan man bedriver hundeavl på "rett måte". Det er galt uansett hva slags hunder man oppdretter, enten det er rasehunder eller blandinger.

Jeg ser på designerhundavl og rasehundavl som to motparter, og derfor vekkes min nysgjerrighet - hvorfor er doodleavl like ille eller verre enn rasehundavl, når man unngår alt som er galt med rasehundavl i doodleavl? Doodleavl er ikke bundet av noe rasenazi-regime man har med lukkede stambøker. Helsetester er ikke et tema, så da får vi anta at de er akkurat så friske som de ser ut som de er. De blir ikke stilt ut, så man avler ikke på ekstreme eksteriøre trekk. De blir ikke brukt i noen form for arbeid, så man avler neppe på noen ekstreme mentale trekk. Man sitter igjen med en ganske uforutsigbar pelstype, men man kan ikke få alt heller.

Jeg er ikke i mot "rasen" i seg selv, det finnes verre ting man kan avle frem enn doodlehunder. Jeg finner det dog interessant at alt som har med doodlehunder å gjøre, er som en rød klut for øynene på et helt hundemiljø.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er ganske sikker på at en av valpene i dette kullet kommer nordover hit neste helg.

En bekjent av min samboer skal nemlig nedover å hente en Australian cobberdog.

Og det han hadde fortalt om hunden var omtrent som klippet ut av den annonsen.

Når gubben fortalte om den så var min første innskytelse at det var en doodle.

Men det kunne jo ikke stemme mente han, for dette var jo en rase som ble registrert i Australia.

Og det var visst bare et tidsspørsmål før den blir registrert i resten av verden.

Noe sier meg at hverken vi, våre barn eller barnebarn får se at doodlene blir registrerbare i FCI.

Jeg synes det er synd at de selger disse som noe helt annet enn de er, nemlig en overpriset blandingshund..

Håper jo at de får en flott familiehund som de blir fornøyde med, men likevel så synes jeg markedsføring og pris er drøy.

For øvrig blir det jo litt som å gå etter bekken etter vann.

Vi har jo tross alt en party doodle oppdretter her i byen som har kul jevnlig.

Party doodle må jo være minst like morsomt å eie som en Australian cobberdog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...