Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvadratisk kropp


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt usikker på om dette er rette underforum for emnet, så hvis det er feil er det bare å flytte det.

Jeg leste nettopp i en annen tråd at kvadratisk kroppsbygning ble nevnt som noe unaturlig og negativt, altså et trekk som er fremavlet fordi vi synes det er vakkert, men er mindre heldig for hundene. Dette har jeg aldri hørt før, og jeg hadde ikke lyst til å avspore den andre tråden, så jeg spør her i stedet.

Det er jo en god del raser i dag med tilnærmet kvadratisk kropp. Er dette uheldig? Forårsaker dette problemer for dem? Hva er i såfall den "ideelle" kroppsbygningen, og hva slags fysiske fordeler har den over kvadratisk kropp?

Håper dere kan lære meg noe spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå ble det brått veeeeldig mange dysfunksjonelle raser her gitt.

Posted Images

Kropp er funksjon, for noen arter er det bedre med en annen kropp. Rett og slett for at den er funksjonell i det terrenget de er i.

En typisk ulvekropp slik vi ser det er laget for å transportere seg selv over lange avstander i trav, men så er det også forsjell på de som transporterer seg over ørken landskap og de som skal gjøre det i ett snødekt landskap.

Side-striped-jackal.jpg

canis-aureus--canis-aureus-sakal.jpg

University%20Hills,%20Orange%20County,%2

canis_lupus_bernardi.jpg

2232409581_73e63dd1e6.jpg

pd2807312.jpg

Om man begynner se på andre lignene arter også:

3621583860_5d87fbe2c5_o.jpg

Dingo.jpg

Man han jo også dra det så langt som å se på hyene

hyena.jpg

brown-hyena-in-central-kalahari-game-par

Ville man kalt de ufunksjonelle? Eller tilpasset til sitt bruk og natur rundt seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo ulikt hva som er forskjeller på de ulike rasenes funksjoner og hva de trenger. I eksempelet som ble gitt var det jo snakk om lapphundene. Lapsk vallhund er større, lengre i ryggen og en naturlig traver, det var hundene som ble brukt til å drive reinen over lange avstander. Finsk lapphund er noe kortere i ryggen (dog står det at de ALDRI skal være kvadratiske, men pelsen lurer til proporsjonene) og med tykkere pels, disse hundene ble brukt til å bo ute med reinen i lang tid og trenger derfor mindre kompakte kropper med pels som tåler kulda godt, og kynologisk sett er de galloppører heller enn travere, og da vil de jo være annerledes bygget enn traver-kollegaen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er tildels uenig her.

Av de nydelige dyrene som @JeanetteH postet bilder av her så ser vi ikke EN eneste med et flatt kryss, lavstilte kropper og manglende midtparti / "kort kropp". Ingen har heller ekstreme vinkler. Hva ser vi blant hundene som blir avlet med konformasjon som det overordnede målet? Vi har terriere og schnauzere som ikke klarer å snu seg, vi har retrievere som skal ha et kryss som en pannekake, og vi har settere med bakbena 40 cm bak stussen.

Hunder er dyr som skal kunne bevege seg normalt og trave normalt, en schæfer skal kunne ha et helt normalt trav, schæfertravet er det VI som har funnet opp. Det samme gjelder bevegelsen til engelsk bulldog. Unntaket er myndehundene og enkelte jakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint tillegg fra Bølla, hvor jeg bare vil legge til: hvis nå naturen er uheldig og skaper noe som ikke har levedyktighet, så er det tilfeldighetene som skaper det. Tilfeldige genetiske mutasjoner fører en art framover ved hjelp av at de som er tilpasset best overlever, og de som får en genetisk mutasjon i retning en nisje kanskje får en fordel og dermed fører sine nye gener videre. Innavl kan jo dessverre være med på å ødelegge en art (slik man ser hos gepard f.eks), men her er jo igjen disse nydelige mennesker med i bildet og ødelegger både habitat, tilgang på byttedyr - samt ulovlig jakt på selve dyret - som alle bidrar til at innavl skjer.

Det er ikke tilfeldigheter som skaper ufunksjonelle hunderaser. Det er ikke tilfeldige genetiske mutasjoner som passer inn i en nisje, med mindre en nisje i naturen er å oppfylle enkelte menneskers ikke-realistiske forhold til hva som er "søtt og pent" hos hund. Det er ikke moder jord som skaper mops med neser innenfor øynene, det oppegående mennesker med evne til refleksjon, som har muligheten til inngående kunnskap om anatomi, avl, genetikk et cetera - og som har utviklet en høyerestående hjerne med iallefall grunnlag for empatisk og moralsk vurdering.

Trasige mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri tenkt på kvadratisk kropp som usunt..

Vesla her er kvadratisk, det samme var belgerne mine , jeg kjenner ikke igjen noen av påstandene...

Ikke litt en gang.

Nico er vel den mest tøyelige hunden jeg har hatt, man skulle ikke tro hun hadde bein i kroppen og leddproblemer eller problemer med bevegelse er vel ikke akkurat gjengangere i noen av rasene..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo ulikt hva som er forskjeller på de ulike rasenes funksjoner og hva de trenger. I eksempelet som ble gitt var det jo snakk om lapphundene. Lapsk vallhund er større, lengre i ryggen og en naturlig traver, det var hundene som ble brukt til å drive reinen over lange avstander. Finsk lapphund er noe kortere i ryggen (dog står det at de ALDRI skal være kvadratiske, men pelsen lurer til proporsjonene) og med tykkere pels, disse hundene ble brukt til å bo ute med reinen i lang tid og trenger derfor mindre kompakte kropper med pels som tåler kulda godt, og kynologisk sett er de galloppører heller enn travere, og da vil de jo være annerledes bygget enn traver-kollegaen.

Så, begge er altså lapphunder. Lapphunder er gjeterhunder. Dene ene skal trave, den andre skal galoppere? Hvorfor skal de galoppere under gjetingen? Skal ikke alle hunder kunne galoppere bare farten blir høy nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er tildels uenig her.

Av de nydelige dyrene som @JeanetteH postet bilder av her så ser vi ikke EN eneste med et flatt kryss, lavstilte kropper og manglende midtparti / "kort kropp". Ingen har heller ekstreme vinkler. Hva ser vi blant hundene som avler med konformasjon som det overordnede målet? Vi har terriere og schnauzere som ikke klarer å snu seg, vi har retrievere som skal ha et kryss som en pannekake, og vi har settere med bakbena 40 cm bak stussen.

Hunder er dyr som skal kunne bevege seg normalt og trave normalt, en schæfer skal kunne ha et helt normalt trav, schæfertravet er det VI som har funnet opp. Det samme gjelder bevegelsen til engelsk bulldog. Unntaket er myndehundene og enkelte jakthunder.

Folk synser så uendelig mye. I alle retninger. Sånn er bare folk. Det er ikke så mange hunderaser som er direkte dysfunksjonelle (noen, ja, men ikke mange) Alikevel synser og mener vi mangt om meget ut i fra utseende. Ofte uten å ta hensyn til hvordan det fungerer i praksis.

Senest i forrige nr. av "Harehunden" skrev en fyr en lengre artikkel om skillet av Dunker og Hygen. Hvor det ble hevdet at den lange, tunge Dunkeren var den ideellt byggede harehund, og den lettere, mer kvadratiske Hygenen var mindre funksjonell, manglet type og preg, bla bla, for det var det en fyr som fant ut for 100 år siden. Synsing, synsing.... Og i hvert fall null forankring i noe annet :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, begge er altså lapphunder. Lapphunder er gjeterhunder. Dene ene skal trave, den andre skal galoppere? Hvorfor skal de galoppere under gjetingen? Skal ikke alle hunder kunne galoppere bare farten blir høy nok?

Du tuller? Aslan forklarte forskjellen på de som skal drive reinen over lange distanser og de som skal drive på kortere..

Det har jo ikke noe med farten å gjøre, det har med bruken av energi og tap av varme å gjøre...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tuller? Aslan forklarte forskjellen på de som skal drive reinen over lange distanser og de som skal drive på kortere..

Det har jo ikke noe med farten å gjøre, det har med bruken av energi å gjøre...

Da er det jo pussig at ingen av de andre gjeterne som driver over "korte avstander" ikke har en kropp som er "bygget for galopp".

Dette er jo bare vås. La oss begynne her; en hund er en hund. Normalbevegelsen er trav. Det er noen få hunder som avviker fra dette, men gjeterhunder er en gruppe som absolutt kan kalles normalhund. Slike påstander er bare noe raseentusiaster koker opp for å tilgodeskrive en avl med ekstreme trekk. Kvadratiske hunder gjør seg godt på bilder og det ser harmonisk ut, det er det som er sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo pussig at ingen av de andre gjeterne som driver over "korte avstander" ikke har en kropp som er "bygget for galopp".

Dette er jo bare vås. La oss begynne her; en hund er en hund. Normalbevegelsen er trav. Det er noen få hunder som avviker fra dette, men gjeterhunder er en gruppe som absolutt kan kalles normalhund. Slike påstander er bare noe raseentusiaster koker opp for å tilgodeskrive en avl med ekstreme trekk. Kvadratiske hunder gjør seg godt på bilder og det ser harmonisk ut, det er det som er sannheten.

Nå har jeg en av verdens eldste gjeterhundraser..

De er kvadratiske..Og det er ikke for å se bra ut på bilder.

Dette blir jo så usaklig at det bare er dumt å "kaste bort " argumenter mot uvettig avl på sånt.

Det er jo bare vås og synsing..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tuller? Aslan forklarte forskjellen på de som skal drive reinen over lange distanser og de som skal drive på kortere..

Det har jo ikke noe med farten å gjøre, det har med bruken av energi og tap av varme å gjøre...

Takk :)

_______

For å gjenta til Bølla, det er forskjell på lapsk vallhund som ble hentet frem for å drive flokken over lange avstander, og det som i dag er den finske lapphunden som hadde mye mer vokterjobb ved å bo utendørs i mange dager av gangen i kulda, og samlet/drev over kortere avstand. Ulik funksjon = ulik kroppsbygning og pels. Og forskjellen er ikke så ekstrem som det kan virke som, bafe holdning og pels gir store forskjeller.

Når min har full vinterpels, og står stram med halen over ryggen og venter på å få jakte nabokatten ser han tilnærmet kvadratisk ut, enda han faktisk er litt for lang i ryggen etter rasestandard. I sommerpels ser han ut som en annen hund, og når han i tillegg står og "henger" med senket hale blir plutselig helhetsinntrykket noe helt annet :) Hverken finske eller lapske skal være kvadratiske, men finske skal ha noe kortere rygg lell (proporsjonene skal vel ideelt være 10:11, lapske husker jeg ikke). Og med lang pels på magen og tjukk pels ellers, ser de fort annerledes ut. Finn bilder av nedklipte finner, så ser du kroppen ;)

Så ja, begge brukt til gjeting, men må ulike måter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en av verdens eldste gjeterhundraser..

De er kvadratiske..Og det er ikke for å se bra ut på bilder.

Dette blir jo så usaklig at det bare er dumt å "kaste bort " argumenter mot uvettig avl på sånt.

Det er jo bare vås og synsing..

De var kanskje noen perfekte kvadrater hele gjengen for 2000 år siden også? Det er endel andre ting som er vesentlig mer viktig for en hund enn å ha en kvadratisk kropp, men hos enkelte raser har dette blitt veldig viktig. Jeg synes ikke at det er positivt da det fremmer et jag etter konformasjonsegenskaper som har svært lite å si for funksjon. Det kan faktisk ha negative konsekvenser. En rektangulær labrador er å foretrekke fremfor en kortbent og lavstilt utgave.

Kall meg gjerne hva du vil, men i et diskusjonsforum får jeg lov til å komme med mine meninger. Fremfor å komme med slike latterlige personangrep kan du kanskje forsøke å diskutere sak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var kanskje noen perfekte kvadrater hele gjengen for 2000 år siden også? Det er endel andre ting som er vesentlig mer viktig for en hund enn å ha en kvadratisk kropp, men hos enkelte raser har dette blitt veldig viktig. Jeg synes ikke at det er positivt da det fremmer et jag etter konformasjonsegenskaper som har svært lite å si for funksjon. Det kan faktisk ha negative konsekvenser. En rektangulær labrador er å foretrekke fremfor en kortbent og lavstilt utgave.

Kall meg gjerne hva du vil, men i et diskusjonsforum får jeg lov til å komme med mine meninger. Fremfor å komme med slike latterlige personangrep kan du kanskje forsøke å diskutere sak?

så jeg kommer med personangrep når jeg sier ting er vås, men ikke du? :)

Nei, de var neppe perfekt kvadrate alle mann for 2000 år siden, og det er ikke alle i dag heller...

Men rasestandaren sier kvadratisk og de ble beskrevet som kvadratiske i de gamle beskrivelsene også.

Det har ikke endret seg himla mye , og hundene var og er forsatt særdeles funksjonelle og upraktisk spretne.

De er kjent for å være en av de absolutt mest "agile" ( fant ikke et godt norsk ord i farta ) rasene i verden og de er altså kvadratiske.

Så dine påstander om at det hemmer hundene på noen måte blir kraftig motbevist av en hvilken som helst Puli. Eller belger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de var neppe perfekt kvadrate alle mann for 2000 år siden, og det er ikke alle i dag heller...

Men rasestandaren sier kvadratisk og de ble beskrevet som kvadratiske i de gamle beskrivelsene også.

Det har ikke endret seg himla mye , og hundene var og er forsatt særdeles funksjonelle og upraktisk spretne.

De er kjent for å være en av de absolutt mest "agile" ( fant ikke et godt norsk ord i farta ) rasene i verden og de er altså kvadratiske.

Så dine påstander om at det hemmer hundene på noen måte blir kraftig motbevist av en hvilken som helst Puli. Eller belger...

Hvor har jeg sagt at hunder blir unfunksjonelle av å være perfekte kvadrater? Poenget er at slik avl er nok en innsnevring, det er slike hunder vi vil ha og da utelukker vi alle andre fra avl. De andre hundene er jo akkurat like funksjonelle som kvadratene, om ikke mer? Variasjon er bra, og dette jaget etter å beramme størrelser (mer enn liten-mellom-stor) er et dårlig valg. Ingen rasestandarder er eksakt vitenskap, det er heimkok fra raseentusiaster som har fått lov til å definere hva man vil ha og ingenting annet. Rasestandarder kan komme med mye bra, men tolker man det for bokstavelig er det aldri bra, og dette med kvadratisk kropp er en innsnevring som ikke nødvendigvis gagner hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu på det da; er det mange hunder hvor kvadratisk bygning påvirker funksjon??

Dette var vel det jeg egentlig lurte på. Forskjellig kropp, forskjellig funksjon, men er den kvadratiske fasongen til hinder for noe i seg selv? Fører den med seg helseplager som andre raser ikke har?

Grunnen til at jeg begynte å lure var at fremstillingen i den andre tråden fikk det til å høres ut som at "kvadratisk" er et trekk man bør holde seg unna hvis man ønsker en frisk og funksjonell hund. Ikke i stor grad, men at det var et lite minus hos en ellers perfekt rase, og da ble jeg nysgjerrig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg begynte å lure var at fremstillingen i den andre tråden fikk det til å høres ut som at "kvadratisk" er et trekk man bør holde seg unna hvis man ønsker en frisk og funksjonell hund. Ikke i stor grad, men at det var et lite minus hos en ellers perfekt rase, og da ble jeg nysgjerrig.

Man skal alltid se etter godt konstruerte hunder, men dette er jo noe gode oppdrettere har som en selvfølge. Avler man hunder utelukkende etter konformasjonsegenskaper i jakten på mer "ekstreme" trekk (the perfect picture-dog) så vil man til syvende og sist få et dårligere genetisk utgangspunkt og til syvende og sist kan hundene bli mer syke. Det sistnevnte vil jeg selvføgelig ikke ha. Derfor synes jeg det er flott om man ser 8 søsken som har forskjellige størrelser, fasonger, benlengder og generelt ser ut som 8 søsken - ikke åttlinger. Variasjon er bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt at hunder blir unfunksjonelle av å være perfekte kvadrater? Poenget er at slik avl er nok en innsnevring, det er slike hunder vi vil ha og da utelukker vi alle andre fra avl. De andre hundene er jo akkurat like funksjonelle som kvadratene, om ikke mer? Variasjon er bra, og dette jaget etter å beramme størrelser (mer enn liten-mellom-stor) er et dårlig valg. Ingen rasestandarder er eksakt vitenskap, det er heimkok fra raseentusiaster som har fått lov til å definere hva man vil ha og ingenting annet. Rasestandarder kan komme med mye bra, men tolker man det for bokstavelig er det aldri bra, og dette med kvadratisk kropp er en innsnevring som ikke nødvendigvis gagner hundene.

Nei, å henge seg for mye opp i en detalj - det være seg ører eller rygglengde - er aldri bra, men seriøse oppdrettere opererer sjelden slik...

Ingen hunder er perfekte i følge standard.

Jeg er - i motsetning til deg - ikke enig i at de som ikke er kvadratiske er mer funksjonelle enn de som er det.

Se på Basenji feks, der har du er urhund som ikke akkurat er langrygget.

Faktum er at mange raser er kvadratiske uten at det har noe som helst med hva mennesker synes er pent å gjøre..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktum er at mange raser er kvadratiske uten at det har noe som helst med hva mennesker synes er pent å gjøre..

Basenjien har en helt normal rygg sammenlignet med noen av terrierne og dvergschnauzerne.

De fleste raser er avlet frem for å gi dem et særpreg, uten dette særpreget hadde det vært vanskelig å skille dem fra hverandre. Ikke alle særpreg går på skjønnhet, men muligheten for å skille seg ut. Og med det kommer en genetisk innsnevring som er farlig, og her faller også krav som "å være kvadratisk" inn. Dette burde ikke være et tema i det hele tatt. Er hunden funksjonelt bygget er det mer enn godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Det var jeg som kom med utsagnet som startet diskusjonen. Bølla fører saken min godt, ser jeg :)

Håper det ikke er mange utstillingsentusiaster og rasenazier her, for jeg er veldig for stor genetisk variasjon, så lenge det ikke ødelegger bruksegenskapene. Jeg har altså med vilje valgt valp fra en tispe som nesten ser ut som en 3:1 finsk/lapsk krysning. Hun har allikevel to utstillingscert, så det er åpenbart flere dommere som er av samme mening som Bølla og meg.

Hva angår å bo ute i kulden, så er jo alle de andre polarhundene rektangulære, og verken siberian, alaskan eller grønlands har like mye pels som den finske lappen. Litt som bulldoggen aldri trengte kort snute, underbitt og furer for å henge fast i oksen, men ble sånn fordi noen mennesker synes det virket som en god ide. Resultatet: veeeel...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...