Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så artig! :) Jeg var litt bekymret over mangelen på lapphunder i aktiv bruk, men kan ikke ha en mer typisk gjeter eller retriever pga kjærestens allergiske barn, så da får jeg bare bite tennene sammen og jobbe litt ekstra med hunden, tenkte jeg. Det føles på alle måter mer riktig å ha en nordisk urhund, spesielt nå som cavalieren sliter sånn pga avl på ekstreme eksteriørtrekk. Og så er de finske så nydelige, så det var ikke så veldig vanskelig å godta at det ikke blir ny BC eller golden.

Selv om cavalieren er en eneste stor genetisk defekt, så er jo den også nydelig, spesielt i personlighet, så håper vi finner en god løsning her, uten å måtte avlive henne i full fart. Et loddent lappenøste er heldigvis god trøst om vi må.

Ja, de som virkelig satser på hundesport velger stort sett andre raser, og jeg hadde nok gjort det samme om NLCH var viktigere enn rasen :P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Den enkleste måten å kjempe mot uvettig avl, er å ikke kjøpe hunder av raser som ikke er funksjonelle eller friske. Når det er sagt, så håper jeg at dere finner ut av det med hunden deres. Det der

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar

Skrevet

Jeg skjønner deg veldig godt, Ceahppi, når det gjelder det å "dele" en konkurransehund. For meg så er det nesten nok at foreldre/svigers ber hunden om å sitte/dekke/et eller annet, for å gå en ekstra godbit. Selv om jeg vet han ikke blir "ødelagt" av det, så er jeg ganske glad for at det ikke er noe som skjer hver dag. Det er flere jeg vet om som ikke engang lar barnet gå tur med hunden før barnet er 16 år (og nå snakker jeg om noen som bla. bor midt i skogen), og jeg tviler sterkt på at de får trene hunden :blink:

Off topic: på et av kursene jeg har gått, så var det en finsk lapphund, den hadde blitt trent uten betinger (feks. klikker), og den fikk skikkelig fokus når de skiftet treningsmetode til klikker :ahappy: Det var rett og slett en wow-effekt :wub:

  • Like 1
Skrevet

Godt å se at noen forstår meg :)

På den lyse siden, så har ikke hunden vist noen symptomer i dag, utover litt kløe og et slapt venstrebein som hun gav opp å prøve å holde på plass, og heller lot henge og dingle utenom da hun satt på fanget i dag. Hun går normalt, er normalt glad, og har ikke hylt eller pepet.

Hun har vel grad 1-2.

Skrevet

Jeg synes det står respekt av deg som vet hva "jobben din" er hvis de nå viser seg å bli bekreftet at hunden har SM. Avlivning er det eneste humane å gjøre, heller før enn siden. Når hunden allerede hyler til av smerte, vet man jo svaret i grunnen.

Jeg har sett film på tv hvordan sykdommen artet seg, og det er ren dyremishandling å la en hund leve med en sånn sykdom. Her må man være seg sitt ansvar som hundeeier bevisst, og avlive når man VET at hunden har en sykdom den aldri vil bli bedre av, heller verre, og vil lide umenneskelige smerter. Jeg ble sjokkert da jeg så filmen på tv, over at hundene det gjaldt fremdeles var i live.... det er hårreisende å ikke avlive dyr med slike smerter! I de tilfellene tenkte eierne mer på seg selv og sine behov når de holdt dem i live, enn hundens ve og vel.

Misunner deg ikke situasjonen. Håper det løser seg med lapphund og hund til guttungen :)

  • Like 2
Skrevet

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar når man får ett dyr. Jeg vet ikke hvor gammel ditt barn er, men sorg er noe ett barn blir å oppleve en dag uansett og det å eie ett dyr i tidlig alder er både godt og vondt. Å det må barn lære seg at det er ikke bare det morsomme som må gjøres men alt som inkluderer med det å ha ett dyr. De vokser på det å lære, føle og forstå hvordan ett dyr skal behandles fra tidlig av. Og at h*n forstår at sånn er det i livet.

Synes det er flott at du vil ha en finsk lapphund, de er fantastisk morsomme hunder, men kan være veldig selvstendig og ikke så veldig førerorientert. De er ordentlige allround-hunder og er med på det meste. Lettlært men kan fort bli frustrert hvis de ikke får til.

Og som nevnt lenger opp så er det ikke noe problem å ha en felles familiehund. Ett barn blir ikke sett på som en ledende flokkstyrer.

Håper du blir fornøyd med den nye hunden og at det går seg til med cavalieren :-)

  • Like 5
Skrevet

Noen som har personlig erfaring med dette?

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Jeg har ikke lest hele tråden, men dette høres helt typisk ut for syringomyeli. Det kan man riktignok ikke fastslå uten MR. Tilstanden vil ofte forverres, men det er individuelt hvor fort det skjer osv. Mange har god effekt av smertestillende, i alle fall for en peride, men det varierer.
Skrevet

Jeg sitter og snur på kronestykkene her etter jul og innkjøp av ny bil, så kommer ny valp og nytt biltur, samtidig med årsavgiften på nybilen. I sum gjør dette store innhogg i budsjettet, og med så typiske symptomer synes jeg egentlig MR'en er overflødig før det blir bestemt avlivning, for å dokumentere hvorfor hun ble avlivet. Om det går an å ta MR rett etter avliving, så slipper hunden ubehaget ved å bli dopet ned også.

Hun sliter med de samme symptomene som din gjorde, Rashka, pluss mer. Hun har ofte problemer med å svelge. Har "anfall" der hun blir sittende å svelge og svelge hurtig, og setter altfor ofte mat i vrangstrupen som hun har problemer med å hoste opp igjen. De spastiske rykkene i venstre bakbein når hun ligger på høyre side (ingen forskjell på om hun sover eller er våken) er sannsynligvis et symptom. Venstre bak sklir også ut når hun sitter på glatt gulv. Det ser ut som hun ikke har helt kontroll over venstre bak når hun klør, for hun snur seg ofte og stirrer på venstre bak når den begynner å klø "av seg selv". Hun gnir ansiktet mot alt, holder hodet høyt, ligger med hodet høyt når hun har muligheten, og rister seg veldig ofte, helt uten grunn. For mitt utrente øye ser det ut som hun ennå har normale bevegelser i skritt, trav og gallopp.

Hun har ikke hylt siden jeg startet tråden, og det ser ikke ut som hun har direkte smerter. Hun er helt symptomfri 50% av tiden, eller mer, tror jeg. Men det blir garantert avliving om symptomene ikke mildner i løpet av 2-3 mnd. Vil helst ha valpen i hus først. Tror den vil nyte godt av cavalieren som selskap og forbilde den første tiden. Cavalieren har bl.a. veldig tydelig språk. Når valpen begynner å bli "varm i trøya" og bruker cavalieren som tyggeleke er det et passende tidspunkt å la henne slippe på, synes jeg.

Guttungen er innforstått med hva som kommer til å skje.

....

Lappen blir felleshund, så får jeg heller vente noen år med å få en ny til meg selv, om jeg ikke får til opprykk fra (eller til) LP2 med lapphunden. Har prøvd å klikkertrene litt med en venns familielapp, og den virker i utgangspunktet kvikk og forerorientert, men er ufattelig treig i oppfattelsen, ja :)

...

Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Skrevet

En syk hund er neppe noen god "forbilde" for en valp.. Spesielt hvis det er smerter tilstede..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt enig

Mye bedre om planen er å la den slippe snart å la den slippe å ha en valp hengende på seg...

Syringomyeli for meg er jo forklarbart, men du kan ikke si til hunden hvorfor bena ikke fungerer idag.

  • Like 2
Skrevet

Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Hvor gammel er han? Det er en liten forskjell på tenåring og ett barn. Tenåringen trenger kanskje å være med for å si "hade", men ett lite barn ikke trenger å se det selv om de sier de vil. Det finnes ingen måter å få dette "hyggelig" på, dessverre :(

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt tilhenger av å være brutalt ærlig mot barna når det kommer til slike ting.

Kidden var 3 når han fant den ene kaninen død, akkurat fylt 4 når den andre døde hos veterinærhøyskolen.

Disse kaninene var frittgående inne og en del av familien, så selvfølgelig er det en tøff opplevelse, men han taklet det fint.

At dyr dør er helt naturlig og det følger med ansvaret for dyrene å la de slippe når den tid kommer.

Barn skjønner sånt Hvis man forklarer det på en enkel måte.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt med meg et barn på avlivning. Det er ikke alltid det går stille og rolig for seg, og jeg syns ikke et barn trenger at det siste minnet den har av et elsket husdyr er at den har kramper, tømmer tarmene eller hikster etter luft. Da er det bedre at de får ta sitt farvel hjemme.

Skrevet

Gutten er 8 år.

Da jeg avlivet hunden min i fjor sommer ble han tatt med i avgjørelsesprosessen i forkant, og underrettet om når det skulle skje, og at det hadde skjedd. Han tok farvel med hunden på morgenen, og fikk ikke være med til veterinæren.

Jeg trodde ikke sorgreaksjonen hans skulle bli så sterk som den ble, i.o.m. at vi snakket så mye om det på forhånd. Han har fortsatt ganske hyppige episoder med bunnløs sorg etter hunden. Mest fordi han ikke kan huske et liv uten den, men også fordi han synes den var så flink som kunne mange flere og tøffere triks enn de jeg har hatt tålmodighet til å lære cavalieren hans.

Lapphunden kan neppe fylle savnet etter en "sirkushund", men den vil ihvertfall ikke angripe fremmede menn eller hyle av smerte fordi hjernen tyter ut av kraniet.

Skrevet

. Venstre bak går som dette ganske jevnt og trutt mens hun sitter eller ligger,. Ikke sett det listet som et symptom, men det er sannsynligvis det; kløen, hylingen, svelgeproblemene, ansiktsgniingen og ristingen tatt i betraktning. I sted la jeg merke til at venstrebeinet rykker når hun ligger på venstre side også. https://vimeo.com/118045753 Håper noen ildsjeler redder denne rasen. Med unntak av de teite ørene er den perfekt. .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...