Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd andre hunder


Stinicorn
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en 8 mnd gammel sheltievalp. I de siste par måneder har det virket for meg som hun syntes det er skummelt å møte på andre hunder på tur. Da spesielt hunder som er større enn henne.

At dette er en rase som trenger mye sosialisering var vi klar over før jeg og samboer kjøpte henne, og vi jobbet en del med dette de første månedene, ettersom dette skulle være den fasen dette var viktigst. Hun var ganske nysgjerrig av seg og det gikk fremover og jeg oppfattet ikke dette som noe problem hos henne før hun var ca 6 måneder.

Ofte bjeffer hun på andre hunder på tur. Det kan være hun ikke vil gå forbi dem, eller at hun spurter så langt hun kommer med båndet i det vi går forbi. Her om dagen møtte vi en annen sheltie på tur, og da de skulle hilse rygget hun bakover med halen mellom beina og var tydelig redd.

Tydeligvis har ikke sosialiseringen min nok. Spørsmålet mitt er da om toget er gått for å sosialisere henne? Noen som har noen gode tips, eller kan hjelpe meg med metoder som hjelper? Er redd for å tvinge henne til noe hun ikke vil og gjøre vondt verre. Hun er forresten min første hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt løpetid? Kan hende det kun har med det å gjøre, at hun snart får løpetid og er oitt hormonell og rar.

Uansett ikke tving henne til noe hun ikke vil, vil hun ikke hilse så går dere bare videre uten noe om og men :) Ikke gjør en deal ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktigheten av hundens genetiske sammensetning og en del det som skjer i valpekassen sammen med mor og oppdretter er mye viktigere enn din sosialisering, så det er på ingen måte sikkert at dette er noe dere har gjort feil. Hunder flest blir ikke slik uansett. Det kan selvsagt være at det er en periode, men det må du isåfall bare vente og se.

Jeg ville absolutt ikke tvingt henne til noe hun tydelig synes er ekkelt, det vil antagelig bare gjøre vondt verre. Det dere kan gjøre er å prøve å finne noen med hund å gå tur sammen med, helst i bånd, eller i hvertfall rolige hunder som ikke blir for mye for deres hund. La dem observere hverandre på avstand og bli trygg. Det er ikke løsningen på passering og sosialisering, men det er en start. Et passeringskurs e.l. kan også være kjekt :)

Uansett hva du gjør, det som er viktig er at hunden får gode opplevelser og at hunden får tid og mulighet til å bli trygg og da på sine egne premisser, om det betyr å se på andre hunder på avstand så er det der dere får begynne også utvikle dere etterhvert som det går bedre. Trening i kontrollerte omgivelser, feks på fellestrening med den lokale hundeklubben e.l. er veldig kjekt, gå tur med forskjellige andre hunder i bånd, tren på passeringer, gi henne den plassen hun trenger for å greie å holde seg relativt rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Det kan være hormoner ja, men det er jo ikke sikkert det er det heller. Malamuten kommer med gode tips som dere kan gjøre hormoner eller ei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er redd andre hunder er det best å avtale at hun får leke med en god ungtispe for eksempel. Bli tryggere på hundespråket kanskje. Personlig liker jeg ikke at mine hunder skal hilse på andre hunder når vi går tur. Jeg lærer de så godt jeg kan å gå rett forbi, fra de er små. Ikke alltid jeg lykkes for å si det slik, det avhenger jo av hunden også.

Lek, er noe annet. Det er lov å leke, og viktig, men setter valper i lag med eldre hunder, unge som gamle, som er gode for valper å omgås. Og hvis jeg har sjans får de leke med kullsøsken, det er jo moro. Kanskje du kan etterlyse noen via hundesonen der du bor, som kan hjelpe. Jeg ville satset på passering uten hils på turer avled med godbit eller noe. Og tilrettelagt, planlagt lek med de rette hundene. Valpeperioden er så viktig, og den har du igjen for hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd :)

Stort sett lar jeg henne ikke hilse på tur med meg (har heller ikke inntrykk at så mange andre vil hilse heller). Hun har en håndfull hunder hun kjenner, både i nabolaget og som hun møter skjeldnere. Disse går det helt greit å møte, det er til og med moro syntes hun.

De siste to ukene har jeg stort sett tatt over turene, ettersom samboer mener dette ikke er noe å trene på (han går såklart når jeg jobber sent/helger). Har avledet henne med godbiter og latt henne velge tempo, selv om det betyr at vi havner ute i veien innimellom. Merker at det går noe bedre. Ideen om å finne lekekamerater likte jeg. Vet at stedet jeg bor har en ganske aktiv facebookside. Mulig jeg kan spørre der og. Blir bare noe skeptisk etter å se enkeltes reaksjon mot sine hunder når vi passerer.

I helgen hadde vi besøk av bestevenninna hennes, en tispevalp noe yngre enn henne. De leker godt sammen. Virker som ting har gått bedre etter dette. kan det være dette hjalp på selvtilliten?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer logisk virker dette. Har jo til og med hatt god erfaring med dette når hun skulle bli kjent med min onkels cocker spaniel som syntes valper er helt fantastisk å leke med. Da fikk han være opptatt med tur, mens Wilma (vår hund) kunne ta kontakt i sitt eget tempo.

Kurs har vi også tenkt på. Vi har vært vært på noen Canis-kurs tidligere og vi begge syntes det er kjempemoro. Selv om det ikke er så mye kontakt med hundene vil de jo på en måte komunisere og hun vil bli vandt til andre hunder rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...