Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en 8 mnd gammel sheltievalp. I de siste par måneder har det virket for meg som hun syntes det er skummelt å møte på andre hunder på tur. Da spesielt hunder som er større enn henne.

At dette er en rase som trenger mye sosialisering var vi klar over før jeg og samboer kjøpte henne, og vi jobbet en del med dette de første månedene, ettersom dette skulle være den fasen dette var viktigst. Hun var ganske nysgjerrig av seg og det gikk fremover og jeg oppfattet ikke dette som noe problem hos henne før hun var ca 6 måneder.

Ofte bjeffer hun på andre hunder på tur. Det kan være hun ikke vil gå forbi dem, eller at hun spurter så langt hun kommer med båndet i det vi går forbi. Her om dagen møtte vi en annen sheltie på tur, og da de skulle hilse rygget hun bakover med halen mellom beina og var tydelig redd.

Tydeligvis har ikke sosialiseringen min nok. Spørsmålet mitt er da om toget er gått for å sosialisere henne? Noen som har noen gode tips, eller kan hjelpe meg med metoder som hjelper? Er redd for å tvinge henne til noe hun ikke vil og gjøre vondt verre. Hun er forresten min første hund.

Skrevet

Har hun hatt løpetid? Kan hende det kun har med det å gjøre, at hun snart får løpetid og er oitt hormonell og rar.

Uansett ikke tving henne til noe hun ikke vil, vil hun ikke hilse så går dere bare videre uten noe om og men :) Ikke gjør en deal ut av det.

Skrevet

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Skrevet

Viktigheten av hundens genetiske sammensetning og en del det som skjer i valpekassen sammen med mor og oppdretter er mye viktigere enn din sosialisering, så det er på ingen måte sikkert at dette er noe dere har gjort feil. Hunder flest blir ikke slik uansett. Det kan selvsagt være at det er en periode, men det må du isåfall bare vente og se.

Jeg ville absolutt ikke tvingt henne til noe hun tydelig synes er ekkelt, det vil antagelig bare gjøre vondt verre. Det dere kan gjøre er å prøve å finne noen med hund å gå tur sammen med, helst i bånd, eller i hvertfall rolige hunder som ikke blir for mye for deres hund. La dem observere hverandre på avstand og bli trygg. Det er ikke løsningen på passering og sosialisering, men det er en start. Et passeringskurs e.l. kan også være kjekt :)

Uansett hva du gjør, det som er viktig er at hunden får gode opplevelser og at hunden får tid og mulighet til å bli trygg og da på sine egne premisser, om det betyr å se på andre hunder på avstand så er det der dere får begynne også utvikle dere etterhvert som det går bedre. Trening i kontrollerte omgivelser, feks på fellestrening med den lokale hundeklubben e.l. er veldig kjekt, gå tur med forskjellige andre hunder i bånd, tren på passeringer, gi henne den plassen hun trenger for å greie å holde seg relativt rolig.

Skrevet

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Det kan være hormoner ja, men det er jo ikke sikkert det er det heller. Malamuten kommer med gode tips som dere kan gjøre hormoner eller ei :)

Skrevet

Hvis hun er redd andre hunder er det best å avtale at hun får leke med en god ungtispe for eksempel. Bli tryggere på hundespråket kanskje. Personlig liker jeg ikke at mine hunder skal hilse på andre hunder når vi går tur. Jeg lærer de så godt jeg kan å gå rett forbi, fra de er små. Ikke alltid jeg lykkes for å si det slik, det avhenger jo av hunden også.

Lek, er noe annet. Det er lov å leke, og viktig, men setter valper i lag med eldre hunder, unge som gamle, som er gode for valper å omgås. Og hvis jeg har sjans får de leke med kullsøsken, det er jo moro. Kanskje du kan etterlyse noen via hundesonen der du bor, som kan hjelpe. Jeg ville satset på passering uten hils på turer avled med godbit eller noe. Og tilrettelagt, planlagt lek med de rette hundene. Valpeperioden er så viktig, og den har du igjen for hele livet.

Skrevet

Tusen takk for gode råd :)

Stort sett lar jeg henne ikke hilse på tur med meg (har heller ikke inntrykk at så mange andre vil hilse heller). Hun har en håndfull hunder hun kjenner, både i nabolaget og som hun møter skjeldnere. Disse går det helt greit å møte, det er til og med moro syntes hun.

De siste to ukene har jeg stort sett tatt over turene, ettersom samboer mener dette ikke er noe å trene på (han går såklart når jeg jobber sent/helger). Har avledet henne med godbiter og latt henne velge tempo, selv om det betyr at vi havner ute i veien innimellom. Merker at det går noe bedre. Ideen om å finne lekekamerater likte jeg. Vet at stedet jeg bor har en ganske aktiv facebookside. Mulig jeg kan spørre der og. Blir bare noe skeptisk etter å se enkeltes reaksjon mot sine hunder når vi passerer.

I helgen hadde vi besøk av bestevenninna hennes, en tispevalp noe yngre enn henne. De leker godt sammen. Virker som ting har gått bedre etter dette. kan det være dette hjalp på selvtilliten?

  • Like 1
Skrevet

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Skrevet

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer logisk virker dette. Har jo til og med hatt god erfaring med dette når hun skulle bli kjent med min onkels cocker spaniel som syntes valper er helt fantastisk å leke med. Da fikk han være opptatt med tur, mens Wilma (vår hund) kunne ta kontakt i sitt eget tempo.

Kurs har vi også tenkt på. Vi har vært vært på noen Canis-kurs tidligere og vi begge syntes det er kjempemoro. Selv om det ikke er så mye kontakt med hundene vil de jo på en måte komunisere og hun vil bli vandt til andre hunder rundt seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...