Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd andre hunder


Stinicorn
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en 8 mnd gammel sheltievalp. I de siste par måneder har det virket for meg som hun syntes det er skummelt å møte på andre hunder på tur. Da spesielt hunder som er større enn henne.

At dette er en rase som trenger mye sosialisering var vi klar over før jeg og samboer kjøpte henne, og vi jobbet en del med dette de første månedene, ettersom dette skulle være den fasen dette var viktigst. Hun var ganske nysgjerrig av seg og det gikk fremover og jeg oppfattet ikke dette som noe problem hos henne før hun var ca 6 måneder.

Ofte bjeffer hun på andre hunder på tur. Det kan være hun ikke vil gå forbi dem, eller at hun spurter så langt hun kommer med båndet i det vi går forbi. Her om dagen møtte vi en annen sheltie på tur, og da de skulle hilse rygget hun bakover med halen mellom beina og var tydelig redd.

Tydeligvis har ikke sosialiseringen min nok. Spørsmålet mitt er da om toget er gått for å sosialisere henne? Noen som har noen gode tips, eller kan hjelpe meg med metoder som hjelper? Er redd for å tvinge henne til noe hun ikke vil og gjøre vondt verre. Hun er forresten min første hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt løpetid? Kan hende det kun har med det å gjøre, at hun snart får løpetid og er oitt hormonell og rar.

Uansett ikke tving henne til noe hun ikke vil, vil hun ikke hilse så går dere bare videre uten noe om og men :) Ikke gjør en deal ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktigheten av hundens genetiske sammensetning og en del det som skjer i valpekassen sammen med mor og oppdretter er mye viktigere enn din sosialisering, så det er på ingen måte sikkert at dette er noe dere har gjort feil. Hunder flest blir ikke slik uansett. Det kan selvsagt være at det er en periode, men det må du isåfall bare vente og se.

Jeg ville absolutt ikke tvingt henne til noe hun tydelig synes er ekkelt, det vil antagelig bare gjøre vondt verre. Det dere kan gjøre er å prøve å finne noen med hund å gå tur sammen med, helst i bånd, eller i hvertfall rolige hunder som ikke blir for mye for deres hund. La dem observere hverandre på avstand og bli trygg. Det er ikke løsningen på passering og sosialisering, men det er en start. Et passeringskurs e.l. kan også være kjekt :)

Uansett hva du gjør, det som er viktig er at hunden får gode opplevelser og at hunden får tid og mulighet til å bli trygg og da på sine egne premisser, om det betyr å se på andre hunder på avstand så er det der dere får begynne også utvikle dere etterhvert som det går bedre. Trening i kontrollerte omgivelser, feks på fellestrening med den lokale hundeklubben e.l. er veldig kjekt, gå tur med forskjellige andre hunder i bånd, tren på passeringer, gi henne den plassen hun trenger for å greie å holde seg relativt rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Det kan være hormoner ja, men det er jo ikke sikkert det er det heller. Malamuten kommer med gode tips som dere kan gjøre hormoner eller ei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er redd andre hunder er det best å avtale at hun får leke med en god ungtispe for eksempel. Bli tryggere på hundespråket kanskje. Personlig liker jeg ikke at mine hunder skal hilse på andre hunder når vi går tur. Jeg lærer de så godt jeg kan å gå rett forbi, fra de er små. Ikke alltid jeg lykkes for å si det slik, det avhenger jo av hunden også.

Lek, er noe annet. Det er lov å leke, og viktig, men setter valper i lag med eldre hunder, unge som gamle, som er gode for valper å omgås. Og hvis jeg har sjans får de leke med kullsøsken, det er jo moro. Kanskje du kan etterlyse noen via hundesonen der du bor, som kan hjelpe. Jeg ville satset på passering uten hils på turer avled med godbit eller noe. Og tilrettelagt, planlagt lek med de rette hundene. Valpeperioden er så viktig, og den har du igjen for hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd :)

Stort sett lar jeg henne ikke hilse på tur med meg (har heller ikke inntrykk at så mange andre vil hilse heller). Hun har en håndfull hunder hun kjenner, både i nabolaget og som hun møter skjeldnere. Disse går det helt greit å møte, det er til og med moro syntes hun.

De siste to ukene har jeg stort sett tatt over turene, ettersom samboer mener dette ikke er noe å trene på (han går såklart når jeg jobber sent/helger). Har avledet henne med godbiter og latt henne velge tempo, selv om det betyr at vi havner ute i veien innimellom. Merker at det går noe bedre. Ideen om å finne lekekamerater likte jeg. Vet at stedet jeg bor har en ganske aktiv facebookside. Mulig jeg kan spørre der og. Blir bare noe skeptisk etter å se enkeltes reaksjon mot sine hunder når vi passerer.

I helgen hadde vi besøk av bestevenninna hennes, en tispevalp noe yngre enn henne. De leker godt sammen. Virker som ting har gått bedre etter dette. kan det være dette hjalp på selvtilliten?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer logisk virker dette. Har jo til og med hatt god erfaring med dette når hun skulle bli kjent med min onkels cocker spaniel som syntes valper er helt fantastisk å leke med. Da fikk han være opptatt med tur, mens Wilma (vår hund) kunne ta kontakt i sitt eget tempo.

Kurs har vi også tenkt på. Vi har vært vært på noen Canis-kurs tidligere og vi begge syntes det er kjempemoro. Selv om det ikke er så mye kontakt med hundene vil de jo på en måte komunisere og hun vil bli vandt til andre hunder rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...